Ikke glem dorullene.
Politikk, religion og samfunn Kor langt er du komen med doomesday prepping?
- Trådstarter Audiophile-Arve
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.589
Historisk er norsklærere som Arve greit stilt der men nå om dagen levere ikke elevene særlig på papir lengre.
Cybertørking?- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.517
- Antall liker
- 11.551
Hvis vi kommer dithen at vi ser doomesday i hvitøyet så satser jeg på at soppskyen er rett over hodet og ferdig med det, orker ikke noe seigpining.
Då reknar eg med at du bur sentralt. Atombomber funkar dårleg i distrikta.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.193
- Antall liker
- 30.598
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Har stor hage, frysen full av smalekjøtt, båt nede i støa og flere fiskestenger, en gammel steingrøft som munner ut foran garsjen og som fører vann hele året. Har ved nok til 2 års forbruk liggende. I tillegg har jeg liggende .22 og .222 kal. rifler og en hagle. I verste fall får vi jakte måker og mink.
Problemet mitt er at jeg bor 3 km i luftlinje fra Norges største flåtebase, så jeg regner ikke med å få brukt noe av det......
MvhSist redigert:
Enig med deg, bedre å gå ut med ett smell enn å seigpines.
Ikke en gang det ... er det egentlig noe som funka i distriktet?
Dugnadsånd, samhold, friluftsliv, fiskemuligheter -- svært mye som funker ute i distriktene, som jevnt over har dårlige kår i byene...
Det finnes amatører, og så har vi proffene. En del slike rundt omkring. Ble tatt med til en i Nordmarka, tett ved der jeg hadde jaktterreng ved Katnosa. Innehaveren viste stolt frem sitt "fluktpunkt 1" på vei til et langt bedre et "på vidda et sted".
Hemmelige hytter - Marius Nergård Pettersen
Vår pris 363,-(portofritt). En ny verden åpnet seg for Marius Nergård Pettersen da han plutselig gikk gjennom taket på en hytte i skogen og skjønte at det fins utallige slike hemmelige..www.bokklubben.no
Innså i går at starthjelperen min jeg pleier å ha i bilen hadde dødd. Hadde satt den til lading, og visste at den har så mye kapasitet at det vil ta laaang tid før den er klar til bruk igjen, men når den etter fem døgn fremdeles ikke hadde blitt ferdig koblet jeg den fra og testet... og da var det tomt gitt.
Takk for lang og tro tjeneste.
Hadde egentlig en plan om at den kunne funke som nødbatteri for å lade opp usb og 12-volts enheter i tilfelle strømbrudd som varte en stund, men den planen røyk fort ut vinduet.
En velfungerende starthjelper er uansett noe jeg og andre har satt pris på mange nok ganger at det ble en kort vurdering og bestilling av ny. Ikke akkurat doomsday prepping, men veldig godt å vite at man kan hjelpe seg selv med å komme i gang om noe skulle stoppe opp.Oppbevares den smekkfull så er det fort døden for cellene (edit: ..dersom det er en nymotens LiPo starthjelp, ikke en eldre med blyceller). Jeg har en Andersson testvinnersak som alltid ligger ladet til ca 50%. Da er det fremdeles nok kapasitet igjen til å lade både mobil og hodelykt minst en gang hver.
Lundteigen om vår største utfordring. Norge er verst i Europa på selvforsyningsgrad.
– Det har gått fra vondt til verre, og er nå den dårligste i hele Europa. Det sier Per Olaf Lundteigen om norsk matberedskap de siste 25 årene. Han har vært stortingsrepresentant i over 20 år og gårdbruker enda lenger. Han mener det flere regjeringssammensetninger som har ansvaret for den manglende matberedskap. – Det er en rekke regjeringer. Det har vært mange statsministre og mange landbruksministre opp gjennom. Politikken er avklart på Statsministerens kontor. Slik har det vært hele tida, og slik er det i dag, sier Lundteigen. Gjennom 90-tallet og starten på 2000-tallet ble beredskapen bygget ned i Norge, blant annet gjennom først en reduksjon og deretter en avvikling av et statlig beredskapslager for korn.
