Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[weld77]

Mange bekker små...

Hvis 12000 km er vanlig kjørelengde for en bil skjønner jeg bedre at folk greier seg med en elbil.

12.000 / år give or take litt er snittet for en privatbil i Norge og det er relativt små variasjoner ift fylke. Nå er det sikkert noe vanligere å ha to biler i en husholdniing utenfor folkeskikkken enn i mer urbane strøk riktig nok.

 

[weld77]

Vanlige folk blir faktisk ikke særlig rammet av at bensinprisen går opp med 20 øre literen.

2500 liter er 500 kr. Som igjen er 12000 km som er gjennomsnittlig årlig kjørelengde på en bil.


Skulle tro en representant fra kalkulatorpartiet visste å bruke kalkulatoren bedre.

Proenget er ikke Asbjørns evne til å bruke kalkulatoren (som for øvrig garantert er veldig mye bedre enn både din eller min). Små justeringer opp eller ned på drivstoffavgiftene er symbolpolitikk for de matematisk mindre begavede som er fryktelig opptatte av enhver endring i dette tallet

Alle som er i stand til og gidder å sette seg ned for å se hva 20 øre opp eller ned på pumpeprisen faktisk utgjør burde ganske fort skjønne at det ikke spiller noen rolle. Det mer relevante spørsmålet i den sammenheng er hvorfor dette i det hele ble et politisk poeng. Det samme med å redusere elavgiften med 10 øre / kWh i vintermåndene eller hva det nå var. Dette må sett i ettertid være det største politiske mageplasket i moderne tid. Bruke 3 milliarder kroner på noe som fremstår som en spøk.

Eller for å si det med Barth-Eide: Drivstoffprisen skal både opp og ned. Det må genuint smerte en åpenbart begavet akademiker å måtte forholde seg til minimale justeringer på dette området.

Ellers er det fornøyelig å registrere at når noe kom fra de blå-blå så var ingen sum for liten til å være dramatisk men nå er plutselig en 500-lapp i året ikke så nøye. Det er viktig med fargen på drakta.

 

[otare]

12.000 / år give or take litt er snittet for en privatbil i Norge og det er relativt små variasjoner ift fylke. Nå er det sikkert noe vanligere å ha to biler i en husholdniing utenfor folkeskikkken enn i mer urbane strøk riktig nok.

Jeg tror jo på det tallet. Folk bruker ikke bilene sine til langkjøring. Og da passer elbiler flott.
Mine 20 000 km i 2021 kom fra 3 lengre turer som sto for ca 12000 av de 20000 km jeg kjørte.

 

[weld77]

Jeg tror jo på det tallet. Folk bruker ikke bilene sine til langkjøring. Og da passer elbiler flott.
Mine 20 000 km i 2021 kom fra 3 lengre turer som sto for ca 12000 av de 20000 km jeg kjørte.

Vi har kjørt rundt 13k / år på de siste nesten 7 årene. Hadde vi ikke hatt tilgang på hytter så ville det vært mye lavere. Ikke at det er så fryktelig langt til disse hyttene, det er 46 mil t/r til ene og 32 mil t/r til den andre men det blir en del turer i løpet av året. I tillegg blir det fort 2000-2500 km på sommerferie om vi er på familiebesøksturné. Hadde det ikke vært for dette er jeg usikker på om vi i det hele hadde eid en bil.

Hittil i år er vi på noe under 13k og da har jeg kjørt tre ganger t/r Oslo-Sunnmøre. Med noe lokalkjøring blir det over 100 mil pr tur.

 

[otare]

Mine 3 langturer har vært Trondheim - Bergen, Trondheim - Vesterålen og Trondheim - Østerrike. Utenom disse lengre turene bruker jeg nesten ikke bilen .

 

[duc916]

Ligger vanligvis på rundt 55-60 000 i året. De siste par årene har det ikke blitt så mye.
Og ja, kjører elbil, lader enten hjemme eller på kontoret...

