Politikk, religion og samfunn Sentralbanksjef ...

[weld77]

En ukjent «dark horse» kan forstyrre hele Norges Bank-krangelen

Alles øyne er rettet mot Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache i striden om hvem som blir ny sjef i Norges Bank. Men feltet har en «dark horse» ingen har oppdaget.

www.nettavisen.no

Jepp, det er outisderen nesten ingen har fått med seg.

Litt upresis den saken, han har så vidt jeg kan se aldri ledet forvaltningsvirksomheten i UBS (noe som ville vært en supersenior stilling i en slik bank) men han har jobbet i enheten og vært "managing director" som er en passe senior tilttel i bankverdenen og da pengene virkelig begynner å renne inn på lønnskontoen til den det gjelder. Det er imidlertid langt fra å lede en slik enhet,

En storbank ville ha flere hundre, om ikke flere tusen personer med tittelen "managing director". Tittelen finnes ikke i norsk finansbransje så ingen direkte sammenligning. Om man er MD så har man typisk 5-10-20 personer som rapporterer til en og har ansvaret for en viss del av virksomheten men er organisatorisk en tre-fire nivåer unna toppledelsen. Nå er jeg ikke helt inne i UBS sin organisering, men vedkommende som faktisk er sjef for forvaltningsvirksomheten sitter omtrent garantert i konsernledelsen.

Som et eksempel utnevnte Goldman Sachs 643 nye "managing directors" i 2021, som riktig nok er det høyste tallet i et enkeltår noen sinne, men det er altså ikke en veldig unik tittel. JPMorgan utnevnte 134 av sorten i 2021.

 

[ugn]

Det er som er trist i hele denne saken, er all praten som har total feil fokus.

Har ikke sett et eneste spørsmål om hvordan noen av kandidatene tenker å løse problemet med inflasjon og konsekvensene av pengetrykking i fremtiden. Vi står foran et ganske.. spennende tider nå. Det har vært subsidert ganske heftig fra stater over hele verden i pandemien, når pandemien er over kan dette få store konsekvenser. Men det er tydeligvis mer interessant hvem som spiste middag med hvem.

 

[weld77]

Nå har ikke Norge trykket penger så akkurat det får andre sentralbanker finne ut av. Norges Banks primære verktøy er å sette styringsrenten opp om inflasjonen stiger og det har de så smått begynt med. Mer kontroversielt er kanskje at Norges Bank ser på boligpriser som er politisk spørsmål og ikke et rentespørsmål.

 

[xerxes]

Nå har ikke Norge trykket penger så akkurat det får andre sentralbanker finne ut av. Norges Banks primære verktøy er å sette styringsrenten opp om inflasjonen stiger og det har de så smått begynt med. Mer kontroversielt er kanskje at Norges Bank ser på boligpriser som er politisk spørsmål og ikke et rentespørsmål.

Boligpriser ER et politisk spørsmål.

 

[lars_erik]

Boligpriser ER et politisk spørsmål.

Akkurat som strøm.

 

[weld77]

Boligpriser ER et politisk spørsmål.

Ja, men lave renter gjør også noe med folks vilje til å ta opp lån og evne til å betjene disse lånene. En stund siden jeg så oversikten nå, men til tross for svært mye høyere boligpriser så bruker ikke folk særlig mye mer av sin disponible inntekt på å bo siden boliglånsrentene er historisk svært lave og det har, inntil for noen få år siden, også vært ganske hyggelig reallønsutvikling i Norge.

Det er jo en bråte med ting som er medvirkende til økte boligpriser, spesielt i noenlunde sentrale strøk, og sentralbakens rentepolitikk er en av de.

For en ny bolig så kan man som utgangspunkt ha at minimum den kan selges for er hva det koster å bygge den + tomtekostnader. Det er de siste par tiårene innført relativt mye krav som gjør en bolig mye dyrere å bygge enn hva som var tilfelle før i tiden.

 

[weld77]

Vedum har en eliten nøtt å knekke (aftenposten.no)


En viktig del av Vedums valgkamp var oppgjør med alle slags Oslo-eliter.

– Eliten har en egen logikk. Det er som det er ett regelsett hvis du er i rette kretser, har de riktige vennene, makt og penger, og et annet for vanlige folk, sa han for eksempel til Klassekampen i mai 2020.

...

