ikke bare. fra samme mann:
«Et nytt prinsipp i loven var at vanlige strømkunder skulle få kjøpe strøm direkte fra kraftmarkedet. En viktig, og internasjonalt unik, oppgradering av markedsrollen til vanlige strømkunder og gjør dem – som gruppe – til en likeverdig motpart til kraftprodusentene.
Men hva har skjedd?
Husholdningene belastes med en urimelig høy andel av kraftsystemets kostnader for strømnettet og uten at de får en eierandel av den kapital de tilfører strømnettet gjennom nettleien. Vi har akseptert en EU-regel som begrenser kraftprodusentenes betaling for nettet. NVE presser kundene til å kjøpe strøm fra «strømleverandører» med en avgift og hindrer dem i å kjøpe strøm fra samme marked som produsenter – slik loven gir dem rett til. Lovproposisjonen om «grønne sertifikater» tvinger strømkunden til å subsidiere kraftprodusenter, men proposisjonen redegjorde ikke for hvordan dette undergraver kraftmarkedets rolle for vanlige strømkunder.
Norge har inngått internasjonale avtaler om energimarked og klimasamarbeid. Dette er formål man kan ha sympati for, men internasjonale avtaler endrer ikke automatisk norsk lovverk. Avtalene har endret hvordan kostnader og gevinster fordeles i norsk kraftsektor. Avtalene påvirker energilovens opprinnelige formål, noe som krever egen lovbehandling. Strømkundene som gruppe havner utenfor de politiske prosessene. Fordeling av kostnader og gevinster er normalt politiske valg som må drøftes av politikere og ikke besluttes internt i forvaltningen.
Dagens praktisering av energiloven kan være i strid med lovens opprinnelige formål. Særlig gjelder dette etableringen av ordningen med «grønne sertifikater» som i praksis er subsidiering av strømproduksjon, noe som kommer i konflikt med den selvstendige markedsrollen energiloven gir vanlige strømkunder. Ordningen ble vedtatt uten at Stortinget ble orientert om økonomiske konsekvensene for kraftmarkedet som helhet.
Kanskje er det behov for mer elektrisitet av klimahensyn, men energilovens opprinnelige rolle gir ikke grunnlag for dagens massive utbygging av vindkraft. Norske husholdninger skal ikke belastes med andre lands klimatiltak (EU).
Energiloven hindrer ikke bygging av vindkraft, men prosjektene må vise seg miljøvennlige, klare seg med nasjonal strømpris og betale fullt ut for alle kostnader de påfører strømnettet. Det gjør de ikke i dag!
Vindkraftmotstanden bør etablere en allianse med vanlige strømkunder
Energiloven skulle sikre at norske husholdninger og konkurranseutsatt norsk næringsliv fikk nytten av de naturgitte norske kraftressursene. Men dagens energipolitikk prioriterer at kraftnæringen selv skal hente ut verdiene av norske kraftressurser. Vanlige strømkunder er en salderingspost for dagens energipolitikk og flere kabler til utlandet svekker norsk industris konkurransekraft.
Energiloven er skrevet slik at den skal bringe den vanlige strømkunder inn i en rolle som likestiller dem med kraftbransjen. Men vanlige strømkunder er dårlig organisert. De får ikke en gang innflytelse gjennom den egenkapital som de tilfører kraftsektoren gjennom nettleien og subsidiering av vind- og vannkraft via grønne sertifikater.
Vindkraftmotstanderne bør kreve at strømkundene må få formelle eierroller i de virksomheter de tilfører egenkapital. Det vil danne grunnlag for en allianse mellom vindkraftmotstanden og strømkundene. Det vil sette søkelys på en rekke urimeligheter i dagens praktisering av energiloven hvor vanlige strømkunder er en salderingspost for finansiering av kraftproduksjon. Mange av disse urimelighetene er felles for strømkunder og vindkraftmotstandere. Gjennom slike eierskap vil også skepsisen til AMS kunne snus til å bli strømkundenes redskap i den politiske prosess som styrer prioriteringer og pengestrømmen i kraftsektoren.
Det er på høy tid med en grunnleggende politisk diskusjon av pengeflyten i kraftsektoren og dagens juridiske praktisering av energiloven. Jeg har tidligere tatt til orde for at praktiseringen av energiloven må gjennomgås juridisk, kanskje bør saken løftes helt opp til høyesterett istedenfor at saken graves ned i enkeltsaker knyttet til Plan og bygningsloven.
For å få en saklig, og økonomisk relevant behandling av dagens subsidierte satsing på vindkraft trenger vi tall som viser verdiskaping og -fordeling i dagens kraftmarked – tall som bør etterlyses i høstens diskusjon om statsbudsjettet for 2021 i Stortinget:
Hva vil vindkraften motta av grønne sertifikater fram til 2035 og hvor mye havner hos strømleverandørene?
Bør strømkunder få eierandeler i den vindkraften de subsidierer, eller også til nettselskaper de tilfører egenkapital via avskrivinger betalt over nettleien?
Hvor mye av sentralnettets økte kostnader skyldes avtalen med EU, finansiert med subsidiering via grønne sertifikater.
Hvor mye tjener strømleverandørene ved kjøp og salg i finansiell krafthandel uten at gevinsten havner hos strømkundene?
Hvor store verdier er skapt via vår billige vannkraft (grunnrente) fram til i dag og hvor store verdier er knyttet til utsatt grunnrenteskatt i kraftselskapene?
Hvor stor er reduksjonen i grunnrenteskatt for vannkraften hvis kraftprisen går ned som følge av overutbygging av kraft med grønne sertifikater?
Hva er realistiske anslag på en grunnrenteskatt for vindkraft fram til 2035 om de skulle betale grunnrenteskatt etter samme regler som gjelder for vannkraften?»
tillegg:
En av landets fremste eksperter på utformingen av dagens energipolitikk, og sentral bidragsyter til energiloven, mener norske husholdninger har et legitimt krav i å kreve en nettleieregning på null kroner.
www.nettavisen.no