Lundteigen om norsk matberedskap: – Den dårligste i hele Europa
Sps partiveteran Per Olaf Lundteigen slakter norsk matberedskap de siste 25 årene. Han ber bøndene så, og sier det skal lønne seg å produsere mat.www.nationen.no
GGjestemedlem
Gjest
Beredskapslager for korn er ren svindel. Et komplott for å få staten til å kjøpe overskuddsperoduksjon (ikke ulikt smørbergene fra noe år siden og Norturas vanvittige lager av fårekjøtt som ble holdt tilbake fra markedet for å opprettholde profittmarginene. Dette handler kun om forkledde landbrukssubsidier og og for å bruke et litt utslitt uttrykk "sugerør i statskassen".
Norge er totalt selvforsynt med mat i dag. Men propagandaen prøver å innbille folk at mat må komme fra land og ikke hav. Tar vi med fiske og oppdrett etc. så er vi en netto storeksportør av mat i Norge, og tar vi med andre mindre utnyttede ressurser fra sjøen så her vi overflod av proteiner. Er det krise kan vi spise det selv, og forproduksjon kan skaleres ned slik at menneskemat kan prioriteres.
Så dette er en løgn. ... men det er opportunt for profesjonelle lobbyister og propagandagjengen å spre løgnen om manglende "selvforsyning" ... ja det er på en måte selvforsyning, men i forståelsen av at matvarebaronene, landbruksmafiaen og deres ansatte lakeier skal forsyne seg selv og fortsatt holde nordmenn som gisler, for å opprettholde tollmurer og forstyrre all handel som kan skade deres groteske profittering på nordmenns naivitet og autoritetstro og frykt for "tomme kornlagre"
Kornlagre har som funksjon å stabilisere kunstig høye priser for forbrukere. Dvs. for vanlige nordmenn. De er sandsekker som skal forsterke tollmurene som "mafiaen" er avhengig av.GGjestemedlem
Gjest
I en litt lettere tone. En herlig genial galning som lager mye bra videoer på Youtube.
Colin Furze
En av hans prosjekter er noe sikkert mange har drømt om. En underjordisk bunker i hagen, med tunnel til huset som ender opp med en hemmelig nedgang inne i et klesskap. Jepps, høres ut som noe fra en barnebok men dette er virkelig og moro. Her er starten på en rekke videoer som beskriver det prosjektet. Men han har mye annet også. En klassisk gal oppfinner.
Problemet er at oppdrett er totalavhengig av import av soya fra søramerika. Er det et par båter med soya som uteblir, så svelter all oppdrettsfisken ihjel.
Johan-KrGGjestemedlem
Gjest
Ikke om man forer fisken med noe annet enten fra fiske eller omlegging av jordbruk. I en krisesituasjon så dropper vi kyr og slikt og satser mer på fisk. Men det viktigste er at all fiske er utelatt for å kunne spre løgnen om manglende evne til selvberging om det røyner på, ikke bare oppdrett.
Som sagt handler dette utelukkende om å snylte til seg offentlige midler og opprettholde tollmurene.
Vi som forbrukere må betale blodpriser for å holde profittmarginene til dagligvarebaronene og landbruksmafiaen så høye som mulig.
Tall fra 2019 alene viser at det ble solgt 1,5 millioner TONN med fisk og skalldyr fra oppdrettsanlegg alene. Selv om dette skalers ned drastisk så har vi en overflod igjen. .. pluss alt fra fiske og havbruk forøvrig.
Så felas løgner er ikke noe man skal bite på. Det er ren propaganda, og vi er forsøkskaniner for å måle hvor naive og godtroende det er mulig å bli.Sist redigert av en moderator:
Jeg må si meg enig med Gjestemedlem her. At "sjølberging" skal være et problem er nok bare et propagandaforsøk fra Nortura og Norgesgruppen. Fenalaar og Hardingfele greier også å glemme eksporten av stokkfisk og klippfisk som butikkene her i Italia er fulle av.
