JIH plays...

[Jasså]

"... disse er bedre uansett ... " , ja, særlig BN 1400 / 1500 - series i mono. De har en voldsom dynamikk og nerve som ingen av reproduksjonene ( AP 2 x 45, MM 2x 45, MM 33, MM 33 VRX, Classic records ) klarer å matche, reproduksjonene er langt mer støysvake, VRX - er tyst, men de originale "hotte stamperne" både spraker, knepper og knitrer litt her og der, men det blir jo maskert av en utrolig dynamisk, rå og levende lytteopplevelse når volum vris opp til "koketemperatur", disse platene må spilles høyt, det er da de "åpner" seg.

 

[Minutten]

Når er det vel ikke mange som har hørt the originale mastertapene, men Joe Harley som som har hørt de flest som er tilgjegelige og har en stor samling (de fleste) med originale lper mener at f.eke MM er mye nærmer mastertapen en RVG utgivesene. Ønsker man den originale lyden som var på de originale lpene så er det vel ingen vei utenom å kjøpe disse eller tidlige pressinger, vil man ha lyd som er nærmere mastertapen så kjøper man de nye utgivlsene uten RVG EQen. Har lenge vurdert å skaffe meg en tidlig pressing for å ha som referanse, men har ikke funnet noen til en grei (imo) pris enda. Blir nok ikke noen av de populære albumene da disse prises mye høyere en hva jeg er villig til å gi for en lp.

 

[Jim I Hendriksen]

På siste halvdel av 90 tallet ble det også gitt ut såkalte audiofile utgaver av en del BN plater, presset på tung vinyl hos RTI. Dette var jo i en tid da «ingen kjøpte vinyl», folk lo av oss, så jeg mener å huske at det ikke varte så lenge. Det var utgaver med forskjellige stickers (se bilder...), usikker på om disse var i den samme serien. Lurer på om ikke Michael Cuscuna (Mosaic rec.) var involvert.

Jeg har noen av disse i hyllene, også på samme titler fra AP og MM så de er ikke mye spilt. Men spiller den Shorter platen her nå og den låter veldig fint. Dønn tyst vinyl men ikke helt den samme dynamikken, åpenheten og tyngden som på 45 platene. Dette er forresten en veldig bra plate.

Har du noen i denne/disse seriene?

 

[Jim I Hendriksen]

Når jeg først var i gang. Denne fra `95 og er en veldig fin plate, Skikkelig stjernelag. Den låter såpass bra at dette lever jeg veldig fint med, egentlig veldig bra lyd på den. Shorter, Tyner og Jones på samme plate, hvor mange ganger skjedde det?

 

[Minutten]

Har kun noen få album fra Connoisseur Series men på cd, den andre serien har jeg en noen av men var ikke så begeistret for dem husker jeg (relativ rimelige kr.149 i Norge).

 

[Jim I Hendriksen]

ORG Music har virkelig tatt tak i historien. De har gitt ut Miles Davis-Bopping The Blues, innspilt i 1946. Med på laget har de Grundmann, Bellman, Hoffman og Pallas så de har sannsynligvis fått maks ut av det. Kanskje mest for entusiastene men kunne sikkert vært interessant og hørt den.

Med på platen er bl.a. Gene Ammons og Art Blakey.

Mastered from the original master tapes at Bernie Grundman Studios, cut by Chris Bellman and pressed at Pallas, the 180-gram LP was curated by legendary engineer Steve Hoffman and eq'd by Grundman himself. A better team you cannot find; every step involved serious quality-control measures to guarantee gorgeous sound.

