Vanlige regler tilsier at hun går på NAV om hun mot formodning blir arbeidsledig. I motsetning til de lavtlønnte som mister jobben får hun maks dagpenger. Det er det fullt mulig å leve av. Hun har tjent 7.6 millioner på seks år. Medmindre hun har levt et aldeles utsvevende jet-setliv bør hun ha en fyldig bankonto. Jeg tipper at ventetiden på ny jobb unasett er veldig kort....
For all del, og legg gjerne merke til at jeg nå forsvarer en politisk motstander som jeg ikke har så mye til overs for, men jeg synes ikke det argumentet er spesielt relevant. Jeg synes ikke den linkede artikkelen fra Nettavisen er spesielt saklig heller. Lønn under oppsigelsesperiode er normale spilleregler, arbeidsfritak i oppsigelsesperioden er ikke uvanlig.
Ledere avhenger av å ha autoritet i organisasjonen, og det kan ofte være bedre å gå av med øyeblikkelig virkning enn å sitte på oppsigelse mens allslags organisasjonspolitikk utspiller seg i maktvakuumet. Hvis en del av bakteppet er at lederens sjef eller styre ikke lenger har tillit til vedkommende er det nokså opplagt. Garden leave, for å tilbringe mer tid med familien etc.
Det relativt lite med denne dama som tilsier at hun er smart nok til å spare og investere en såpass stor andel av lønna at det skulle gå an å leve på det. 7,6M over 6 år er en god slump, men det er ca 700k etter skatt pr år. Jeg vet ikke hvilken sparerate hun har, hvor hun bor, eller hvilken familie hun har, så det er vanskelig å gjøre noen kvalifiserte gjetninger om hvor mye hun burde ha greid å spare opp. Likevel, å si at det er så mye penger at hun må kunne leve på egne sparepenger og ikke behøver noen lønn i oppsigelsestiden låter litt snodig.
Og hvis du virkelig mener det, hvor går grensen for at en arbeidsgiver bør kunne si til en ansatt at «Nei, du har fått så mye lønn tidligere at det ikke blir noen lønn i oppsigelsestiden. Rett til NAV med deg!» Ville du ment det samme om denne usympatiske TESS-sjefen sa det samme til en mellomleder som ikke ville være med lenger?