Skal utvalget være som vi er vant til i matbutikken så krever det en hel del. Greier vi oss med fisk og poteter så behøver vi ikke å øke sjølberginga, men jeg vil ikke bytte ut svinekjøtt med fisk. For meg er det en selvfølge at Norge selv produserer mest mulig av det vi spiser. Og selvfølgelig skal bøndene få såpass bra betalt at vi sikrer både rekruttering til yrket og ikke minst at vi har en god dyrevelferd.GGjestemedlem
Gjest
I en kriseituasjon så kan man måtte legge om kostholdet til krisen er over, poenget er at vi totalt sett produserer rikelig med mat til alle, men til vanlig er det ønskelig med godt utvalg i butikker. Det sikres gjennom handel, og at vi konsentrerer oss om å produsere det vi er godt på samtidig at vi importerer det andre gjør bedre. Økt produksjon rettet mot eksport og handel er måten å sikre landet. Til vanlig vil handel sikre utvalg, og i krise kan vi begrense handel og bruke det vi produserer selv. Men det vil bli skamdyrt og magert om vi skal satse på å produsere mest mulig av alt mulig selv.
Et annet negativt aspekt med disse idiotiske kornlagrene er at kornet jo vil ligge her og bli gammelt, før det selges til forbrukere eller kasseres. Gammelt korn er korn av dårlig kvalitet og det er ikke noe stas for forbrukere. Alternativet til å selge kornet når det blir gammelt er jo å kassere det, og det ville være sløseri av ressurser. Selv til dyrefor er det sløseri siden det kun vil føre til med kostnadskrevende dyrehold i forhold til å fore dem normalt., og skal kostbart korn gå til dyrefor i stedet for menneskemat så er jo igjen den eneste grunne til at noen kan ønske seg slikt at det vi presse prisene oppover og gi kunstig høye priser på overproduksjon.
Vi er i dag selvberget med mat om det skulle røyne på, men selvsagt ikke selvforsynt med alle varegrupper. Heldigvis, det ville være idioti å ha det som målsetning. Det gjelder jo ikke bare mat med alt annet vi kjøper også. Biler, busser, fly, elektronikk, klær osv. osv. .. ingen som forventer at vi skal måtte avspises med kun det vi produserer selv til enhver tid. Norge er for lite til det. Det vi kan gjøre er å snarest bli med i EU, det vil sikre at vi har tilgang på det meste innen den handelsblokken. For i en krise vil nok de være mer restriktiv med hva de eksporterer som blokk. Da er det lurt å være på innsiden.Sist redigert av en moderator:
Pleier å ha mellom 500-1000kg med mel hjemme til enhver tid… og bakerovnen går på ved
Tja. Når Forsvaret, DSB og regjeringen peker på elendig selvforsyningsgrad i Norge kan det være du skal løfte blikket litt fra fenalaar og meg.
Du må lese din Terje Vigen. Hvorfor rodde han til Danmark for å hente korn til seg og familien, tro? Landet var fullt av vilt og fisk, hva var det de manglet?GGjestemedlem
Gjest
Selvforsyningsgrad er tullete å henge seg opp i. Det viktige tallet er dekningsgrad, og der er vi vel over 90% og kan lett økes til langt over 100% skulle det bli nødvendig.
Slik beregner vi selvforsyningsgrad - Nibio
Nylig presenterte Helsedirektoratet sin årlige rapport "Utvikling i norsk kosthold". Her går det frem at NIBIO har beregnet den norske selvforsyningsgraden av mat til å være 46 %. Men hva betyr dette egentlig, og er det nok til at vi kan være selvforsynt gjennom en alvorlig krise?
www.nibio.no
Dekningsgraden har også økt hele tiden de siste 20 årene, så alle piler peker i riktig retning og det er null grunn til panikk. Dette handler som sagt kun om sikre økte subsidier og holde prisene oppe for oss forbrukere.
Kutt ut brødet og spis potet og kålrot i stedet så er problemet løst.