 

[Minutten]

Tror faktisk ikke jeg har hørt noe av dette. Birth of the Cool (48-50) er vel det tidligste jeg pleier å spille av Miles, men det er det vel Gil Evans som er "stjernern". men den ble ikke gitt ut før 57 så den solgte nok mer med Miles navn. Utenom denne så er det sjelden (aldri?) jeg spiller noe av Miles før Prestige perioden. Har vel hørt noe fra Blue Notes platene som er før Prestige, men deter jo nok plater å velge fra midten av 50 tallet og til 80 tallet. Kan jo være jeg har glipp av noe men det er som arogant band leder /diva jeg syns Miles er best og han var vel ikke der som 20 åring. Med arogant mener jeg når han hadde status der "alle" ville spille med ham, og han visste å utnytte dette. Etter det jeg har lest så var ikke prøvespillingene alltid så enkle med Milles (som med Zappa).

 

[Jasså]

"Electric Recording Company", ERC Ltd, har nå utgitt totalt 11 titler fra Prestige katalogen, stort sett i mono og stereo versjoner. Disse er bikkjedyre, men verdt hver krone, dersom autentisitet og kvalitet er viktige parametere på en god utgivelse. Disse er garantert ikke noen kioskvelter, men de er et godt eksempel på analog gjort riktig. De er, etter min mening, faktisk bedre enn de originale - kanskje ingen bragd, men særlig på opptak med piano (B. Evans & M. Waldron) er jo det litt hyggelig med støyfri avspilling.
New Jazz / Prestige, Bob Weinstock, var jo en label som var flink til å lete opp nye talenter, men B.W. var litt gjerrige på kvaliteten og brukte ofte resirkulert vinyl i sin produksjonslinje og derfor er det en del Prestige lper, selv om de ser "top - notch" ut, plaget med en del spraking / rillestøy.

 

[Minutten]

Følgte med på ERC når de startet opp og det er imponerende hvordan de kopierer de originale coverne, og platene også. Forstår at håndverk i små opplag må koste litt men det blir rett og slett over min betalingsevne. Det nærmest jeg har er den først fra den nye SAM Records ARTISAN serie som er litt det samme, men ikke så ekstremt. Har ikke fått spilt den enda, så jeg er ikke sikker på om den dyreste platen jeg har kjøpt er ved det...

 

[Jasså]

Har'n - og ja, den er verdt det! Selv om hovedfokus er litt annerledes her enn hos ERC.
Sam, er en veldig interessant label som har et litt annet fokus, nemlig skjulte skatter i europeisk jazz, som nok etter "The Golden age" i USA, på mange måter var mer innovativ og spennende.

 

[Minutten]

Alt fra SAM er vel opptak fra Frankrike? Fikk noen i posten i høst, og må nok ha den med Art Blakey og kanskje at par til. Hadde ventet at de annonserte en ny fra ARTISAN serien snart, men det er vel et enmansfirma og ting tar vel litt ekstra tid nå.

 

[Jasså]

Alt fra SAM er vel opptak fra Frankrike? Fikk noen i posten i høst, og må nok ha den med Art Blakey og kanskje at par til. Hadde ventet at de annonserte en ny fra ARTISAN serien snart, men det er vel et enmansfirma og ting tar vel litt ekstra tid nå.

Ja, jeg har også forstått ambisjonen til Fred på det viset. Amerikanske musikere i franske "omgivelser" skaper en ny form for kreativitet ... Jeg vil rekommandere alle, særlig de med C. Baker og B. Wilen.

Har du noe forhold til UK, Esquire?

 

[Minutten]

Gikk glipp av den "gule" med Chet, ellers så var Barney Wilen – Jazz sur Seine en gammel favoritt jeg bare hadde på cd fra serien Jazz i Paris på før jeg fant den på lp hos SAM. Anbefalte den faktisk i min først tråd her på HFS i 2008! https://www.hifisentralen.no/forume...ater-fra-perioden-1955-1965.24554/post-518821

 

[Trane]

