Så.. De som mister hørsel har en innebyggd DSP i hjernen, også gjerne de samme som fronter at DSP ikke har noe i hifi å gjøre..
Finnes det noen "tweaks" som er så "over the top" at ingen går på de?
- Trådstarter danelectro
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det høres utrolig ut....all den tid ødelagt betyr ØDELAGT når det gjelder hørsel.
Mangelen et sted på frekvenskurven som er svekket vil ikke øke nivået på det som er ødelagt, men fraværet av det ødelagte gir lettere hørbarhet på tilliggende frekvenser....
Ja, når man hører dårlig så hører man ikke alltid det som blir sagt men deler av det. Men hjernen tolker det gjerne på sin egen måte, ikke alltid at det tolkes riktig nødvendigvis.. Blir ikke helt overbevist om at øret hører bedre når man mister eller har nedsatt hørsel, det er vel også stikk i strid med det å miste hørsel også. Man konsentrerer seg nok mer for å høre, men det hjelper ikke når øret har en defekt på noen frekvenser.
Det vanlige er redusert hørsel som øker oppover i frekvens, men når Hørselsentralen ikke måler over 8kHz så kan muligens ikke så mye dokumenteres...?
Det høres utrolig ut....all den tid ødelagt betyr ØDELAGT når det gjelder hørsel.
Mangelen et sted på frekvenskurven som er svekket vil ikke øke nivået på det som er ødelagt, men fraværet av det ødelagte gir lettere hørbarhet på tilliggende frekvenser....
Hyperacusis – Wikipedia
no.wikipedia.org
Det vanlige er jo svekket hørsel etterhvert som man blir eldre......så da er det rimelig å anta at de fleste opplever mye av den samme lyden de har lyttet til siste 30 år...selv om den faktisk er svekket. Noe annet er å teste en redusert hørsel med NY lyd som de aldri har hørt tidligere og man skal prøve å peke på detaljer i lydbildet som høres av de som har normal hørsel...
Ok...jeg tok kun høyde for redusert funksjon da jeg aldri har opplevd "overfølsom" hørsel. Det ville vært spennende å møte en "overfølsom" for å lære hvordan det fungerer i praksis på jakten etter detaljer i lyden....og musikken...Hyperacusis – Wikipedia
no.wikipedia.org
Beslektet med tinnitus, som gjerne arter seg som konstant pipetone når øret forsøker å skru opp gain i et bånd med svekket input. Mild hyperakusis reagerer på et signal og vil i stedet arte seg som en overfølsomhet for hardhet, ubehag ved for mye nivå i visse frekvensbånd, opplevelse av vreng ved mye nivå i visse frekvensbånd. Kan føre til en i overkant «personlig» preferanse for eq-profil.
[
Veldig gjenkjennelig i mine øyne, sorry ører. Visse frekvenser føles som strikkepinner langt inn i lillehjernen.Pparafinoksen
Gjest
Nå skulle jeg ønske jeg hørte dårlig, så jeg kunne høre bedre.
Bare å skru opp volumet, da hører du bedre og etterhvert dårligere.
En grunn til at hørselstester tar tonene i tilfeldig rekkefølge er at du ikke skal kunne gjette deg til det. Da merker du tydelig at ørene eller hjernen din ikke klarer å gjette seg til ting den ikke hører. Med mindre musikken du hører på er veldig repetitiv vil en hørselskade som hindrer deg å oppfatte ett frekvensområde også føre til at du mister litt av lydbildet.Pparafinoksen
Gjest
Hvorpå jeg egentlig hører bedre.
Blir en selvforsterkende oppad-og-nedadående spiral, dette. En slags Schrödingers katt, der man hører bra og dårlig på en gang.Jeg forholder meg til hva fagfolkene vet,så om noen synes det høres utrolig ut,eller kan noe annet enn fagfolkene får så være.
Har hva ørelegen sier en mild hørseltap rundt 4-8 kHz(BBC dipp ?) og hører (plages) når spenningskvaliteten er dårlig.
Det låter hard bl.a og s-lyder blir påtrengende. Altså midt i det området der hørselen er svekket.
Fikk tildelt høreapparat hovedsakelig for å maskere tinnitusen, med mild susing..elvesus. Dette kan velges bort Det var flere valgmuligheter ang maskeringslyder. Foruten den normale alders relaterte degradering av de høyeste tonene er musikklytting med og uten høreapparat som å skru
volum litt ned. Ikke noe dramatisk.
En litt artig opplevelse under lørdagens idrettsgalla. Hadde besøk og gjesten kommenterte tidlig at den kvinnelige programlederen lespet.
