Ja, langt verre enn Russland.
Ja, langt verre enn Russland.
Dette er så trolsk den måten du diskuterer på, »Var du like engasjert da» - hva har det med saken å gjøre? Skal en la seg begrense av hvordan man var som person i 1991? Hvor langt tilbake trekker du grensa egentlig? Si du er 18 år og reagerte på en viss måte av Vietnamkrigen, skal det liksom være førende for resten av ditt liv?Jeg har aldri sagt at USA er verre, det er dine ord. Slutt å tilegne meg noe jeg ikke mener eller skriver.
Tror heller ikke det er grunn til å gjøre «hvorfor han gjorde dette» mer komplisert enn det er.Skyldspørsmålet er ikke komplekst i det hele tatt. Putin gikk til en folkerettsstridig angrepskrig. Hvorfor han gjorde det vet bare han selv, og han får prøve den forklaringen sin for dommerne i den internasjonale straffedomstolen når han kommer så langt. Men ansvaret ligger hos Vladimir Vladimirovitsj Putin.
Deretter har den oppskrytte militærmakten hans blitt avkledd som korrupt og inkompetent, så omtrent det eneste de får til er å beskyte sivile mål med artilleri på lang avstand, tildels med fosforbomber og termobariske våpen. Det er krigsforbrytelser som V. V. Putin og generalene hans må stå til rette for.
I tillegg er hele rasjonalet for krigen å utradere ukrainsk kultur og språk, og erstatte det med russisk kultur og språk under ledelse av et Moskva-vennlig quisling-regime innsatt med russisk våpenmakt. Med de enorme sivile tapene og flyktningestrømmene i tillegg er det veldig nær ved å kvalifisere som forbrytelser mot menneskeheten.
Det er ikke mer komplekst enn det.
Hvilke innrømmelser Ukraina eventuelt kunne ha kommet med på forhånd for å hindre angrepet er ikke godt å si, men ut fra Putins begrunnelser for angrepet ville et minimumskrav vært å avskaffe enhver idé om selv å kunne velge sine ledere i demokratiske valg og ha noen innflytelse på landets egen politikk. Likevel kunne Putin funnet på å angripe med et eller annet påskudd, bare fordi han kunne.
Vi kan ta en nyere konflikt. Jemen.Dette er så trolsk den måten du diskuterer på, »Var du like engasjert da» - hva har det med saken å gjøre? Skal en la seg begrense av hvordan man var som person i 1991? Hvor langt tilbake trekker du grensa egentlig? Si du er 18 år og reagerte på en viss måte av Vietnamkrigen, skal det liksom være førende for resten av ditt liv?
Og rekk opp hånda den som tror han stopper med dette. Det eneste som holder ham igjen er det ubrukelige militæret hans, og Nato.Tror heller ikke det er grunn til å gjøre «hvorfor han gjorde dette» mer komplisert enn det er.
Som med hans mest oransje fanboi på den andre siden av Atlanteren holder det med å se og lese hva han har sagt og skrevet gjennom mange år for å forstå hva hans egen rasjonalitet er tuftet på, og dermed grunnlag for handlinger.
Selv har jeg henvist til hans MSC 2007 tale som et vendepunkt i en årrekke, fordi jeg så hvordan denne talen ikke bare ble brutt ned til stående talepunkter for Lavrov og russisk diplomati i multilaterale fora, men også et doktrineskifte i russisk utenriks og sikkerhetspolitikk generelt.
I fora som FN, Europarådet og OSSE har russisk diplomati gjennom disse siste femten årene systematisk misbrukt sin veto-rett eller konsensusprinsipper for å endre og skru tiden tilbake til 1989, året før Paris-traktaten, den offisielle slutt på den kalde krigen.
Sammen med kineserne og andre har de systematisk utfordret ideen om menneskerettighetenes universielle verdi og kraft, ved i stedet oppstille FNs UDHR som et vestlig liberalt prosjekt i strid med egne «konservative, tradisjonelle verdier».
Stikk i strid med sine internasjonale forpliktelser har de i New York, Genève, Strassburg og Wien, hvor de alle disse stedene har like store om ikke større delegasjoner enn noe annet land, jobbet for å begrense rommet for det sivile samfunn og underminere etablerte multilaterale mekanismer for demokrati og menneskerettigheter.
Gjennom sin vetorett i FN, budsjettprosessen i Europarådet og OSSEs konsensusbaserte beslutningssystem har Russland nå i mange år prøvd å reversere den historiske fremgang de også selv var med på å få på plass internasjonalt, gjennom og etter de mange voldelige konfliktene på 90-tallet.
Om noe har det ikke handlet om mangel på utstrakt hånd til russerne i alle disse årene, basert på ideen om at Russland er et europeisk land man ønsker å ha ombord, og anser eksistensielt også for Europas sikkerhet.
