Når man skal DIYe seg et hornsystem så gir det uante muligheter innen STOR lyd (dynamikk, oppløsning, fravær av forvrengning, evne til å spille svært høyt, mikrodynamikk ved lave volum, dypdeperspektiv i lydbildet +++).
På den annen side så dukker det opp en mengde kompromisser som dreier seg om kostnader, plass, kompetanse, aktiv vs passiv deling, spredningsmønster, fase, hva man aksepterer av oppbrytninger, loading, beamimg, osv, osv, osv.
Når man lager en tråd som denne og mange rådgivere kommer på banen så har man kanskje sine egne favorittproblemstillinger man forklarer og forsvarer.
F eks:
Ønsker man passiv deling vil de fleste forslag fra toveis til treveis komplisere veldig. Kanskje det da er lurt å akseptere noen ulemper med toveis istedet?
Noen er opptatt av hvor mye hornet loader nedover og at spredningsmønsteret bloomer (kollapser). Derfor gir de råd om å dele lengre opp i et «tryggere område». I en ideell verden, ofte med flerveis er det alltid lurt. Et kompromiss her kan allikevel spare en for flere drivere, det kan skyve delefrekvensen lenger ned med den fordelen at øret tåler dårlig spredning nedover bedre enn deling i et sensibelt område. Man må selvfølgelig gjøre lyttetester for å unngå honky lyd.
En 15 tommer gir dypere bass, en 12 tommer bedre mellomtone. Man får ikke begge deler. Jeg tenker at har man råd så kjøper man en påkostet 15 eller 12 tommer som nesten mestrer begge disiplinene. F eks den gamle Everest 15 tommern som takler 800 Hz med glans, en 15 tommer fra GPA (dette kan Sluket), den nye JBL 15 tommern til M2 eller den Snickers utvikler. Alternativt har Acoustic Elegance noen 12 tommere som til dels gir i pose og sekk opp til 1000 Hz.
Dersom passiv deling fortsatt er ønskelig og da med flerveis og mer betalbare drivere, ja da er det nok ingen vei utenom å sette bort delefilterjobben til en proff.