Du om det. De fleste som er villige til å oppgi det meste av sin private sfære har sjelden tenkt spesielt mye gjennom hva det faktisk innebærer av konsekvenser, spesielt når det staten representert er de hemmelige tjenestene som har tilgang til denslags. Jeg har også et blendahvitt rulleblad, men har like fullt nulll interesse av at staten skal ha muligheten til å spionere på meg etter eget forgodtbefinnede. Av denne grunn alene lastet jeg f.eks ikke ned den famøse smittestopp-appen (som uansett ville vært en kalkun av episke proporsjoner selv uten personvernfeilene, men det er en annen skål). Jeg har et mye mer avslapett forhold til at amerikanske teknologigiganter i teorien kan finne ut ganske mye om meg, men de har, sammenlignet med staten, ingen sanksjonsmidler av betydniing.
Jeg mener vel først og fremst at problemet med gærninger som kverker tilfeldige folk i Norge er så forsvinnende lite at det ikke er noe som rettferdiggjør store inngrep i mange personers privatliv av ett eller annet preventivt hensyn for noe de mot alle odds kanskje kan finne på å gjøre en eller annen gang i fremtiden.
Det er jo du som snakker om å "gjøre noe drastisk før de blir terrorister". Jeg lurer faktisk genuint på hva dette "drastiske" er for noe, hvor mange du ser for det at dette skal gjelde, hva som skal være kriteriene for slikt og ikke minst hvor lenge noe slikt skal pågå siden resultatene fra behandling / terapi ofte ikke er allverden. Spesielt siden faktisk nesten ingen av disse til slutt ender opp som "terrorister".