"Electric Recording Company", ERC Ltd, har nå utgitt totalt 11 titler fra Prestige katalogen, stort sett i mono og stereo versjoner. Disse er bikkjedyre, men verdt hver krone, dersom autentisitet og kvalitet er viktige parametere på en god utgivelse. Disse er garantert ikke noen kioskvelter, men de er et godt eksempel på analog gjort riktig. De er, etter min mening, faktisk bedre enn de originale - kanskje ingen bragd, men særlig på opptak med piano (B. Evans & M. Waldron) er jo det litt hyggelig med støyfri avspilling.
New Jazz / Prestige, Bob Weinstock, var jo en label som var flink til å lete opp nye talenter, men B.W. var litt gjerrige på kvaliteten og brukte ofte resirkulert vinyl i sin produksjonslinje og derfor er det en del Prestige lper, selv om de ser "top - notch" ut, plaget med en del spraking / rillestøy.

Jeg har lurket litt rundt ERC en stund og har hatt lyst til å prøve om det kom varsel om en tittel jeg har lyst på. Har kun hørt og lest overstrømmende tilbakemeldinger om reissuene derifra. Angrer litt på at jeg ikke hev meg på de de ga ut The Country Blues Of John Lee Hooker. Jeg ble imidlertid noe betenkt da jeg så denne:

 

[Jasså]

Jeg mener han har rett i uttalelsene om R.d.N og Contemporary fra omlag 13. minutter og ut, men føler nok at han ikke treffer helt i kritikken ellers. Min kopi av denne og de andre er "non-plus utlra", sekunda ikke. Å hinte om at de er spekulative opportunister, slik han gjør, det mener jeg blir litt drøyt.

Et alternativ, dersom hverken eller er godt nok, er å utforske UK utgaver av hele Prestige katalogen utgitt på labelen Esquire. De er presset med originalt "metalwork" fra US hos Decca. De har redesignet omslag, annen og ofte litt coolere lay-out, men kjennetegnes ved meget høy teknisk produksjonsstandard.

Contemporary og flere mindre US-labler er utgitt i UK under label, Vouge. (LAC / LAE)

 

[Jim I Hendriksen]

Mye interessant info og gode synspunkter her.

Ville også nevne den siste utgivelsen til Espen Eriksen Trio som kom ut nå i høst. Dette er veldig bra og jeg synes at det er deres beste. Det henger utrolig flott i sammen det hele og de fremstår som en enda større enhet enn tidligere synes jeg. Melodiene er som vanlig nydelige men jeg synes det lever enda mer denne gangen, de fenger mer enn de forrige. Nydelig musikk som også passer til de som vil øve seg på å like trio jazz, ikke fordi det er enkle saker men fordi det er flotte melodier og hvor utførelsen er aldeles nydelig.

Innspilt hos Propeller som de forrige utgivelsene men denne låter enda bedre, lyden er rett og slett utrolig bra, dette er noe av det beste jeg har hørt av innspillinger gjort i nåtid. Fantastisk tyngde og dynamikk med et stooort lydbilde, det er en flott varme og kropp i opptaket, det låter analogt med en nerve og bevegelse som vi ikke hører ofte i en all digital innspilling. Anbefales!

Espen Eriksen Trio: End Of Summer (CD/LP)

After the highly successful "Perfectly Unhappy" album with Andy Sheppard, the trio is back with a new album featuring seven brand new songs from the pianist. Captivating and lyrical, always melodic, often melancholic and uplifting at the same time, these are all real tunes. After 10 years, four...

runegrammofon.com

 

[Fosse]

Hørte litt på i dag også, hvis jeg sammenligner kutt 1 & 2 med f.eks. 7 så er det et større og fyldigere lybilde på dette kuttet, jeg synes også det er mer balansert. Dette er details og ikke noen stor greie, kun en observasjon.

Akkurat nå så går det i denne, uttrykket no limits får en ny mening. Dette er gøy å spille høyt.


Vis vedlegget 678928

Det tviler jeg ikke et sekund på at låter vilt på tape!

 

[Minutten]

Mye interessant info og gode synspunkter her.