 

[Asbjørn]

Proenget er ikke Asbjørns evne til å bruke kalkulatoren (som for øvrig garantert er veldig mye bedre enn både din eller min). Små justeringer opp eller ned på drivstoffavgiftene er symbolpolitikk for de matematisk mindre begavede som er fryktelig opptatte av enhver endring i dette tallet

Nei, poenget er jo klaskelydene man hører hver gang Vedum møter sin egen jatting med allslags misnøye i døra.

Sp-Trygve med klart krav om bensin og dieselpris: – Det er helt uaktuelt

Arbeiderpartiet støtter regjeringen i en tredobling av CO2-avgiften. Det skal reverseres om Sp-lederen kom inn i regjering til høsten.

www.nettavisen.no

– Vil dere reversere dette om dere kommer i regjering til høsten?

– Ja, dette er helt uaktuelt. Det er høyrepolitikk på sitt dårligste. De ser ikke hvordan det skaper større forskjeller mellom folk. I det brede baklandet i Arbeiderpartiet tror jeg de fleste er enig med meg. Derfor er jeg så tydelig på det nå. Dersom vi kommer i regjering til høsten, er det helt uaktuelt å øke kostnadene for dem som kjører en bensin- eller dieselbil, sier Vedum.

Ingen forbehold der om at en avgiftsøkning med en 500-lapp eller deromkring sikkert ikke er så farlig for vanlige folk.

 

[Fenalaar]

De siste to årene har jeg kjørt tilsammen 50’ . En del mere i år enn i fjor.
Av dette har 10’ i år vært kjøring i jobbsammenheng som har utlyst kjøregodtgjørelse. Rundt regnet har 10’ til vært kjøring til og fra jobb (til min faste kontoradresse) - Det er 4 mil hver vei til og fra jobb. Nesten alt jeg kjører er langkjøring..

Sånn sett hadde elbil lønt seg kraftig, men jeg har behov for å kunne trekke henger relativt ofte samt behov for å kunne få med meg en bra mengde bagasje/verktøy osv, så foreløpig er det ikke så mye tilgjengelig som passer, men jeg regner med det kommer om ikke lenge.

Det som er realiteten, er at selv om jeg bor i en by, så er det ikke offentlig transport som dekker mitt transportbehov, så jeg har i prinsikket ikke mulighet for å la bilen stå. Jeg bor relativt nære sentrum, og de 11 årene jeg jobba i sentrum, så hadde jeg ikke bil.


Johan-Kr

 

[Spiralis]

Superben har ruslet ca 250.000 km siden jeg fikk den. De siste 4,5 årene har jeg kjørt betydelig mindre enn de foregående. Ikke lenger noe kjøring til/fra jobb etter pensjonen. Men det blir uansette et snitt godt over 20000km pr år.

Men sånn i totalregnskapet med å ha bil så har den vel kostet meg drøyt 55.000,- i verditap og forsikring/veiavgift etc pr år. Rentekostnader er ikke tatt med i den summen, så en 500 kroning? Nei det betyr ikke noe som helst!

 

[otare]

Og bensinen er uansett billig i Norge. Den er dyrere både i Sverige og i Tyskland (de landene jeg har kjørt det siste halvåret).
På Facebook så jeg noen som la ut en kvittering fra en bensinstasjon fra 1965 og sukket over hvor mye bvilligere bensinen var - "det var tider det". Prisen var 1,65 kr/l. Omregnet til dagens priser med inflasjonen tilsvarte det ca 14,50. Imidlertid har jo levestandarden økt kraftig siden 1965 og bilene er langt mer effektive. I 1965 brukte vel en bil ca 1 l/mil, mens i dag er det mer vanlig med 0,5 l/mil. Så 1,65 kr/l i 1965 tilsvarer vel nærmere 30 kr/l i dag.

