SigbergAudio
Bransjeaktør
John Curl intervjuet var fra 1999 hvis noen fortsatt lurer.
Syg højttalerMC1,25KW har følgende spesifikasjoner:
Vis vedlegget 768821
Som du ser så ser dataene upåklagelige ut.
Med S/N på 124dB så betyr dette at denne forsterkeren har lite støy i forhold til maksimal effekt. Men den har jo svært høy effekt. Hva er egentlig støyen? Vil denne suse i høyttalerne? Jeg synes det er synd at faktisk støy ikke oppgis. Det går imidlertid an å regne det ut hvis man setter som forutsetning at de har målt S/N ved 8 Ohm.
Den leverer 1200W i 8 Ohm, og det tilsvarer en spenning på ROT(1200*8)= 98V. Støyen er 124dB lavere, og blir dermed 10^(124/20) = 1584893 ganger lavere enn 98V. Vi får: 98/1584893=62uV (A-veid). Det er anstendig og vil ikke være hørbart i det hele tatt på alt av høyttalere med følsomhet under 100dB/W.
Den vil altså i praksis gi null støy og vil dermed med hørselen ikke kunne skilles fra andre forsterkere som også har lav støy.
THD er på lave 0,005%, men det står ikke ved hvilken effekt. Det er dumt, men i manualen finner imidlertid følgende info:
Total Harmonic Distortion 0.005% maximum harmonic distortion at any power level from 250 milliwatts to rated power, 20Hz to 20,000Hz
Det er meget bra.
Når vi allerede vet noe om støygulvet er ikke THD+N så interessant. Da er kun THD viktig. Når den er så lav som 0,005% helt opp til 1200W så kan man trygt si at denne forsterkeren ikke kommer til å farge lyden på noen måte. Det er egentlig ikke viktig om det er 3. orden eller 5. orden forvrengning når den totale forvrengningen (THD) er på 0,005%. Det tilsvarer at summen av alt sammen er minst 86dB lavere enn signalet og da er det uansett så lavt at det er tvilsomt om det er hørbart.
Så var det dempingsfaktoren som er oppgitt til "over 40". 40 er et tall som er lavt nok til at det kan påvirke lydsignaturen i forhold til en forsterker som har dempingsfaktor på f.eks. 1000.
Dette er godt forklart her: https://en.wikipedia.org/wiki/Damping_factor
La oss si du har en høyttaler med impedanskurve som den røde linjen på bildet under. Den varierer mellom (unormalt) lave 2 Ohm ved 4kHz og 20 Ohm ved 1500hz. Den har også den typiske toppen i bassen som her opptrer ved 70Hz.
McIntosch MC1.25 med sin dempingsfaktor på 40 vil da få:
En forsterker med dempingsfaktor på 500 eller mer vil ikke gi disse effektene.
- En heving på ca. 0,1dB ved 70Hz
- En heving på ca. 0,1dB ved 1500Hz
- En demping på ca. 0,25dB ved 4kHz med Q faktor på ca. 1,2.
Konklusjonen er at på en slik høyttaler så vil forskjellen ved 4kHz på 0,25dB være såvidt merkbar. 0,25dB er ikke mye. Jeg gjorde en kjapp test nå der jeg lagde et filter med samme frekvensrespons og jeg klarte enkelt å høre forskjellen ved 0,4dB, men klarte ikke 0,2dB hver gang.
Vis vedlegget 768828
Men skal passe på hvad man skriverHva er egentlig den perfekte forsterker?
Spørsmålet er interessant, og det finnes mange alternative svar. Problemet er at alle disse svarene kan utfordres og plukkes ned til det ikke er noe igjen av dem.
