Hammer, meet nail. Skal si Heier treffer godt her. Svært godt oppsummert i siste avsnitt.
Norske myndigheter må ta en del av ansvaret for at Russland har rustet opp militært i Norges nærområder i nord, hevder forsvarsforsker og oberstløytnant Tormod Heier i en ny bok.
www.vg.no
Forsker og offiser i ny bok: USA-styrker i Norge kan bety økt risiko
Norske myndigheter må ta en del av ansvaret for at Russland har rustet opp militært i Norges nærområder i nord, hevder forsvarsforsker og oberstløytnant Tormod Heier i en ny bok.
Av
ALF BJARNE JOHNSEN
Publisert:
Oppdatert i går 07:35
Heier skriver at manglende satsing på et større forsvar fra Solberg-regjeringen har gjort Norge mer avhengig av styrker fra USA til å
avskrekke Russland i nordområdene.
Dermed er også den norske handlefriheten i forhold til Russland svekket, mener han.
«Russerne frykter ikke Norge. Russerne frykter bare USA», skriver Heier i sin nye bok «En randstat på avveie? Norges vei inn i den nye kalde krigen 2014–2021».
«Mer avhengighet til USA og Nato betyr også at det norske handlingsrommet blir mindre. Dermed øker risikoen for at kriser i norske nærområder kan gå
i en retning som ikke nødvendigvis er i norsk interesse», skriver han.
Strategisk konkurrent
– Hva er problemet med å invitere USA inn, Heier?
– Da inviterer vi en stormakt som bærer med seg en annen kultur for hvordan man håndterer spente situasjoner. Norske myndigheter er opptatt av å avverge krise. Mens USA er mer opptatt av å vinne en krise med Russland, som USA anser som en strategisk konkurrent. Norge, derimot anser Russland som en legitim aktør i de norsk-russiske grenseområdene, sier han til VG.
Nedprioriterte forsvaret
Tormod Heier viser i boken til at regjeringen til Erna Solberg fikk tydelige signaler fra tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om at en langtidsplan uten betydelig satsing på Forsvaret, ville gjøre Norge mer avhengig av militær hjelp fra Nato og USA.
Likevel valgte Solberg-regjeringen det billigste alternativet, hevder han:
«Dermed synes det å være en ønsket politisk utvikling om å nedprioritere mulighetene til selv å ha kontroll i de norsk-russiske grenseområdene, og heller overlate dette til allierte», skriver Heier. Og legger til:
«Mangel på norsk handlefrihet er langt på vei økonomisk betinget. For det
å holde seg med norske styrker fremfor å la amerikanske styrker gjøre jobben,
koster mer penger enn det myndighetene vil betale for», skriver han.
«Norske, amerikanske og russiske styrker svarer på hverandres
opptrappinger, noe som igjen utløser et klassisk sikkerhetsdilemma i og rundt Norge: Et økt militært nærvær fra vestlig side fører til økt russisk usikkerhet, som igjen utløser mer militær aktivitet», skriver Heier.
Han stiller store spørsmål ved om dette er i Norges interesse.
Faller på egen urimelighet
Tidligere statsminister Erna Solberg (H) har lest deler av boken. Hun avviser Heiers syn blankt:
– Heiers påstander faller på sin egen urimelighet. Eksempelvis hadde den rotasjonsbaserte øvingen og treningen til US Marines på Værnes og Setermoen på det meste et omfang på om lag 700 soldater. Dette kan ikke på noen måte kalles «å la amerikanske styrker gjøre jobben». Ei heller kan den periodevise treningen med maritime patruljefly på Andøya tas til inntekt for et slikt syn, sier Solberg til VG.
– Patruljeflyene var der av helt andre grunner. Mer kan ikke jeg si om det, legger hun til.
Solberg sier at hennes regjering siden 2013 har styrket Norges nasjonale forsvarsevne, og ikke gjort Norge mer avhengig av Nato eller amerikanerne – men Natos sikkerhetsgaranti er fortsatt en avgjørende del av Norges forsvarskonsept.
– Vi fornyet Forsvaret
Overfor VG avviser Solberg også Heiers argumenter om økonomien:
– Vi har fornyet Forsvaret på bred front. Siden 2013 har Høyre i regjering økt forsvarsbudsjettet fra 43 milliarder til 69 milliarder kroner. Høyre i regjering fikk i fjor vedtatt en ny langtidsplan for forsvarssektoren som legger opp til en betydelig økning i antall ansatte og soldater, samlet over 5000, svarer Høyre-lederen.
Brudd med forsiktighet
Da Russland tok en del av Ukraina i 2014, reagerte Solberg-regjeringen med knallhard kritikk overfor Russland. Heier beskriver dette som et brudd med «den mer forsiktige brobyggingsstrategien fra den kalde krigen»:
«Den sterke verdibaserte og følelsesmessige reaksjonen til Solberg-regjeringen, 30 år etter Sovjetunionens oppløsning, kan vitne om en ny generasjon politikere på høyresiden i norsk politikk; en generasjon som står høyt på barrikadene for liberale verdier og prinsipper, men som ikke har like sterk kunnskap om hvordan de lange linjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk har blitt praktisert fra den kalde krigen og frem til i dag.»
– Skulle ikke vi reagere hardt når Russland tar en del av et naboland, spør Solberg tilbake.
– Med en annen linje, ville vi risikere å stå alene i Nato. Det kunne sendt svært uheldige signaler om at gevinsten ved å okkupere andre lands territorium overstiger kostnaden, legger hun til.
Blir ikke avskrekket
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg snakker ofte om den todelte tilnærmingen til Russland, avskrekking og samtidig dialog, Men Heier sier at Stoltenberg ikke har fått gehør for dette i praksis:
– Nei. Russland blir ikke avskrekket. De blir bare provosert. Det skal mye til å skremme Russland til lydighet utenfor deres egen stuedør, sier Heier.
Han viser til to allierte seilinger i Barentshavet i 2020:
I mai da Norge ikke deltok, og senere i september da en amerikansk flåtegruppe og en norsk fregatt
seilte inn i russisk økonomisk sone.
– Slike markeringer øker spenningen og reduserer marginene for Norges del, sier han.