Jeg ville vel nesten sagt tvert om. Kost-pluss er mer typisk for varer hvor det ikke eksisterer et effektivt marked med reell konkurranse, f eks når konkurrerende produkter ikke er direkte sammenlignbare. Da blir markedet ganske tregt i å tilpasse seg endringer.
Elektroner er derimot identisk like og flytter seg med noe i nærheten av lysets hastighet. Dytter man inn et elektron i nettet ett sted kan noen andre ta ut et elektron et annet sted i samme øyeblikk. Produksjon og etterspørsel må balanseres til enhver tid med prisen (og nettfrekvensen) som signalmekanisme. Det er mye som tilsier at dette vil være et veldig effektivt marked.
Man selger ting med (rimelig) fortjeneste ellers går man konk - man kan normalt ikke sette prisen til en tiendedel uka etter.. Priser som varierer med ti-gangen på ei uke er spekulasjonsøknonomi. Vær glad elkjøp og andre kjeder ikke samarbeider og hadde fungert på samme vis. Da hadde et TV blitt solgt til høystbydende og de hadde sørget at det var færre TV'er enn kunder for å maksimere prisene. Eller at drosjene roper til de i drosjekø på lørdagsnatta om hvem som betaler mest for en tur. Eller at bussene gjør det samme i rushtiden. Man kunne jo drive alle næringer med stor variasjon i forhold mellom tilbud og etterspørsel etter samme prinsipp
Poenget her er at en slik nødvendig vare for private og næringsliv ikke bør prises så ekstremt, eller fluktuere så mye. Man trenger forutsigbarhet. Et annet poeng er vi har blitt lovet at slike prisutslag ikke kom til å skje.
Men noen (med høy lønn garantert) synes sikkert at dette er et greit offer på ideologiens alter:
I dette tilfellet har jo produsentene(elkjøp) en interesse av å selge denne varen når det blåser og er vann i magasinene. Det er ingen som skrur av for å holde tilbudet lavt, som du mer enn antyder.
Nå tjener kraftprodusentene dvs stort sett kommunal eller offentlig eide selskap store summer på astronomiske strømpriser. Det koster ca 8 øre å produsere en kWh leste jeg en gang. Denne ekstraordinære pengestrømmen kommer uten å å løfte en finger og det er vårt felles evigvarende arvesølv som selges. Staten burde ganske enkelt lage en lov som beskatter all inntekt over feks 1.5kr/kWh med 100% og fordele beløpet som en energikostnadtilbakeføring til alle verdige trengende, dvs alle private husholdninger med årsforbruk under xxx KWh/år. Så da kan borgerne i Norge holdes skadesløse samtidig som kontraktene oppfyller markedsprisen . Jeg finner meg ikke i å betale 100 000 i strømregning i året for å være batteri for Europa.
Man selger ting med (rimelig) fortjeneste ellers går man konk - man kan ikke sette prisen til en tiendedel uka etter.. Priser som varierer med ti-gangen på ei uke er spekulasjonsøknonomi. Vær glad elkjøp og andre kjeder ikke samarbeider og hadde fungert på samme vis. Da hadde et TV blitt solgt til høystbydende og de hadde sørget at det var færre TV'er enn kunder for å maksimere prisene. Eller at drosjene roper til de i drosjekø på lørdagsnatta om hvem som betaler mest for en tur. Eller at bussene gjør det samme i rushtiden. Man kunne jo drive alle næringer med stor variasjon i forhold mellom tilbud og etterspørsel etter samme prinsipp
Poenget her at en slik nødvendig vare for private og næringsliv ikke bør prises så ekstremt, eller fluktuere så mye. Man trenger forutsigbarhet. Et annet poeng er vi har blitt lovt at slike prisutslag ikke kom til å skje.
