Leste artikkelen som positiv
Dyrt og risikabelt, men nødvendig
Som vi har sett i denne gjennomgangen, er CCS-prosjektet Langskip både dyrt og risikabelt. Det er snakk om mange milliarder kroner fra vår felleskasse i form av staten, og det er stor risiko for at det ikke gir ønsket avkastning eller ønsket klimaeffekt. Kostnadene per tonn med utslipp som fanges og lagres er også høy.
Likevel vil jeg argumentere for at Langskip er et nødvendig prosjekt som Norge bør bruke disse pengene på.
For det første er CCS helt nødvendig hvis verden skal nå klimamålene. Da må det eksistere løsninger som virker også i praksis, og så langt er Norge det eneste landet i Europa med lagringskapasitet. Hvis ikke lagringskapasiteten er tilgjengelig, spiller det ingen rolle om noen driver med karbonfangst. Her har derfor Norge en viktig rolle å spille, og kanskje kan det også bli en lønnsom rolle etter hvert som kostnadene går ned og utslippskostnadene går opp.
For Norge er det viktig å ta strategisk gode posisjoner i en verden som går gjennom et grønt skifte. Det vil bli mindre bruk av olje og gass etter hvert, enten vi vil eller ikke. Da trenger leverandørindustrien oppdrag, og der kan CCS bli både stort og viktig.
Det kan også argumenteres for at Norge har et moralsk ansvar for å bidra til verdens klimakutt gjennom bruk av CCS. Vi har tjent oss rike på å levere olje og gass, og det har gitt oss en økonomisk ryggrad som er stor nok til å bære kostnadene i risikable klimaprosjekter som dette.
Det er også i Norges egeninteresse å få på plass CCS som et velfungerende klimatiltak. Det rettes i første omgang mot industrier og utslippskilder som ikke kan kutte ved å gå over til fornybar energi, men det kan også komme til å spille en viktig rolle i en fremtid der våre kunder i EU ønsker å gå over fra gass til hydrogen. I en slik verden trenger norsk gass CCS for å kunne tilby et utslippsfritt hydrogenprodukt.
Dyrt og risikabelt, men nødvendig
Som vi har sett i denne gjennomgangen, er CCS-prosjektet Langskip både dyrt og risikabelt. Det er snakk om mange milliarder kroner fra vår felleskasse i form av staten, og det er stor risiko for at det ikke gir ønsket avkastning eller ønsket klimaeffekt. Kostnadene per tonn med utslipp som fanges og lagres er også høy.
Likevel vil jeg argumentere for at Langskip er et nødvendig prosjekt som Norge bør bruke disse pengene på.
For det første er CCS helt nødvendig hvis verden skal nå klimamålene. Da må det eksistere løsninger som virker også i praksis, og så langt er Norge det eneste landet i Europa med lagringskapasitet. Hvis ikke lagringskapasiteten er tilgjengelig, spiller det ingen rolle om noen driver med karbonfangst. Her har derfor Norge en viktig rolle å spille, og kanskje kan det også bli en lønnsom rolle etter hvert som kostnadene går ned og utslippskostnadene går opp.
For Norge er det viktig å ta strategisk gode posisjoner i en verden som går gjennom et grønt skifte. Det vil bli mindre bruk av olje og gass etter hvert, enten vi vil eller ikke. Da trenger leverandørindustrien oppdrag, og der kan CCS bli både stort og viktig.
Det kan også argumenteres for at Norge har et moralsk ansvar for å bidra til verdens klimakutt gjennom bruk av CCS. Vi har tjent oss rike på å levere olje og gass, og det har gitt oss en økonomisk ryggrad som er stor nok til å bære kostnadene i risikable klimaprosjekter som dette.
Det er også i Norges egeninteresse å få på plass CCS som et velfungerende klimatiltak. Det rettes i første omgang mot industrier og utslippskilder som ikke kan kutte ved å gå over til fornybar energi, men det kan også komme til å spille en viktig rolle i en fremtid der våre kunder i EU ønsker å gå over fra gass til hydrogen. I en slik verden trenger norsk gass CCS for å kunne tilby et utslippsfritt hydrogenprodukt.
