Xactly men hva med de som ikke kommer fra "et møblert, eller overmøblert" hjem?
Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne
- Trådstarter Roald
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
De har problemer og det må vi prøve å gjøre noe med.
Et av Gnores problem er at 60-70% har det så godt at de gir beng i den siste tredelen
At noen må tigge på fjesboka for å få mora si i grava er skammelig
Åh, du mener egoistene som aldri får nok ? Det trengs voksenopplæring som forklarer at havesyke og grådighet gjør oss ufrie.
Er nok bittelitt materialistisk selv. Men elsker High End til Low Cost.
Uten brukten hadde vel jeg vært støkk m Sankyo eller noe lignende
Pussig , jeg er i følge lønnsstatistikken nesten en av de jævlige rikingene som nesten ikke betaler skatt! Men jeg betaler vitterlig 46% av alt jeg tjener i skatt og 5% mer om man tar med formuesskatt og eiendomsskatt av nesten nedbetalt eiendom . Sånn er det å være lønnsmottaker og ikke bedriftseier eller investor .Arveavgift som slår inn når beløpet overstiger noen millioner og formueskatt på store formuer er viktig. At noen egoister skyver de stakkars pensjonistene foran seg når det snakkes om formueskatt som vil ramme noen få av gamlingene blir jeg dårlig av.
Bl.a.
Trodde du Norge hadde små økonomiske forskjeller?
Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA, og kan legge press på demokratiet, advarer SSB-forsker.
www.nrk.no
Ny forskning viser at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge. Dette er likt som i USA, og kan legge press på demokratiet, advarer SSB-forsker.
Han påpeker at denne ene prosenten vil få veldig stor makt og innflytelse, men at deres innflytelse ikke er forankret i demokratiske institusjoner. Når barna deres overtar og arver alle pengene og makten så har vi noe som minner om slik det var langt tilbake i fortiden.
– Dette vil være en utfordring for de demokratiske institusjonene, forteller han.
Jeg betaler skatten nesten med glede da jeg får mer enn nok igjen fra et gratis helsevesen osv .
Det spennende spørsmålet er når og hvor arveavgift skulle slå inn. 40% slik som i Frankrike ? Fra verdien av et rekkehus i Oslo eller en gamme i Finnmark . Det eneste som er som er sikkert er at alminnelige lønnsmottagere må betale mesteparten av skatten man vedtar mens de virkelige rike har advokater og systemer som lar dem slippe unna uansett
Saken er vel at inntektentil de virkelig rike ikke stammer fra lønn , men andre ting som ikke syns på statistikken. Derfor er det bare «vanlige» lønnsmottakere som rammes når de røde skal straffe de «rike»Sist redigert:
Fine ord, men hvordan skal du gjøre dette i praksis. Hva er feks disse tingene som man betaler skatt på men som ikke genererer inntekt?
Fint med grønne ting - men et er ikke så veldig lett å erstatte oljen.
La oss anta at Norge produserer 150 TWh med strøm. Hvis den selges med en snittpris på 50 øre pr kWh - så har man total inntekt på 75 MRD. La os igjen anta at de sitter igjen med 40% på bunnlinjen( Det er høyt) = 30 MRD. Og at man betaler 50% skatt - da har man en skatteinntekt fra hele kraftbransjen på 15 MRD. Eller omtrent det samme som Sverdrupfeltet bidrar med alene på drøyt 2 mnd.UUtgatt24668
Gjest
Formuesskatt på f eks produksjonsutstyr virker mot sin hensikt. Utenlandske aktører slipper dette som eks.
Vedrørende olje så er jeg enig. Derfor bør vi ha en mer aktiv politikk på økt verdiskapning og privat sektor som skal erstatte oljen på sikt, ikke motsatt.
Betaler du 46% i skatt på lønnsinntekt så kan man begynne å lure. Vi har lav skatt på inntekt i Norge.