 

[erato]

1 liter flaskevann er dyrere enn bensin som er fraktet opp fra jordens indre, transportert til ulike raffinerier og gjennomgått omfattende raffinering, transportert videre verden rundt og pålagt 60-70% avgifter og skatter................

 

[Larson]

Kjøper man coop halvannenliter så koster det 5 kr pluss pant.

Kjøper man Voss fancy designflaske-vann så blir det jo dyrt

 

[erato]

Sikkert rett. Bris, Farris og annet vanlig flaskevann (som vel ikke er prosessert på annen måte enn at det er tilsatt kullsyre og evt en dæsj smak) er vesentlig dyrere. Vanlig flaskevann til 5 kr literen er det vel liten grunn til å kjøre med mindre man har en særdeles upålitelig og/eller uappetittlig vannforsyning. Jeg er enig i at det er dyr kullsyre og som regel bruker vi en maskin til dette basert på springvann når vi av en eller annen grunn ønsker bobler.

Og PS: 2 flasker Voss flaskevann var standard i sovekupeene til NSB for ikke så veldig mange år siden.

 

[bambi]

Lurer på om Moss flaskevann hadde slått an like bra som varianten fra Voss.

 

[bambi]

Når jeg kjørte 100 ccm på begynnelsen av 90-tallet tror jeg bensinen kostet 7-8 kroner pr. liter, og for ca. en femtilapp fikk man full tank som varte en stund. Med en pumpepris på mellom 15 og 20 kroner literen for diesel, og en småtørst boxermotor blir det fort en snau tusenlapp i uka pluss bompenger. Inflasjon meg her og der, kan ikke hjelpe for at dette føles som et mye grovere innhogg i økonomien enn drivstoffpriser i gamle dager. Det føles iallfall ikke spesielt billig.

 

[otare]

Ja, det er jo forskjell på effektiviteten i en bil. En moderne Mercedes diesel bruker vel ikke mye over 0,4 på langkjøring. Min 330e bruker ca 0,5. Min fars 1957 1200 cc boble tror jeg ikke var i samme liga. Uten særlig bagasjerom var det ofte last på taket på tur. Det var ikke spesielt bra for bensinforbruket.

 

[bambi]

Kanskje litt forskjell på kjørestil også, for alt jeg vet.

Og selvsagt forskjell på langkjøring og vanlig kjøring med kortere turer, av/på motorvei, litt forbikjøringer, og om man kjører fossil eller hybrid.

 

[Larson]

Ligger du i 110 så forbruker du fort 50 % mer drivstoff/km enn når du ligger i 80.

Så kjørestil påvirker helt klart

 

[bambi]

Ligger du i 110 så forbruker du fort 50 % mer drivstoff/km enn når du ligger i 80.

Så kjørestil påvirker helt klart

Er ikke drivstoff forbruk direkte relatert til turtall? Så hvis man ligger på 2500 rp/m i 3. gear, bruker man omtrent det samme på 2500 rp/m i 4. gear?

Tenkte mest på hvordan man aksellerer og ting som det. Noen bruker jo en evighet på å komme opp i fart når de skal ut på motorveien, fordi de har lest et eller annet sted at man skal kjøre som om man har et egg mellom foten og gasspedalen, og at man helst skal ha lavest mulig turtall på høyest mulig gear.

 

[bambi]

Ellers ser jeg vel på drivstoffmåleren i min bil at jevn, høy hastighet med lavt-ish turtall på f.eks. 6. gearet forbruker mye mindre enn harde aksellerasjoner.

 

[Larson]

Er ikke drivstoff forbruk direkte relatert til turtall? Så hvis man ligger på 2500 rp/m i 3. gear, bruker man omtrent det samme på 2500 rp/m i 4. gear?

Tenkte mest på hvordan man aksellerer og ting som det. Noen bruker jo en evighet på å komme opp i fart når de skal ut på motorveien, fordi de har lest et eller annet sted at man skal kjøre som om man har et egg mellom foten og gasspedalen, og at man helst skal ha lavest mulig turtall på høyest mulig gear.

