Svært varierende pris etter -94. Lite forutsigende.
Hva med siste del av innlegget, maktforholdet mellom strømprodusent og strømkunde ?
Det er noe i det, men jeg ser det litt annerledes. Det er Statnett som er ansvarlig for å bygge ut overføringskapasitet, men tjener samtidig grovt på «flaskehalsinntekter» når strømprisen er ulik mellom regioner. En produsent nord for Sognefjorden får betalt prisen der, f eks €14, men når Statnett transporterer strømmen over (eller rundt) fjorden og selger den videre til €134 tilfaller prisdifferansen Statnett. Ikke strømprodusent, strømselskap eller strømkunde. Det samme gjelder utenlandskablene. Det er staten v Statnett som innkasserer prisdifferansene. Da er det litt drøyt å velte kostnaden for driften av nettet over på privatkundene som nettleie med prisstruktur for å minimere behovet for investeringer. Incentivene her virker helt feil, og Statnett gir ekstremt svevende svar på spørsmål.
«God dag mann, økseskaft» fra Statnett-sjefen.
www.nettavisen.no
Før energiloven kom var det også samkjøring mellom strømprodusentene, men det var også krav til forsyningsgaranti i hver region. Det gjorde at strømprodusentene ble tvunget til en del investeringer som nok ikke var spesielt lønnsomme. Hele Alta-utbyggingen ville neppe blitt gjort under nåværende energilov, men var en nødvendighet under regimet før 1991. Den kostnaden måtte betales, den også, og det er ikke så mange andre steder å sende regningen enn til strømkundene. Samfunnskostnadene ved konflikten gikk også langt utover de rent økonomiske. Jeg tror den ærede professor fortrenger ganske mye om strømproduksjon i planøkonomiens tid.
no.wikipedia.org
En dramatisk plan for å lamme Norges strømforsyning ble avslørt for litt over 40 år siden. Et av målene var denne kraftstasjonen.
www.aftenposten.no
Det høres jo flott ut å si at «produsentene burde ta risikoen og ulempene med kraftmangel», men hva betyr det egentlig? Betyr det krav om å investere så sjuhelvetes mye penger i magasiner og turbiner at man kan garantert dekke ethvert tenkelig forbruk lokalt i enhver region i ethvert tenkelig tørrår, eller betyr det å avstå fra ågerprising i år med høy etterspørsel og lite vannføring? Det første er grisedyrt og neppe hverken samfunnsøkonomisk eller miljømessig akseptabelt, det andre kan konsumenten gjøre selv ved å tegne fastpriskontrakter på f eks tre års varighet på samme måte som kraftkrevende industri gjør. Da
legger man prisrisikoen på produsent og mellomledd. Just do it, om det er så viktig med forutsigbarhet. Men den forsikringspolisen kommer også med en prislapp.