Ofte kan det synes som at det er "to ulike leiere", der den ene jakter målemonstere, og den andre jakter på musikken. Dessverre er denne inndelingen skapt av dem som hevder å jakte musikken, og skal vi tolke retorikken deres er det lite som tyder på at de bryr seg spesielt mye om musikk, så la oss holde retorikk utenfor denne tråden. Musikalske forsterkere eksisterer ikke, kun subjektive tolkninger. På samme måte finnes det ikke en "perfekt målende forsterker", fordi målinger gir oss bare tall, men vurderingen av målingen må også gjøres av et menneskes subjektive tolkning.
Noen vil kanskje melde seg raskt på og lansere forsterkeren de selv har som en kandidat. Det finner jeg også svært uheldig, fordi alle ideer kan plukkes fra hverandre, og straks "min forsterker" blir tema blir det plutselig et slags angrep på egen person som man tross alt selv har lansert. Takhøyden krymper, og innboksen til høvdingen koker over med støttebegjæringer fra folk som har blitt angrepet og tråkket ned i søla på det aller groveste.
Ikke alle forsterkere er ment å gjøre det samme:
Det er en del ting vi vet, for eksempel at forsterkere for det aller meste i praksis er som rene spenningsforsterkere å regne. Høyttalere konstrueres i hovedsak ut fra at dette er standarden. Allikevel vet vi at utgangsimpedansen varierer tildels betydelig. Enkelte forsterkere kan ha mer enn 5 ohm utgangsimpedans, noe som i praksis vil gi over 50% current drive på enkelte høyttalere, mens andre igjen kan ha nær null ohm, og dermed alltid jobbe som en i praksis perfekt spenningsforsterker. Vi kan diskutere til krampa tar oss hva som er best, men her er det bare et spørsmål om hva som passer høyttalerne. I tillegg har vi en etablert, men ikke teknisk definert standard, som sier at forsterkere skal være spenningsforsterkere. Vi har på den andre siden ingen standard for hvor høy utgangsimpedans en forsterker som ikke er ren spenningsforsterker skal ha, så det blir ren bingo. Men å begynne å definere forsterkerens kvalitet ut fra hva slags utgangsimpedans den har er i beste fall usaklig.
Av faktorer som betyr noe for lydkvaliteten må vi ha med støy, forvrengning og headroom. Det kan høres kjedelig ut, for da er vi vel nede på at både støy og headroom er uttrykk for signal/støyforhold, og forvrengning er THD, og om vi skal tolke et typisk datablad for en forsterker er det i all hovedsak dette man fokuserer på. Vi har da mange andre faktorer? Hva med oppløsning? Hva med laster den kan drive? Evnen til å kontrollere bassen? Detaljering? Klang? Sånn kan man fortsette en god stund, men selv om S/N-ratio og THD ikke er i nærheten av å beskrive hele forsterkeren er faktisk støy, forvrengning og headroom i stand til å beskrive alt.
Støy:
Kort sagt består støy av summen av støy generert i komponentene og støy fra eksterne kilder. Enkelt forklart kan man si at for eksempel alle motstander genererer støy, helt uavhengig av hvem som har produsert dem da dette er en grunnleggende fysisk egenskap ved selve motstandsfunksjonen, og dette forsterkes i signalkjeden. I tillegg kommer det 50Hz AC fra nettet som kan stråle inn i kretsen, enten via luft, via jord, via signalvei, kabler, strømforsyning osv. Likerettingsprosessen genererer strømpulser ved nullovergangene. Klasse D-forsterkere genererer switchestøy, radiosignaler, motorer gamle og nye TV-er osv osv. Vi kan grovt dele inn støy i tre kategorier. Det er støy som dannes i selve signalkretsene, altså typisk støy fra komponentene selv som følger av den funksjonen de utøver. Dette er typisk hvit/rosa støy, altså det vi ofte kaller "sus". De typene støy som kommer inn fra enten ting inni eller utenfor forsterkeren, men som ikke følger direkte av funksjonen i signalveien, er enten i eller utenfor audiobåndet. Dersom støyen er innenfor audiobåndet er den hørbar. Det kan være dype eller lyse toner, klikk, og mye annet som vi rett og slett hører i høyttalerne. Noen ganger kan denne støyen moduleres av selve lydsignalet, slik at det er rimelig stille når det ikke er lyd, mens det "bråker bak musikken". Den siste gruppen blir da støy utenfor audiobåndet. Den er ikke hørbar men kan få komponentene til å "trives dårlig". Siden denne støyen ikke er hørbar, men kan påvirke forsterkerens funksjon, er det naturlig å i stedet inkludere den i forvrengningen.