Der man har feilet er troen på at Putin ikke har sagt hva han mener og mener hva han har sagt, og at det er dette som også har utgjort offisiell russisk doktrine i mer enn femten år.
Med russernes uvurderlige bidrag til vår felles europeiske kulturarv har det nok vært vanskelig for mange å erkjenne at Putins Russland har representert en like eksistensiell trussel mot nettopp dette opplyste, verdi og lovbaserte Europa så mange av oss som så murens fall i sanntid håpte på. Både for dem og oss.
Fraværet av folkelig engasjement mot Putins annektering av Krim (fordi halvøyen alltid hadde vært russisk, om enn ikke like lenge som Gibraltar alltid har vært britisk () eller okkupasjonen av deler av Donbas ga lite politisk handlingsrom, bortsett fra at de fleste siviliserte land i internasjonale fora ukentlig har gjort det klart at de ikke vil anerkjenne den folkerettsstridige annektering/okkupasjon, «nor will we ever do».
Det vi sitter igjen med etter at Putin har sluppet løs alle sine krigshunder mot Ukraina i den største uprovoserte angrepskrigen i Europa siden Hitler er at han har vært like overbevist selv som Hitler var om at det var «det historisk riktige» å gjøre, og før det var «for sent».
At Putin, som Hitler, er en ideologisk taktiker, les bare hans «historie-forelesning» i St Petersburg desember 2020 eller hans manifest fra juli i fjor, men ikke strateg.
Mens hitling kan være en uting på diskusjonsfora, det Putin nå putler på med i Ukraina fortjener faktisk å bli sammenliknet. Som en diktator’s selvopplevde rett til å ikke bare gå til krig mot et naboland, Ukraina, men mot det Europa Ukraina er en del av.
Vi kan ta en nyere konflikt. Jemen.
Og for en forsmak på hvordan det kan gå i Ukraina, et lite tilbakeblikk på Tsjetsjenia:Tror heller ikke det er grunn til å gjøre «hvorfor han gjorde dette» mer komplisert enn det er.
Som med hans mest oransje fanboi på den andre siden av Atlanteren holder det med å se og lese hva han har sagt og skrevet gjennom mange år for å forstå hva hans egen rasjonalitet er tuftet på, og dermed grunnlag for handlinger.
Selv har jeg henvist til hans MSC 2007 tale som et vendepunkt i en årrekke, fordi jeg så hvordan denne talen ikke bare ble brutt ned til stående talepunkter for Lavrov og russisk diplomati i multilaterale fora, men også et doktrineskifte i russisk utenriks og sikkerhetspolitikk generelt.
I fora som FN, Europarådet og OSSE har russisk diplomati gjennom disse siste femten årene systematisk misbrukt sin veto-rett eller konsensusprinsipper for å endre og skru tiden tilbake til 1989, året før Paris-traktaten, den offisielle slutt på den kalde krigen.
Sammen med kineserne og andre har de systematisk utfordret ideen om menneskerettighetenes universielle verdi og kraft, ved i stedet oppstille FNs UDHR som et vestlig liberalt prosjekt i strid med egne «konservative, tradisjonelle verdier».
Stikk i strid med sine internasjonale forpliktelser har de i New York, Genève, Strassburg og Wien, hvor de alle disse stedene har like store om ikke større delegasjoner enn noe annet land, jobbet for å begrense rommet for det sivile samfunn og underminere etablerte multilaterale mekanismer for demokrati og menneskerettigheter.
Gjennom sin vetorett i FN, budsjettprosessen i Europarådet og OSSEs konsensusbaserte beslutningssystem har Russland nå i mange år prøvd å reversere den historiske fremgang de også selv var med på å få på plass internasjonalt, gjennom og etter de mange voldelige konfliktene på 90-tallet.
Om noe har det ikke handlet om mangel på utstrakt hånd til russerne i alle disse årene, basert på ideen om at Russland er et europeisk land man ønsker å ha ombord, og anser eksistensielt også for Europas sikkerhet.
Der man har feilet er troen på at Putin ikke har sagt hva han mener og mener hva han har sagt, og at det er dette som også har utgjort offisiell russisk doktrine i mer enn femten år.
Med russernes uvurderlige bidrag til vår felles europeiske kulturarv har det nok vært vanskelig for mange å erkjenne at Putins Russland har representert en like eksistensiell trussel mot nettopp dette opplyste, verdi og lovbaserte Europa så mange av oss som så murens fall i sanntid håpte på. Både for dem og oss.
