Alt til hus og bolig Strømprisene?

[weld77]

marked for de som ikke har konkurranse, nesten.

Tja, om man tar ut den marginale produsenten og stopper ved den "nest mest marginale" så er det ikke nok effekt tilgjengelig og da må noen kobles ut for at systemet skal balansere. I Norge er det nesten ingen konkurranse på konsumsiden siden man på kort sikt ikke har alternative energibærere. En mikrovariant av det er at man slår av varmeovnene og fyrer med ved, men det blir ikke allverdens i totalen. Om man har en stabel ved og velger å brenne denne når strømprisen er på sitt høyeste så driver man strengt tatt med optimering av brennverdien til veden sin - en begrenset ressurs. Svigers har "uendelig" med "gratis" ved og har slått av omtrent all varme og har et sted rundt 25 grader inne hele tiden. Foreldrene mine har enda mer uendelig med ved og gjør det samme, de regulerer temperaturen ved å åpne døren til verandarden om vinteren. De bor også nord for Sognefjorden og har forsåvidt rimelig strøm også. Men varmt er det inne i alle fall.

Det er ingen som står opp midt på natta for å fyre opp i peisen når verdien er mye høyere om morgenen. Nå ville man ikke gjort det av andre grunner forsåvidt, men prinsippet er det samme.

 

[Dr Dong]

men vi har da evig nok av alt til eget forbruk.

og den marginale produsenten er den som kan sette (høyere) pris for alle andre som er billigere. artig system.

tillegg:
i et marked så søker en mot laveste pris. godt kjøp! i det markedet vi nå er i, så kjøper en til høyeste pris. så en marginal produsent er navnet på høyeste pris, og ikke laveste pris. hvor ligger begrensningen for høyeste pris?

 

[weld77]

men vi har da evig nok av alt til eget forbruk.

Det er en av grunnene til at A/S Norge vil ha muligheten til å netto eksportere. I tillegg ha muligheten fir å importere når det enten er billig med import eller vi ikke har nok, noe som er forventet å inntreffe innimellom.

og den marginale produsenten er den som kan sette (høyere) pris for alle andre som er billigere. artig system.

Skjønner det høres litt konstig ut. men om du tenker litt over det så er det ikke så mange andre måter i et marked å sørge for at det blir nok produksjon til å møte etterspørselen på. Selv om man ikke hadde et marked som vi har så måtte man forsatt ha en ide om hvilke kraftverk som skulle produsere når. Det har vært skyggeprising av vannverdier i Norge i flere 10-år før Nordpool kom siden man må styre produksjonen uansett. Dersom Dong Vannkraftmonopol har et knippe kraftverkt og det etterpøres kraft så ville Dong Vannkraft først bruke opp det vannet man av en eller annen grunn ville bli kvitt og vente lengst med det man av en eller annen grunn hadde størst nyttepotensiale (man kaller det ikke verdi i Dong vannkraft...)
¨

i et marked så søker en mot laveste pris. godt kjøp! i det markedet vi nå er i, så kjøper en til høyeste pris. så en marginal produsent er navnet på høyeste pris, og ikke laveste pris. hvor ligger begrensningen for høyeste pris?

Nei en søker fortsatt mot laveste pris - den laveste prisen som gjør at tilbud matcher etterspørsel. Det spesielle med elektrisk energi er at produksjon og konsum må være nøyaktig like hvert eneste sekund.

Ad begrensningen for høyeste pris så er den konkurranse på tilbudsstiden (altså produksjon) sidne som vi har diskutert så er etterspørsel ganske lite sensitiv for pris. Det er veldig mange produsenter, import er alltids et alternativ, noen må podusere uansett (vind, sol, elvekraft), produsenter kan ha vann de må bli kvitt for å ta unna og så videre.

Det har jo vært slik i 30 år med lave priser så det er litt rart at man plutselig skal skylde på mekanismen for prisdannelse for at det har blitt dyrt, den har jo vært der hele tiden. Som nevnt opptil flere gange er det verdien av vannet som har blitt mye høyere fordi energiprisene generelt er mye høyere. Vann i et vannmagasin er potensiell energi som kan selges når man ønsker. Det ville være undelig om denne maks fleksible formen for energi skulle ha en kjempelav verdi når alt annet er rekorddyrt.

Så summa summarum så mener jeg ganske bestemt at forklaringen først og fremst finnes i rekordhøye gass- og co2-priser og dårlig energibalanse i Europa. Ikke at "markedskreftene herjer" og lignende forklaringer. De har vært der hele tiden uten at noen har følt at de herjer. None burde kanskje spørre rørsla hva de tenker om at man faktisk har hatt 30 år med fritt marked som ikke har herjet.