Fra smartepenger.no
En gjennomsnittlig inntekt gir en skatteprosent på godt under 30 prosent. Dette gjelder hvis du ikke har noen fradrag (utover standardfradrag) eller andre påslag i inntekten. En lønnsinntekt på for eksempel 550.000 kroner gir en skatteprosent på 26,2 prosent i 2021. En inntekt på 1 million kroner gir en skatteprosent på 33,0 prosent.
Men hva er produksjonsutstyr da?
Hvis det skal betales formueskatt av noe - hvorfor skal ikke smelteovnene til Norsk Hydro, lastebilene til DHL, hotellbygget til Soltrand hotel eller heisutstyret i Geilo verdsettes til faktisk verdi?
Støre har fått det akkurat slik han vil ha det.
" Noen utroper nå Støre til «taperen». Det er ikke lett å forstå hvordan en som har revitalisert seg selv og blir landets neste statsminister skal være en "taper" fordi SV ikke vil sitte i regjering med ham. Men de samme som mener han er taperen, klager over at Senterpartiet vil dra Støre-regjeringen mot «sentrum». Som om det skulle være en stor ulykke at politikken utformes innenfor rammen av hvor de fleste velgerne befinner seg. "
Støre er den store vinneren
Støre og Arbeiderpartiet mister ikke nattesøvnen av at SV valgte protest foran makt.
www.nordnorskdebatt.no
Siste lønnsslipp viser 45,45% skatt..
Pleier du å få igjen på skatten? Ofte så trekker man mer skatt på forskudd for ikke å få smell. Dette er selvsagt valgfritt. I tillegg er det jo en utjevning ute å går da det er 2 skattefrie perioder i hhv Juni/Juli og Desember. Dette tas inn med høyere skattetrekk i gjennom resten av året.Sist redigert:
Slakter Støres «suppe»
Gjennom valgkampen har Jonas Gahr Støre forsikret om at «vi kommer til å finne ut av det». Men Dagbladet er kjent med at Ap-lederen knapt ville gi en tøddel til Audun Lysbakken bak lukkede dører. - Om det var tynn suppe? Det var ikke suppe i det hele tatt, sier en kilde.
www.dagbladet.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Om du har en inntekt på 100.000.000 i Norge og absolutt ingen fradrag så betaler du 46.2% i skatt. Om det er litt trangt og du kun tjener 10 millioner så betaler du 45.08%. Er du en skikkelig fattigtamp med kun 1 million i lønnsinntekt så betaler du 33.2% i skatt.
Folk er generelt veldig flinke til å inkludere alt mulig i telleren for skatt og så kun ha lønnsinntekt i nevneren. Hva du betaler i eiendomsskatt har ingen ting med skattetrekket på lønnsslippen din å gjøre siden det ikke trekkes av lønnen men betales separat, som regel i kombinasjon med kommunale avgifter.
Men hvorfor stoppe med regnemåten som gir deg noe over 50% skatt? Hvorfor også ikke inkludere bilavgifter, drivstofavgifter, mva på alt du konsumerer, elavgift osv. Da blir skatteprosenten høy da.
Jeg kunne inkludere formueskatt i telleren for min skatteprosent og så, om jeg ville fremstille prosenten som absolutt høyest mulig "glemme" å inkludere inntektene fra den samme formuen i nevneren.
En liten regneøvelse: Om du sa opp jobben til nyttår og levde av oppsparte midler neste år, hva ville skatteregningen din blitt da? Da ville du kun betalt formueskatt og eiendomsskatt, skatt på renteinntekter av bankinnskudd og så om du har surret det skikkelig til for deg inntekt på realisert gevinst på formue.
Jeg trekkes 50% skatt på lønnsslippene mine. Jeg tror imidlertid ikke at jeg faktisk betaler 50% skatt for det gjør jeg ikke.
Tjener du så mye at du betaler mye i skatt, da er det synd på deg da!
