Står det noe om hvorfor 2020 er utelatt?
Dette viser dødsmeldingene
10.126 dødsfall er meldt i perioden uke 29 til uke 41. Det viser tall Aftenposten har hentet fra SSB.
Vi må 18 år tilbake i tid til 2003 for finne like høye dødstall i samme tidsrom.
Den gang levde vi mye kortere. Vår forventede levealder var hele 3,7 år kortere enn i dag.
Men ikke bli redd av den grunn.
Hvem er det som dør?
En av de mest overraskende konsekvensene av pandemien og smittetiltakene i Norge, har vært en lavere dødelighet.
Under nedstengningen med stor sosial isolasjon og forbud mot en rekke aktiviteter, forsvant flere luftbårne sykdommer.
Økningen hittil i dødstallene kan neppe forklares med økt smitte og flere innlagte. Svært få har nemlig dødd av korona det siste halvåret.
Fra uke 29 til 41 var det 91 dødsfall knyttet til korona. Det tilsvarer kun 0,89 prosent av alle dødsfall i samme tidsrom.
På den andre siden kan det heller ikke utelukkes at flere koronadødsfall ikke fanges opp.
Går vi dypere ned i tallene, ser vi flere interessante trender.
Antallet dødsfall øker mest i aldersgruppen 75–84 år. Her er økningen på 18,6 prosent. Blant de eldste over 85 år er økningen mindre.
På den andre siden er dette nesten identisk hvor mange flere eldre det er blitt i denne aldersgruppen.
For de under 65 år er det en til dels stor nedgang i antallet døde.
Smitten har vært skyhøy blant de unge siden i sommer. Hva med dem?
De siste tre månedene har det vært en 20 prosents nedgang i antallet dødsfall blant de under 39 år.
Hva kan være årsakene?
Den åpenbare og selvfølgelige forklaringen på de økte dødstallene, er rett og slett at ingen av oss lever evig.
På et eller annet tidspunkt måtte den lavere dødeligheten under pandemien snu. Mange som levde lengre enn forventet under pandemien, dør nå.
– De kan se ut som de som ikke døde tidligere, dør nå, sier seniorrådgiver i SSB Anders Sønstebø.
Antallet døde var lavt i Norge både i 2020 og første del av 2021.
– Nå fra juli ser vi høyere tall enn vi har hatt i flere år. Dette er en forventet utvikling, sier Sønstebø.
Flere dødsfall kan også påvirkes av helt andre forhold, som for eksempel været eller aktivitetsnivået i samfunnet. Forenklet sagt: Jo mer aktive vi er, jo flere dør.
– Dessuten kan det ha å gjøre med endringer i befolkningen. De som ble født i babyboomen etter 1945 har nå nådd en alder hvor det er vanlig å dø.
Men hva folk egentlig har dødd av, får vi ikke vite før neste sommer. Først da får vi tall om dødsårsakene.
Det vi derimot vet, er at pandemien har rammet
svært skjevt.
Risikoen for å dø av covid har for eksempel
vært 6–8 ganger høyere for innvandrere født i Afrika og Asia.
«Forhøyet» dødelighet i flere fylker
Dødeligheten i Norge overvåkes av NorMomo-systemet til FHI. Hensikten er å oppdage plutselige endringer i folkehelsen så raskt som mulig.
De siste ukerapportene viser en «forhøyet» dødelighet i flere fylker. Så langt er det tre fylker som skiller seg ut:
- Oslo i uke 37 og 38.
- Vestfold/Telemark i uke 38.
- Troms/Finnmark i uke 39.
Men det er fort gjort å feiltolke tallene. Svingningene er store. Det kan ta 7–8 uker før antallet dødsfall er komplette på nasjonalt nivå.
Dødstall har fått enorm oppmerksomhet etter at pandemien kom. På sikt kan dette gi innsikt i de reelle, langsiktige konsekvensene.
Economist anslo denne uken at det har vært en overdødelighet i verden på 17 millioner under pandemien. Offisielt har fem millioner mistet livet.
Stoltenberg: – Noe vi følger veldig tett
– Vi følger dette veldig tett, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
– Det er en hypotese at man vil få en overdødelighet når man har utsatt døden for så pass mange mennesker. Men på et eller annet tidspunkt skal vi jo alle dø.
Om dette skjer over et lengre tidsrom, eller om det kommer som en topp, er FHI usikre på.
– Vi har lite erfaring med dette. Vi har ikke tidligere hatt en så lang periode med underdødelighet før. Stort sett har det vært en jevn kurve over veldig mange år, sier Stoltenberg.
– Det er utrolig interessant at vi i pandemien for eksempel har sett en så stor og umiddelbar effekt på forekomst av nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer, som akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt, sier Stoltenberg.
Dette er sykdommer som forskerne trodd i større grad hang sammen med hele livsløpet.
– Vi vil følge nøye med på forekomst og dødelighet av disse sykdommene
fremover.
Henter vikarer
Ved Jølstad begravelsesbyrå har man ikke merket mye til økningen. I Oslo kan antallet døde variere mellom 52 og 92 fra uke til uke.
– Dette er vi er vant til å håndtere. Gravferdskonsulentene kan hjelpe kollegene sine i nabo-byrået, sier administrerende direktør Jan Willy Løken i Jølstad begravelsesbyrå.
Det viktigste er at de etterlatte føler seg ivaretatt. Selv om det er mye å gjøre.
– Når antall seremonier øker utover det normale, får vi også god hjelp av erfarne vikarer til å gjennomføre seremoniene, slik at de faste gravferdskonsulentene våre kan hjelpe flere etterlatte, sier Løken.