76% av alt frukt og grønt som fortæres i Norge er importert.
Her er oppsummeringen til Rådet for matvareberedskap om "beredskaps-virkelighetsbildet":
«En forutsetning for dette virkelighetsbildet er at vi har et fortsatt fungerende handelssystem, som gjør det mulig å importere mat»
Dette området vet jeg en del om. Fnysefråde må gjerne fnyse og fråde, men han vet ikke hva han snakker om. (Og det er ikke aam01 jeg sikter til)GGjestemedlem
Gjest
Jeg vet det er upopulært med fakta når det slår bein under historiefortellingen.
Men det er viktig å forstå hvorfor selvforsyningsgrad ikke sier noe som helst om hvor mye mat som produseres i Norge, og hvorfor det er helt uvensentlig når det kommer til en diskusjon om matsikkerhet.
Selvforsyningsgrad forteller oss kun hvor stor andel av maten som selges som er produsert i Norge. Dekningsgrad forteller oss hvor mye mat som i dag produseres sett i forhold til vårt forbruk.
For å ta et eksempel som kan illustrere hvor meningsløst det er. Om vi produserer 5 millioner flere sauer enn i dag, (bare som et eksempel) og eksporter disse, så vil selvforsyningsgraden forbli nøyaktig den samme gitt at ikke andre faktorer endres. Tror de fleste vi se at vi er litt bedre rustet om det røyner på med stor produksjonsøkning, selv om skremmetallet er like "lavt". Og ja, vi må også ta hensyn til import og produksjon av for, produksjonsmidler om man vil.
Dekningsgraden er ca 90% nå, men selv den gir bare et øyeblikksbilde og tar ikke hensyn til potensialet av totalproduksjon om man endrer produksjonen noe. Om man bruker arealer til å dyrke menneskemat og ikke dyrefor f.eks. Eller om man tar i bruk land som går til prydplanter og bruker det til mat. Om man minsker kjøttproduksjonen noe og øker produksjonen av grønnsaker osv.
Selvforsyningsgrad sier kun noe om vårt forbruksmønster akkurat nå og ingenting vesentlig om matproduksjonen i Norge, ikke når det kommer til matsikkerhet og slike ting.
Jeg mener derfor det er bevist manipulering og villedning å bruke selvforsyningsgrad for å få folk til å tro at vi produserer mye mindre mat enn vi behøver og at vi er i store problemer om det skulle oppstå en relevant krise.
..
Så ikke sluk rått alt man blir servert og prøv å skille mellom propaganda og manipulasjon og hva som egentlig er fakta. ... det blir noen ganger slik når idealismen får ta overhånd og at målet helliger midlene..
Det bør jo være tydelig for de fleste at å bruke selvforsyningsgrad som skremmetall kun gjøres fordi man vil male et bilde hos folk som ikke har satt seg inn i fakta, at om det blir krise (slik som Ukraina er et godt eksempel på), så produserer vil bare ca 40% av maten vi behøver eller noe slikt. Folk skal skremmes, og det synes jeg er en uærlig måte å drive politikk på.
Rydda unna en del skrot i kjellerboden i dag, og innså at "hei, dette kan jo teknisk sett anses som et beredskapstiltak!"
litt usikker på hvor overbevisende det høres ut, men det føltes godt allikevel.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.026
- Antall liker
- 14.589
Men ørten prosent av frukt og grønt som fortæres i Norge er heller ikke "nødvendig". Det gir ingen mening å regne ut selvforsyningsgraden (hva den nå er) med noe som inneholder tomater, appelsier, mango, epler. avokado, meloner og salat året rundt. I et scenario der Norge faktisk måtte klare seg selv så er disse matvarene helt irrelevante fordi de ikke er tilgjengelige og dersom det er mulig å bytte de ut med annet med tilsvarende næringsverdi så er det bare kostholdet som har endret seg, ikke tilgjengelg næring.