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Tja, det er strengt tatt litt mer komplisert enn som så. Jo høyere den marginale skattesatsen blir jo lavere bli viljen til å jobbe noe mer og, dersom det er praktisk mulig, så ser mer fritid stadig mer forlokkende ut. Historisk har nok Norge klart å ha en relativt god balanse på dette området, me dersom f.eks rødt fikk viljen sin så burde man anta at statens inntekter fra skatt på høye inntekter ville falle mye siden det faktisk ikke er noen vits å ha høy inntekt om staten skal stikke av med f.eks 80-100% av den i skatt. Da kan man like gjerne gjøre noe annet.
Norske politikere har for øvrig en ganske interessant skattemessig definisjon av hvem som er "rike". Høyeste toppskatt slår inn på 885.000 kroner, altså under hvor en senior person i offentlig forvaltning eller en offshorearbeider ligger i lønn. Første innslagspunkt er på 550.000 som vel er rundt medianinntekten i Norge. Når det gjelder formueskatt så slår den inn på 1.7 millioner som er ekstremt lavt, spesielt hvor mye det snakkes om at det er de rikeste som betaler den. Det er vel rundt der mamma og pappa ligger som to pensjonister etter yrkesliv som lærere begge to. Det er enorm avstand mellom hvem som faktisk betaler disse satsene og hva det fremstilles som. Om satsene var høyere og innslagspunktet var 10 eller 50 millioner eller noe slikt så ville kartet stemt noe bedre med terrenget. Slik det er i dag havner man fort i formeskatteposisjon om man har hatt grei lønn, ikke sløst det bort på tant og fjas og er ca 50 år gammel.
Om politikere hadde vært noe mer edruelige på hvem dette faktisk treffer så ville jeg hatt større respekt for det, nå er det relativt dumt i min verden. Det selges inn som noe helt annet enn hva det faktisk er.En formuesskatt som slår inn på omtrent 1.5mill er ikke så ille med tanke på at de fleste boliger verdsettes med en rabatt på ca. 75%.Tross alt, de flestes formue er deres bolig.
Og futen har aldri vært etter mine eksotiske japanske og amerikanske stereo duppeditter
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Ikke nødvendigvis. Om man har levd noenlunde under evne og tatt tiden til hjelp så har man fort over det i formue utenom bolig. Mamma og pappa har det og de har ikke en gang investert i noe fornuftig men hatt penger i banken. Bolig er nedbetalt for lenge siden så de har ingen gjeld. Jeg synest det er mildt fascinerende at det norske Storting mener at de er så rike at de må betale formueskatt. Det er riktig nok ikke allverdens det er snakk om men å mene at de er "de rike" er bare for dumt. Det er to nøkterne pensjonister som eier en bolig uten gjeld langt utenfor noe pressområde.
Om man skal ha formueskatt så burde man i det minste verdsette formuesobjekter til faktisk verdi. Nå kan man stort sett trylle bort ørten millioner i formue om man flytter til Oslo. Jeg og foreldrene mine eier noenlunde likverdig mengde bolig, min er verdt kanskje 15 mill, deres kanskje 3.5 mill. Etter justering formuemessig så er det snakk om 3.75 vs 0.9 mill. Siden vi har noe gjeld på vår er hele verdien av boligen skattemessig tryllet bort.
Og det er Erna og hennes kumpaner som de siste 8åra har styrt dette. Med Siv og korsfareren Sylvia på slep.
