OMF
Æresmedlem
Absolutt - det var vel mitt poeng også.Det er stor variasjon mellom ytterpunkta å klippe håret, og skjere av seg hovudet....
Absolutt - det var vel mitt poeng også.Det er stor variasjon mellom ytterpunkta å klippe håret, og skjere av seg hovudet....
Vi er avhengige av fleire menneske i arbeidfør alder. Det er to måtar å skaffe seg slike på, produsere sjølv eller importere. Problemet er at sluttproduktet er klimaverstingar. Sjølv om vi importerar frå u-land, vil vi oppfostre dei til norske forbrukarar. Importert arbeidskraft til å ta seg av dei tinga vi ikkje orkar, er heller ikkje noka løysing. Likevel er vi her i landet griseheldige med tanke på det som truleg vil komme om nokre tiår....Støtter welds tanker her. I vårt samfunn er barn noe man skaffer seg som en (stort sett) bevisst handling etter å ha vurdert nåtidig og fremtidig livssituasjon for å si det litt pompøst. Man vurderer partner, jobb/inntekt osv før man bestemmer seg. Sedvane og andres og egne forventninger om at ‘sånn skal det være, å få barn er det normale og forventede’ spiller også en rolle. Det som er nytt er at klimaangst kan føres på lista over ting som gjør at man avstår fra å ha barn. Selv om det er svært lite som tyder på at vi direkte får noen alvorlige konsekvenser av dette i Norge de første årene eller tiårene. Likevel, unger som fødes i dag skal leve til neste århundreskifte og det er høyst sannsynlig at de må ut av velstandsbobla vi lever i nå og møte en verden betraktelig mer skakkjørt. Det kommer ikke til å bli noen dans på roser. Det trenger ikke bli så ille, men det kan også bli skikkelig ille.
Så resonnement blir da: for å spare egne barn for fremtidige sorger og vanskeligheter i en klimagalopperende verden ( og masse egen bekymringer for dem man er glad i) så velger noen å ikke få barn. Man overstyrer eventuelle ønsker om egentlig å få barn, vel vitende om at dette på sikt er det beste.
Klimaangst er allerede på lista over ting folk går til psykolog for. Følelsen av avmakt overfor klimaproblemene er en del av problemet. Ved å velge å ikke få barn føler noen at de faktisk gjør noe positivt.
Hvis du tror at det etter hvert dreier seg om tro, tror du feil.Jeg skjønner jo at folk har klimaangst dersom man tror Norge blir så ille å leve i at man ikke ønsker å sette barn til verden for å skåne dem fra en dårlig liv.
Dette er feil Arve.Vi er avhengige av fleire menneske i arbeidfør alder. Det er to måtar å skaffe seg slike på, produsere sjølv eller importere.
Du må gjerne forklare hva du mener:Hvis du tror at det etter hvert dreier seg om tro, tror du feil.
Vel, jeg er optimist av natur - og prøver å gi barna god ballast til å ta med seg videre, så har stor tro på at de får gode liv.Og min kommentar var en kommentar til at de vitenskapelige bevis nå er ganske utvetydig på at fremtidige generasjoner vil få et vanskelig liv.
Som også var en del av ditt innlegg.
No var det helst arbeidsinnvandrarane eg tenkte på. Utan desse hadde både helsevesenet og byggebransjen hatt større problem enn kva som er tilfelle no. Kvoteflyktningar vil vel ha positive langtidseffekter, men i fyrste omgang har du rett.Dette er feil Arve.
De vi har importert så langt har (langt) lavere yrkesdeltakelse enn den eksisterende befolkningen - så de gjør problemet større. I tillegg må det bygges infrastruktur til de (hus, barnehager, skoler, veier, sykehus) som gjør regnskapet enda mer negativt. Norge hadde vært langt bedre rustet mot det meste uten innvandring. Men nå har vi ikke tatt i mot flyktninger for at det skulle gavne oss heller.