Fraværet av folkelig engasjement mot Putins annektering av Krim (fordi halvøyen alltid hadde vært russisk, om enn ikke like lenge som Gibraltar alltid har vært britisk () eller okkupasjonen av deler av Donbas ga lite politisk handlingsrom, bortsett fra at de fleste siviliserte land i internasjonale fora ukentlig har gjort det klart at de ikke vil anerkjenne den folkerettsstridige annektering/okkupasjon, «nor will we ever do».
Det vi sitter igjen med etter at Putin har sluppet løs alle sine krigshunder mot Ukraina i den største uprovoserte angrepskrigen i Europa siden Hitler er at han har vært like overbevist selv som Hitler var om at det var «det historisk riktige» å gjøre, og før det var «for sent».
At Putin, som Hitler, er en ideologisk taktiker, les bare hans «historie-forelesning» i St Petersburg desember 2020 eller hans manifest fra juli i fjor, men ikke strateg.
Mens hitling kan være en uting på diskusjonsfora, det Putin nå putler på med i Ukraina fortjener faktisk å bli sammenliknet. Som en diktator’s selvopplevde rett til å ikke bare gå til krig mot et naboland, Ukraina, men mot det Europa Ukraina er en del av.
Et fryktelig langt gjesp fra deg.Whataboutism (også kjent som whataboutery[1][2]) er en diskusjons- og propagandateknikk som har til hensikt å diskreditere en motstanders påstand ved å rette en anklage tilbake om hykleri, uten direkte å motbevise eller avkrefte deres argument. Teknikken er forbundet med sovjetisk[3] og russisk propaganda,[4] og også i diskusjoner som omhandler Israel og Palestina.
Whataboutism kan være en form for ad hominem-argument for eksempel i form av «ja, men hvor var du da...» eller «hvorfor kritisere bare A og ikke B».
Å innføre en blokkade er en krigshandling, men pyttsann. Vesten eskalerer ikke.
Jeg tror dessverre ikke det vil bli mindre av dette om noen skulle «sette foten ned», snarere tvert imot antakeligvis.Jeg begynte å lese på denne, men ble for kvalm til å komme særlig langt ned. Kanskje det begynner å faktisk bli på tide at noen setter ned foten.
Vi burde sørge for å ta vel imot disse, noe som pr idag ikke er tilfellet dessverre.Interessant
Nyhetsstudio: Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina fortsetter. Se de siste oppdateringene om kampene, flyktningsituasjonen og den storpolitiske utviklingen.www.nettavisen.no
Vis vedlegget 800578
Du har sikkert rett i det. Men "bombe dem tilbake til steinalderen" begynner å bli et forlokkende uttrykk. (Uten videre konsekvensutredning)Jeg tror dessverre ikke det vil bli mindre av dette om noen skulle «sette foten ned», snarere tvert imot antakeligvis.
Hele Russland tilbake til steinalderen? Blir vel ikke mindre lidelse og elendighet av det sånn totalt sett. Samt at ca 6000 atomstridshoder vil være på vei mot oss. Dempe følelsene og klarne opp hodet litt kanskje? 20 minutter rolig meditasjon kan kanskje hjelpeDu har sikkert rett i det. Men "bombe dem tilbake til steinalderen" begynner å bli et forlokkende uttrykk. (Uten videre konsekvensutredning)
Jeg sa jo det var uten konsekvensutredning.Hele Russland tilbake til steinalderen? Blir vel ikke mindre lidelse og elendighet av det sånn totalt sett. Samt at ca 6000 atomstridshoder vil være på vei mot oss. Dempe følelsene og klarne opp hodet litt kanskje? 20 minutter rolig meditasjon kanskje
"Sette foten ned" nå, med å aktivt gå inn i en krig hvor Nato ikke forsvarer et medlemsland, er fullstendig galskap. Heldigvis er det også temmelig utopisk. Den som vinner på det, vil være Putin og Russland. Kina vil heller ikke sitte stille da, så da har naivitet fra tidligere blitt til full kollaps av vett og forstand.Jeg tror dessverre ikke det vil bli mindre av dette om noen skulle «sette foten ned», snarere tvert imot antakeligvis.
Ultrakort konsekvensutredning tilsier at det ikke er en spesielt god idé. Det er noe med 6000 atomvåpen. Derimot må Russland gjerne blø seg selv ihjel i Ukraina og strupes av vestlige sanksjoner. Bandittregimet må aldri igjen få lov til å bli sterkt nok til å kunne utgjøre en trussel mot et naboland.Du har sikkert rett i det. Men "bombe dem tilbake til steinalderen" begynner å bli et forlokkende uttrykk. (Uten videre konsekvensutredning)
Her inne har vi også en diplomat? som forfekter føleri og "koste hva det koste vil- argumenter". Skremmende, og satser på at de høyere i hierarkiet har større forstand og sindighet.Viktig å ikke la følelsene styre for tiden, samt å gjøre de tingene som vil ha mest effekt mot Putin på litt sikt. Det er feks derfor jeg mener man bør ta vel imot regimekritiske russere, og er skeptisk til full kulturell boikott av alt som er russisk. Vinne «hearts and minds», det vil kanskje ta litt tid, men kan være den sikreste og minst blodige måten å stoppe Putin på.