Forvrengning:
Harmonisk forvrengning får omtrent all oppmerksomheten. I tillegg slås gjerne denne sammen til THD, altså total harmonisk forvrengning, en dødssynd som neppe bør tilgis uten videre. Det er som å lage en statistikk over kriminalitet der man kun tar med massedrap og det å kjøre bil uten å ha på sikkerhetsbelte. Lar alle andre lovbrudd stå utenfor, som om de ikke betyr noe, og for sikkerhet skyld vekter de to utvalgte likt. Det burde ikke herske særlig tvil om at vi ønsker at all kriminalitet er noe vi ønsker at skal være så lav som overhodet mulig. Videre ønsker vi oss null drepte i trafikken, men det hjelper ikke å velge ut de to, for da skjer det absolutt ingen ting med villmannskjøring og vold i nære relasjoner. På samme måte har vi et nærmest uendelig antall ulike forvrengningsfenomener, og de er stort sett uten sidestykke situasjonsbetingede. Situasjon kan være last, frekvens, effekt, støykilder, type signal inn osv. Bare det å måle 2-toners intermodulasjonsforvrengning kan kreve at man gjør omkring 1000 ulike målinger pr nivåtrinn (der nivåtrinn er styrken på de to tone, absolutt og relativt til hverandre), og fortsatt er det bare gyldig for én last. De dyktigste konstruktørene gjør derfor et fåtall målinger for å få et overblikk, og leter etter indikasjoner på spesifikke målinger det kan være verdt å se nærmere på. Dette er ikke noe man kan inkludere i "THD" eller forklare med enkle ord i et datablad. Men det har alt å si for lydkvaliteten, også den opplevde, og det er også det som skiller en forsterker som måler dårlig fra en som måler bra.
Headroom:
Forskjellen på signal og støygulv gir oss rent matematisk headroom. Men ofte er støyen vi har i selve signalveien ikke høy nok til å dominere over støyen vi opplever i rommet, i omgivelsene, eller i vårt eget hode. Vi skal gjerne litt opp i volum før vi opplever at de svake partiene kommer godt frem, og de sterkere partiene får lov å dra på med full slagkraft. Avhengig av hvor høy virkningsgrad høyttalerne har er det rett og slett utgangseffekten det her er snakk om. Så la oss si høyttalerne er skikkelig "slemme", de har kraftig reaktiv last, går ned til 1,5 ohm, og har en virkningsgrad på 80dB ved 1W. Det kreves 100W for å komme opp i 100dB, noe mange ikke mener er spesielt høyt. Skal vi nærme oss 120dB kreves det 10 000W, og det i en ganske slem last. Ringen er faktisk sluttet, det handler om watt, og det er viktigere enn hva mange sukkersøte og malende beskrivelser av "kvalitetswatt" gjerne vil ha det til.
Mantraet er ofte "du har ikke strøm nok til å klare full effekt ved 2 ohm. Hvorfor er det viktig? La meg høyne med "du har ikke spenning nok til å klare full effekt ved 8 ohm". Er det mindre riktig? For trenger man full effekt ved 2 ohm i en forsterker som skal drive en last som aldri går under 3,6 ohm? Her vil jeg umiddelbart svare nei, samtidig som noen da vil kontre med "det handler om strøm også". Ja, det gjør det, men hva skjer om man ikke kan levere nok strøm? Jo, forvrengning, og det har vi allerede dekket under overskriften "forvrengning".