Og de har hatt absolutt flertall i Stortinget
Så de gusjegrønne syvsoverene har kun dilletert med og sagt at de er enige med siste båaktige taler?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Ja, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor innslagspunktet er satt så lavt. Det gir ingen mening gitt hva formueskatt faktisk fremstilles som. Spesielt siden det er omtrent helt irrelevant for statens finanser, om de ville forhindre at Norge er et skatteparadis så kunne det ordnet det på andre måter. Mye høyere innslagspunkt og reell taksering av verdifulle eiendommer, for eksempel. Jeg skjønner ikke at de klarer å ta seg selv alvorlig når de snakker om dette. Innslagspunktet blir ikke engang inflasjonsjustert.Du trekker jo i prosent høy skatt fordi du hele årets skatt betales over 10.5 måneder (for veldig mange). Den effektive er jo alltid mye lavere
Vis vedlegget 751979Skatteprosenter på lønnsinntekt
Det norske skattesystemet er progressivt ved at skatten øker med størrelsen på inntekten. En gjennomsnittlig inntekt gir en skatteprosent på omtrent 25 prosentwww.smartepenger.no
Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Jeg vet jo alt dette med det virker ikke som Balle var helt oppdatert.UUtgatt24668
Gjest
Det skal ikke skattes fordi man betaler skatt på noe som ikke gir direkte inntekter. I praksis må man ta opp lån eller tappe selskapet for penger, som er skadelig for konkurransevnen mot utenlanske aktører, og som gjør at flere må ta opp lån i perioder man ikke går i pluss. Mye bedre å betale mer skatt på inntekt i perioder det går bedre, samt at mer av pengene går på å ekspandere/utvikle bedriften. Det er også feil å straffe norske bedriftseiere og øke deres risiko ved å ha formueskatt, og gi en fordel til utenlandske eiere.
Kan du nevne noen eksempler på ting som ikke gir direkte inntekter? Alt produksjonsutstyr bidrar jo til inntektene.
Nei, praksis må man ikke ta opp lån - de fleste selskaper går i pluss. Og gjør de ikke det - så er de sjelden verdt så mye. Jeg satte vel opp en skisse for en stund side her som viste at 1 års normalt overskudd, utbetalt som utbytte - dekket formueskatt i 5-6 år. Så dette med dårlige tider og tapping av selskapet er oppkonstruerte tilfeller. Til og med Finansavisen greide ikke å finne andre eksempler enn noen som "nesten" måtte et eller annet.
Jeg kan heller ikke skjønne denne bekymringen for forskjellsbehandling av norske vs utenlandske eiere. Er du bekymret for at Norge skal bli kjøpt opp av utlendinger og vi ikke skal eie noe? I så fall kan jeg informere deg om at vi har eierskap for røffly 7000 MRD i utenlandske selskaper. Ellers er det jo slik at for nordmenn - så må de betale formueskatt både på norske og utenlandske eiendeler - så for nordmenn - så er ikke formueskatten vridende. For utlendinger - så betaler de ikke formueskatt på investeringer i utlandet eller i Norge - så for de er heller ikke formueskatten noe som favoriserer investeringer i Norge.
Så er det jo selvsagt effekten av at nordmenn kan flytte ut av landet - slik Hagen, Fredriksen og flere andre har gjort.
Det er nok langt lettere for selskaper å flytte produksjon/virksomhet til land med lav selskapsskatt - så jeg tror nok du får en langt større skatteflukt fra Norge med en høy selskapsskatt, enn å ta inn de samme pengene med formueskatt - som treffer mennesker - som ikke er så lett å flytte på.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.074
- Antall liker
- 14.639
Støre er enten ufattelig svak eller Norges største bløffmaker | DN
«Slik blir du skilt før fødselen» kunne vært tittelen på en samlivsguide for ekte finansmannfolk. I stedet ble det Jonas Gahr Støres politiske manual.www.dn.no
Bare noen dager etter valget gikk Senterpartiet med på å innlede offisielle regjeringssonderinger med Ap og SV på Hurdalssjøen. Budskapet fra hele Ap-apparatet var klart: Dette går veien for en flertallsregjering. De tre partilederne lot seg til og med avbilde sammen utenfor hotellet. Det var absolutt ingenting som tydet på at dette kom til å kollapse.