 

[Dr Dong]

vi har jo sett disse bildene med strømpriser i forskjellig regioner, hvor det er slik at den sentrale region i fedrelandet har høyeste pris av alle omkringliggende.

hvordan forklarer en slikt med å vise til 30 tidligere år, eller høye gasspriser (de er vel lik over fjøla), magasinnivå, eller at laveste tilbud skal matche etterspørsel. (spesielt det siste er jo nesten ikke til å forstå om en snakker marked i tradisjonell forstand.)

(rørsla har absolutt inte med disse mekanismene å gjøre; de gjelder uavhengig av politisk orientering, så glem det.)

ps. jeg lufter ikke uenighet her, men vil overvinne min manglende forståelse.

 

[weld77]

hvordan forklarer en slikt med å vise til 30 tidligere år, eller høye gasspriser (de er vel lik over fjøla), magasinnivå, eller at laveste tilbud skal matche etterspørsel. (spesielt det siste er jo nesten ikke til å forstå om en snakker marked i tradisjonell forstand.)

Fossil energi har stort sett alltid vært marginalen i Europa, den virkelige nyvinningen nå om dagen er hva denne energien koster. I tillegg trengs tidvis mer av den siden kjernekraft og annen termisk kraft er faset ut og om det ikke blåser så funger ikke alternativet der og da. Med normale gasspriser ville alternativet nå om dagen være å importere fra Europa til rundt 45 øre / kWh eller deromkring. Det ville også redusert verdien av norsk vann betydelig. I tillegg komme generelt dårlig energibalanse i Europa siden mye fossil kraft er faset ut og etterspørselen er høy i den økonomiske oppsvingen etter pandeminedstengninger osv.

Jeg skjønner at fremstår litt rart hvordan prisen settes, altså at alle får den "høye" prisen der markedet klareres. Men vi kan gjøre et tankeeksperinment der du inngår en avtale om å kun få levert vindkraft til prisen vindkraftprodusenter setter. Da vil du ha en avtale som gir det omtrent gratis energi når det blåser, og så får du ingen energi når det ikke blåser. En alernativ modell kunne være at sier til din foretrukne kraftpusher at du nekter å betale mer enn f.eks 30 øre / kWh. Da får du strøm de timene prisen er under 30 øre, ellers får du ingen ting..

På produksjonssiden blir det motsatt. Om noen sier at jeg skal faen meg ha 5 kroner / kWh for vannet i magasinene mine så får man ikke solgt noesomehelst så lenge andre er villige til å selge tilstrekkelig mengde til en lavere pris. Dersom etterspørsel og betalingsvilje blir så stor at noen faktisk vil betale 5 kroner så får man produsert. Dersom markedet ikke klarerer på marginalprisen, men et sted lavere, så blir det ikke produsert nok kraft og noe må kobles ut for å balansere systemet.

Siden det knapt finnes overføringskapasitet mellom nord og sør i Norge, og den vanlige "motorveien" gjennom Sverige ikke fungerer som før og det er bøtter og spann av vindkraft i Nord-Sverige så er nordlige Norge nå om dagen i en situasjon der de har masser av potensiell energi i magasinene, mye vind pga utbygging og været i vinter men ingen steder å selge denne kraften siden det ikke er stor nok etterspørsel. Da blir prisen lav. Situasjonen ville vært den samme i Sør-Norge med godt fulle magasiner og ingen steder å selge dette (eller i alle fall liten kapasitet for å eksportere). Sør-Norsk kraft kan selges i et annet marked gjennom eksportmulighetene, derfor får den en mye høyere verdi for produsentene og derfor vil de ha mer betalt for den.

Den høye prisen er også et uttrykk for et energisystem på ytterkanten av sin evne til å levere. Hadde evnen vært mye større så ville prisen vært mye lavere. Samt at det ikke er noen som har tenkt på hva som skjer om det er mangel over alt samtidig, som er litt av situasjonen man er i nå.

Den nordiske systemprisen, som stort sett ligger noe under prisen i Sør-Norge og laaangt over prisen i nord er et uttrykk for hva prisen i Norden ville vært uten noen overføringsbegrensninger. Da ser man litt hvor landet ligger og Nord-Norge ville fått prissmitte fra omkringliggende områder helt uten å være koblet til UK eller tysk gass.

 

[Espen R]

Fjordkraft varsler utbytte til eierne på 400 millioner. Fjordkraft kjøper strøm på samme strømbørs som alle andre aktører. Overskuddet skapes gjennom et unødvendig høyt påslag videre til kunden. Flott for aksjonærene, dumt for kundene som sponser eierne med gode penger.
Men tidene endrer seg, flere analytikere mener folk er i ferd med å våkne opp, og sender aksjen ned.

Men rart med det, bare du har et merkenavn og et stort distribusjonsapparat, så klarer du å få en tilstrekkelig %-andel av kundene over på dårlige avtaler, som da gir overskudd.