Men noen (med høy lønn garantert) synes sikkert at dette er et greit offer på ideologiens alter:
Dette er et likvid råvaremarked med mange leverandører og mange kunder. Leverandørene har ulik produksjonskostnad pr enhet, fra nesten gratis vannkraft til dyre reserveløsninger med dieselaggregater. Man kan sortere leverandørene etter kostnad, tegne et stolpediagram hvor høyden er enhetskostnad og bredden av hver stolpe produksjonskapasitet til den prisen, og få en tålelig bra kurve over tilbudet som funksjon av pris. Hvis prisen er høyere enn enhetskostnaden vil den produsenten være på. Hvis prisen endrer seg vil ulike produsenter slås på og av. Man selger ikke med tap om prisen er lav, men man lar bare være å selge.
Det samme skjer på etterspørselssiden. Forskjellige kunder har ulike alternativer, alt fra å fyre med ved i stedet eller stenge ned smelteverk. Man kan gjøre det samme med etterspørselssiden, sortere kundene etter betalingsvilje, tegne opp tilsvarende stolpediagram, og få en etterspørselskurve. Likevektsprisen i det markedet er der kurvene krysser. Kryssingspunktet indikerer både hvor stort volum som vil bli omsatt og til hvilken pris. Om noe endrer seg på tilbuds- eller etterspørselssiden vil kryssingspunktet flytte seg, omsatt volum bli et annet, og prisen bli en annen.
The law of supply and demand explains how changes in a product's market price relate to its supply and demand. Demand for basic necessities is less responsive.
www.investopedia.com
Det er et råvaremarked i sin reneste, mest konkurranseutsatte form. Andre råvaremarkeder fungerer på samme måte, enten det er soyabønner, naturgass eller valutamarkeder for den del. Det spesielle i strømmarkedet er at tilbud og etterspørsel må balanseres nå, ikke om et kvarter eller i morgen. Volatiliteten kommer nettopp av at aktørene ikke samarbeider om å fikse prisen. Om man ikke takler variasjonen det gir får man heller bruke derivater ("finansiell spekulasjon"!) til å spre risikoen. Det er hva profesjonelle aktører gjør med opsjoner og futures, og det er hva disse utskjelte "spekulasjonsproduktene" egentlig er ment for. For en privatperson i finansmarkedet er det f eks å binde renten, i strømmarkedet en fastpriskontrakt. Da inngår man i prinsippet et veddemål om fremtidig utvikling og må regne med å betale litt mer i gjennomsnitt for at noen skal være villig til å overta risikoen.
Problemet er ikke markedet, NordPool er smått genialt, men at tilbud og etterspørsel ikke lenger balanserer som før. Tyskland og Sverige har stengt ned atomreaktorer og kullkraftverk uten noen opplagte erstatninger som væruavhengig "baseload". Strømforbruket er økende når alt elektrifiseres for å fase ut fossil energi i ulike former. Problemet er spesielt akutt i Sverige, der atomkraft i Sør-Sverige er stengt ned og delvis erstattet av vindkraft langt i nord, men uten at overføringskapasiteten fra nord til sør er bygget ut tilsvarende. Det blir også flaskehalsen i det norske nettet, siden overføringer mellom landsdeler i Norge også i stor grad går via det svenske nettet.
Det blir garantert ikke bedre når Google bygger et 450 MW datasenter i Skien. Der får jeg litt inntrykk av at visse politikere tror at ekstra energi bare skal trolles opp av bakken.
Nytt datasenter kommer til å bruke fem ganger Skiens årlige strømforbruk. Industrileder frykter at det ikke blir nok strøm til å gjennomføre det grønne skiftet.
www.nrk.no
Ordfører i Skien, Hedda Foss Five (Ap), er positiv til å få til et datasenter utenfor byen.
NOK TIL ALLE: Ordfører i Skien, Hedda Foss Five (Ap), er ikke bekymret for kraftmangel. Hun tror det fint kan fordeles strøm til både industri og til datasentre.
