fra den tyske diskusjon
Bundeskanzler Olaf Scholz bezeichnet Studien zu den Folgen eines russischen Gasembargos als falsch. Wissenschaftler sind empört, andere teilen die Sorge. Und jetzt?
www.zeit.de
(google trans)
Den tyske striden om gass-embargoen
Kansler Olaf Scholz beskriver studier av konsekvensene av en russisk gass-embargo som feil. Forskere er rasende, andre deler bekymringen. Og nå?
Av Marlies Uken og Zacharias Zacharakis
Kansler Olaf Scholz valgte uvanlig harde ord da han ble spurt søndag kveld om hvilke konsekvenser et importforbud mot russisk naturgass vil få for tysk økonomi. ARD-moderatoren Anne Will hadde insistert på at det var beregninger fra anerkjente forskere som så en ganske liten nedgang i økonomisk produksjon. «Men de ser det feil», svarer Scholz skarpt. Det var "uansvarlig" å "sette sammen noen matematiske modeller" for dette scenariet.
Kansleren refererte tilsynelatende til en etterforskning som har vært gjenstand for intens debatt i den tyske økonomiske scenen i en uke. I studien til ECONtribute Cluster of Excellence ved universitetene i Bonn og Köln, som også ble publisert av ZEIT ONLINE, regnet flere forskere ut hvor stor «den økonomiske virkningen av et forbud mot russisk energiimport ville være for Tyskland». Resultatet deres: "I et scenario der Russland slutter å levere gass helt eller den føderale regjeringen bestemmer seg for å innføre en embargo, vil bruttonasjonalproduktet falle med mellom rundt 0,5 prosent og 3 prosent. Det tilsvarer omtrent kostnader på 200 til 1200 euro per innbygger ." Faktisk ville en slik nedgang i økonomisk produksjon være enda mindre enn i 2020, det første året av koronapandemien, da bruttonasjonalproduktet i Tyskland kollapset med litt mer enn fem prosent.
Bonn-økonomen Moritz Schularick, som var betydelig involvert i studien, er irritert over den harde reaksjonen fra forbundskansleren. – Kansler Scholz sitt ordvalg er uheldig og minner om fiendtligheten mot vitenskapen som vi så under Corona, sa han til ZEIT ONLINE. Han mener at det at en kansler bruker slike ord i beste sendetid er «et problematisk signal for vitenskapspolitiske råd».
"Regjeringen ser ut til å støtte seg på lobbyister"
Scholz' utsagn om at en energiembargo ikke ville skade Russland så mye på kort sikt er også innholdsmessig feil. – Førti prosent av Russlands statsbudsjett avhenger av inntekter fra energisalg, sa Schularick. "Det er ubestridt blant eksperter at disse inntektene er ryggraden i den russiske økonomien og Putin-systemet." I tillegg er dette ikke bare rent matematiske modeller, slik Scholz hadde antydet. "Det er basert på observerte data om justering av energiforbruk i industrien," sa Schularick. Disse dataene er absolutt ikke perfekte, "men mer objektive enn vurderingen fra industrilobbyistene, som regjeringen ser ut til å være basert på".
Faktisk støtter også andre institutter oppgaven. Leopoldina, National Academy of Sciences, anser også et kortvarig leveringsstopp for å være "håndterlig", men gir ingen konkrete kostnadsoverslag. Den kjente økonomen Veronika Grimm fra det tyske rådgivende rådet for økonomiske spørsmål og økonomen Otmar Edenhofer fra Potsdam Institute for Climate Impact Research, begge også anerkjente energieksperter, var involvert i denne korte studien.
I et intervju med Anne Will forklarte Olaf Scholz at fra hans ståsted er ikke konsekvensene av et importforbud så enkle å vurdere. – Det er noe annet å regne ut hvor mye gass eller kull man trenger eller om man også vurderer hvor gassen skal ledes, sa kansleren. De økonomiske modellene neglisjerte spørsmålene om praktisk håndtering av en plutselig importstopp, bekrefter andre kritikere.
Scholz får støtte fra blant andre Achim Truger, også han medlem av Advisory Council og professor ved Universitetet i Duisburg-Essen. "Usikkerheten i å forutsi virkningene av et importforbud er ekstremt høy," sier Truger, "fordi det faktisk ikke er noen empiriske verdier og ingen påviste modeller." Basert på de eksisterende modellberegningene og den forrige diskusjonen vil også nedgangen i økonomisk produksjon kunne bli «vesentlig større» enn verdien på minus tre prosent, som har vært nevnt som øvre grense så langt. "Dette ville ramme den industrielle kjernen i den tyske økonomien selv før den virkelig har kommet seg etter koronakrisen," sier økonomen. "Det ville da være en enorm oppgave å effektivt dempe tap av jobber, bedriftskonkurser og negative fordelingseffekter." Den økonomiske leiren som støtter kanslerens mening har imidlertid ennå ikke levert sin egen studie som vil støtte antakelsene.
Gassberedskapsplan gir et scenario
Hva som skjer i tilfelle en gass-embargo avhenger også av reaksjonen til den føderale regjeringen og Federal Network Agency. For når den politiske beslutningen først er tatt, setter den en kjede av ytterligere beslutninger i kraft. "Etter min vurdering vil en kortsiktig gass-embargo umiddelbart utløse Forbundsrepublikkens nødplan, rett på nødnivå," sier Klaus-Dieter Maubach, sjef for Uniper, en av Tysklands viktigste gasshandlere. "Det er å forvente at dette vil overstyre viktige mekanismer i gassmarkedet."