 

[weld77]

Fjordkraft varsler utbytte til eierne på 400 millioner. Fjordkraft kjøper strøm på samme strømbørs som alle andre aktører. Overskuddet skapes gjennom et unødvendig høyt påslag videre til kunden. Flott for aksjonærene, dumt for kundene som sponser eierne med gode penger.
Men tidene endrer seg, flere analytikere mener folk er i ferd med å våkne opp og, sender aksjen ned.

Men rart med det, bare du har et merkenavn og et stort distribusjonsapparat, så klarer du å få en tilstrekkelig %-andel av kundene over på dårlige avtaler, som da gir overskudd.

Utbyttet tilsvarer ca 190 kroner pr kunde de har, eller 16 kroner / kunde / måned i snitt. Jeg følger ikke særlig med på Fjordkraft men tipper de betaler ut en svært stor andel av resultatet i form av utbytte siden de neppe har allverdens å investere i om dagen.

Aksjekursen er også redusert med 60% fra toppen så det er tydelig at det forventes at kundene er blitt noe mer opplyste eller i det minste begynner å bry seg.

 

[Espen R]

Utbyttet tilsvarer ca 190 kroner pr kunde de har, eller 16 kroner / kunde / måned i snitt. Jeg følger ikke særlig med på Fjordkraft men tipper de betaler ut en svært stor andel av resultatet i form av utbytte siden de neppe har allverdens å investere i om dagen.

Aksjekursen er også redusert med 60% fra toppen så det er tydelig at det forventes at kundene er blitt noe mer opplyste eller i det minste begynner å bry seg.

Du tippet helt riktig. De har ikke nye produksjonsmidler de skal investere pengene i. Så overskuddet går ut til eierne.
Det er ikke spotpris-kundene som primært skaper overskuddet, det er de andre kundene.

 

[Fenalaar]

 

[Dr Dong]

https://www.facebook.com/eisalen/posts/10158856708286596

 

[Asbjørn]

Dette kan bli merkbart:

Största kärnkraftverket tvingas stänga

Oskarshamn 3 är Sveriges största elproducent. Men på grund av en bränsleskada tvingas verket tillfälligt tas ur produktion. Det betyder att Sverige blir mer importberoende och risken för höga elpriser ökar.

www.svt.se

 

[lovemusikk]

Dette kan bli merkbart:

Största kärnkraftverket tvingas stänga

Oskarshamn 3 är Sveriges största elproducent. Men på grund av en bränsleskada tvingas verket tillfälligt tas ur produktion. Det betyder att Sverige blir mer importberoende och risken för höga elpriser ökar.

www.svt.se

Stod å lese ar USA skulle satse på Atmokraft i sitt grønne skifte.
Men de er vel tvunget til det pga stort strømtrekk.

 

[weld77]

Norge har sagt nei til EUs gassbønn

EU tørster etter mer gass, men Norge har så langt sagt nei til å øke leveransene. Snart reiser olje- og energiministeren til Brussel for å møte EUs energisjef.

www.dagsavisen.no

Her kunne man fort få inntrykk av at Norge holder igjen leveranser i god russisk stil, men om noen faktisk tar seg bryet med å lese saken står det


Men Norge har ikke mer å gi, sa statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet (OED) til NTB i januar.

Han sa samtidig at han ikke er kjent med at det er kommet noen henvendelser til Norge fra EU-kommisjonen nylig med spørsmål om å øke gasseksporten til Europa.

– Vi eksporterer så mye som rørsystemet vårt tåler, sa Vik 27. januar.

Det samme budskapet gjentar Mjøs Persen nå.

...

Etter det NTB erfarer, har OED på embetsnivå formidlet til EU-kommisjonen at norske selskaper utnytter produksjonskapasiteten på feltene fullt ut. Dette skjedde i begynnelsen av februar, får NTB opplyst.

 

[kasol]

La meg si det sånn - idag blir gass som egentlig skulle gått til trykkstøtte og injeksjon i reservoaret til eksport på flere felt.

 

[weld77]

Stod å lese ar USA skulle satse på Atmokraft i sitt grønne skifte.
Men de er vel tvunget til det pga stort strømtrekk.

Den siste reaktoren under bygging i Frankrike startet de med i 2007 (da startet byggingen). Den skulle være ferdig i 2012. For ikke så lenge siden ble den forsinket for ørtende gang og nå tar man sikte på midten av 2023. Det burde være unødvendig å si at prislappen blir noe høyere enn hva som ble estimtert da byggingen startet.

Om bransjen tar seg opp igjen og ting blir mer standardisert så får de sikkert dreis på det etter hvert. Men det er vel knapt ingeniører igjen i arbeidslivet som kan å bygge slike. Snittalderen på kjernekraftverkene i USA er 38 år. De siste 25 årene er det satt i drift 1 - en - reaktor i USA. De har vel puttet en og annen på et hangarskip eller en ubåt også regner jeg med.