Hva med praktisk erfaring?
Alle de som enten sier eller tenker at de "hører forbi tallene", så kan jeg garantere dere at det gjør dere ikke. En forsterker som leverer 150W i en gitt last, med tilstrekkelig lav forvrenging, låter helt likt som en annen som klarer det samme. Det er først når forvrengning inntreffer i stor nok mengde at dere faktisk hører forskjell. Om det klinger ulikt så er det fordi det er forskjeller i forvrengningen. Er det forskjeller i opplevd basskontroll er det fordi utgangsimpedansen eller noe annet medfører forvrengning. Er det forskjeller i forsterkerens klangsignatur er det fordi (minst) en av de testede forsterkerne har ganske store avvik enten i frekvensrespons eller andre ting (AKA forvrengning). Og om den ene forsterkeren virker å gå tom for "juice" så er det rett og slett fordi den nettopp gjør det. Den har ikke mange nok watt ved tilstrekkelig lav forvrengning i den aktuelle lasten.
Matching er viktig:
Ja, det er det ingen tvil om. Noen høyttalere er laget for en helt annen utgangsimpedans enn andre høyttalere. Jeg konstruerer drivere for ulik utgangsimpedans, fordi det har noe for seg. Mange høyeffektive drivere er laget for høyere utgangsimpedans fordi det var slikt man holdt på med for 100 år siden da man trengte svært høy virkningsgrad og det var begrenset tilgang på effekt. Feil forsterker på høyttaleren gir feil frekvensrespons. Den beste forsterkeren ut fra rene objektive parametere er ikke alltid den som passer til favoritthøyttalerne. En produsent av forsterkere og høyttalere lagde en gang et konsept der forvrengning i rørforsterkere var i motfase med forvrengning i høyttalere som de også produserte. Summen av kombinasjonen ga lavere forvrengning enn forsterkerne og høyttalerne hver for seg, i vertfall i følge selgeren som beskrev dette.
Hva er viktig for deg?
Vi kunne jo her og nå forsøkt å slå fast hva som er den perfekte forsterker, men det ville være vanskelig, og på ingen måte allmenngyldig. Den perfekte forsterker til å drive en gitt driver i en aktiv høyttaler er relativt mye enklere å definere.
- Så hva er viktig for deg? (Håper du har tatt deg tid til å lese åpningsinnlegget før du svarer)
Jeg håper tråden kan bidra ikke bare til at folk kan mene noe, men også til at man kan kaste lys over hvorfor forsterkerne låter slik de gjør, hva de egner seg til, hvilke ting man bør se etter om man skal forbedre oppsettet videre fra det man allerede har osv. Da med vekt på effektforsterkere. La oss også ha takhøyde nok til å kunne være ærlige om hva svakhetene i en gitt forsterker er, og kunne plukke fra hverandre argumentasjon som ikke henger skikkelig sammen.
Jeg mistenker at Paul har bedre peiling på det tekniske enn man skulle tro, men han skal selge produkter til de audiofile så...Til og med Paul vet at dette er tullprat Drossel. Det sier ikke lite
Mix and match impedance – PS Audio
www.psaudio.com
Ragnar Lian. En legende.Jeg leste, for mange år siden, noe fra en tidligere ingeniør fra SEAS og andre høyttalerprodusenter. Han het vel Rian til etternavn trur eg. Vi benyttet hans tjenester vedrørende design av magnetmotorer i en bedrift jeg jobbet i tidligere, Vi kalte ham bare for magnetmannen Uansett, han hadde litt tanker rundt relasjonen mellom forsterkere og høyttalere. Han mente at dagens fokus på lav utgangsimpedanse (for å kontrollere basselementet) er et dårlig valg. Slik jeg forsto hans tankegang så kommer de reaktive effektene i magnetmotoroen under bedre kontroll med høy utgangsimpedanse eller strømstyring. Han kunne fortelle at B&O benyttet strømstyrte forsterkere i sine aktive høyttalere.