Den gang lurte Skartveit også på hvordan Tangen ville forholde seg til sine venner og nettverk. Ville han kutte båndene til sine kontakter i finansverdenen? Ville han «pålegge seg selv og vennene munnkurv om alt som har med økonomi og næringsliv å gjøre når de treffes»?

I to middager hos Knut Brundtland, styreleder i et stort meglerhus, har Tangen snakket om ny sentralbanksjef med først Stoltenberg til stede og neste gang med statsminister Jonas Gahr Støre.

Dette mener Skartveit, som har skrevet flere kommentarer om hvorfor Stoltenberg bør få jobben, at ikke er så farlig.

«De som har spist middag sammen, ansetter ingen sentralbanksjef», slo hun fast i helgen.

Da det var snakk om Tangen i 2020, mente Skartveit at han ikke kunne tiltre hvis et flertall på Stortinget ikke hadde tillit til ham.

Når et flertall på Stortinget nå er kritisk til å ansette Stoltenberg som sentralbanksjef, mener Skartveit at uttalelsene har en «mistenkeliggjørende undertone». Hun mener Vedum «må våge» og at han «må velge den han mener er best for landet».

Kan Vedum foreta en like dristig piruett som VGs politiske redaktør?

 

[Auditor]

Dette har nok en enkel forklaring: Vend heller spørsmålet. Hva får tidenes beste generalsekretær i verdens viktigste forsvarsorganisasjon- NATO- til å frivillig degradere seg til sentralbanksjef i Norge? Forhåpentlig ingenting som helst..Jens` familie er storadel i utenriksspørsmål, og han er delvis oppvokst utenfor Norge. Hvis han ble sentralbanksjef ville han måtte underlegge seg det politiske system han fortsatt BURDE ledet Som det er idag, sitter Jens med Europas - kanskje verdens- beste forsvarsjobb. Med mer innflytelse enn han noensinne hadde som statsminister. Og den BURDE trumfe alternativet stort. Altså: Jens, hold på den jobben du har! Verden er større enn Norge, og sålenge du trengs der ute, hold deg der. Det har både verden og Norge svært godt av. Det er alltid plass til deg hjemme når du ikke lenger klarer utenlandsjobb.

 

[Disqutabel]

Dette har nok en enkel forklaring: Vend heller spørsmålet. Hva får tidenes beste generalsekretær i verdens viktigste forsvarsorganisasjon- NATO- til å frivillig degradere seg til sentralbanksjef i Norge? Forhåpentlig ingenting som helst..Jens` familie er storadel i utenriksspørsmål, og han er delvis oppvokst utenfor Norge. Hvis han ble sentralbanksjef ville han måtte underlegge seg det politiske system han fortsatt BURDE ledet Som det er idag, sitter Jens med Europas - kanskje verdens- beste forsvarsjobb. Med mer innflytelse enn han noensinne hadde som statsminister. Og den BURDE trumfe alternativet stort. Altså: Jens, hold på den jobben du har! Verden er større enn Norge, og sålenge du trengs der ute, hold deg der. Det har både verden og Norge svært godt av. Det er alltid plass til deg hjemme når du ikke lenger klarer utenlandsjobb.

Stoltenberg kan ikke velge dette selv. Han velges etter drøftelser blant diplomatene i medlemsstatene, for en periode på 4 år. Joseph Luns satt i tre perioder på 70 og 80-tallet, men ellers har de fleste generalsekretærer sittet 1 eller 2 perioder.

 

[Auditor]

Ingen fare, Disq. Les siste setninger i innlegget herover. Og regn gjerne med at Jens blir sittende, du. Den jobben har han kompetanse for, og det har alltid hjulpet verden med en nordisk politiker på den posten, reint historisk. Vi lærer nemlig hele verden å skape- og holde på freden. Ad ikke-voldelig vei..Det er Jens en garantist for, og stabilitet er nettopp det verden nå trenger, etter fire år med blant annet USAs farligste, mest inkompetente, republikanske president. Gjennom alle tider. Som fortsatt kødder til alt han politisk sett tar i Heldig nok ble han erstattet av Joe Biden..som har fått et reint helvete med å rydde opp etter Donald..

 

[Trane]

Gitt tidens øs-vest-friksjon med Ukraina i gnikken så har allerede spekulasjonene startet om han blir bedt om å utsette hjemreisen for heller å sikre stabilitet i alliansen.