 

[weld77]

Vindsjan på kaia | DN

VIPPETANGEN, OSLO: Nå kommer industrieventyret. De måtte bare sørge for at det ikke lønnet seg.

www.dn.no

VIPPETANGEN, OSLO: Nå kommer industrieventyret. De måtte bare sørge for at det ikke lønnet seg.


Jens Evensen» sa næringsministeren med lavkirkelig patos. «Billig strøm til husholdningene» sa finansministeren og smilte som om det var et helt brett med kaffekopper han hadde foran seg. «Vind i ryggen» sa Støre med foldede hender, som om det var en bønn til meningsmålingsinstituttene. Olje- og energiministeren sa visst også noe.

De sto foran indre Oslofjord. Og ja, det blåste litt. Men hadde man kalt dette vind i Vedums velgerområder ville de bare hånflirt. Men der sto de fire, og skapte norgeshistorie.

Det var i hvert fall det næringsminister Jan Christian Vestre sa. Han dro linjene til Birkeland og Eyde, la ut om den nye kraften fra havet som skulle reise norsk industri på samme måte som Hydro en gang sprang ut fra norske fossefall. Man kunne mistenke at hans kjeftament allerede var koblet på den nye strømkabelen som skal trekkes fra vindturbinene i Nordsjøen til fastlandet.


Det norske fastlandet altså. Ikke noe til strømsugerne i Europa som mesker seg med deilig norsk elektrisitet i cappuccinomaskinene og takker oss med å eksportere strømpriser på burgundernivå.

I havområdet med det ufattelig lite visjonære navnet «Sørlige Nordsjø II» skal det nå nemlig endelig bygges vindturbiner. I god tid før 2030 skal de sende 1500 lekre megawatt inn til det norske fastlandet. Strømmen skal brukes til industri og husholdninger. Vestre snakket mest om det første, Vedum mest om de andre. Om seks, syv år kan altså alle de som i dag får krupp bare av å tenke på strømregningen endelig slappe av. De kan bruke sommerdynene helt til jul, og sovne til lyden av tusenvis av industriarbeidere som jobber flittig med å lage batterier.

Med slike visjoner for denne kraftutbyggingen bør den skifte navn. Sist Senterpartiet satt i regjering sørget de for at oljefelt ble kalt opp etter samfunnsbyggere som Johan Sverdrup og Aasta Hansteen. Daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe ville «sikre at navnsettingen bidrar til at særlig større selvstendige utbygginger får feltnavn som passer inn i nasjonal kontekst og historieskriving».

Etter Vestres tale om den nye vindkraften blir «Sørlige Nordsjø II» for puslete. Feltet bør få et navn som er skrevet med gullskrift både i den rødgrønne regjeringshistorien og Finansdepartementets embetsverk. Hva med havvindsfeltet «Jens Stoltenberg»? Det er i hvert fall to norske aviser som ville støttet et slikt navneskifte på lederplass.


I DDEs definitive powerballade Vinsjan på Kaia, ligger nostalgien som en romstenket kakebunn under Bjarne Brøndbos nordtrønderske stemmeglasur. Sjømannen som kommer hjem har mistet kjæresten til en kontorist fra Steinkjer, og drømmer seg tilbake til de tider der skipsfart var Norges stolthet. På Vippetangen sto de fire statsrådene i silhuett mot gentrifiserte Oslofjorden og manet frem en ny storhetstid for norsk industri. Nostalgi og fremtid blandet seg til en industripolitisk powershake i næringsministerens verbale hurtigmikser. Kraftlinjer fra hav til fabrikk, kjeledresser, teknologi, ingeniører, superlativer og matboks. Det manglet bare en sixpence på Støres vindutsatte isse.

«Sørlige Nordsjø II» skulle opprinnelig være et felt der vindturbiner som står fast på bunnen skulle levere 3000 megawatt. Nå vil regjeringen bare bygge ut halvparten av det i første runde. Og de som skal bygge ut får ikke sende kraften noe annet sted enn til Norge. I neste utbyggingsrunde kan det hende det kan strekkes kabler til Europa, men ikke nå.

Med dette kravet synker lønnsomheten i prosjektet betydelig. Det lovet regjeringen å fikse gjennom subsidier. Mens de fleste av oss som bor sør for Dovre synes strømmen er dyr nok, kan den tydeligvis ikke bli kostbar nok for regjeringen.

Men slikt er jo pirkete og kjedelig å påpeke på en dag der norsk historie får en ny start

 

[Aurora]

Det gjærer ute i provinserne...

Strømprisopprør gror i Arbeiderpartiet

Flere lokallag i Arbeiderpartiet i Bergen, Trondheim og Tromsø krever sterkere statlig inngripen i kraftmarkedet.

e24.no

 

[Hardingfele]

Den siste reaktoren under bygging i Frankrike startet de med i 2007 (da startet byggingen). Den skulle være ferdig i 2012. For ikke så lenge siden ble den forsinket for ørtende gang og nå tar man sikte på midten av 2023. Det burde være unødvendig å si at prislappen blir noe høyere enn hva som ble estimtert da byggingen startet.