Men det gjorde det. Det er to mulige forklaringer på at det endte slik.
Den ene er at Jonas Gahr Støre egentlig aldri ville ha SV med i regjering. At alt han sa i valgkampen om at det ville være den beste regjeringen var bløff. At han forledet sine egne velgere for å gi et inntrykk av at Ap skulle samle og balansere rødgrønn side fordi det tjente ham selv. Det er jo ikke sikkert at valgresultatet ville blitt det samme om man visste at Støre så for seg å ensidig søke samarbeid med Senterpartiet.
Dette er i så fall en av de drøyeste valgkampløgnene fra en Ap-leder noensinne. Det er ikke helt lett å tro så dårlig om en norsk statsminister.
Den andre forklaringen, som nok er mer sannsynlig, er at det ikke er Støre som bestemmer. Det er noen andre. I dette tilfellet Senterpartiet, med støtte fra deler av Ap. At Støre oppfatter sitt eget statsministeri som det muliges kunst, men at han lar det være opp til andre å definere «mulighetsrommet» for å bruke en av hans egne fraser.
En statsminister som lar seg presse og som løper fra egne løfter i møtet med beinhardt politisk spill, vil bli en meget svak statsminister i Norge.
På en pressekonferanse etter at SV hadde reist hjem innrømmet Støre at han hadde gitt etter for Senterpartiets krav om at Lysbakken måtte komme med en rekke politiske innrømmelser før forhandlingene kunne starte. Innrømmelser som i praksis betydde at SV kun fikk være med i regjering hvis de sluttet å være SV.
...
Med mindre Støre er politisk analfabet eller en virkelighetsfornektende optimist, må han ha forstått at Senterpartiet på et tidspunkt kom til å forsøke å få virkeliggjort sin foretrukne regjering. Men da forsøket kom virket han nesten ufattelig naiv og uforberedt. Vedum og Arnstad må jo le seg i hjel av hvor enkelt dette var. Støre smeltet som en softis i det de skrudde opp temperaturen i rommet.
Dette har de nok merket seg. Statsministeren er en som gir etter for press. Det samme har nok de delene av LO som er mest negative til alt som lukter av å begrense oljeaktiviteten. Og alle andre pressgrupper. Støre kommer til å bli kjørt dag og natt på alle saker. Etter denne uken i Hurdal ser det ut til at han neppe vil klare å stå i noe slikt. Han begynner sin statsministerkarriere med å tape en av de viktigste innledende kampene.
Det blir spennende å se hva slags regjeringserklæring han ender med etter nye uker i forhandlinger med Sp, som nå har sett hva slags motstander de har.UUtgatt24668
Gjest
Her var det mye å ta tak i.
- produksjonsutstyr gir ikke inntekter hvis de ikke blir brukt. Jo, det er mange eksempler på selskaper som tappes i dårlige tider, men som likevel i utgangspunktet er liv laga. Verftsindustrien som eks. Det samme med byggebransjen som til tider opplever høye materialkostnader grunnet svak norsk krone som eks, der byggeprosjekter utsettes.
- Ja, det er et problem at norske eiere har et handikap i konkurranse med større utenlandske aktører. Vi skal erstatte oljen med norske arbeidsplasser som gir inntekter til Norge. At utenlandske aktører kan investere i andre land like enkelt er mildt sagt et veldig spesielt argument, eller en logisk kortslutning.
- at norske eiere får økt risiko grunnet formuesskatten - eller reduserte kapabiliteter til å vokse og innovere - er et stort problem, der flere selskaper som i utgangspunktet var suksessfulle blir flagget eller solgt ut av Norge. Vi må gå motsatt vei for å demme opp mot nye tider.
Eksempler på norske oppfinnelser eller teknologi / selskaper med svært høyt potensiale som vi mistet grunnet norsk allergi mot privat sektor:
- Clustra, omtrent alle GSM telefoner som ble solgt på 90-tallet bla. fra Finland, Siri på iPhone, programmeringsspråket Java eller dets forgjenger for å nevne noen.