– Det er fremtiden. Så er bare utfordringen hvordan man skal tilføre nok energi og nok kraft, og der må vi samarbeide med regjeringen. Det er de som har ansvaret for det, sier Five.
Akkurat i dag kjenner jeg at min etterspørselskurve for å lade elbilden har ligget godt under det etablerte markedskrysset så da blir det dårlig med lading på bilen frem til ca kl 23 i dag. Da er det imidlertid et bedre forhold mellom tilbudssiden i markedet og min etterspørsel og det bittelille lokale ekvilibriumet i min garaasje ser ut til å holde seg frem til i morgen ettermiddag en gang.
I et annet lokalt marked, husets første etasje har det knapt vært etterspørsel etter elektrisitiet til å holde etasjen varm, men for å slippe at det skulle bli kaldt ble det det hentet inn en sekk fra vedstabelen da dennes energikostnad ligger langt under alternativet som var tilbudt i dag.
De fleste har gjerne et litt mindre teoretisk forhold til dette i det daglige, men det er i praksis slike vurderinger man gjør når man velger når og hvordan man forbruker ulike former for energi.Eller om man reiser kollektivt eller tar bilen til jobben eller hva det nå måtte være.
Den skal først trolles opp av bakken og så brukes til mer eller mindre edle behov som å lagre ting som må lagres i Norge eller laste opp bilder av f.eks en hamburger til å dele på ens sosiale medier. Deretter er planen å helle ut det resterende i ett eller annet lokalt vann. Høres helt brilliant ut, spør du meg.
Mitt sparegrep med høye strømpriser har vært å dra dra på all inclusive opphold med kontorfasiliteter og gassturbiner. Men når jeg kommer hjem skal tidsur inn i sikringsskapet for å styre vv bereder og vifte forsøkt plassert i 1. etg for å se om luft kan flyttes bedre enn kun ved bruk av balansert ventilasjon ved vedfyring. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er merkostnaden med dagens strømpriser betydelig.
Mitt sparegrep med høye strømpriser har vært å dra dra på all inclusive opphold med kontorfasiliteter og gassturbiner. Men når jeg kommer hjem skal tidsur inn i sikringsskapet for å styre vv bereder og vifte forsøkt plassert i 1. etg for å se om luft kan flyttes bedre enn kun ved bruk av balansert ventilasjon ved vedfyring. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er merkostnaden med dagens strømpriser betydelig.
Var og besøkte ett eldre menneske., minstepensjonist. Var "Skremt" av nyhetene om høye strømpriser.! Slått av varmeovner.., og sa at fra nå av., så skulle Alt som kan brenne.., inn i vedovnen. Trykkimpregnert., og oppkappet malt bordkledning.. Papp og plast.., osv.. "Gratis Varme" Fylle melkekartonger med motorsagspon og helle spillolje over.., lar det stå og trekke inn., før det går i ovnen..
Er det dette våre Miljøbeviste.. Politikere ønsker., at folk skal bli "Kreative" ., for å spare Penger., men slett ikke Miljøet..
Statnett varsler nå kraftbransjen om at kraftsituasjonen er endret fra «normal» til «stram» i noen områder, men gjør ingen tiltak nå. – De må vise aktsomhet, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett.
e24.no
Kanskje greit å minne om at disse linjene som kan overføre strøm inn og ut, hittil i år har en nettoeksport på 15.5 TWh.
Produsenter melder inn volum og pris pr time i sitt aktuelle prisområde. Om du kjøper deg et vannkraftverk i Sør-Norge kan du ikke velge å selge til Tyskland fordi det er kjempehøye priser der, det er det kun Statnett som kan. Du selger da i ditt lokale område, Statnett kjøper av deg og selger til utlandet og Statnett stikker av med prisdifferansen. Dette kalles flaksehalsinntekter.