 

[weld77]

Kronikk: Hvem står bak Team Ida? | DN

Mange mener mye om hvorfor Jens Stoltenberg ikke bør bli ny sentralbanksjef, men få er opptatt av hvilke interesser som egentlig står bak Ida Wolden Baches kandidatur.

...

For det annet så anfører kritikerne en bekymring for om prosessen er åpen og reell. For en som har fulgt – og skrevet om – disse ansettelsesprosessene i årevis, er det nesten til å le av. For er det noe som kjennetegner rekrutteringen til lederstillinger i Norges Bank, så er det at prosessene er lukket. Søkerlistene ryddes i god tid før søknadsfristens utløp, slik at det bare står én reell kandidat igjen. Og da er det embetsverket i Finansdepartementet – i samråd med andre i Jerntriangelet – som har bestemt hvem denne ene er.

Det er tradisjonelt embetsverket som reelt sett styrer prosessen, og politisk ledelse holdes mer utenfor enn rollefordelingen skulle tilsi. Så om noe er denne prosessen mer åpen enn noen gang, nettopp fordi minst en aktuell ekstern kandidat står på listen.

I lys av den sterke søkerlisten er det mer enn underlig at ingen er kritisk til at så mange mener det er «Idas tur» nå, akkurat slik noen ved tidligere anledninger bestemte at det har vært andres tur.

Blir disse lukkede prosessene bedre bare fordi det nå er en kvinne som står for tur?

Og disse to forhold – lukkede prosesser og manglende tillit – henger selvsagt sammen; Embetsverkets praksis med innavl har over tid ført til at bankens ledelse er feil sammensatt i forhold til virksomhetens behov. Banken bør ha en leder som evner å organisere og lede virksomheten i henhold til samfunnsoppdraget med transparente beslutnings-, styrings- og rapporteringsprosesser som tilfredsstiller lovgrunnlaget og offentlighetens behov.

 

[Dr Dong]

om interesser som står bak – er det flere stemmer i departementets hode?:

Alt tyder på at Finansdepartementet selv har skapt striden om ny sentralbanksjef

Hvordan havnet vi her? spør forsker Eivind Thomassen.

www.aftenposten.no

«Hvorfor oppfordre begge til å søke?
Motivene er likevel mange og åpenbare. Det mest påtrengende motivet er å skjerme regjeringen som skal oppnevne sentralbanksjef. Hensynet til de forskjellige søkerne trekker i samme retning. Det gjør ikke minst også hensynet til sentralbanken og den fremtidige sentralbanksjefens tillit og autoritet. Alt tilsier at politisering av tilsettingen bør unngås.

Slike motiver har åpenbart ikke stått like sterkt denne gangen. Tvert imot tyder alt på at Finansdepartementet selv har skapt striden, ved å oppfordre begge kandidatene til å søke.
Hver for seg er dette naturlig. Finansdepartementet kan ha ønsket endelig å utnevne en kvinnelig sentralbanksjef som samtidig er fullt ut kvalifisert og kompetent.

Men hvorfor oppfordrer de samtidig Jens Stoltenberg til å søke?

Det ville se mildt sagt underlig ut å be Natos generalsekretær søke en norsk forvaltningsstilling for deretter ikke å gi ham jobben.

Og om embetsverket ønsker seg en tyngst mulig alliert i kampen for den økonomiske stabiliteten – noe de utvilsomt vil få med Stoltenberg i Norges Bank – hvorfor oppfordret de Ida Wolden Bache?

Skapt mye hodebry, og mer vil følge
Nå skal det sies at Finansdepartementet med oppfordringene har skapt en uvanlig bred og intens debatt, både om viktige embetsmannsutnevnelser og om det politisk-institusjonelle rammeverket rundt oljefondsforvaltning og pengepolitikk.

Denne debatten har åpenbar verdi i et demokratiperspektiv.

Sett fra Finansdepartementets eget perspektiv, fra Støre-regjeringens og Norges Banks, er det mindre klart hva godt striden vil føre til. De to kandidatene stiller seg ganske sikkert det samme spørsmålet.»

 

[Voff]

Svaret er vel det vanlige i offentlig sektor, der man ender opp med å ansette "venner og bekjente". Man ønsker flest mulig kvalifiserte søkere med forskjellig bakgrunn, som kan vise at man har hatt et åpent sinn, men likevel ender opp med å ansette "venner og bekjente" etter en "helhetsvurdering".