Hva selvforsyningsgraden i Norge faktisk er skal jeg ikke mene noe om, men alle burde skjønne at et tall som inkluderer import men utelater eksport ikke beskriver faktiske forhold for hvor mye kalorier/nærinsstoffer som produseres i Norge kontra hva som konsumeres.Sist redigert:CCyber
Gjest
Jeg holder mest på med I-landsprepping: Er det noe elektronikk som kan bli vanskelig å få tak i?
Har dog vært i skogen med saga i dag... (Og det var enormt mange langs veien som kuttet og kløyvet for livet... )
Nå er det vel ikke mye mat vi eksporterer, utenom fisk ??
Hva med strøm til å drive elektronikken. Hva er vel vitsen med å overleve dommedag om man ikke kan høre på favorittplatene sine. Solceller fungerer vel bare så som så her vestpå. Så kanskje jeg skal kjøpe ett aggregat og få spadd nedd en 10.000 L dieseltank i hagenJeg holder mest på med I-landsprepping: Er det noe elektronikk som kan bli vanskelig å få tak i?
Har dog vært i skogen med saga i dag... (Og det var enormt mange langs veien som kuttet og kløyvet for livet... )
Valium og sovepiller er vel det første man hamstrer.
Selvforsyningsgraden i Norge beregnes utfra hva som produseres og kan produseres i landet, utfra tilgjengelige ressurser. I dag har vi stelt oss slik at vi importerer det meste, inklusive det vi bruker for å holde liv i egen produksjon av kjøtt og fisk.
Om vi hadde noe innenlands vi kunne byttet ut importerte næringsmidler med, ville vi ikke vært på bunn i Europa når det gjelder selvforsyningsgrad. Vi må gjerne lulle oss til å tro at vi kan bytte ut det vi importerer "med noe annet", og fordelen med den vrangforestillingen er at vi i det minste får gjort noe med overvektige nordmenn, selv om de som allerede er skrinne vil få det slitsomt.
Om det ikkje vert teke grep omgåande vil vi stå utan bønder til å produsere mat i dette landet
Ein kan undre seg over kvifor ein betalar skattar, stemmer ved val og har politikarar og andre maktpersonar med god løn. Skal ikkje desse sørge for at vi er godt rusta ved ein kvar situasjon?
Ein ny rapport syner at vi er alt for dårleg rusta militært til å forsvare oss ved angrep. Beredskapslager av korn er nedlagde for lenge sidan. Prisen på treverk og stål har gått i vêret. Likeins prisen på gass, som er naudsynt for produksjon av gjødsel.
No står vi i ein situasjon der sjølvforsyninga på mat i Noreg er 35–40 prosent. Ei stadig meir uroleg verd syner at det straffar seg å satse på at marknadskreftene skal ordne opp, og at vi kan kjøpe oss ut av alle problem.
Vi har gjort oss avhengige av import av korn og soya for å produsere kjøt og mjølk. Vi er avhengige av importert gjødsel. Gjødsel er vi avhengige av for å produsere nok gras, grønsaker og frukt.
Vi er avhengige av diesel for å produsere mat og frakte råvarer. For ikkje å snakke om frakt av stort sett alt anna her i landet.
Vi er avhengige av straum for å produsere kjøt, mjølk og frukt. På same måte som at alle andre her i landet er avhengige av straum i det daglege.
Dette er ein så alvorleg situasjon at om det ikkje vert teke alvorlege grep omgåande vil vi stå utan bønder til å produsere mat i dette landet. Rett og slett fordi dei ikkje tenar pengar lenger.
Det har ikkje vore dårlegare økonomi i det moderne landbruket nokon gong. Transportnæringa som vi er heilt avhengige av, tener heller nesten ikkje pengar.
På grunn av dei høge utgiftene vel mange bønder å kutte i tal dyr, og somme vel å ikkje så korn. Kva vert sjølvforsyningsgraden då? For ikkje å snakke om årets jordbruksoppgjer – som definitivt er eit vere eller ikkje vere for særs mange bønder.
Jamstill løna til bonden med snittløna i Norge for same tal arbeidstimar. Det må omgåande kome støtteordningar for gjødsel. Vi treng reduserte avgifter, spesielt på drivstoff, og makspris på straum. Styrk militær beredskap og få på plass beredskapslager for korn og frø.