Etter en liten stund kom en ny kommentar. "De lesper jo alle sammen" Jeg svarte at det kom av spenningskvaliteten og er noe som kommer og går uten å utdype dette noe mer. Gjesten har hørselsskade. Så dette er s- lyd motsatt av påtrengende s- lyd. Fruen legger ikke merke til slikt.
Har også spurt på sentralen her om andre opplever lesping på TV lyden. TV lyden har begge varianter, stereoen hadde kun påtrengende s-lyd.
Dette pluss en del mer var det vi var igjennom på dette tredagers kurset ang tinnitus.
tinnitus.no | Hørselstap og tinnitus
Helsefaglig kvalitetssikret informasjon om tinnitustinnitus.no
"Det ligger i kroppens natur å kompensere for skader. En person med et hørselstap vil få et hørselssystem som ”skrur seg opp” så godt det kan for å kunne høre best mulig. Dette medfører økt nerveaktivitet både for å få lyden hørbar, men også økt nerveaktivitet for å kunne tolke lyden man registrerer. Et hørselssystem som jobber for fullt vil ha høyere fokus på alt som har med hørsel å gjøre,"
Denne har jeg nevnt for flere år siden. Stein Thomassen ble det hyppig referert til på kurset
Hyperakusis, fonofobi, recruitment?
Ja, jeg kan pøse på med enda flere ord: øverfølsom hørsel, lydømfintlig, nedsatt lydtoleranse, overfølsom for lyder, nedsatt ubehagsterskel for lyder, lydallergi, rekruttering, lydskrekk…
tinnitustips.no
Et eksempel på hvordan rekruttering gjerne arter seg: Roar snakker til tunghørte Stein. Den tunghørte oppfatter ikke hva som ble sagt. Roar hever stemmen litt. Stein oppfatter fremdeles ikke. Roar hever stemmen enda litt til. Stein utbryter: du trenger ikke skrike så høyt!
Jeg kan ikke se at noe av det de fagfolkene sier som motsier meg. At hjernen lager en s-lyd der du tror det skal være en betyr ikke at du egentlig hører den. Selvfølgelig kompenserer hjernen, men den har ikke alltid rett. Som enhver algoritme kan den ikke syntetisere noe som ikke er der, og vil gjøre feil når den prøver.
Fakta er, at der sad nogle mennesker med alvorlig mine, og mente de kunne høre noget, som ikke eksisterede. Det var jo ikke et enkelt menneske men flere!
Det svarer til at sige, at du ser bedre i mørke, hvis du er halv blindDette var noe vi var gjennom på ett tredagers kurs mht hørsel.
Sikkert derfor noen kan få "gullører" ved hørselstap. Som hos meg. Området der hørsel er svekket blir ekstra "forsterket" eller fokusert om en vil.
tinnitus.no | Hørselstap og tinnitus
Helsefaglig kvalitetssikret informasjon om tinnitus
Det ligger i kroppens natur å kompensere for skader. En person med et hørselstap vil få et hørselssystem som ”skrur seg opp” så godt det kan for å kunne høre best mulig. Dette medfører økt nerveaktivitet både for å få lyden hørbar, men også økt nerveaktivitet for å kunne tolke lyden man registrerer. Et hørselssystem som jobber for fullt vil ha høyere fokus på alt som har med hørsel å gjøre,
Siden vi er inne på anekdoter: Jeg mangler samsyn og har dermed ikke dybdesyn. Man kan jo påstå at jeg ser verden i mono.Det svarer til at sige, at du ser bedre i mørke, hvis du er halv blind
Joda, hjernen kompenserer så det normalt er det ikke noe problem. Man lærer seg mer eller mindre bevisste teknikker for å klare det (hørsel er faktisk en av dem). Kompensasjonen er imidlertid ikke så rask, så tennis og lignende er ikke mulig med mindre ballen går i en høy bane og har normal størrelse så hodet får tid til å beregne banen.
Du snakker om lyder som de med svekket hørsel ikke hører. Vi hører alle lyder, vi er ikke døve. Og poenget mitt er til tross av svekket hørsel i ett frekvensområde kan noen ha det slik at akkurat det området forsterkes/blir mer fokusert. Og det som høres /oppfattes er ikke feilinformasjon.
I såfall med det vi vet om hørselskadde musikere i de store orkestrene, da hadde vel de fått sparken temmelig fort. Men de fungerer fint, gjør en fin jobb og klarer å spille med riktig Tone og styrke etc.