 

[utgatt60135]

Nå har ikke Norge trykket penger så akkurat det får andre sentralbanker finne ut av. Norges Banks primære verktøy er å sette styringsrenten opp om inflasjonen stiger og det har de så smått begynt med.

Så vidt jeg vet så er det amerikanske statsobligasjoner som er det mest styrende for våre boligrenter. Når the Fed kjøper verdipapirer (ved å trykke opp nye penger fra løse lufta) så presses prisene på obligsjonene opp og rentene faller. Når nå denne prosessen avtar så er det vel naturlig at rentene stiger. Norske banker henter inn mest investeringer i andre valutaer samt at i vår oljenæring er mye satt i dollar. Disse OMF (med sikkerhet i våre boliger) bruker flytende Nibor som referanse. Nibor er fortsatt så vidt jeg vet i realiteten en valutaswaprente (mot dollarrenta som Carl Cliem annonserer) pluss termintilegg og risikopåslag (till tross for ibor reformene i andre land).

Så det er nok amerikanske forhold som er mest styrende. Og rentene følger oblibasjonsmarkedet mer enn at markedet forandres av rentehevinger så vidt jeg har skjønt.

 

[utgatt60135]

Det er som er trist i hele denne saken, er all praten som har total feil fokus.

Har ikke sett et eneste spørsmål om hvordan noen av kandidatene tenker å løse problemet med inflasjon og konsekvensene av pengetrykking i fremtiden. Vi står foran et ganske.. spennende tider nå. Det har vært subsidert ganske heftig fra stater over hele verden i pandemien, når pandemien er over kan dette få store konsekvenser. Men det er tydeligvis mer interessant hvem som spiste middag med hvem.

Forventer du at journalister skal bry seg om makroøkonomi? Lykke til for de har ikke peiling! Eller les Finansavisen ol.

 

[weld77]

Så vidt jeg vet så er det amerikanske statsobligasjoner som er det mest styrende for våre boligrenter. Når the Fed kjøper verdipapirer (ved å trykke opp nye penger fra løse lufta) så presses prisene på obligsjonene opp og rentene faller. Når nå denne prosessen avtar så er det vel naturlig at rentene stiger. Norske banker henter inn mest investeringer i andre valutaer samt at i vår oljenæring er mye satt i dollar. Disse OMF (med sikkerhet i våre boliger) bruker flytende Nibor som referanse. Nibor er fortsatt så vidt jeg vet i realiteten en valutaswaprente (mot dollarrenta som Carl Cliem annonserer) pluss termintilegg og risikopåslag (till tross for ibor reformene i andre land).

Så det er nok amerikanske forhold som er mest styrende. Og rentene følger oblibasjonsmarkedet mer enn at markedet forandres av rentehevinger så vidt jeg har skjønt.

Det er ingen ting i veien for at amerikanske pengemarkedsrenter kan gå til himmels uten at det skjer noe spesielt med de norske (Norge har til dels hatt svært stor rentedifferanse mot USA tidligere så det vil ikke være noe unikt). Det er som du sier korrekt at NIBOR er en valutaswaprente, men dersom amerikanske kortrenter skulle stige mye så betyr ikke det at de norske følger etter, med mindre Norges Bank gjør noe så er det den tredje variabelen som endrer seg - terminpunktene i valutaswapen.

 

[utgatt60135]

amerikanske kortrenter

Jeg snakket om de lange.

 

[weld77]

Jeg snakket om de lange.

Men nesten alle boliglånsrenter til publiken er korte siden 90% eller hva det nå er har flytende rente. Da er det ikke så farlig hva de lange er isolert sett siden banker uansett swapper dette ned til 3 måneder.

 

[utgatt60135]

Jeg er ingen økonom, men jeg har forstått det slik at Nibor følger dollarrenta tett, pluss variasjoner av risikopåslag og termintilegg? Og rentene våre påvirker valutakursen på dollar. Det er lett å bli forvirret synes jeg. Jeg kan endel, samtidig kan jeg ingenting . Det sies ulikt å bransjen til og med. Og "alle" sier at det er den amerikanske tiårige som er den klart mest styrende. Tilbud og etterspørsel etter dem.