Luftmotstanden er betydelig høyere ved høyere fart. Den er ikke lineær.

Optimal fart for drivstofforbruk/km er 70-80 km/t.

 

[bambi]

Luftmotstanden er betydelig høyere ved høyere fart. Den er ikke lineær.

Optimal fart for drivstofforbruk/km er 70-80 km/t.

True, luftmotstand er en faktor. Men tviler ærlig talt på at forskjellen er dramatisk. Uansett, jeg orker ikke ligge i 80 km/t hvis veien tillater mye høyere fart.

 

[Aurora]

Ved et par anledninger fikk jeg den gamle Mondeoen min ned på 0,42... med rolig kjøring på tørt sommerføre og ingen vind.... men det skal ikke mye til for å bikke 0,5... litt mer aggresivitet, et par saftige forbikjøringer og slikt...

 

[Fenalaar]

På den første bilen min, en gamel Mercedes 300GD Geländewagen, var forskjellen mellom å holde fartsgrensa og å kjøre det remmer og tøy kunne holde, over dobbelt forbruk. I praksis kan en ikke ligge på max fart hele tiden heller (den har ikke guts nok til å få så veldig fart i oppoverbakker), så en sparer en plass mellom 5-10 minutter på 11 mil ved å kjøre som en idiot.

Johan-Kr

 

[bambi]

Syns det er slitsomt at de ofte legger fartsgrensen mellom to gear, istedenfor innenfor behagelig turtall på ett av dem.

 

[Asbjørn]

Er ikke drivstoff forbruk direkte relatert til turtall? Så hvis man ligger på 2500 rp/m i 3. gear, bruker man omtrent det samme på 2500 rp/m i 4. gear?

Tenkte mest på hvordan man aksellerer og ting som det. Noen bruker jo en evighet på å komme opp i fart når de skal ut på motorveien, fordi de har lest et eller annet sted at man skal kjøre som om man har et egg mellom foten og gasspedalen, og at man helst skal ha lavest mulig turtall på høyest mulig gear.

Brennstofforbruket pr omdreining er kanskje omtrent det samme, men du kommer jo lengre strekning på 2500 omdreininger i fjerde gir enn i tredje, så forbruket pr km blir lavere. Forbrenningsmotorer har gjerne optimale driftsbetingelser nær åpen gass ved 2500 rpm eller deromkring, nær dreiemomentstoppen. Du vil helst komme til det punktet fortest mulig og bli der. En økonomisk akselerasjon er nokså full gass og tidlig oppgiring, ikke seigpining i lange tider eller skrikende turtall.

 

[bambi]

Brennstofforbruket pr omdreining er kanskje omtrent det samme, men du kommer jo lengre strekning på 2500 omdreininger i fjerde gir enn i tredje, så forbruket pr km blir lavere. Forbrenningsmotorer har gjerne optimale driftsbetingelser nær åpen gass ved 2500 rpm eller deromkring, nær dreiemomentstoppen. Du vil helst komme til det punktet fortest mulig og bli der. En økonomisk akselerasjon er nokså full gass og tidlig oppgiring, ikke seigpining i lange tider eller skrikende turtall.

Vis vedlegget 776441

Hadde ikke tenkt på det faktisk, at man forflytter seg lengre i høyere gear, hvis turtallet er det samme. Interessant det du sier om optimal forbrenning også, for jeg opplever på en måte at kanskje 2300 - 2500 rpm er en slags sweet spot på den bilen jeg har nå. 2000 rpm blir nesten seigpining, og 3000 rpm er der det føles riktig å gire. På rundt 2500 rpm føles motoren ledig og impulsvillig.

 

[weld77]

True, luftmotstand er en faktor. Men tviler ærlig talt på at forskjellen er dramatisk. Uansett, jeg orker ikke ligge i 80 km/t hvis veien tillater mye høyere fart.