Om bransjen tar seg opp igjen og ting blir mer standardisert så får de sikkert dreis på det etter hvert. Men det er vel knapt ingeniører igjen i arbeidslivet som kan å bygge slike. Snittalderen på kjernekraftverkene i USA er 38 år. De siste 25 årene er det satt i drift 1 - en - reaktor i USA. De har vel puttet en og annen på et hangarskip eller en ubåt også regner jeg med.

Realiteter når det gjelder utbyggingstakt og -muligheter for atomkraft kommer sjelden i betraktning, er min erfaring, Weld.
Utsagn som "vi må satse på atomkraft" er greie nok, men den som ytrer bør spørres om det er i orden å bo tett på det ferdige verket eller om vedkommende helst vil ha det plassert langt unna eget bosted.
Langt viktigere er det faktum at det krever store ressurser, subsidier og. rundhåndet budsjettering å bygge atomkraftverk. Alle prognoser og tidsskjema ryker og det er felleskassen som sitter med regningen, hver gang. En pensjonskasse som setter penger i atomkraft nå vil få litt å svare for på generalforsamlingen, siden alternativene gir langt bedre avkastning.

Men svaret er alltid: "det er nye løsninger på vei, som håndterer dagens problemer, vent og se." Når de får beskjed om at det må bygges minst 10.000 av disse "små" reaktorene for å kompensere for 1/3 av dagens forbruk av fossil energi er det som om tallet ikke registreres i hjernens frontallapper.

Da venter jeg heller på fusjonskraft. Registrerte at de holdt i live en plasmaflamme i straks over fem sekunder nylig. Genererte 59 Gigajoule energi på de små sekundene.

 

[Asbjørn]

Fusjonskraft har vært "om tjue år" i minst 50 år nå. Har ikke kommet stort nærmere ennå, det siste fremskrittet til tross. Kommersiell drift tror jeg først på når jeg ser det.

Apropos bygging av atomreaktorer: Finland har også sine erfaringer med det. Litt av problemet var nok at verden er litt ute av trening med slikt, så en mer seriemessig produksjon som Frankrike snakker om bør føre til en viss lærekurve, men raskt og billig blir det definitivt ikke.

Finland activates its new Olkiluoto 3 nuclear reactor

Finland's much-delayed Olkiluoto 3 nuclear reactor has started up its critical functions, marking the first commission of a new nuclear plant in the country in over 40 years, operator Teollisuuden Voima (TVO) said on Tuesday.

www.reuters.com

Olkiluoto Nuclear Power Plant - Wikipedia

en.wikipedia.org

Bare tolv år forsinket og 270 % over budsjett.

 

[weld77]

Apropos bygging av atomreaktorer: Finland har også sine erfaringer med det. Litt av problemet var nok at verden er litt ute av trening med slikt, så en mer seriemessig produksjon som Frankrike snakker om bør flre til en viss lærekurve, men raskt og billig blir det definitivt ikke.

Bare tolv år forsinket og 270 % over budsjett.

Franskmenn som bygger den også. Og det er de som antas å kunne dette. Så blir det spennede når andre skal prøve seg. Til sammenligning er vind på land og solanlegger svært enkle og baserer seg på forholdsvis standard teknologi. Trenger man 100 vindturbiner så bestiller man 100 på vindturbinbutuikken, det er ingen prinsipiell forskjell på en vinduturbin på Fosen og en i Marokko og prisen er den samme. Så da må man strengt tatt bare vite hvor mye vind man har og en ide om hva man kan selge kraften for. Det er rimelig nok en del mer komplisert i praksis, men sammenlignet med det meste annet (inkl regulerbar vannkraft) så er det temmelig enkelt og kurant å regne på sidne man faktisk vet sånn ca hva det kommer til å koste og hvor lang tid det tar å bygge.

 

[Hardingfele]

De "mindre" reaktorene Frankrike meldte de ville begynne å bygge i fjor ligger og vaker. Rolls Royce/UK har et tilsvarende prosjekt på gang, de burde samarbeidet. (Kina arbeider med et større utvalg ulike reaktortyper og anses å være godt på vei).

Problemet med å skulle bygge minst 10.000 reaktorer burde være innlysende for de fleste. Jeg kan ta regla en gang til: det er ca. 440 aktive reaktorkjerner, verden over, som produserer elektrisitet til ikke-militært forbruk. Antallet atomkraftverk er lavere, siden det gjerne er flere reaktorer på ett. Et kjernekraftverk produserer omtrent 1 gigawatt/år (snitterfaring fra USA). Det skal bygges et helvetes antall for å erstatte energien fra fossilt som nå anvendes til ulike formål, å erstatte 1/3 av verdens forbruk av fossil energi vil kreve minst 10.000 reaktorer. (Anslag varierer, 10' er midt på treet).