 

[weld77]

Nei det er ingen automatikk i at NIBOR følger dollarrentene. Det er tre variabler som må henge sammen - NIBOR, dollarrente og terminpunkter. Om dollarrenter stiger kan NIBOR være uendret, da er det terminpunktene (som handles i markedet) som endrer seg. Terminpunkter er ikke unikt for NOK, det finnes terminpunkter mellom alle valutapar.

Du kan lese om renteparitet, det har hva dette i praksis er.

 

[utgatt60135]

Og det er vel F-innskudd og F-lån som Norges Bank egentlig bruker for å presse de korte rentene. Når nå renta gikk opp var det langt flere F
-innskudd auksjoner enn motsatt. Overskuddslikividitet er det vel. Ikke vet jeg hvorfor de har det, eller er det at F-lånene bare må tilbaketilbales uten at nye gis? uansett ser man at foliorenta (styringsrenta) endres i takt med om bankenes likviditet økes eller senkes.

Nibor renta nå er foresten over 1 prosent nå. Betydelig høyere enn styringsrenta. Hvorfor skjer det?

 

[utgatt60135]

Nei det er ingen automatikk i at NIBOR følger dollarrentene.

Hvorfor sier da noen det motsatte? Er du økonom?

 

[utgatt60135]

Kan jo f.eks lese litt her: https://corporate.nordea.com/api/research/attachment/76848

Konklusjon;

Norges Bank is rightly worried about the volatility in Nibor fixings and should not live under the illusion that it is in control under the current regime.
As we have seen, Nibor is very loosely linked to bank funding costs and the same banks are putting down very different reference rates compared to central bank rates in SEK and NOK.
Nibor-OIS is highly dependent on Libor-OIS and EURUSD FX basis, which hinges on US money market supply and demand. This is driven by tax reforms, bank regulation, fund reforms and debt ceiling standoffs. Hence, we can directly feel the impact of US politics on the Norwegian rates market. This was hardly the intention behind the creation of Nibor in 1986, but the (banking) world has changed a lot since then.
Work to find a suitable replacement for Nibor as a reference rate is currently in progress, but as long as Norges Bank keeps a tight lid on liquidity and there is no viable alternative to invest in NOK outside of the FX market, we believe the heat from the dominant US dollar market will be felt in the domestic NOK rates market.


Så vidt jeg vet så bruker Norge fortsatt Nibor fremfor Nowa som skulle erstatte dem.

 

[OMF]

Tviler på at Jens kunne forklart dette. Og det sier vel det meste om hvor kvalifisert han her.

 

[weld77]

Kan jo f.eks lese litt her: https://corporate.nordea.com/api/research/attachment/76848

Konklusjon;

Norges Bank is rightly worried about the volatility in Nibor fixings and should not live under the illusion that it is in control under the current regime.
As we have seen, Nibor is very loosely linked to bank funding costs and the same banks are putting down very different reference rates compared to central bank rates in SEK and NOK.
Nibor-OIS is highly dependent on Libor-OIS and EURUSD FX basis, which hinges on US money market supply and demand. This is driven by tax reforms, bank regulation, fund reforms and debt ceiling standoffs. Hence, we can directly feel the impact of US politics on the Norwegian rates market. This was hardly the intention behind the creation of Nibor in 1986, but the (banking) world has changed a lot since then.
Work to find a suitable replacement for Nibor as a reference rate is currently in progress, but as long as Norges Bank keeps a tight lid on liquidity and there is no viable alternative to invest in NOK outside of the FX market, we believe the heat from the dominant US dollar market will be felt in the domestic NOK rates market.


Så vidt jeg vet så bruker Norge fortsatt Nibor fremfor Nowa som skulle erstatte dem.

Det er ingen motsetning mellom hva Nordea skirver der og hva jeg sa. Jeg sa kun at NIBOR kunne være høy eller lav helt uavhengig av hva amerikanske pengemarkedsrenter er. Jeg har aldri sagt at USD-renter ikke påvirker NIBOR, snarere tvert imot sidene USD-renter er en av faktorene som påvirker NIBOR. Det er imidlertid ikke det absolutte nivået først og fremst, men hvordan likividtetspremien i USD ser ut (LIBOR-OIS i Nordeas sak).