- At Oljefondet eier mye i utlandet hjelper deg lite. Dette er renteinntekter som skal betale for mye framover - og det blir ikke mindre med alle nye rødgrønne løfter. Vi trenger nye næringer i Norge.
Det er ikke kun jantelov, inkompetanse blant politikere eller allergi mot privat sektor - eller ren misunnelse - som er skyld i dette. Vi er overmettet på oljepenger og nordmenn søker trygge jobber med null risiko. Bankene våre er sparebank for bestemor, med liten investeringsvilje. Det er for lite kapital og arbeidskraft tilgjengelig for nye og lovende bedrifter i Norge.
For å gå videre med eksemplet på GSM som er en norsk oppfinnelse, så gikk denne i stor grad til Nokia. I dag er ikke Nokia like store på telefoner, men deres bakgrunn i mobiltelefoni gjør dem til en større aktør innen 5G og private nettverk i dag. De har bygget videre på sin kompetanse, som igjen gir nye arbeidsplasser. Norge har mistet flere slike muligheter, blant annet av ovennevnte årsaker.
Vi har en sykdom langt værre enn Covid, et overforbuk av oljepenger, offentlige stillinger (eller private som lever på det offentlige) og teoretikere som ikke forstår forretning og verdiskapning.Sist redigert av en moderator:Formueskatt
Vanlige bedriftseier
Bedriftseier: Jeg støtter Witzøes bekymring for formuesskatten 100 prosent
Hold deg oppdatert med Midt-Norges og Trondheims største regionavis. Vi gir deg alltid de siste nyhetene innen innenriks, utenriks, sport og kultur.
www.midtnorskdebatt.no
Generellt
Norges eierbeskatning i toppen i OECD
Norske bedriftseiere beskattes hardest i hele OECD. Selv uten å ta hensyn til formuesskatten, ligger Norge høyt. Tar vi med formuesskatten på næringskapital, topper Norge skalaen.e24.no
Siviløkonom svarer på påstander om formuesskatt
Lurer du på om de rike menneskene i Norge nesten ikke betaler skatt? Les hva siviløkonom Mathilde Fasting svarer på påstander om formuesskatt.
www.nettavisen.no
Jeg synes vel ikke akkurat du treffer spikeren på hodet her. I byggebransjen er vel produksjonsutstyr stort sett det de har av biler, verktøy, kraner, forskalingsmoduler, stilaser etc. Du betalinger ikke formueskatt om du har et byggefirma med 4-5 ansatte og tilhørende utstyrspark. Men det er klart – har du 10 biler og fult utstyr og ikke noe av det er belånt – så kan du mulignes havne over grensen og må betale noen få tusenlapper i formueskatt – men da er det vel ingen stor krise å tappe litt fra et selskap som ikke er belånt om det skulle dukke opp et kriseår eller to.
Du gjentar det jeg kommenterte – men svarer ikke på hvorfor det er et problem.
Hvis jeg har 50 millioner på kjøkkenbordet – hvordan gjør formueskatten det mindre attraktivt for meg å investere de i en bedrift?
Det er greit å si at dette er et stort problem, men igjen – vi er verdens rikeste land med en enorm kapitaloppbygging de siste tiårene. Vi har tilnærmet full sysselsetting og de høyeste lønningene i verden for vanlige folk. Hvor stort er problemet egentlig?
Ja firmaer flagger ut – men har du noen litt mer konkrete eksempler på at det skyldes norsk formueskatt? Igjen – formueskatten betales av eierne – så om et selskap flagger ut, så må jo eierne like fullt betale formueskatt.
