Regner Dmitri Trenin blant de best informerte analytikerne i Moskva, og har fulgt ham med interesse i en årrekke. Han var oberst i den røde arme før han gikk over til Carnegie-stiftelsen midt på 90-tallet en gang. Langt fra alltid enig (som når han ofte likestiller USA og Vesten uten å ta høyde for hvilken ekstremt splittende effekt GWBs beslutning om å gå til krig mot Irak hadde blant ellers nære NATO allierte), men har stor sans for hans refleksjoner rundt og fokus på dynamikken i utenrikspolitikkens uutholdelige letthet; som sett fra Moskva.
Her et intervju med Dmitri om spenningen rundt Ukraina fra den russiske avisen Kommersant:
Are we on the brink of war?
En god gjennomgang, mildt sagt. Har selv fulgt Carnegies studier omkring konflikten (linket til et innspill tidligere i tråden).
Man høster som man sår – som det står i intervjuet betaler Vesten nå prisen for å ignorere Russland etter Sovjetunionens fall. Russlands innsats i Syria gjorde at NATO og USA måtte gå i seg selv: Russland var ikke «just a regional power».
Det mangler et moment som vi bør ta med: USA er ikke en stabil føderasjon. Det er enorme interne gnisninger i landet mellom en rabiat høyrefløy og et Demokratisk parti som er ute til lunsj i forhold til sin opprinnelige maktbase, arbeiderklassen. Den nye maktbasen som Demokratene innbilte seg den skulle appellere til oppildner den rabiate høyrefløyen (med god hjelp fra bl.a. Russlands Internet Research Agency m.fl.) til å gå i strupen på Joe Biden og Demokratene.
USAs respons er ikke forutsigbar, mens USAs misbruk av sin makt til å diktere alliansepartnere i holdningen til Russland har nørt opp under konflikten som er på vei.
Russland og Kina samhandler i stor utstrekning på flere områder. Om disse to beslutter å begynne å omsette fossil energi i andre valutaer enn dollaren er det en trussel som er langt større enn da Saddam Hussein meldte det samme om Iraks salg av olje og gass. Og i Kina har Russland en langt mer stabil langtids handels- og utviklingspartner enn i «a West in decline», for å bruke Trenins uttrykk. Mens Kina får tilgang til en overflod av ressurser i Russland, ressurser som USA ønsker tilgang til og trodde de ville få, da man behandlet russerne som en historisk parentes i årene etter Murens fall. I Kina får Russland en handelspartner som ikke er forgjeldet og som kan gi russerne en infrastruktur-boost på kort sikt, mens amerikanerne ikke er i stand til lappe sammen et nedbrutt jernbanenett, veinett og tusener av broer.
Om jeg stod på utsiden og skulle velge fremtidig samarbeidspartner ville jeg ikke vært et sekund i tvil:
Et forgjeldet og nedbrutt USA.
Et Kina i ekplosiv og dynamisk vekst, som er førende i produksjon, vitenskap og infrastrukturutvikling.
Dieseltog i USA eller Superhurtige tog i Kina. Tough choice.