Produsenter med ikke-regulerbar kraft som vind og elvekraft ligger typisk lavt i pris fordi de må være helt sikre på å få solgt siden de ikke kan prøve på ny neste time eller i morgen. Om man har et reservoir så vil en produsent typisk prøve å maksimere den totale verdien av vannet gjennom året, det er et svært komplisert stokastisk opetimeringsproblem da stort sett alle faktorer - pris, tilsig og etterspørsel er ukjente frem i tid.
Markedsprisen etableres på det punktet der tilbud og etterspørsmel møtes for innmeldte volumer for de ulike områdene og timene av døgnet. Dersom man legger markedskrysset et annet sted så blir det enten ikke produsert nok eller så blir etterspørselen lavere enn produsksjon og det går heller ikke an.
Nå vet ikke jeg eksakt hva de ulike tenker selvsagt, men det har jo vært skrevet en del om at det var så tørt i sommer og tidlig i høst. Det er vel et eksempel på at man antar at det kommer en normal mengde tilsig gjennom året og man må "rydde plass" til dette tilsiget for at det ikke skal bli fullt og vannet renner verdiløst ut i en elv. Det er ganske mye små magasiner i Norge som har et tilsig gjennom året som tisvarer flere gangers oppfylling og disse må rimelig nok produsere fortløpende for at det ikke skal renne over med noenlunde normal tilsig. Det finnes også noen få enorme magasiner som rommer flere års normalt tilsig, det er typisk disse som skal brukes i år med lite tilsig.
Alternativet, men å operere med høye fyllingsgrader tilfelle rottefelle ville fort være at en god del vann går til spille og kraftmagasinene har også en viss rolle i flomregulering ved å være i stand til å svelge unna veldig mye vann når det bøtter ned.
Man skal heller ikke glemme at en god del av kraftproduksjon i Norge ikke er veldig regulerbar - i tillegg til vindkraft er det også mange elvekraftverk i Norge og disse må stort sett produsere fortløpende siden de har liten magasinkapasitet, om noen i det hele.
Produsentene må vel uansett produsere det abonnementene skal ha.
Apropos det, strømselskapet mitt oppgir mange ganger at produsent til meg nå et på Vestlandet, men rent strømfysisk
så får jeg strømmen fra den kraftstasjonen som ligger nærmest, på den linja som går til meg.
Ikke nødvendigvis. Blir det ille nok, får man rasjonering og strømutfall i perioder. For det er viktig å forstå selve grunnprinsippet: Nemlig at strøm/kraft ikke dukker opp av seg selv ingensteds fra.
Nå vet ikke jeg eksakt hva de ulike tenker selvsagt, men det har jo vært skrevet en del om at det var så tørt i sommer og tidlig i høst. Det er vel et eksempel på at man antar at det kommer en normal mengde tilsig gjennom året og man må "rydde plass" til dette tilsiget for at det ikke skal bli fullt og vannet renner verdiløst ut i en elv. Det er ganske mye små magasiner i Norge som har et tilsig gjennom året som tisvarer flere gangers oppfylling og disse må rimelig nok produsere fortløpende for at det ikke skal renne over med noenlunde normal tilsig. Det finnes også noen få enorme magasiner som rommer flere års normalt tilsig, det er typisk disse som skal brukes i år med lite tilsig.
Alternativet, men å operere med høye fyllingsgrader tilfelle rottefelle ville fort være at en god del vann går til spille og kraftmagasinene har også en viss rolle i flomregulering ved å være i stand til å svelge unna veldig mye vann når det bøtter ned.
Man skal heller ikke glemme at en god del av kraftproduksjon i Norge ikke er veldig regulerbar - i tillegg til vindkraft er det også mange elvekraftverk i Norge og disse må stort sett produsere fortløpende siden de har liten magasinkapasitet, om noen i det hele.
Enig i at dette ikke er helt lett å balansere helt perfekt. Et alternativ kunne være en delvis statlig eid hydrogen-produksjon/fabrikk(er) som kan kjøre full produksjon når det er overskudd/rimelig kraft, og heller trappe ned når det er manko/stor etterspørsel. Ikke 100% effektiv utnyttelse selvsagt, men godt lagrbart.