Det kjem til å koste, men vi har ikkje råd til å la være.
Ola Hedstein er en med tak på matregnskapet:
Vi har vært alt for naive om norsk matsikkerhet. Krigen i Europas kornkammer bør være en vekker
Vi har vært altfor naive om norsk matsikkerhet. Krigen i Europas kornkammer bør være en vekker.
Og Lundteigen liker å si fra:
Lundteigen om norsk matberedskap: – Den dårligste i hele Europa
Sps partiveteran Per Olaf Lundteigen slakter norsk matberedskap de siste 25 årene. Han ber bøndene så, og sier det skal lønne seg å produsere mat.
– Det har gått fra vondt til verre, og er nå den dårligste i hele Europa.
Det sier Per Olaf Lundteigen om norsk matberedskap de siste 25 årene. Han har vært stortingsrepresentant i over 20 år og gårdbruker enda lenger. Han mener det flere regjeringssammensetninger som har ansvaret for den manglende matberedskap.
– Det er en rekke regjeringer. Det har vært mange statsministre og mange landbruksministre opp gjennom. Politikken er avklart på Statsministerens kontor. Slik har det vært hele tida, og slik er det i dag, sier Lundteigen.
Gjennom 90-tallet og starten på 2000-tallet ble beredskapen bygget ned i Norge, blant annet gjennom først en reduksjon og deretter en avvikling av et statlig beredskapslager for korn.
– Snuoperasjon som er helt nødvendig
I tillegg har antall bønder stupt og en god del arealer har også gått ut av drift. Lundteigen mener ei retningsforandring må starte på gulvet.
– Jeg håper folk flest sier tydelig fra om alvoret i situasjonen, og hva som trengs. Det er bare gjennom en bred folkelig opinion at vi får den store snuoperasjonen som er helt nødvendig. Vi er nødt til å dyrke mer planter i Norge, og det må lønne seg å dyrke planter. Vi må ta mer jord i bruk og vi må gjødsle bedre, kalke bedre, grøfte mer og i det hele tatt få opp fruktbarheten, sier Lundteigen til Nationen.
Under et åpent møte om matberedskap på Sundvollen i Hole nylig ba han de oppmøtte bøndene om å produsere så mye korn og poteter som mulig denne sesongen.
– Det er fordi det er helt nødvendig og vi som folkevalgte må gjøre det lønnsomt. Det ser dystert ut nå, men jeg er ganske sikker på at hvordan den forferdelige krigen utvikler seg og prisene som går i taket, så må myndighetene sikre at matproduksjonen økes, sier Lundteigen.
– Vi må finne de pengene som trengs for at det skal lønne seg å dyrke mat, legger han til.
Du bør undersøke hvor mye fôr som er blitt importert til produksjon av det vi eksporterer ...Sjømateksport for 107,3 milliarder kroner i 2019 (seafood.no) 2,7 millioner tonn monner en del.
Når vi snakker generell beredskap, så kan vi jo ta med at Forsvarets medisinske katastrofelager til en verdi av 6 mrd, ble kastet, gitt bort, solgt billig...
Medisiner, utstyr, feltsykehus etc etc..
Trenger ikke slikt når det er varig fred, stabil utenlandsk handel og man kan kjøpe det man trenger.
Fra 2015, og dessverre førende for landbrukspolitikken til Solberg-regjeringen.
Civita: – Åpne grensene, legg ned landbruket
Den liberalistiske tankesmia Civita skriver i et nytt notat at frihandel, ikke minst ved nedlegging i norsk jordbruk, vil skape velstand. – Forvirret analyse, sier Christian Anton Smedshaug (bildet).
www.abcnyheter.no
Eg har akkumulert ein anseelig mengde med plater, ganske mange pickuppar, armar, fleire platespelerar, forsterkerar, forforsterkerar, høgtalarar, ...
Kanskje eg skulle investert i ein generator, eller solcellepanel, eller... -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…