Det høyeste varslingsnivået i gassberedskapsplanen betyr at Federal Network Agency til slutt må bestemme hvem som fortsatt vil få gass i Tyskland og hvem som ikke vil. Velkommen til statens gassforsyning. Rettsorden er da: «Sikring av det vitale behovet for gass med særlig hensyn til de beskyttede kundene og minimalisering av følgeskadene». Beredskapsplanens viktigste grunnregel er at privatpersoner og sosiale institusjoner som sykehus kuttes gassen sist, med industrien først.
Konkret betyr dette at Federal Network Agency for tiden forbereder et team på over 60 personer for raskt å kunne få oversikt ved leveringsstopp eller embargo. Hvor i Tyskland er det for øyeblikket hvor mye gass som fortsatt er lagret? Hvilke sektorer er systemrelevante, hvilke industribedrifter trenger akutt gass og hvilke kan gå offline i noen timer eller dager?
Det er ingen perfekt plan for dette, for tross alt avhenger også mye av de aktuelle værforholdene. Er det så mye vindkraft i nettet at et gasskraftverk kanskje kan legges ned og gassen brukes andre steder? Politiske miljøer avviser fortsatt at det finnes en reell nedleggelseliste for industribedrifter. For øyeblikket er nettetatens beredskapsteam opptatt med banale, men viktige ting: Det handler om å samle inn telefonnumre fra bedrifter og andre institusjoner og vite hvem som har ansvaret for hva. Med tanke på mulige strømbrudd må nettbyrået igjen kontakte sivilbeskyttelsen i forbundsstatene.
Simulert gassmangel i Sør-Tyskland
Den betryggende nyheten: For fire år siden gikk Tyskland gjennom en slik katastrofe i den såkalte Lükex 18-studien, som en gassmangel i Sør-Tyskland ble simulert om vinteren. Så du starter ikke fra scratch. Men resultatene kan ikke overføres en-til-en, det dreide seg kun om gassmangel i Sør-Tyskland og ikke om lengre tid.
Selv i det korte katastrofescenarioet er konsekvensene enorme. Noen eksempler fra studien illustrerer dette. Antall brannvesenet vil trolig øke fordi befolkningen prøver å fyre opp gamle ovner og brenne alt som er brennbart. Beredskapsovernatting vil være nødvendig for personer hvis leiligheter ikke lenger kan varmes opp, og sykehus vil kun kunne operere i begrenset grad fordi personalet har forkjølelse og barnehager og skoler kan måtte stenge. Selv varme måltider på sykehus er ikke lenger en selvfølge. Meieriene kan kanskje kjøle ned melk i maks ti dager, fordi energireservene til meieriene bare ville vært tilstrekkelig for en nødforsyning med generatorer så lenge.
I kapittelet Funn på økonomifeltet står det ganske kortfattet: «Det mangler konkrete data om de ulike sektorers avhengighet av gassforsyningen og sårbarhet ved forsyningsavbrudd, for eksempel om omfang og omfang. av skaden." Konklusjonen: En gassmangel har et «høyt skadepotensial» med drastiske effekter på offentlig liv og forsyning. Eksperter advarer også om at det også kan komme ansvarskrav fra de nedlagte selskapene, så avgjørelsene må være juridisk vanntette.
Uttalelsene fra kjemiselskapet BASF gir et inntrykk av hvor alvorlige konsekvensene av gassembargoen kan bli. En reduksjon på 50 prosent i selskapets gassforsyning vil bety at verdens største kjemikalieanlegg må stenges helt. Bare rundt 40 000 ansatte jobber ved hovedanlegget i Ludwigshafen, og jobbene deres vil være i fare. Og produktene deres manglet på sin side i forsyningskjedene.
Og det er bare situasjonen i Ludwigshafen. I tillegg har EU-landene forpliktet seg til å støtte hverandre ved gassmangel i Europa. I en nødssituasjon kan dette også bety at østeuropeiske land som Tsjekkia, Slovakia og Romania først og fremst ønsker å beskytte sine sluttforbrukere. De er enda mer avhengig av russisk gass enn Vest-Europa.
Noen land, som Polen, kan lettere trekke seg ut av russisk avhengighet enn andre takket være sin egen LNG-terminal. Bulgaria, for eksempel, ville ikke være i stand til å gjøre dette så raskt. En gassstopp vil derfor ramme alle EU-land, men med ulik alvorlighetsgrad.
Til slutt kan det til og med være slik at avgjørelsen er tatt fra Tyskland – og de økonomiske scenariene er alle foreldet. Denne mandagen kunngjorde økonomiminister Robert Habeck etter et møte med G7-energiministrene at gass og olje ikke lenger skulle betales i rubler, slik Russlands president Vladimir Putin hadde krevd. Så nå er avgjørelsen igjen opp til Kreml. Han kunne snart reagere med å stoppe leveranser av olje og gass.
www.vg.no
www.nrk.no
Ukrainians call for boycott of the Red Cross
Ukrainians announced a boycott of the Red Cross, which in fact turned into Russian collaborators. Ukraine is urging not to pay them another penny, demanding the dismissal of Peter Maurer, President of the International Committee of the Red Cross (ICRC).
tsn.ua
www.wsj.com