Joda, det er greit. Men vi trenger penger i statskassa også – og alle former for skatt har negative konsekvenser og det er for meg vanskelig å se at formueskatten har større konsekvenser enn å hente inn provenyet andre steder. Og det er vanskelig å komme unna at det har en veldig riktig fordelingseffekt også.UUtgatt24668
Gjest
Byggebransjen består mye mer av snekkere med bil. Noen foredler tømmeret, som har produksjonsutstyr. Noen importerer prefab som har dette på lager. Om dette står på lager over tid grunnet lavkonjunktur, er det fordyrende på flere måter. I tillegg sitter byggherren gjerne på tomter som det skal bygges på. Dette er kun eksempler, men jeg forstår at du ikke forstår. Du regner deg fram til noen tall på et ufullstendig grunnlag, ikke helt ulikt teoretikere som ikke får med seg sammenhengene, eller drømmere i SV som ser for seg rikinger som skal dekke morgendagens utgifter uten å få flere inn i verdiskapende jobber (det vil si, jobber som ikke betales fra oljebrønnene direkte eller indirekte).
Formuesskatten utgjør en risiko for de som investerer i bedriften, gitt eksemplene over. Alternativene investeringer framstår gjerne mer attraktive med mindre risiko. F eks i boliger. Dette henger sammen med at det er lite venture capital i Norge - som igjen gjør det vanskeligere å vokse seg stor nok til å konkurrere i utlandet / ta markedsandeler - forenklet sagt.
Vi er rike så lenge du teller med oljeproduksjonen. Tar du ut den er vi fattige ift våre naboer. For mange jobber, direkte eller indirekte, er betalt / lønnet av oljen. Ettersom produksjonen vil gå ned - så er dette et problem. Det er et problem at vi ikke satser på - eller ikke legger nok til rette for ny industri. Og nei, rentene fra Oljefondet redder ikke dagen og pengene kan ikke brukes flere ganger.
Formuesskatten er en av flere drivere. Jeg har allerede nevnt andre faktorer. Problemet er at for mye selges til utenlandske eiere, at folk ikke investerer tilstrekkelig i Norge og våre bedrifter / nye arbeidsplasser med mer. Ja, nordmenn må betale formuesskatt uansett, men det var ikke poenget her.
Det gir bedriftseiere mindre risiko og betale mer skatt i gode tider vs å betale formuesskatt uavhengig av inntekter. Derfor er formuesskatten en dårlig omfordelingsmekanisme på flere måter. Dessuten er det få superrike å ta fra og monner lite til å jevne ut forskjeller. Formuesskatten gir lite bidrag inn til statskassen men gjør mye skade ut hos flere bedrifter. Det er en symbolsk greie - et slags manifest av janteloven.Sist redigert av en moderator:
Jeg blir ikke så veldig mye klokere av dette jeg.
- Så bolibyggere sliter fordi de sitter med prefab, materialer og tomter og må betale formueskatt av noe de ikke tjener penger på.
- Formueskatten er en risiko for de som investerer i bedrifter (skjønner ikke helt den - er det en risiko for at bedriften blir jævlig mye verdt så man må betale mye formueskatt?). Ellers er det faktisk ikke noe stort problem å tegne opp en markedslinje - som viser økt forventet avkastning vs risiko som man kan få i Norge. Investorer kan posisjonere seg hvor de vil - 100 risikofri bankinnskudd, 100% på Oslo børs, gearing mot oslo børs, eller investere i mindre selskaper. I et slikt bilde - så vil en årlig formueskatt på feks 1% spise opp hele den risikofrie avkastningen, mens den tar under 10% av avkastningen på en børsportefølje - slik sett så gir formueskatten et insentiv til å søke høyere risiko som også gir høyere forventet avkastning.
- Likefullt - alternative investeringer blir mer attraktive - feks bolig - men var det ikke akkurat byggebransjen som hadde problemene da?