Eller for å si det på en annen måte: Om Fed får panikk og setter renten opp til 5% pga galloperende inflasjon så betyr ikke det at renten må opp tilsvarende i Norge.

Er du økonom?

Nei, heldigvis ikke.

 

[utgatt60135]

Nei, heldigvis ikke.

Studert økonomi? Jeg bare leser av nysgjerrighet og for større forståelse. For meg virker det som at det er særlig amerikanske forhold som påvirker om våre renter er "6%" eller "0%", men Norges Bank kan påvirke om renta er "0%" eller "1%" eller noe sånt. Sånn grovt sett, altså norske renter er bare litt norsk. Og at grunnen til dette er at norsk finans er nesten ubetydelig fremfor de store marknadene i andre valutaer, at vi er en oljenasjon der dollar er standard og at vi knapt utsteder statsobligasjoner i det hele tatt (fordi vi har handelsoverskudd). Statskassevekslere (ett år) er vel mer brukt, men vet ikke om det påvirker så mye.

 

[utgatt60135]

Tviler på at Jens kunne forklart dette. Og det sier vel det meste om hvor kvalifisert han her.

Jeg tipper at Ida hadde vært overlegen i en muntlig eksamen ja. Håper på henne.

 

[weld77]

Jeg bare leser av nysgjerrighet og for større forståelse. For meg virker det som at det er særlig amerikanske forhold som påvirker om våre renter er "6%" eller "0%", men Norges Bank kan påvirke om renta er "0%" eller "1%" eller noe sånt. Sånn grovt sett, altså norske renter er bare litt norsk. Og at grunnen til dette er at norsk finans er nesten ubetydelig fremfor de store marknadene i andre valutaer, at vi er en oljenasjon der dollar er standard og at vi knapt utsteder statsobligasjoner i det hele tatt (fordi vi har handelsoverskudd). Statskassevekslere (ett år) er vel mer brukt, men vet ikke om det påvirker så mye.

Nei, det er ikke korrekt og det er heller ikke det som står i det Nordea skriver. De sier strengt tatt ikke noe om det absolutte nivået på amerikanske renter. For å oppklare begrepene. Om vi forholder oss f.eks til 3 måneders løpetid som er den vanligste referanserenten for alt mulig

3 måneders OIS i USD = Markets forventing til Fed-rente de neste tre månedene. Dersom markedet ikke forventer noen renteendring så vil denne være ganske nøyaktig lik styringsrenten i USA give or take bittelitt.

3 måneders LIBOR = 3 måneders amerikansk pengemarkedsrente

LIBOR-OIS (i 3 måneder) er da, som navnet indikeret LIBOR-renten minus OIS-renten. Dette er den amerikanske likvidtetspremien, altså hvor mye over forventet styringsrente pengemarkedsrentene ligger. Det er denne differansen Nordea sier påvirkes av alt mulig i USA. Dette tallet er typisk alltid positivt, men kan svinge ganske mye. Når det blir en eller annen form for panikk i markedet (Lehman, Covid, whatever) så går denne differansen som regel til himmels. Ellers påvirkes den av strukturelle ting i det amerikanske pengemarkedet og en del andre ting.

En annen måte å komme frem til en "amerikansk" pengemarekdsrente på er å se hvor Europeiske bankenr kan swappe til seg USD med utgangspunkt i Euro de har. Det er her EURUSD FX-swappen kommer inn og Kliem-renten mer reflekterer denne renten enn hva pengemarekedsrenten er i USA (som det også står i saken fra Nordea)

TIl sist kommer FX-swappen mellom USD og NOK som er hvordan man kommer frem til en NOK-rente med utgangspunkt i en eller annen USD-rente.

Så summa summarum så er det Nordea sier at diverse forhold i hvordan amerikanske pengemarkedsrenter (eller Kliem-renten) avviker fra styringsrenten i USA påvirker NIBOR og gjør også NIBOR mer volatil siden den relative etterspørselsen etter ymse valutar gjennom FX-swappene endrer seg og også likviditetspremien i det amerikanske markedetet påvirker tilsvarende i det norske markedet.

Om vi antar ingen forventning til renteendring fra Norges Bank de neste 3 månedene så vil "NOK OIS" være ganske så lik styringsrenten. NIBOR-OIS i NOK blir da differansen mellom NIBOR og OIS i NOK men siden NIBOR svinger svært mye av grunnene nevnt over så vil også NIBOR-OIS svinge mye uten at det har skjedd noe spesielt i Norge eller med norske banker.

