Men ørten prosent av frukt og grønt som fortæres i Norge er heller ikke "nødvendig". Det gir ingen mening å regne ut selvforsyningsgraden (hva den nå er) med noe som inneholder tomater, appelsier, mango, epler. avokado, meloner og salat året rundt. I et scenario der Norge faktisk måtte klare seg selv så er disse matvarene helt irrelevante fordi de ikke er tilgjengelige og dersom det er mulig å bytte de ut med annet med tilsvarende næringsverdi så er det bare kostholdet som har endret seg, ikke tilgjengelg næring.
Hva selvforsyningsgraden i Norge faktisk er skal jeg ikke mene noe om, men alle burde skjønne at et tall som inkluderer import men utelater eksport ikke beskriver faktiske forhold for hvor mye kalorier/nærinsstoffer som produseres i Norge kontra hva som konsumeres.
Selvforsyningsgraden i Norge beregnes utfra hva som produseres og kan produseres i landet, utfra tilgjengelige ressurser. I dag har vi stelt oss slik at vi importerer det meste, inklusive det vi bruker for å holde liv i egen produksjon av kjøtt og fisk.
Om vi hadde noe innenlands vi kunne byttet ut importerte næringsmidler med, ville vi ikke vært på bunn i Europa når det gjelder selvforsyningsgrad. Vi må gjerne lulle oss til å tro at vi kan bytte ut det vi importerer "med noe annet", og fordelen med den vrangforestillingen er at vi i det minste får gjort noe med overvektige nordmenn, selv om de som allerede er skrinne vil få det slitsomt.
Ein kan undre seg over kvifor ein betalar skattar, stemmer ved val og har politikarar og andre maktpersonar med god løn. Skal ikkje desse sørge for at vi er godt rusta ved ein kvar situasjon?
www.nationen.no
Ein ny rapport syner at vi er alt for dårleg rusta militært til å forsvare oss ved angrep. Beredskapslager av korn er nedlagde for lenge sidan. Prisen på treverk og stål har gått i vêret. Likeins prisen på gass, som er naudsynt for produksjon av gjødsel.
No står vi i ein situasjon der sjølvforsyninga på mat i Noreg er 35–40 prosent. Ei stadig meir uroleg verd syner at det straffar seg å satse på at marknadskreftene skal ordne opp, og at vi kan kjøpe oss ut av alle problem.
Vi har gjort oss avhengige av import av korn og soya for å produsere kjøt og mjølk. Vi er avhengige av importert gjødsel. Gjødsel er vi avhengige av for å produsere nok gras, grønsaker og frukt.
Vi er avhengige av diesel for å produsere mat og frakte råvarer. For ikkje å snakke om frakt av stort sett alt anna her i landet.
Vi er avhengige av straum for å produsere kjøt, mjølk og frukt. På same måte som at alle andre her i landet er avhengige av straum i det daglege.
Dette er ein så alvorleg situasjon at om det ikkje vert teke alvorlege grep omgåande vil vi stå utan bønder til å produsere mat i dette landet. Rett og slett fordi dei ikkje tenar pengar lenger.
Det har ikkje vore dårlegare økonomi i det moderne landbruket nokon gong. Transportnæringa som vi er heilt avhengige av, tener heller nesten ikkje pengar.
På grunn av dei høge utgiftene vel mange bønder å kutte i tal dyr, og somme vel å ikkje så korn. Kva vert sjølvforsyningsgraden då? For ikkje å snakke om årets jordbruksoppgjer – som definitivt er eit vere eller ikkje vere for særs mange bønder.
Jamstill løna til bonden med snittløna i Norge for same tal arbeidstimar. Det må omgåande kome støtteordningar for gjødsel. Vi treng reduserte avgifter, spesielt på drivstoff, og makspris på straum. Styrk militær beredskap og få på plass beredskapslager for korn og frø.
Det kjem til å koste, men vi har ikkje råd til å la være.
Ola Hedstein er en med tak på matregnskapet:
Vi har vært altfor naive om norsk matsikkerhet. Krigen i Europas kornkammer bør være en vekker.
www.nationen.no
Og Lundteigen liker å si fra:
Sps partiveteran Per Olaf Lundteigen slakter norsk matberedskap de siste 25 årene. Han ber bøndene så, og sier det skal lønne seg å produsere mat.
www.nationen.no
– Det har gått fra vondt til verre, og er nå den dårligste i hele Europa.
Det sier Per Olaf Lundteigen om norsk matberedskap de siste 25 årene. Han har vært stortingsrepresentant i over 20 år og gårdbruker enda lenger. Han mener det flere regjeringssammensetninger som har ansvaret for den manglende matberedskap.
– Det er en rekke regjeringer. Det har vært mange statsministre og mange landbruksministre opp gjennom. Politikken er avklart på Statsministerens kontor. Slik har det vært hele tida, og slik er det i dag, sier Lundteigen.
Gjennom 90-tallet og starten på 2000-tallet ble beredskapen bygget ned i Norge, blant annet gjennom først en reduksjon og deretter en avvikling av et statlig beredskapslager for korn.
– Snuoperasjon som er helt nødvendig
I tillegg har antall bønder stupt og en god del arealer har også gått ut av drift. Lundteigen mener ei retningsforandring må starte på gulvet.
– Jeg håper folk flest sier tydelig fra om alvoret i situasjonen, og hva som trengs. Det er bare gjennom en bred folkelig opinion at vi får den store snuoperasjonen som er helt nødvendig. Vi er nødt til å dyrke mer planter i Norge, og det må lønne seg å dyrke planter. Vi må ta mer jord i bruk og vi må gjødsle bedre, kalke bedre, grøfte mer og i det hele tatt få opp fruktbarheten, sier Lundteigen til Nationen.
Under et åpent møte om matberedskap på Sundvollen i Hole nylig ba han de oppmøtte bøndene om å produsere så mye korn og poteter som mulig denne sesongen.
– Det er fordi det er helt nødvendig og vi som folkevalgte må gjøre det lønnsomt. Det ser dystert ut nå, men jeg er ganske sikker på at hvordan den forferdelige krigen utvikler seg og prisene som går i taket, så må myndighetene sikre at matproduksjonen økes, sier Lundteigen.
– Vi må finne de pengene som trengs for at det skal lønne seg å dyrke mat, legger han til.