De 30+ seriøse "tilfellene" som har oppstått på kjernekraftverk hittil, i forhold til 440 aktive reaktorer, gir oss et forholdstall på mulige seriøse tilfeller om det bygges 10.000 reaktorer. Vi kan forvente i overkant av 600 seriøse "tilfeller" og bør regne med betydelig flere, siden det skal bygges tusener av reaktorer på veldig kort tid, med ditto behov for opplæring av mannskap, etablering av sikkerhetskjeder fra A til Å, osv.

Bærre toill. Prøv å ta den risikovurderingen på plassering.

Og derfor pleier jeg si at vi kan like gjerne vente på fusjon, noe vi har ventet på i tiår (like om hjørnet). Selv om de altså produserte 59 gigajoule på straks over 6 sekunder, her om dagen. Gøy å forske på, ikke så realistisk å tro at det blir hyllevare.

 

[Asbjørn]

Selv om de altså produserte 59 gigajoule på straks over 6 sekunder, her om dagen. Gøy å forske på, ikke så realistisk å tro at det blir hyllevare.

BBC regnet ut at det var nok energi til å koke opp 60 tekanner.

Major breakthrough on nuclear fusion energy

A lab in Oxfordshire takes a big step towards harnessing the energy source of the stars.

www.bbc.com

De skriver riktignok ikke hvor mye energi som gikk med til å fyre opp reaktoren, men det var nok veldig mye mer enn hva som kom ut.

 

[weld77]

BBC regnet ut at det var nok energi til å koke opp 60 tekanner.

Om vi ser bort fra at den bare kjørte i 5 sekunder og heller ser på effekten, så var den på 11MW. i følge artikkelen (det må da være feil??),

Edit, nei det er det ikke. Det var 59 MJ, ikke GJ som fela skrev (derav min antagelse om at det ikke stemmer) som tilsvarer i overkant av 11MW effekt, det er korrekt. Det er der man i Norge fra småkraft til ordentli' kraft og utløser grunnrenteskatt (grensen er 10MW). Jeg tror vi kan anta at noe slikt i industriell skala er et greit stykke år unna.

 

[Hardingfele]

^ Forrige rekord ble satt i 1997, med 27.9 gigajoules! Bare 25 år etter altså 59 gigajoules og hele 5+ sekunder!

 

[weld77]

^ Forrige rekord ble satt i 1997, med 27.9 gigajoules! Bare 25 år etter altså 59 gigajoules og hele 5+ sekunder!

Det sår MegaJooules i artikkelen, altså 1/1000 av GJ.

Forskjellen er forsåvidt vesentilg om man ser bort fra de 5 sekundene, det er forskjellen på veldig lite effekt og en effekt som tilsvarer 1/3 av Norges totale installerte effekt sånn ca. Så om det gav enorm effekt så er det "bare" kjøretiden man må komme i mål på. Om det faktisk er MJ så sliter man med effekten også.

 

[Dr Dong]

do you believe in magic. eksempel på paradigmeskfte.

Energiloven var en dristig reform som fra den ene dagen til den andre flyttet makt fra produsenter til forbrukere. Men samtidig ble kundene eksponert for en risiko som tidligere ble tatt hånd om av et produsentsamvirke. Det var selvfølgelig litt ubehagelig, men likevel sunt og lærerikt. I det lange løp er det her gevinsten ligger. Rett etter at loven ble innført sparte kundene mange hundre millioner kroner årlig gjennom lavere priser. Dette er en gevinst som gjenspeiler kostnaden ved et kraftsystem som var permanent overutbygd fordi det ikke bygde på sunne, økonomiske prinsipper.

Innføringen av energiloven – sett innenfra | ENERGIPOLITISK.NO

———
makt ble flyttet til forbruker som ble offer for avmakt. hvem/hva var risikoen?

gi meg sunne økonomiske prinsipper, mor.

 

[aam01]

Og da har vi kommet til februarregningen:

Hafslund Strøm har sendt deg en faktura. Denne er nå tilgjengelig i nettbanken som en kombinert eFaktura og AvtaleGiro.

I henhold til AvtaleGiro-avtale med banken, blir fakturaen automatisk betalt den 23.02.2022 på kr 949,43.
Har du spørsmål knyttet til innholdet i fakturaen, må disse rettes direkte til Hafslund Strøm.

 

[alipax]

Og da har vi kommet til februarregningen:

Hafslund Strøm har sendt deg en faktura. Denne er nå tilgjengelig i nettbanken som en kombinert eFaktura og AvtaleGiro.

I henhold til AvtaleGiro-avtale med banken, blir fakturaen automatisk betalt den 23.02.2022 på kr 949,43.
Har du spørsmål knyttet til innholdet i fakturaen, må disse rettes direkte til Hafslund Strøm.