Da får du definitivt råde de og deres etterkommere til ikke å investere i sjøkanten.Vel, jeg er optimist av natur - og prøver å gi barna god ballast til å ta med seg videre, så har stor tro på at de får gode liv.
Levestandard er ikkje det same som lukke. Men ein må sosialiserast bort frå det at høgt forbruk er toppen av lukke. Gunnar Bull -Gundersen er inne på dette når han introduserer omgrepet "Livslykkekolikk" i diktet "Da skikkeligheten kom til byen" på albumet "Ole Bull Show" saman med Ole Paus. Erik Damman peikar på det same etter opphaldet på Samoa: https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/3/episode/3. Sjølv innan vårt yndlinsfelt hifi, går det an å klare seg utan dei heilt store kostnadane (Jfr STig Arne Skilbrei sine skrotkalle-hifioppsett) Treng vi eigentleg to årlege flyturar til Syden for å vere lukkelege? Må vi køyre bil til jobben? Treng vi importere mat frå andre sida av jordkloda?Hvis du tror at det etter hvert dreier seg om tro, tror du feil.
Nei, det er ingen ting som tyder på at det bedrer seg på sikt.Kvoteflyktningar vil vel ha positive langtidseffekter, men i fyrste omgang har du rett.
Det er vel fortsatt er veldig marginal gruppe som tror alt går til helvete.Da får du definitivt råde de og deres etterkommere til ikke å investere i sjøkanten.
Heldigvis ser vi at optimismen erstattes av et snev av realisme hos stadig flere.
Det er et stort sprang fra helvete til et liv som er langt vanskeligere enn vi har vendt oss til, som var det jeg kommenterte.Det er vel fortsatt er veldig marginal gruppe som tror alt går til helvete.
Som sagt tidligere i tråden - det er flertall i den norske befolkningen for fortsatt oljeleting, og i store deler av verden er dette knapt noe folk bryr seg med.
Joda, men det du tok tak i først dreide seg jo om å ikke få barn fordi man ikke vil sette barn til verden som vil få et dårlig liv.Det er et stort sprang fra helvete til et liv som er langt vanskeligere enn vi har vendt oss til, som var det jeg kommenterte.
Og jeg vet at du er i oljebransjen, men selv blant ansatte i Equinor er klimarealismen i ferd med å sige inn. Jeg kjenner mange.
Greit nok. Jeg har 2 barn og 1 barnebarn og tenker det er greit om det forblir med det. Å avfolke Norge løser ikke problemet, der er vi enige. Men man bør definitivt tenke over hva slags kår man føder kommende generasjoner inn i.Joda, men det du tok tak i først dreide seg jo om å ikke få barn fordi man ikke vil sette barn til verden som vil få et dårlig liv.
Jeg er heller ikke i oljebransjen uten at det er så relevant for mine meninger her.
Litt paradoksalt at man må reise til Samoa for å skjønne dette.Levestandard er ikkje det same som lukke. Men ein må sosialiserast bort frå det at høgt forbruk er toppen av lukke. Gunnar Bull -Gundersen er inne på dette når han introduserer omgrepet "Livslykkekolikk" i diktet "Da skikkeligheten kom til byen" på albumet "Ole Bull Show" saman med Ole Paus. Erik Damman peikar på det same etter opphaldet på Samoa: https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/3/episode/3. Sjølv innan vårt yndlinsfelt hifi, går det an å klare seg utan dei heilt store kostnadane (Jfr STig Arne Skilbrei sine skrotkalle-hifioppsett) Treng vi eigentleg to årlege flyturar til Syden for å vere lukkelege? Må vi køyre bil til jobben? Treng vi importere mat frå andre sida av jordkloda?
Eg var på luksusferie til Solvorn, Walaker hotell (eldste hotell i noreg, sa dei). Veldig bra. Litt dyrt (på ei lærarløn), men så hadde vi berre ei overnatting. Men full matpakke (kortreist) og vinpakke (ikkje fullt så kortreist, bortsett frå sideren, som var frå bygda.) Eit ferietips å ta med kona på, om du har råd.Litt paradoksalt at man må reise til Samoa for å skjønne dette.