Ville også nevne den siste utgivelsen til Espen Eriksen Trio som kom ut nå i høst. Dette er veldig bra og jeg synes at det er deres beste. Det henger utrolig flott i sammen det hele og de fremstår som en enda større enhet enn tidligere synes jeg. Melodiene er som vanlig nydelige men jeg synes det lever enda mer denne gangen, de fenger mer enn de forrige. Nydelig musikk som også passer til de som vil øve seg på å like trio jazz, ikke fordi det er enkle saker men fordi det er flotte melodier og hvor utførelsen er aldeles nydelig.

Innspilt hos Propeller som de forrige utgivelsene men denne låter enda bedre, lyden er rett og slett utrolig bra, dette er noe av det beste jeg har hørt av innspillinger gjort i nåtid. Fantastisk tyngde og dynamikk med et stooort lydbilde, det er en flott varme og kropp i opptaket, det låter analogt med en nerve og bevegelse som vi ikke hører ofte i en all digital innspilling. Anbefales!

Espen Eriksen Trio: End Of Summer (CD/LP)

After the highly successful "Perfectly Unhappy" album with Andy Sheppard, the trio is back with a new album featuring seven brand new songs from the pianist. Captivating and lyrical, always melodic, often melancholic and uplifting at the same time, these are all real tunes. After 10 years, four...

runegrammofon.com

Kjøpt lite fra Rune Gramofon i det siste, så denne har jeg ikke. Har vel 3 av de tidligere lpene og husker jeg ble positivt overasket første gange jeg spilte en av dem.

 

[Jim I Hendriksen]

4 nydelige titler fra MA Recordings på rad, flotte produksjoner med veldig bra lyd.

 

[Jim I Hendriksen]

Horch House er tilbake etter at de stengte ned i 2018. Mye de samme titlene som sist men også noen nye. Ny start betyr ny innpakning, markedets flotteste? Lydmessig sikkert blant de beste som sist.

 

[Jim I Hendriksen]

En gammel favoritt i ny innpakning.

 

[Jim I Hendriksen]

Letet i skuffer og skap her om dagen og da dukket det opp noen foto album som var glemt. Her noen utdrag.

Back Door med Colin Hodgkinson på De Røde Sjøhus en gang på 80 tallet

Barbara Thompson og Jon Hiseman, også Røde Sjøhus og 80 tallet

Zappa i Drammenshallen, også 80 tallet. Husker ikke hvilken av dem.

 

[Jim I Hendriksen]

Et lite jubileum for litt tid tilbake, da er det kjekt med en samboer som vet at det kun er harde pakker som gjelder.

 

[Jim I Hendriksen]

Av og til så må jeg sjekke ut hvordan ting låter mot hverandre, fikk jo i hus en av jazzens store perler som nevnt i innlegget over så hvordan låter den i forhold til den beste vinyl pressingen jeg har? Ikke noe svær analytisk test, kun en observasjon og bekreftelse.

Tape A ble avspilt på A810.

Mens tape B ble spilt på A80..

..så ble vinylen, en 2 x 45 RPM utgivelse også fra Analog Prod, spilt på en VPI HR-X med en Lyra Atlas pu. (ja jeg ser støvet nå..)

Fundamentet og autoriteten fra tape er bare fantastisk, 3D og bredden i lydbildet er utrolig bra og noe som vinylen mangler en del av i forhold, men det jeg alltid har likt best med tape er denne bevegelsen i musikken, dette draget i bassen som bærer musikken på en måte som gir en så sterk følelse av nærhet, det er bare noe annet. Har denne på flere vinyl pressinger men denne er den utgivelsen som jeg synes er best og den er selvfølgelig bra men tapen er bare noe annet. Har ikke denne på noe digitalt men det gjør ingen ting.

Og som vanlig når jeg gjør dette så slår det meg hvor bra A810 er, det er en jævla bra spiller! Prøvde å skrive litt om forskjellen på den og A80 tidligere i tråden.

I tilfelle noen lurer så lager AP tapene sine slik at de lager en prod. kopi direkte fra masteren til en 1/2" tape 30 IPS og lager kopiene direkte fra denne, vanskelig å komme stort nærmere masteren.