Jøss, hvor mange m2 varmer du opp ? Har varmepumpe og fyrer 60% med ved på 70 m2 og regning på 1900,-

 

[steinost]

Vi brukte 2560 KWH siste mnd.
Har gått inn for ekstrem sparing.
Dusj er for å vaske seg, det tar 3min i lunket vann.
Venner man seg til å ha det kjølig inne er det helt til å leve med.
Men det har hvert en tøff omstilling.
Jeg har elbilplasser på jobben, sparer en del på det.
Men snart blir vel det avgiftsbelagt av staten hvis du har noen fordeler på jobben.
Begrip det den som kan.

 

[morbid]

Tror jeg hadde solgt et hifi produkt før jeg hadde dusjet 3 minutter i lunkent vann og bedrevet ekstremsparing

 

[steinost]

Tror jeg hadde solgt et hifi produkt før jeg hadde dusjet 3 minutter i lunkent vann og bedrevet ekstremsparing

Blir en sport det også. Vi kunne og har råd til å sløse om det er det om å gjøre. Har nesten ikke gjeld og tjener godt.
Men det har flydd en faan i oss. Vi har til og med en jacuzzi som står å går. Demper den til 20° når den ikke brukes.
Har heller aldri tatt opp lån for å kjøpe biler. Men kjøpt flere nye biler. Har vel blitt 5 av det også, glemte i farta, bygde jo en hytte for 10 år siden.
Tar heller på meg en genser en å la de grådige drittsekkenw få pengene mine.

 

[aam01]

Jøss, hvor mange m2 varmer du opp ? Har varmepumpe og fyrer 60% med ved på 70 m2 og regning på 1900,-

Ingen på strømbudsjettet. Vi har fjernvarme til oppvarming og varmtvann og hvor mye det koster nå aner jeg ikke. Derimot har jeg spart en del strøm på nytt vinskap og nytt kjøleskap.

 

[weld77]

Derfor trenger vi en norsk havvindindustri

Poenget er ikke å lage billig strøm for norske forhold. Det gjør ikke flytende havvind. Poenget er at norsk offshorenæring kan bidra til å få ned utslippene globalt på en måte som skaper bærekraftige industrijobber lokalt.

www.nettavisen.no

All honnør til Fredrik Solvang for at han gyver løs på vanskelige spørsmål, uke etter uke! Sending for sending, gjør Debatten Norge litt klokere. Programmet torsdag kveld fortalte mye interessant. Ikke minst om (galskapen i) elektrifisering av sokkelen med strøm fra land.

Samtidig bidro programmet, dessverre med hjelp fra regjeringen, til å avspore diskusjonen om norsk havvindindustri. Den handler om mye mer enn strømprisene.


Dette handler om leverandørindustrien, først og fremst. De som lager ting. I dag bygger de oljeplattformer og andre offshore-ting for olje og gass. Dette går ut på dato.

Da taper vi også store eksportinntekter, sterke industrisamfunn og enormt verdifull kompetanse. Hvis ikke verftene får noe annet og grønnere å gjøre. Havvind er en slik mulighet. En enorm, global vekstnæring.

Når det gjelder energi er Norge et unntak, med all vår vannkraft. Havvind til én krone per kwh er ikke noe veldig relevant produkt for oss.

I store deler av verden vil havvind være en riktig og nødvendig løsning. Og prisen på én krone kommer til å gå ned, ned og atter ned etter hvert som den industrielle læringen går sin gang og vindparker produseres mer og mer effektivt. Prisen på energi fra solceller er redusert med over 99 prosent de siste 45 årene!

Satsingen på en norsk havvindnæring handler ikke primært om å lage ny strøm til Norge, men å utvikle en leverandørindustri som kan lykkes i verdensmarkedet. Slik norsk industri har lykkes innen skipsbygging, offshore og subsea.

...

De grønne industritogene forlater perrongen nå. Om noen år, har andre lands virksomheter tatt de nisjene som norsk industri kan fylle. Derfor haster det å bygge ut en passe mengde havvind i Norge. Den kan gjerne sende strøm til andre land. Men den må bygges uten nye utenlandsforbindelser.

 

[weld77]

Siden tirsdag denne uken har for øvrig forbnidelsen til UK fått økt kapasiteten fra 700 til 1050 MW, altså en økning på 50%. I mars er planen å øke til full kapasitet som er 1400MW.

Hva har skjedd med prisene siden da? Stort sett ingen ting, litt lavere enn forrige uke. Nå har neppe prisene tikket litt nedover fordi kabelen til UK får økt kapasitet (det har kun vært ekportert på den alle timene) men prisene har heller ikke fått et hopp oppover som følge av økt kapasitet på forbindelsen.

 

[Dr Dong]

havvind som grunnlag for norsk leverandørindustri? gir det mening?