Dette er det mange som er enigeMen skal passe på hvad man skriver
Der er mange som kommer op i det røde felt her
Hvis målet er at komme så tæt på virkeligheden er der kun super lidtdrevende ht som duer +100db
og her kommer så single ended triode forstærkere ind som det eneste som duer
problemet er at det er meget få som høre live musik eksvis Jazz
har man ført hørt det ved man godt at alm ht med domer 88db aldrig kan lave den størrelse og nærvær samt dynamik
men et ordenligt hornsystem med en ordentlig single ended rørforstærker kan lave det som kommer tættest på
hverken klasse d pushpull pentoder eller transistor forstærkere kan lave overtoner
og skal man op og lave forstærkere over 20W vil forstærkeren allerede blive dårligere end eksvis AD1/PX4
Så en forstærker er en sammensat del af ht valg men med ikke følsomme ht vil man altid være bagud
hygge
Armand. Kan du samtidig kort forklare dette med dempingsfaktor! Hva er det dette gjør forhold til høy/lav og hvorfor velger de forskjellige merkene som de gjør! For oss som ikke er så teknisk på detNei. Dempingsfaktor har ikke noe med strømreserver å gjøre i det hele tatt.
Bruker man et utgangstrinn med svært høy dempingsfaktor kan man faktisk slenge på hva man vil av strømforsyning uten at det har et fnugg å si. Selvfølgelig såfremt man ikke bruker så mye effekt at spenningen på strømforyningen synker under det man trenger.
Mange takk. Et google søk, og jeg fant noe tekst fra Lian på tema: http://btvbtv.narod.ru/Ragnar.htmlRagnar Lian. En legende.
Famous last words...og vi aner slutten av å kunne makse måledata
Er det de 4 øverste setningene dine som er den ideele teknologi" ? I så fall finnes ikke den derDet var vel Quad (?) som kom opp med begrepet "A wire with gain"... og fra et både teknologisksynspunkt og nærmest en filosofisk betrakting betyr dette en forsterker med tilstrekkelig forsterkning til formålet, ingen tilførsel av egenlyd (dvs null forvrenging).... så kan man legge til en rekke andre parametre, som 100% virkningsgrad, utgangsimpedans lik null, uendlig inngangsimpedans ( trenger jo ikke det, - bare nok), og kanskje neon til...
Med en gang man begynner å snakke om HTs påvirkning av forsterkener eller lyden, blander man inn en definert utgangsimpedans som ikke er null, hvis forsterkeren har egenlyd har den pr alle tekniske og logiske definisjoner forvrenging...... Med en ideell forsterker trenger man heller ikke 2kW for så spille 100 dB på en grei høyttaler... at noen synes det er kult, er en helt annen sak. At noen synes "rørlyd" er det beste som finnes er også helt greit, men en 300B forsterker med 0,5% forvrenging er langt fra en ideell forsterker fra et teknologisk synspunkt... at noen likevel synes at slike hører hjemme blant livets salt er også helt OK..... men da snakker man om personlige preferanser, og ikke ideel teknologi...
Purifi... Er ikke det hele poenget? Få frem dette unike, så flere vil ha det..I teorien, og det er vel det trådstarter etterspør, er det den definisjonen som har eksistert i flere årtier, men er det noe som helst såkalt "ideelt" som finnes i virkelighetens verden....
Men vi kan jo beholde lampeneFamous last words...
Kanskje ideell teknologi for enkelte personlige preferanser?Det var vel Quad (?) som kom opp med begrepet "A wire with gain"... og fra et både teknologisksynspunkt og nærmest en filosofisk betrakting betyr dette en forsterker med tilstrekkelig forsterkning til formålet, ingen tilførsel av egenlyd (dvs null forvrenging).... så kan man legge til en rekke andre parametre, som 100% virkningsgrad, utgangsimpedans lik null, uendlig inngangsimpedans ( trenger jo ikke det, - bare nok), og kanskje neon til...