Asbjørn: landbrukets målpriser. Som du sikkert vet er målprisen et politisk bestemt tak på hvor høyt visse basisvarer kan prises (til bonde). Selv i en underskuddssituasjon skal ikke melk kjøtt og korn kunne betales høyere. Formålet er selvsagt å skulle unngå at en samfunnskritisk faktor som mat blir svært kostbar eller gjenstand for spekulasjon. Dette fungerer ganske godt i praksis, vi merker stort sett lite til svingninger i råvaremarkedet på matsiden i Norge. I motsetning til de fleste andre land. (Kjedemakta er en annen diskusjon). Det er ikke vanskelig å bytte ut ordene melk og kjøtt med ordet kraft og se at resonnementet blir veldig likt. Så hvorfor ikke ta lignende grep?
Hehe, norsk landbrukspolitikk bør vel ikke være en mal for noe som helst, er det noe som ikke fungerer så er det den. Underbetalte bønder som produser veldig ujevn kvalitet..
Tenker du hadde satt pris på 25 øre i stedet for 2,50 pr kWh.
Asbjørn etterlyste et område der man av samfunnsmessige hensyn hadde koblet fra de vanlige markedsmessige kreftene rundt tilbud og etterspørsel, og det fikk han.
Tenker du hadde satt pris på 25 øre i stedet for 2,50 pr kWh.
Asbjørn etterlyste et område der man av samfunnsmessige hensyn hadde koblet fra de vanlige markedsmessige kreftene rundt tilbud og etterspørsel, og det fikk han.
Det var ikke det jeg etterlyste, egentlig, men mer et eksempel på Voffs påståtte «normale» prissetting i et marked med fungerende konkurranse. Norsk landbruk er vel ikke helt der.
Men, jo, når Vedum lover å «ta kontroll» på strømprisene kunne man jo tenkt seg et slikt ekstremregulert regime som du beskriver. Venezuela regulerer bensinprisen innenlands omtrent på den måten, oljeproduserende land som det er. Men det er heldigvis ingen verdens ting som tyder på at han har tenkt å gjøre noe slikt, uansett hva han lovde og jattet med folk om for bare et par måneder siden.
Med priser som ligger rundt 2-3, kanskje 4 kroner for en kilowattime så vil en øyeblikkelig løsning være å droppe merverdiavgiften på strøm i hele Norge i vinter. De strømprisene vi har nå vil drive inflasjonen oppover og den vil ta med seg rentenivået..... At det i tillegg skaper politikerforakt og misnøye er også noe å tenke på kanskje. Det eneste positive med prisene vi ser nå er at det vil bli lettere å få mer fornybar kraft inn i markedet. Blir nok færre som protesterer mot vindturbiner fremover.
Blåser ikke så mye der. Rundt hyttefelt på fjellet er kanskje et bedre alterntativ?
Det er litt morsomt at det er stort samsvar mellom kommuner som legger mest til rette for hyttefelt og de som er mest motstandere av vindkraftutbygging i sin kommune. Basert på at det aldri er særlig med snø på toppen, og den følgelig må ha blåst langt bort et sted burde Trysilfjellet være et bra alternativ sånn sett.
I Vestfold og Telemark har over 7 000 000 kvadratmeter med natur blitt gjort om til hyttefelt i løpet av de siste ti årene. – Se bildene som sammenligner arealbruken til hytteområder og vindkraftverk
www.ta.no
I fjor sa 13 kommuner i Vestfold og Telemark "nei" til NVEs plan for vindkraftutbygging. En av de mest grunnleggende faktorene til motstanden mot vindmøllene, har vært hvordan utbyggingen ville ødelegge naturområder. Men i løpet av de siste tretti årene har de samme kommunene igangsatt utbyggingen av hyttearealer som til sammen utgjør 7 231 600 kvadratmeter.