 

[Dr Dong]

havvind som grunnlag for norsk leverandørindustri? gir det mening?

et alternativ til orda er analysen:

fra 2:10

 

[weld77]

havvind som grunnlag for norsk leverandørindustri? gir det mening?

Tja, det skal jo bygges ut massive mengder havvind etter planen i verden og Norge har verdensledende industrimiljøer innen offshore så det er vel ingen veldig radikal tanke at dette kan brukes til å bygge flytende installasjoner for vindkraftproduksjon.

Som Marsdal er inne på er det langt på vei en avsporing å fokusere på å bruke det til å skaffe mer kraft til Norge. Det er i norsk sammenheng svært dyr kraft og da må enten kraften vere dyr (og det vil man jo ikke) eller så må det subsidieres (og det må til sist skattebetalere uansett betale for).

Norge pumper opp store mengder gass og sender i rør til Europa. Det er ikke lett å se noen prinsipiell grunn til at vi ikke skal kunne gjøre det samme med elektrisk energi.

 

[Asbjørn]

Det er jo nettopp det noen har tenkt. Men først måtte man bli kvitt det besværlige kraftoverskuddet og få opp strømprisene såpass at satsingen ble lønnsom.

 

[weld77]

Det er jo nettopp det noen har tenkt. Men først måtte man bli kvitt det besværlige kraftoverskuddet og få opp strømprisene såpass at satsingen ble lønnsom.

Som med det meste annet så må man over tid forvente at kostnadene går nedover, men det tar litt tid å komme dit. Det er ikke så lenge siden solkraft var avsindig dyrt, nå er det ganske rimelig. Vinkraft på land var også en kuriositet inntil man fikk løst en del tekniske saker og nå er det kanskje det billigste det er mulig å bygge av kraftproduksjon. I gjennomsnitt er ny norsk vannkraft nå dobbelt så dyr som vindkraft. Dette er rimelig nok fordi de beste stedene for vannkraft er bygget ut for lenge siden så nye prosjekter blir mer og mer marginale og med mindre man vil ufrede masse så er æraen for store vannkraftutbygginger i Norge uansett over. Man har god oversikt over hva som faktisk kan bygges ut, hva som er søkt om og hva som har mer akademisk interesse. I motsetning til Vind så har man ikke "uendelig" med vannkraft. Vindkraft kan man i prinsippet bygge så mye man bare vil av omtrent, det er nå en ren diskusjon om arealbruk, miljø og denslags. Rent teknisk er det en løst utfordring (uansett hvor mange timer om dagen Dr. Dong bruker på Fjesboksida til Motvind).

Dersom Norge var velsignet med grunne havområder passe langt fra land så hadde det også vært stas, men meg bekjent så er vi ikke det, det er dypt vann så potensialet er ikke allverden for bunnfast vindkraft på havet. Selv noen som ikke er offshoreingeniør har nok en viss forståelse for at en flytende vindturbin er mye vanskeligere å bygge enn en som står bunnfast og da er det - foreløbig i alle fall - mye dyrere. Å bygge ut kraft som koster over en krone / kWh er en grei deal for land der elektrisk energi allerede er dyr, i Norge er det i utgangspunktet et tapsprosjekt siden vi enn så lenge normalt er forsynt med kraft som koster 10-20 øre / kWh å produsere. Men nå har regjeringen bestemt at dette skal bygges ut og later som om det ikke er vanlige folk som skal betale for subsidiene som trengs.

Det er sannsyneligvis uansett bare å ta tiden til hjelp. Etter hvert som kraftoverskuddet spises opp så vil befolkningens vilje til å betale stadig høyere kraftpriser gå nedover og stemningen vil snu for mer utbygging. Jeg synes forsåvidt det er litt søtt at så mange er så enormt opptatte av norsk natur. Når jeg er ute i norsk natur så er det mest påfallende hvor få andre som faktisk er der. Der oppe svigers har hytte på fjellet en halvtimes kjøring fra Innbygda (Trysil i dagligtale) så er ethvert møte med en annen person et stort sjokk. Det er genuint ingen personer på fjellet der oppe. Om noen hadde foreslått å smelle opp et par hundre vindturbiner der oppe så ville protestene være massive, men 99.5% av de som protesterer har aldri vært der oppe eller har den fjernete anelse om hvordan det ser ut der.

At noen mener at Norge trenger atomkraft er så absurd at det knappest er verdt å kommentere en gang. Det er dyrt, har en outlierrisiko som er Veldig Stygg og helt uenødvendig i et land som allerede har mye regulerbar kraft og enorme ressuser for annen kraft som er mye billigere å bygge.

 

[lovemusikk]

Nå øker kapasiteten på strømkabelen til England: – Nå er dette en ren eksportkabel

Denne uken økte utskjelte North Sea Link kapasiteten mot full drift.

www.nettavisen.no