Med en gang man begynner å snakke om HTs påvirkning av forsterkener eller lyden, blander man inn en definert utgangsimpedans som ikke er null, hvis forsterkeren har egenlyd har den pr alle tekniske og logiske definisjoner forvrenging...... Med en ideell forsterker trenger man heller ikke 2kW for så spille 100 dB på en grei høyttaler... at noen synes det er kult, er en helt annen sak. At noen synes "rørlyd" er det beste som finnes er også helt greit, men en 300B forsterker med 0,5% forvrenging er langt fra en ideell forsterker fra et teknologisk synspunkt... at noen likevel synes at slike hører hjemme blant livets salt er også helt OK..... men da snakker man om personlige preferanser, og ikke ideel teknologi...
Det er mange som er svært uenige med deg i dette forsterkervalget. Horn og klasse AB, A og spesielt D øker stadig i utbredelse, og svært mange mener dette, ved siden av å være mer praktisk, også gir vesentlig bedre lyd. Kan det tenkes at du ikke sitter på en universell sannhet her?Men skal passe på hvad man skriver
Der er mange som kommer op i det røde felt her
Hvis målet er at komme så tæt på virkeligheden er der kun super lidtdrevende ht som duer +100db
og her kommer så single ended triode forstærkere ind som det eneste som duer
problemet er at det er meget få som høre live musik eksvis Jazz
har man ført hørt det ved man godt at alm ht med domer 88db aldrig kan lave den størrelse og nærvær samt dynamik
men et ordenligt hornsystem med en ordentlig single ended rørforstærker kan lave det som kommer tættest på
hverken klasse d pushpull pentoder eller transistor forstærkere kan lave overtoner
og skal man op og lave forstærkere over 20W vil forstærkeren allerede blive dårligere end eksvis AD1/PX4
Så en forstærker er en sammensat del af ht valg men med ikke følsomme ht vil man altid være bagud
hygge
Ja, det var nok derfor jeg skrev om hvordan forsterkere med høy utgangsimpedans i mange tilfeller er det eneste riktige.Purifi... Er ikke det hele poenget? Få frem dette unike, så flere vil ha det..
Dette med høy utgangsimpedans tar jeg jo også opp i åpningsinnlegget, leste du det ikke?Nok en HFS tråd som jeg ikke føler meg hjemme i, da jeg ikke lenger er opptatt av perfeksjon. Da jeg startet denne reisen var jeg sikker på at jeg skulle ende opp med noe AR, Krell eller ML lignende som forsterker end-point. Men jeg var så uheldig at jeg utviklet en fasinasjon for enkle kretser med høy bias, gjerne 2A.
Jeg har ingen ting å bevise eller slåss for da målingene taler sitt tydelig språk over kretsens utilstrekkelighet. Savner en «skrulling» kategori her inne for oss som liker rør eller enkel kretser med høy bias. Kunne ønske meg en slik kategori til jul av Høvdingen.
Til trådstarter så er disse konstruksjonene av Mike Rothacher noe som gir et bilde på hva som perfekt for meg. Et utvalg av enkle kretser med måledata. 1 time med Mike’s litt søvndyssende stemme og drodling over konstruksjoner som gir meg et smil rundt munnen og har høy trivselsfaktor.
Vis vedlegget 768904
Målet med tråden er egentlig å skape litt mer bevissthet rundt hva som gjør forsterkere ulike, og forhåpentligvis bygge litt bro mellom tuene og senke topologiangsten.I teorien, og det er vel det trådstarter etterspør, er det den definisjonen som har eksistert i flere årtier, men er det noe som helst såkalt "ideelt" som finnes i virkelighetens verden....