 

[crosswind]

Gledelig läsning en søndagsmorgon JIH!

 

[Jim I Hendriksen]

Spilte en Oregon plate som jeg la ut i jazz tråden her om dagen, dette var en MoFi utgave av Distant Hills men siden jeg har en Vanguard utgave også så ville jeg sjekke ut forskjellene, egentlig så ble jeg trigget av YesJens som lurte. Vanguard platen viser seg å være UK utgaven med Purple vinyl, en slik som man nesten ser igjennom når man holder den mot lyset.

Jeg har fått oppleve Oregon live to ganger, en gang på Maijazzen tidlig 90 tallet på Utstein Kloster med Trilok Gurtu på perc., og en gang med SSO også på Maijazzen et par år(?) senere, da uten perc. To opplevelser som gjorde inntrykk.

Ingen svær test men spilte begge platene fra begynnelse til slutt og det er egentlig lett å høre forskjellene, litt overrasket over at forskjellene var såpass «store» . MoFi platen har nok fått en boost i bunn, det er en annen tyngde i bunnen på denne men jeg synes ikke det er for mye, det låter likevel stramt og definert. Tabla og bass er lengre fremme i lydbildet uten at en får det rett i ansiktet, gitarer og violiner etc. låter varmere enn på Vanguard platen, men den igjen låter kanskje riktigere, hva nå enn det er. Lydbildet virker større på MoFi mens Vanguard platen har en mer elegant fremtoning. Uansett så er det veldig fin lyd på begge selv om det er forskjeller. Vinylen på MoFi platen er forresten ganske mye mer tyst enn på Vanguard platen.

En annen ting. Jeg har litt forskjellig pick up`s liggende men er skikkelig dårlig til å skifte frem og tilbake for å leke og teste, det blir liksom ikke til at jeg gidder.
Men her om dagen satte jeg på et armrør med en Air Tight PC1 pu som jeg har liggende, det tar jo ca. 12 sek. + sjekke om noe har skjedd siden sist den ble brukt, som må være noen år siden. Hadde glemt ut hvor bra den er, den er egentlig kanonbra så nå blir det nok den en tid fremover.

 

[YesJens]

Spilte en Oregon plate som jeg la ut i jazz tråden her om dagen, dette var en MoFi utgave av Distant Hills men siden jeg har en Vanguard utgave også så ville jeg sjekke ut forskjellene, egentlig så ble jeg trigget av YesJens som lurte. Vanguard platen viser seg å være UK utgaven med Purple vinyl, en slik som man nesten ser igjennom når man holder den mot lyset.

Jeg har fått oppleve Oregon live to ganger, en gang på Maijazzen tidlig 90 tallet på Utstein Kloster med Trilok Gurtu på perc., og en gang med SSO også på Maijazzen et par år(?) senere, da uten perc. To opplevelser som gjorde inntrykk.

Ingen svær test men spilte begge platene fra begynnelse til slutt og det er egentlig lett å høre forskjellene, litt overrasket over at forskjellene var såpass «store» . MoFi platen har nok fått en boost i bunn, det er en annen tyngde i bunnen på denne men jeg synes ikke det er for mye, det låter likevel stramt og definert. Tabla og bass er lengre fremme i lydbildet uten at en får det rett i ansiktet, gitarer og violiner etc. låter varmere enn på Vanguard platen, men den igjen låter kanskje riktigere, hva nå enn det er. Lydbildet virker større på MoFi mens Vanguard platen har en mer elegant fremtoning. Uansett så er det veldig fin lyd på begge selv om det er forskjeller. Vinylen på MoFi platen er forresten ganske mye mer tyst enn på Vanguard platen.


