Litt trist å lese denne:
1 av 4 ungdommer sliter med å lese ...
Som 13-14 åring en gang på 70-tallet slukte jeg Bagley & MacLean romaner. Husker en gang at min storesøster prøvde å få kontakt med meg der jeg lå på sofaen og leste.. Først snakka hun normalt til meg. Ingen respons. Økende lydnivå ca. 1,5m fra meg. Fortsatt ingen respons. Hun starta å rope navnet mitt så høyt hun kunne. Ingen respons. Hun måtte dulte til meg for å få meg ut av mitt dypdykk med Bagley. I dag hadde jeg vel fått en diagnose, men for meg var det en slags ≪superpower≫ å kunne stenge verden totalt ute, det være seg med lekser eller røverhistorier. Om jeg hadde vokst opp i dag, ville jeg hatt den samme evnen til konsentrasjon som 14 åring? Det tror jeg neppe, omgitt av en drøss med apper som er spesialdesignet for å fange min oppmerksomhet.
Tviler ikke på at skjermdistraksjoner kan være en faktor, men det å lese er krevende. Vi kan også ha å gjøre med at det er større bevissthet om problemet, pga økende testing og kartlegging (som nevnes i artikkelen).
På sent 1980-tall gjorde jeg en jobb for Dysleksiforbundet og ble presentert med troverdige undersøkelser og datagrunnlag som tilsa at 40% av den voksne befolkningen har lesevansker, i varierende grad fra meget dysfunksjonelle til "vanskeliggjør orientering i hverdagen".
40%. Jeg nektet å tro det og ble derfor dratt gjennom datagrunnlaget. Og de viste til de mange strategiene som folk med lesevansker bruker for å skjule at de sliter med dette. Leseferdighet krever oppøving og vedlikehold og er også noe som ikke er mulig å oppnå for "alle".
Når man så slipper til dagens distraksjonsverktøy nummer 1, alle internettfristelsene, er det kort vei frem til økt dysfunksjonalitet pga manglende oppøving i en alder der denne er mest effektiv.
Enda godt at Siri kan lese for oss!