Dette er også noe jeg forsøkte å belyse i åpningsinnlegget. Kort sagt, om høyttaleren er bygget for ren spenningsdrift bør definisjonen være universell. Er den derimot bygget for høyere utgangsimpedans kreves det svært nøye matching.Som jeg allerede har nævnt findes den perfekte forstærker ikke.
Men skulle man alligevel gå med på spørgsmålet og ligge alt det tekniske fra sig.
Er den perfekte forstærker så ikke individuelt?
Ikke glem alle som er uenige med deg også daDet er mange som er svært uenige med deg i dette forsterkervalget. Horn og klasse AB, A og spesielt D øker stadig i utbredelse, og svært mange mener dette, ved siden av å være mer praktisk, også gir vesentlig bedre lyd. Kan det tenkes at du ikke sitter på en universell sannhet her?
Vi som har jobbet en del med horn, og her er det mange på forumet, har sikkert lagt merke til at en del drivere og horn reagerer positivt om det får en seriemotstand, mens andre reagerer mindre positivt på dette. Forklaringen på forsterkermatch trenger ikke være mer komplisert enn som så.
Også er det da ikke forsterkerens oppgave å lage overtoner.
Overtoner er noget som forsvinder når man modkobler overtoner er tid og niveau man kan lave mange diskutioner om dette lyt på et flygel og spil så derefterDet er mange som er svært uenige med deg i dette forsterkervalget. Horn og klasse AB, A og spesielt D øker stadig i utbredelse, og svært mange mener dette, ved siden av å være mer praktisk, også gir vesentlig bedre lyd. Kan det tenkes at du ikke sitter på en universell sannhet her?
Vi som har jobbet en del med horn, og her er det mange på forumet, har sikkert lagt merke til at en del drivere og horn reagerer positivt om det får en seriemotstand, mens andre reagerer mindre positivt på dette. Forklaringen på forsterkermatch trenger ikke være mer komplisert enn som så.
Også er det da ikke forsterkerens oppgave å lage overtoner.
Du kan med fordel unne deg et punktum i ny og ne. Som om det at du skriver dansk ikke er ille nokOvertoner er noget som forsvinder når man modkobler overtoner er tid og niveau man kan lave mange diskutioner om dette lyt på et flygel og spil så derefter
så finder man ud af DSP og digetalt Klasse D mm slet ikke kan gengive dette Når man diskutere udstyr går det altid galt men når man så diskutere hvilke plader der lyder bedst så er alle sammen optaget fra midt 1950 til ca 1969 Så kom der transistorer som ikke høre hjemme i hifi sammenhæng jeg ved godt der findes transistor preamps som kan spille eksvis Pass gamle Krell KRS mm men disse forstærkere for stadig lammetæv af en god triode riaa
Hygge
Uenige med meg i hva?Ikke glem alle som er uenige med deg også da
Så din hypotese er at motkobling behandler overtoner og grunntoner ulikt?Overtoner er noget som forsvinder når man modkobler overtoner er tid og niveau man kan lave mange diskutioner om dette lyt på et flygel og spil så derefter
så finder man ud af DSP og digetalt Klasse D mm slet ikke kan gengive dette Når man diskutere udstyr går det altid galt men når man så diskutere hvilke plader der lyder bedst så er alle sammen optaget fra midt 1950 til ca 1969 Så kom der transistorer som ikke høre hjemme i hifi sammenhæng jeg ved godt der findes transistor preamps som kan spille eksvis Pass gamle Krell KRS mm men disse forstærkere for stadig lammetæv af en god triode riaa
Hygge
JAMulig jeg misforstår, - men mener du at kl. D ikke kan gjengi overtoner fra et flygel - eller hvilket som helst instrument for den del..??
"Insanity is doing the same thing over and over again but expecting different results”Målet med tråden er egentlig å skape litt mer bevissthet rundt hva som gjør forsterkere ulike