Det går an å ha 2 tanker i hodet, trenger ikke å være enten eller.Litt underlig at mange velger mer olje fremfor å få barn...
Jeg mener de som har en tanke i hodet...Det går an å ha 2 tanker i hodet, trenger ikke å være enten eller.
Om verden skal nå 1.5 graders målet må vi ha mindre CO2 i atmosfæren, er ikke det riktig oppfattet?
Så om vi fortsetter å etterspørre og forbruke energi fra fossile kilder i samme omfang i dag er vi ikke i nærheten av å nå målet, ikke sant?
Jeg leste nettop at Kina nylig økte forbruket av kull, som er den forbrenningen som gir det høyeste CO2-utslippet, til rekordnivåer rett i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow der de selv ikke deltar. En av grunnene er at fabrikkene går for fullt igjen, etter en nedgang i produksjonen som følge av pandemien.
Mitt spørsmål er; hvorfor fortsetter vi i EU og USA å etterspørre varer produsert i Kina i samme grad som før til tross for at vi vet at produksjonen er skitten, og frakten likeså? Burde vi ikke få ned etterspørselen av ting og tang vi strengt tatt ikke trenger og dermed bidra til lavere energiforbruk?
Landene som deltar på klimatoppmøtet må legge frem nasjonale tiltak mht 1.5 graders målet. Hvem har ansvaret for forurensningen som skyldes transport? Hvorfor tør ingen ta opp problemet med eksport/import av varer med unødig lang frakt. Hvorfor lar vi det være lønnsomt å produsere en sykkel i Kina fremfor å produsere den selv?
Et tiltak for EU kunne i så måte være å avgiftsbelegge import fra andre kontinenter på en sånn måte at det ble mer lønnsomt å flytte produksjonen hjem. Vi må nok være villig til å ofre en god del økonomisk vekst om vi skal ta klimaet på alvor. Kommer møtet i Glasgow til å endre på noe overhodet?
Nei. Vi utveksler energi med utlandet, men kun en liten brøkdel i forhold til norsk totalkonsum. Det aller, aller meste som kommer ut av stikkontaktene her hjemme er fornybar energi. Det vi derimot utveksler med utlandet er grønne sertifikater, der vi bytter dyr norsk vannkraft mot billigere kull- og atomkraft, på papiret. Men elektronene er himavla og brukes også her hjemme.Det blir selvsagt vel enkelt - vi deltar i en energiutveksling med EU så en del av energien vår er uren selv om den tas ut av en stikkontakt. Energiforbruket må ned, det er saken. For å få det til må energi bli dyrere (eller helt ren selvsagt, men det er jo et stykke unna).
Om du må velge mellom å holde huset varmt eller å kjøpe deg en ny jakke finner du kanskje ut at jakka duger en sesong til. Er det dit vi må?
Presidenten i stillehavsstaten Palau, Surangel S. Whipps, holdt et av de sterkeste innleggene på klimatoppmøtet i Glasgow tirsdag. De fleste av øyene i Palau er koralløyer og er truet av havstigningen som følger av den globale oppvarmingen.
– Ærlig talt, det er ingen verdighet i en sakte og pinefull død. Dere kan like godt bombe oss i stedet for å være vitne til vår langsomme undergang, sa han fra talerstolen.
Whipps krevde på vegne av øystatene at verdens rike land øker beløpet de skal gi til fattige fra 100 milliarder dollar til de 4000 milliarder dollar som Verdensbanken sier at er nødvendig.
– Den brennende solen gir oss en utålelig varme, den varmere havet invaderer oss, de sterke vindene blåser oss omkring, våre ressurser forsvinner foran øynene på oss og fremtiden blir stjålet fra oss, var hans triste og poetiske beskrivelse av situasjonen i Palau.