 

[utgatt60135]

Apropos kunnskap så har jeg testet litt hvor mange journalister som vet at boliglån er penger skapt av ingenting. Det var få og så spurte jeg SV på Stortinget og fikk til svar at de tror det er svake kunnskaper om dette der også. Jeg tror ikke så mange egentlig vet og forstår hvordan bank og finans opererer. De har endret seg ganske så mye etter frislippet på 80-tallet med finansialisering, verdipapirifisering, derivater, konsentrasjon av bedrifter (stadig mindre konkurranse som påvirker inflasjon), fokus på aksjekurser fremfor investeringer og ikke minst galopperende gjeld. Alt dette påvirker jo renter.

Det er altfor lite fokus på dette i nyhetsbildet kontra å bare påstå at høyere renter er for å øke veksten. USA spesielt har vel fallende vekst til tross for stadig økt produktivitet. Altfor mye blir målt på aksjekurser til gigantene istedet for økonomien for folk flest. Folk flest i verden har ikke penger å bruke på aksjer.

Ok, nå er jeg litt OT da. Sorry...

 

[weld77]

Apropos kunnskap så har jeg testet litt hvor mange journalister som vet at boliglån er penger skapt av ingenting. Det var få og så spurte jeg SV på Stortinget og fikk til svar at de tror det er svake kunnskaper om dette der også. Jeg tror ikke så mange egentlig vet og forstår hvordan bank operer.

Jeg minnes ganske bestemt en lengre meningsutveksling for ikke så lenge siden med deg, meg og Asbjørn hvor det i alle fall for meg var svært tydelig at du kunne mindre enn ingenting (som i overbevist om masse som var riv ruskende galt) til tross for å ha studert det et halvt års tid. Så ville kanskje ikke være så cocky på akkurat dette punktet.

 

[utgatt60135]

Studert økonomi?

Vel uansett, kanskje du kan hjelpe meg med å forstå hvorfor rentene den amerikanske tiåringen grovt sett gikk gradvis til værs til på 80-tallet for deretter å gradvis falle til null nå. Og de fleste andre renter følger samme mønster grovt sett. Hvorfor er det slik?

 

[utgatt60135]

Så ville kanskje ikke være så cocky på akkurat dette punktet.

Dette har jeg spurt Norges Bank om og de er klinkende klare på dette. De er helt åpne om det, men ikke bankene. ca 97%- 98% av pengene blir skapt av kommersielle banker.

 

[weld77]

Dette har jeg spurt Norges Bank om og de er klinkende klare på dette. De er helt åpne om det, men ikke bankene. ca 97%- 98% av pengene blir skapt av kommersielle banker.

Top secret!

Likviditet meg her og likviditet meg der ‎- DNB Nyheter

Likviditet har vært i kjernen av mange av tiltakene fra sentralbanker og myndigheter de siste ukene.

www.dnb.no

 

[utgatt60135]

Top secret!

Likviditet meg her og likviditet meg der ‎- DNB Nyheter

Likviditet har vært i kjernen av mange av tiltakene fra sentralbanker og myndigheter de siste ukene.

www.dnb.no

Ja, se det men det går smått. De fleste sier det feil og svært få vanlige folk vet om det. Du trenger ikke å ta deg nær alså. Da stikker jeg heller. Ha en fin kveld.

 

[Pink_Panther]

Dette har jeg spurt Norges Bank om og de er klinkende klare på dette. De er helt åpne om det, men ikke bankene. ca 97%- 98% av pengene blir skapt av kommersielle banker.

Er du i samme miljø som Ingunn Sigurdsdatter?

 

[weld77]

Du trenger ikke å ta deg nær alså.

Jeg tar meg ikke nær i det hele. Jeg synes bare det er litt rart å harselere med politikeres manglende innsikt i hvordan bankvesenet fungerer når du selv, etter å etter sigende ha brukt et halvt år på å gå grundig inn i materien, knapt hadde skjønt noesomhelst av hvordan det fungerer. Jeg har ikke tenkt å gå en runde til på den diskusjonen, men det var relativt mye rundt din misoppfatning om at norske banker ikke trengte noen finansiering for å gi boliglån og en del tangenter derfra. Du husker det sikkert selv om du tenker deg litt om.