Vis vedlegget 754735


En annen ting. Jeg har litt forskjellig pick up`s liggende men er skikkelig dårlig til å skifte frem og tilbake for å leke og teste, det blir liksom ikke til at jeg gidder.
Men her om dagen satte jeg på et armrør med en Air Tight PC1 pu som jeg har liggende, det tar jo ca. 12 sek. + sjekke om noe har skjedd siden sist den ble brukt, noe som må være noen år siden. Hadde glemt ut hvor bra den er, den er egentlig kanonbra så nå blir det nok den en tid fremover.


Vis vedlegget 754737

Takk for info.
I følge discogs ser det ut som mitt eksemplar er US original 1 st press on gold labels.
Lurer litt på om det er en sammenheng mellom en økning i bassen gir et åpnere/større lydbilde. Flott musikk uansett.

Takk for tipset
Joda, har plata, den har fått kjørt seg i kveld, lenge siden sist som mye annet.

Det er også lenge siden Shankar/Who's to know er spilt. Ble helt bergtatt, i følge cover er det første gang at 10 strengs dobbel violin kan høres på plate. Instrumentet er bygd som en dobbelkropp.
Ikke akkurat jazz, men indisk musikk

 

[Jim I Hendriksen]

Takk for info.
I følge discogs ser det ut som mitt eksemplar er US original 1 st press on gold labels.
Lurer litt på om det er en sammenheng mellom en økning i bassen gir et åpnere/større lydbilde. Flott musikk uansett.

Takk for tipset
Joda, har plata, den har fått kjørt seg i kveld, lenge siden sist som mye annet.

Det er også lenge siden Shankar/Who's to know er spilt. Ble helt bergtatt, i følge cover er det første gang at 10 strengs dobbel violin kan høres på plate. Instrumentet er bygd som en dobbelkropp.
Ikke akkurat jazz, men indisk musikk

Enig ang. økning i bassen vs.lydbilde.

Har forresten Out Of The Woods og Walcott/Crazing Dreams på safety mastertapes, det låter ganske heftig, særlig Walcott tapen er utrolig fin.

Shankar har gjort mye bra synes jeg, også med Zappa.

Song For Everyone er en gjenganger på platespilleren.

 

[LMC]

Kanon tråd
Den A80R har jeg et spesielt forhold til

 

[YesJens]

Ja, flott utstyr du har
For ikke å snakke om det viktigste, musikken.
Har du noen tips til Zappa og Shankar?
Det er ingen musikere som gjør meg så glad som Trilok

 

[Jim I Hendriksen]

Ja, flott utstyr du har
For ikke å snakke om det viktigste, musikken.
Har du noen tips til Zappa og Shankar?
Det er ingen musikere som gjør meg så glad som Trilok

Takk for det.

Trilok Gurtu er jo nevnt noen ganger i tråden og er enig med deg, føles alltid godt å høre han, for ikke å snakke om å oppleve han på konsert. Han er unik.

Landsmannen Shankar ga ut en LP (Touch Me There) på Zappa Records i `79 som ble produsert av FZ som også bidro på noen låter sammen med bl.a. Ike Willis. Forøvrig med Simon Phillips på trommer. Han spiller også på to kutt fra NY Palladium på YCDTOSA vol. 6 CD`en sammen med `78 bandet til FZ.

Kan vel også nevne at Steve Vai bidrar på ECM utgivelsen The Epidemics fra `86, forøvrig sammen med bassist Percy Jones som bl.a. spilte i Brand X.

 

[Jim I Hendriksen]

Shankar var jo også med i Shakti som sammen med John McLaughlin ga ut noen plater på 70 tallet. India møter jazzen. Den første platen de ga ut er et konsertopptak som er et fyrverkeri av en konsert, det er ikke ofte vi hører en slik atmosfære på plate, spesielt under perc. soloen er det en utrolig stemning.

Denne var også en av de første jeg fikk tak i på safety mastertape, spilte den nå i kveld og det er en energi og spilleglede her som er sjelden. Veldig mange har denne platen men den kan trygt anbefales til de nysgjerrige.