Du må gjerne sette opp noen tall du også - når 15 MRD i året blir "lite bidrag" så er det jo interessant å få vite hvordan du tenker at felleskapet skal finansieres og hvilke bedrifter som skal betale denne skatten.UUtgatt24668
Gjest
- Det er en risiko knyttet til formueskatt ettersom man risikerer å betale skatt (som kan trigge lån) på eiendeler som ikke genererer inntekter. Potensialet i videre vekst er også redusert av samme årsak, og dermed også videre vekst og gevinst. Å heller putte penger i boliger eller i andre ting virker for mange mer attraktivt. Vet ikke hvordan jeg kan formulere det slik at du forstår det bedre.
- Poenget med å diskutere oljen er at den er på veg ut. At vi har hatt den i 50 år er ingen grunn til å glemme framtiden. Framtiden vil by på mindre oljeinntekter, og derfor må vi bygge opp noe alternaitvt. Skal vi bygge opp noe alternativt så må vi satse på og legge til rette for mer vekst i privat sektor, ikke bygge den ned.
- Boligkjøp og byggebransjen er ikke helt det samme. Boliger stiger stadig i verdi grunnet press på markedet, selv om de flater noe ut i perioder. Press i markedet bunner i flytting til byene og for lite utvikling av eiendom, men også at byggeprosjekter utsettes grunnet feks svak krone (og dyrere materialer). Uansett, det har vært gunstig å investere i boliger over lang tid i Norge, delvis uavhengig av lavkonjunkturene for byggebransjen. Byggebransjen må forhode seg til materialer, tilgang og pris på tomter, marginer, arbeidskraft med mer, og de må ofte selge boligene før bygging for å få byggelån . og får ikke den langsiktige gevinsten i en prisoppgang (eller i liten grad).
marginalskatt på lønnsinntekt er da vitterlig godt over 50%Synes man marginalskatt på 50 % er for høyt så synes jeg folk kan gå med på å gå ned i lønn slik at marginalskatten ikke lenger blir 50 %.
Merkelig nok er det aldri et alternativ for dem.
Inntekten mellom 0 - 184 800 kroner Ingen trinnskatt Trinn 1 Inntekten mellom 184 800 – 260 100 kroner 1,7 % trinnskatt Trinn 2 Inntekten mellom 260 100 – 651 250 kroner 4,0 % trinnskatt Trinn 3 Inntekten mellom 651 250 – 1 021 550 kroner 13,2 % trinnskatt * Trinn 4 Inntekten over 1 021 550 kroner 16,2 % trinnskatt
Det er prosenten du betaler på en eventuell inntekststigning og må ikke blandes med gjennomsnittlig skatteprosent.
Dette er forsøkt forklart i tidligere poster av bl.a. Sveiseren77.
Hva slags argumentering er det?
Fakta er at en stor del av befolkningen betaler trinnskatt, og en god del 57% på de siste tjente kroner.
Av eksempelet overfor betales også de med inntekt over 651250 40,9%
Disse er IKKE en del av de 5% rikeste, kanskje heller ikke blant de 40% rikeste.
Dette har da IKKE noe med hva som er nok å gjøre, men hvor mye som skal fordeles fra vanlige folk til andre vanlige folk og etikken i det.
Fordelingspolitikk er i høyeste grad et stort etisk spørsmål, da for mye fordeling ender med at ærlige folks opptjente penger frarøves dem og det blir lite motivasjon igjen til å skape noe ekstra
Det er marginalbeskatning som er interessant. Siste krone frarøves opptil 57%Det er prosenten du betaler på en eventuell inntekststigning og må ikke blandes med gjennomsnittlig skatteprosent.
Dette er forsøkt forklart i tidligere poster av bl.a. Sveiseren77.
Fordelingspolitikk er absolutt et etisk spørsmål. Skal de som har mest ha enda mer fordi de mener at de har fortjent det og skal de som har svært lite fortsatt ha lite fordi de har fortjent det også ? Eller skal de som har mye bidra litt mer..... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…