Luftmoststand øker med kvadratet av hastigheten så jo, forskjellen på å kjøre i 80 og 110-120 er ganske så stor. Det er slikt man ganske kjapt ser om man kjører elbil hvor man faktisk må ha et visst forhold til forbruk og rekkevidde.

Fra rundt 80 km/t og oppover er der denne effekten stort sett begynner å slå ganske kraftig inn. Om man kjører med skiboks på taket har relativt lite å si opp til ca 80 men over det så økter drivstofforbruket ganske kjapt.

Her er kurvene for to ganske så ulike biler - en Hyundai Sonata og en Ford F-150. Figueren er amerikansk - 80 km/t tilsvarer 50 mph og 110 km/t er ca 70 mph. Drivstofføkonomien er best på toppen av kurven, altså der miles per gallon er høyest.



Og for de noe mer fremtidsrettede - her er rekkevidde som funksjon av hastighet for Tesla Model 3. Her er selve motoren særdeles effektivt uansett hastighet og energitap i form av varme er minimalt så da maksimeres rekkevidden ved en mye lavere hastighet og etter hvert så faller den ganske dramatisk jo fortere man kjører pga økt luftmotstand.

 

[Asbjørn]

Som jeg sikkert har nevnt før i mer egnede tråder: Energiforbruket i en elbil regnet i kWh/km er direkte sammenlignbart med energiforbruket i en fossilbil regnet i liter på mila. En Joule er ett wattsekund, og det er 3600 sekunder i en time, så 1 Wh = 3600 J = 3,6 kJ og 1 kWh = 3,6 MJ.

Det er tilfeldigvis 36 MJ energiinnhold i en liter diesel, så en liter diesel på mila blir 36 MJ/10 km, eller 3,6 MJ/km = 1 kWh/km. Energiinnholdet kan også uttrykkes som 10 kWh/liter. Bensin er litt lavere, ca 9 kWh/liter.

Så når en Tesla Model S P90DL bruker 0,18-0,20 kWh/km ved blandet kjøring er det energiforbruket det samme som i en liten sparebøsse av en fossilbil som bruker 0,18-0,20 liter diesel på mila. Ikke så aller verst for to og et halvt tonn firehjulsdrevet amerikaner som gjør 0-100 på 3 sekunder. Det er så vidt jeg vet ingen fossilbiler til salgs med lavere forbruk enn 0,30 kWh/km (Peugeot 208 1,6 HDI 75 hk).

Noen ganger kommer det genuint bedre teknologi. Steinalderen endte ikke fordi man slapp opp for stein, som en bekjent bruker å si.

 

[bambi]

Nå er det uansett uaktuelt for meg å skifte ut den bilen jeg har før den er brukt opp, men når så skjer er det neppe så mye annet enn el-biler å få tak i lenger antar jeg. Har kjente med el-bil som kunne fortelle at de måtte lade mange ganger underveis når de kjørte tur-retur Trondheim i sommer, og atter andre kjente som nærmest later til å ha et nesten seksuelt forhold til el-bilen sin.
Jeg innser at framtiden trolig er elektrisk, men det er allikevel ingen el-biler jeg har sett enda som gir meg den samme lengselen som en 911 eller Ford GT. Det gjør riktignok ikke dieselpurka jeg kjører rundt med i dag heller, men jeg syns det er veldig praktisk å kunne fylle tanken på noen få minutter, og ikke trenge å lade i timesvis hver dag. Dessuten koster en el-bil med tilsvarende features mye mer enn det jeg betalte for den gamle dieselbilen. Så regnestykket sier at det lønner seg å leve i steinalderen en stund til, selv med ågerpriser på både bompasseringer og drivstoff.

 

[Asbjørn]

Man lader ikke i timesvis hver dag. Man starter hver dag med full tank, kjører dit man skal og hjem igjen, og repeat. Ladetid er kun en problemstilling på langtur, og knapt nok da.