Det blir vel Dual-Mono hvis begge øynene er operative, men ikke samarbeider om felles fokuspunkt...Man kan jo påstå at jeg ser verden i mono.
Ja, man lærer at leve med det. Men at tro synet eller hørelsen ligefrem bliver bedre af en skade, er ren utopi.Siden vi er inne på anekdoter: Jeg mangler samsyn og har dermed ikke dybdesyn. Man kan jo påstå at jeg ser verden i mono. Joda, hjernen kompenserer så det normalt er det ikke noe problem. Man lærer seg mer eller mindre bevisste teknikker for å klare det (hørsel er faktisk en av dem). Kompensasjonen er imidlertid ikke så rask, så tennis og lignende er ikke mulig med mindre ballen går i en høy bane og har normal størrelse så hodet får tid til å beregne banen.
Det er vel ingen som mener at hørselen blir bedre ved hyperakusis, men man bør kanskje gi seg som hifi-anmelder med sterke synspunkter på rett og feil klangbalanse omtrent der. Ikke sikkert de opplevelsene er gyldige for så veldig mange andre om man klager over sibilanter og hardhet som nesten ingen andre hører.
Kvanteører?
Jepp, men heldigvis har hodet mitt lært seg å bare ta hensyn til en kanal om gangen.Det blir vel Dual-Mono hvis begge øynene er operative, men ikke samarbeider om felles fokuspunkt...
Helt riktig, det høres ikke ut som en feil, for hodet lærer seg til å akseptere noe som "riktig". Det betyr ikke at man hører det som spilles av anlegget. Det betyr at man aksepterer det som høres som riktig. Det kan eksistere lydinformasjon der som, verken øret, og dermed også den som hører, savner eller oppdager er borte.
Man klarer seg fint med hørselskader så lenge man ikke prøver å lage lyder man ikke hører selv. Som regel har nok musikere hatt en gradvis endring av hørselen slik at de knapt merker overgangen. Referansen og hørselen endres samtidig, og da spiller man det samme, selv om man ikke hører det samme som man gjorde før. Jeg fikk nettopp bekreftet dette av en ivrig pianist på godt over 80. Han klarer ikke å spille med høreapparatet, men uten går det fint selv om han ikke hører på frekvensområdet der kjøleskapet piper når det står for lenge oppe.Link til en anmeldelse av denne (lagt ut nylig på et annet forum)
Ansuz Acoustics Darkz T2 Supreme Record Stabilizer
For meg er det mest fysikkbabbelet og prisen som gjør at jeg legger denne ut.
Slike dingser virker, men må de innom en partikkel akselerator og koste 6700 euro?
Ansuz har vel stort sett bare humbugprodukter til absurde priser...... denne funker helt sikkert som platevekt, men påstandene i øvrig er regelrett BS og humbug..
jaja, - hver sine lyster...
Nei, en grei klamp eller platevekt får man for 1/100 del av prisen til Ansuz bløffmakerne
... Eller god smak.
Jeg synes den var schtøgg ihvertfall! Ser også lett at den har et hakk på bildet..
- Ble medlem
- 29.10.2016
- Innlegg
- 9.332
- Antall liker
- 24.168
- Sted
- Hjortshøj, Danmark.
- Torget vurderinger
- 2
Fantastisk imponerende løgnehistorie fra Ansuz´s website:
" The designers of the T2S were helped in no small part during design and production by the scientists at the Technology Institute of Jutland. Their expertise in particle accelerators, in particular, was critical to the success of the product. "
Min kompis nede av veien er hovedmannen på driften av partikkel-acceleratorerne på Århus Universitet.
Litt en påstand, at folkene hos "Technology Institute of Jutland" skule ha spesiell ekspertise, da de ikke besidder en accelerator,
og aldrig har haft noen.
I øvrigt er betegnelsen "Technology Institute of Jutland" en fancy betegnelse av noe, som ikke eksisterer.
Det het før i tiden "Jydsk Teknologisk Institut", men eksisterer ikke.
Blev lagt sammen for år siden med resten av DK og hetter nå "Danish Technology Institute" = DTU.Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.898
- Antall liker
- 10.427
^Noen som husker "Vitamininstituttet i Sveits" som hadde utviklet en ny hårshampo?
A propos - når vi først er off topic:
Når jeg var barn besokte vi noen slektninger når vi var på ferie i Norge og de fikk en sånn fancy flaske med eggelikør som gave fra Tyskland.
Når faren pratet med de noen måneder senere takket de for besøket igjen og kommenterte at de syntes at det var veldig rart at hårsjampoen de fikk i gave ikke skummet i det hele tatt… -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…