Shakti - Shakti With John McLaughlin

View credits, reviews, tracks and shop for the 1976 Vinyl release of "Shakti With John McLaughlin" on Discogs.

www.discogs.com

 

[YesJens]

Flott musikk

Hørte Shakti førstegang 76/77 Hands of Beauty, glemmer aldri låten ISIS som for meg er høydepunktet. Har HoB, Natural Elements og et konsertalbum Remember Shakti.
Ser at det første albumet ligger på Qobuz, gleder meg. Takk

 

[Jim I Hendriksen]

Det er fort gjort å havne på ECM når en først er i gang. Det er flotte produksjoner, høy kvalitet på alt, nydelig lyd og ikke minst tidløs musikk. Noe av dette som er tiår gammelt kunne like gjerne kommet ut i dag uten at det hadde ført til store reaksjoner.

Tre nydelig plater på rad de siste timene, forskjellige men likevel så ECM som det kan bli. Jeg har alltid likt platene til Garbarek der han har med gitarister, Wayfarer er med Bill Frisell, platen etterpå, It`s Ok To Listen...med David Torn liker jeg nok enda bedre, egentlig en av mine Garbarek favoritter men Wayfarer er fin. Gitarene gir et annet lydbilde og jeg synes at de gjør at det skjer mer enn på andre plater, og så er det jo noen utrolig flotte gitarister også da.

Towner platen er med han og Erskine på trommer, veldig bra plate med en over gjennomsnittelig ECM lyd, denne låter utrolig bra!

Paul Motian platen er det lenge siden jeg har spilt så jeg ble litt satt ut hvor bra den er, disse folkene hadde mye i seg i yngre dager, nydelig bass av Haden her og ikke minst utrolig bra gitar spilling. Denne må stå i alle ECM samlinger.

 

[Jim I Hendriksen]

Må ta med denne også da jeg «fant» den i hyllene i dag, kan ikke huske sist jeg spilte den men denne er bra! Nydelig spilling av Towner, Garbarek, Weber og Christensen. Talent Studio med JEK 1977 og låter utrolig fint, som det gjorde på den tiden.

Det er noe med disse Talent midt på 70 tallet platene, det er mer kropp og tyngde synes jeg, de låter mer autentisk (hva nå enn det er) og ikke så mye "ECM lyd" som det ble senere.

 

[Jim I Hendriksen]

Noe helt annet utover kvelden i dag. 2 x perler fra RLJ, alle kjenner disse så jeg trenger ikke skrive noe om musikken.

Tidligere i tråden så skrev jeg litt om noe utgivelser fra Alto Analogue som ga ut kvalitetsplater på 90 tallet, de var nok mest aktive før vinylen kom tilbake for fullt så de forsvant. I 1997 ga de ut Pop Pop, en nydelig plate som ble enda flottere, denne utgivelsen låter utrolig fint, mastret av Grundmann. Husker at den forsvant nesten like fort som den kom ut så en må på brukten hvis en ønsker denne i samlingen.

Pirates fra MoFi er også spilt i kveld, kanskje en av mine favoritter fra henne og denne låter utrolig bra! Denne kom ut i 2009 (tror jeg) og er vel kanskje ikke å finne andre steder enn brukten den heller? Kjekke plater å ha i hyllene.

 

[POB]

Regner med du har mini LP'en hennes også ?
Under The Boardwalk er vel et av de mest dynamiske kutta jeg har hørt.

 

[Jim I Hendriksen]

Nei den har jeg kun på en Japansk CD, lurer på om ikke du og jeg hørte på den vinylen der hos LMC en gang i fortiden? Kuttet du nevner her har en utrolig dynamikk ja.

 

[POB]

Stemmer at vi hørte den hos LMC.
Mini Lp'en finner du sikkert på ei platemesse eller brukt for en 40-lapp.
Verdt å ta med seg.

 

[Jasså]

"Under the boardwalk" , spor 1 side 2. Realt "smekk" til slutt! Gøy!