 

[bambi]

Uansett liker jeg at det finnes bensinstasjoner så godt som overalt, mens ladestasjoner ser ut til å være noe mer sparsomt spredd utover. Men så lenge jeg ikke skal ha meg elbil med det første, er det uansett ikke noe jeg trenger å ta stilling til på forhåpentligvis mange år. Jeg fyller diesel på noen få minutter når jeg trenger det, helt uten kø, og kan betale med vanlig bankkort. Enkel løsning for en enkel sjel.

 

[Asbjørn]

Imens, tilbake til trådens oppsatte program:

Vedum lovet at avgiftene skulle gå ned. Nå går de opp.

Før valget lovet Trygve Slagsvold Vedum at det totale avgiftsnivået skulle gå ned. 1. januar går det opp.

www.aftenposten.no

 

[bambi]

Jeg klarer uansett ikke å ta noe av det Vedum sier seriøst.

 

[Jim I Hendriksen]

Jeg klarer uansett ikke å ta noe av det Vedum sier seriøst.

Så du skjønner hva han sier? Det blir bare mumling synes jeg, spesielt når han ikke har peiling på hva han skal si.

 

[bambi]

Så du skjønner hva han sier? Det blir bare mumling synes jeg, spesielt når han ikke har peiling på hva han skal si.

Leser for det meste referater i avisen, usikker på om jeg faktisk har hørt ham snakke. Poenget var bare at jeg ikke oppfatter ham som troverdig.

 

[Poirot]

Smarte Støre vet hva man bør gjøre.

 

[weld77]

Ikke at de lyseblå-lysebrune har så mye med dette å gjøre, eller for den saks skyld forrige regjering, men det blir neppe vanlige folks tur neste år helle


Kunstgjødselprisene har doblet seg i løpet av to måneder. Det vil gi et kraftig prishopp på mat.

Fagfolk innen landbruksøkonomi bekrefter at prisøkningen på kunstgjødsel, som er et svært energikrevende produkt, vil få store konsekvenser i 2022.

– I Norge har vi vært vant til 2–3 prosent prisøkning på matvarer per år, men jeg tror det fort kan bli 5–10 prosent i snitt for alle matvarer i år, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse til NRK.


Basert på SIFOs standardbudsjett skal en famile med to voksne og to barn (jeg brukte 6-9 år og 10-13 år) i måneden bruke 11.700 kroner på mat og drikke. Om vi tar midten av estimatet, 7.5% så vil dette utgjøre i overkant av 10.000 kroner i året for en slik familie. Sleng på strømpriser og mest sannsynelig høyere boliglånsrenter så bør man håpe på et saftig lønnsoppgjør i alle fall.

 

[cox]

Ikke at de lyseblå-lysebrune har så mye med dette å gjøre, eller for den saks skyld forrige regjering, men det blir neppe vanlige folks tur neste år helle


Kunstgjødselprisene har doblet seg i løpet av to måneder. Det vil gi et kraftig prishopp på mat.

Fagfolk innen landbruksøkonomi bekrefter at prisøkningen på kunstgjødsel, som er et svært energikrevende produkt, vil få store konsekvenser i 2022.

– I Norge har vi vært vant til 2–3 prosent prisøkning på matvarer per år, men jeg tror det fort kan bli 5–10 prosent i snitt for alle matvarer i år, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse til NRK.


Basert på SIFOs standardbudsjett skal en famile med to voksne og to barn (jeg brukte 6-9 år og 10-13 år) i måneden bruke 11.700 kroner på mat og drikke. Om vi tar midten av estimatet, 7.5% så vil dette utgjøre i overkant av 10.000 kroner i året for en slik familie. Sleng på strømpriser og mest sannsynelig høyere boliglånsrenter så bør man håpe på et saftig lønnsoppgjør i alle fall.

Spis fisk!

 

[Spiralis]

Spis fisk!

Selvfanget fisk!
Må gjøres før det blir forbudt!