Bomber har en tendens til å skape flere problemer enn de løser ja. Det kommer nok Putin til å merke etterhvert. Det er tross alt bevist opptil flere ganger i ikke for fjern fortid.Ultrakort konsekvensutredning tilsier at det ikke er en spesielt god idé. Det er noe med 6000 atomvåpen. Derimot må Russland gjerne blø seg selv ihjel i Ukraina og strupes av vestlige sanksjoner. Bandittregimet må aldri igjen få lov til å bli sterkt nok til å kunne utgjøre en trussel mot et naboland.
Enormt vanskelig når man ser bildene av barnesykehus og døde kvinner - men NATO må tenke på the long game her."Sette foten ned" nå, med å aktivt gå inn i en krig hvor Nato ikke forsvarer et medlemsland, er fullstendig galskap. Heldigvis er det også temmelig utopisk. Den som vinner på det, vil være Putin og Russland. Kina vil heller ikke sitte stille da, så da har naivitet fra tidligere blitt til full kollaps av vett og forstand.
Vel og bra det, men de som får juling av bøllen, hvilke råd gir du dem? Og synes du det er greit at han i tillegg banker opp lillesøsteren til den ene gutten som setter seg til motverge, hva gjør du mens det skjer? Står og har sympati med den stakkars bøllen mens han knuser trynet på den lille jenta?Russland og Putin er litt som gutten i gata med dårlig oppvekst. Lager masse ugang og bråk. Alle peker på han å sier hvor ille han er og at han må vekk, bures inne osv. Noen få ser problemet fra et psykologisk ståsted og mener reaksjonene er helt normale utfra bakgrunnen. Slik er vi delt i denne tråden. Kina ser ut til og også se dette. Uten at noen støtter krigen på noe som helst måte.
Råd må være å ikke provosere bøllen.Vel og bra det, men de som får juling av bøllen, hvilke råd gir du dem? Og synes du det er greit at han i tillegg banker opp lillesøsteren til den ene gutten som setter seg til motverge, hva gjør du mens det skjer? Står og har sympati med den stakkars bøllen mens han knuser trynet på den lille jenta?
Men det får du ikke gjort noe med, hva kan du selv gjøre for å unngå bråk?Bøller trenger ikke å bli provosert. De leter etter grunner til å være bøllete. Hvis du sier at den genseren du har på i dag var veldig fin, vil de føle seg provosert av at du i deres hode sier at den du hadde på i går var stygg. Og det skal mindre og mindre til for at bøllen føler seg provosert.
Innlegget i Aftenposten som erato lenket til forklarer mye.
Vi har en slik "bølle" på barneskolen. Han får 1-1 oppfølging av en voksen hele tiden slik at han ikke går til fysisk angrep på de andre elevene.Men det får du ikke gjort noe med, hva kan du selv gjøre for å unngå bråk?
Jeg vet at få normale liker vold og grusomheter, men like sikkert som det finnes tyranner og psykopater blant oss, finnes det kujoner og kollaboratører. Jeg ser på begge sorter mennesker med lik forakt.Råd må være å ikke provosere bøllen.
Det er ikke greit, men hvilke valg har man? Hva gjør du hvis storebroren til bøllen overvåker situasjonen. Du stopper bøllen og storebroren knuser trynet ditt og jenta?!
Betimelig spørsmål. I mine øyne kan du gjøre 3 ting - enten flykte (i praksis flytte hvis det er enkeltpersoner, men i tilfelle Russland og Ukraina er ikke det så enkelt), plassere bøllen et sted han ikke har noen å bølle med (samme problem som nevnt over) eller slå tilbake slik at bøllen skjønner at det ikke er lurt å prøve seg.Men det får du ikke gjort noe med, hva kan du selv gjøre for å unngå bråk?
Jeg tenker vel at tiden for å akseptere bøllers opptreden bør være over, og man får alliere seg med andre gode naboer som også blir trakasert. D e ofte sånn at bøller bøller ikke bare med en.Råd må være å ikke provosere bøllen.
Det er ikke greit, men hvilke valg har man? Hva gjør du hvis storebroren til bøllen overvåker situasjonen. Du stopper bøllen og storebroren knuser trynet ditt og jenta?!
Noen er uheldige og har sånne naboer....noen ikke.
Stor takk til noruego for dette her; sånn ser kunnskap ut i praktisk bruk.Tror heller ikke det er grunn til å gjøre «hvorfor han gjorde dette» mer komplisert enn det er.
...