At "mulighetsrommet" for norsk pengemarkedsrente er å ligge +/- 1 prosentpoeng rundt den amerikanske er i samme gate, henvist med et paper av Nordea som på ingen måte gir grunnlag for en slik påstand. Saken fra Nordea inneholder relativt mye stammespråk og det er ikke spesielt lett å få mye utav den uten å være inne i begrepsbruken og skjønne hvordan de ulike finansielle instrumentene de omtaler fungerer og hvordan banker rundtomkring i verden agerer så det er forsåvidt ikke så merkelig. Det er en veldig teknisk sak skrevet for et "utdannet" publikum og ikke tiltenkt almenn opplysning.

 

[utgatt60135]

Jeg synes bare det er litt rart å harselere med politikeres manglende innsikt i hvordan bankvesenet fungerer

Det er ikke mine ord, men kommer fra en som sitter i finanskomiteen på Stortinget. I tillegg så har jeg korrespondert med Norges Bank om emnet. Og jeg synes din harselering over en amatør som har lest svært mye er usmakelig og arrogant. Det går an å være litt romslig når jeg sier at det mye jeg fremdeles ikke kan. Du kan alt kanskje, ikke vet jeg. Du vil ikke si hvor du har din kunnskap fra. Noen ganger skjønner jeg meg ikke på debattantene på HFS hva er det for provoserer så voldsomt? Hva er det som ligger bak? Ikke vet jeg, og samme kan det være. Det er best å bare trekke seg ut når de sure tonen kommer igjen. Det er trist dog.

Jeg vet forøvrig ikke hvem Ingunn Sigurdsdatter er.

 

[weld77]

Og jeg synes din harselering over en amatør som har lest svært mye er usmakelig og arrogant.

Det er jo akkurat det du gjør med poltikere på Stortinget. De kan ikke dette og later sikkert heller ikke som om de kan det. Om vi spoler et par år tilbake i tid så tipper jeg at du heller ikke visste hvordan penger i all hovedsak ble laget ut av ingenting. Poenget mitt var strengt tatt kun at hvordan bankvesenet fungerer kunne ikke du særlig mye om heller til tross for iherdige insisteringer og mange påpekninger av de logiske feilslutningene dine i den nevnte tråden. Dermed skulle man kanskje forvente en viss forståelse for at relativt tilfeldige politikere på Stortinget heller ikke er spesielt inne i detaljene i hvordan grøten faktisk blir laget.

Det går an å være litt romslig når jeg sier at det mye jeg fremdeles ikke kan.

Se over.

Du kan alt kanskje, ikke vet jeg.

Langt ifra. Men akkurat når det kommer til pengemarkeder så tror jeg at jeg er innenfor top-100 i Norge kanskje. Det begynner å bli en del år siden jeg drev med det, men de helt grunnleggende tingene har ikke endret seg nevneverdig.

Jeg vet forøvrig ikke hvem Ingunn Sigurdsdatter er.

Nå var det den rosa panteren som brakte henne på banen, men her er en liten smakebit.

Her kastes Ingunn ut av sitt eget hjem

Ingunn Sigurdsdatter ble mandag kastet ut fra sin bolig som hun anser som en egen stat.

www.nettavisen.no

 

[utgatt60135]

mange påpekninger av de logiske feilslutningene dine i den nevnte tråden. Dermed skulle man kanskje forvente en viss forståelse for at relativt tilfeldige politikere på Stortinget heller ikke er spesielt inne i detaljene i hvordan grøten faktisk blir laget.

For det første vet ikke du hvem det er eller hans bakgrunn. Det kan ikke du vite og da er det kanskje ikke så lurt å begynne å harselere?Jeg er ingen ekspert, men de jeg leser meg opp på er eksperter. Og noe som er veldig tydelig innen økonomi er alle sier ikke det samme. Hvem har da rett? Hvem skal jeg stole på? Skal jeg stole mer på deg enn en med doktorgrad i makroøkonomi f.eks?

I den gamle tråden så var poenget mitt at selv om bankene selvsagt må bokføre gjelden så betyr det ikke at banken faktisk har de pengene, altså at de henter dem inn. Jeg kan fortsatt ikke se at det skulle være noe feil med den påstanden. Og påstanden om at dette er lite kjent er da vel ikke usant.