Ja, god morgen. Da var altså årets første konsert tilbakelagt. Det var altså en septett ledet av Tomasz Dąbrowski på trompet, med et par saksofoner, klaver/Moog, bass og 2 x trommer/perkusjon – ene trommisen het Knut Finsrud og må da være norsk. Fin konsertsall/auditorium i NOSPR-komplekset i Katowice i Polen. God akustikk, selv om lydmannen sov i timen til tider ... Bassisten blant annet spilte for harde livet uten at jeg hørte noe til tider.
Musikken. For det første var det artig å høre live musikk igjen. Punktum. Å se og høre profesjonelle musikere traktere instrumenter foran deg, sammen med andre, er noe helt eget. Så. Nå er det vel ikke noe som egentlig heter eller
er polsk frijazz, men dette var polsk jazz, og, ja, det var ganske så fritt
Jeg liker energisk, heseblesende og
til tider kaotisk og kakofonisk jazz, men det må gi fot, helst swinge, og det må være et melodisk element å ha som referanse. Her var det lite av begge deler. Det er typen musikk du virkelig må konsentrere deg for å finne rytmen og et slags tema, så når det ene nummeret etter det andre ikke skilte seg nevneverdig fra hverandre, ble det til tider en tålmodighetsprøve. Flere forlot salen underveis. I ekstranummerne glimtet de til med noe litt mer melodisk OG med skikkelig puls, og det gledet. Plusspoeng for en virkelig bra saxsolo og trommesolo. Trommesoloer kan være en prøvelse, men denne var det klasse over.
Var det en dårlig konsert? Selvfølgelig ikke. Det falt bare ikke (helt) i smak. Men fruen og jeg fikk en kveld uten unger, hørt live-musikk med førsteklasses musikere i bra konsertlokale og spist ostekake med karamell