– I fjor gjorde jeg en undersøkelse der jeg samlet alle kommunenes høringssvar til NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft. Blant de kommunene som sa tydelig nei, eller ytret motstand mot vindkraft på grunn av konsekvensene av naturinngrep, er det bygget nesten 10 000 hytter de siste ti årene, sier Ådne Naper (SV), som er leder i hovedutvalg for klima, areal og plan i fylkeskommunen Vestfold og Telemark.
...
Totalt var det 127 kommuner i Norge som ikke ville godta NVEs rammeforslag for utbyggingen av vindkraftanlegg. Ifølge undersøkelsen til Naper har disse kommune til sammen bygd 10 687 hytter i perioden 2010-2019, der 9 450 av hyttene er bygd i de 109 kommuner som oppga naturinngrep som grunn til at de sa nei.
...
– 1,7 prosent av Norges landareal er bebygd, og 98,3 prosent er det ikke. SSB sin oversikt viser at av det bebygde arealet er 38 prosent veier og 31 prosent er boliger og fritidsboliger. Teknisk infrastruktur, utenom veier, utgjør 3 prosent av det bebygde arealet. Dette består av havner, flyplasser, kraftverk, kraftlinjer, vann- og avløpsanlegg, jernbane og telekommunikasjonsutstyr. Innenfor posten kraftverk kommer blant annet vindkraftanlegg. De legger beslag på langt under under 1 prosent av det bebygde arealet, som igjen er langt under 0,017 prosent av det totale arealet. Til sammenlikning utgjør fritidsbebyggelse 0,14 prosent av det totale arealet, sier Blix til TA.
Litt artig hvordan høyrefolkene her inne tappert forsvarer et system der Staten altså flår både det private næringsliv og private husholdninger for milliardbeløp på noe så hverdagslig som strøm. Hvem skulle trodd det? Men svaret er altså markedsliberalisme. Hva var spørsmålet?
Her er en artig sjanger som har oppstått i det siste - småkraftfolk i de to nordligste prisområdene som er potte sure for at staten ikke instruerer Statnett til å bygge ut mer nett innenlands slik at de selv kan tjene mer penger. De holdt, forståelig nok, kjeft så lenge netopp Nordvest-landet var området med høyest priser i landet. Da hastet det ikke så mye å bygge ut, men nå haster det tydeligvis noe voldsomt.
Det som skjer her er altså at Statnett kjøper billig av han og selger mye dyrere lengre sør i landet. Han vik, rimelig nok, selge dyrere sørover selv og mener at det nå jammen er statens ansvar å bygge ut og ta regninga for det slik at det blir mulig.
Som eier av småkraftverk på Sunnmøre, taper Trond Ryslett store penger på at strømprisen er lavere i nord enn i sør. – Noen må kikke Statnett i kortene, krever han.
www.europower-energi.no
De store prisforskjellene mellom nord og sør, har etablert seg det siste året. Tidligere har prisen i perioder vært høyest i NO3, særlig da den nye ledningen mellom Fardal og Ørskog var forsinket.
– Ryslett, du var ikke like engasjert i å jevne ut prisene da. Hva er annerledes med dagens situasjon, bortsett fra at du tjener mindre penger?
– Det er riktig at for oss som er plassert nord for Stadt, var det smørsida i årevis. At Statnett er svært trege i å bygge ut sentralnett var da en fordel for oss, men prisforskjellene nå kan ikke sammenlignes med de som var tidligere. Som privat næringsdrivende skal man passe på forretningene sine på beste måte. Man må engasjere seg når slike store verdier står på spill, sier han.
Det er kun i Norge at vi legger vindfarmer hvor det blåser absolutt mest og dermed må ødelegge ekstra mye natur. Tyskerne har skjønt det. Bygg det der det allerede er ødelagt.