Veldig lesverdig:
Putins adferdstrekk kan omtales som den diabolske triade (aftenposten.no)
Det er ganske vanlig at mennesker blir positivt innstilt til personer som gir deg ros og anerkjennelse, som sier seg enig i dine meninger, og endog kan få deg til å føle deg spesiell. Dette er Putin ekspert på. Dermed ble hans faktiske adferd i ulike situasjoner oversett eller ikke tillagt vekt.
Allerede for mer enn 20 år siden viste Putin i korte øyeblikk sitt sanne jeg. Videoopptak av samtaler med politikere og handelsfolk dokumenterer at han plutselig, uten forvarsel, uhemmet kunne uttrykke ekstrem aggresjon og krenkelse på Russlands og egne vegne.
Men han tok seg fort inn igjen, ofte med et smil, om enn kaldt.
Heller ikke dokumentasjonen om at det var FSB som sto bak bombingen av et boligkompleks i Moskva i 1999, og ikke tsjetsjenske terrorister som Putin påsto, fikk Vesten til å våkne.
Det var en klassisk «falskt flagg»-aksjon. En velkjent fremgangsmåte i menneskets historie av personer kjennetegnet ved diabolsk triade.
På russisk TV kunne han nå, ved bruk av enkle, kraftfylte ord fylt av svulstige følelser, fremstå som den handlingskraftige leder hvor uhemmet brutalitet var tegn på styrke. Han ville oppspore og uten nåde drepe alle «terroristene», «selv om de så satt på do», freste han.
Heller ikke at Putin under sikkerhetskonferansen i München i 2007 uten forvarsel kom med foraktfulle og aggressive utfall mot Vesten generelt og USA spesielt, medførte at man gjennomskuet Putins langsiktige planer.
Okkupasjon av deler av Georgia og bombing av sivile i Syria ble heller ikke en vekker. Vi i Vesten ville ikke se hva dette indikerte om Putin som person. Vi ville bare se det vi ønsket å se. Utrolig nok ble det «business as usual».
Selv etter anneksjonen av Krim klarte ikke, eller ville ikke, Vesten se Putin som han var. Man var skuffet og «fordømte på det kraftigste» anneksjonen, men det ble med noen puslete sanksjoner. Putins forakt for Vestens svakhet og overbevisningen om egen storhet ble ytterligere styrket.
Putins manglende kognitive fleksibilitet og evne til å akseptere andres syn har medført at han bare omgir seg med medarbeidere som sier seg enig i alt han sier.
Det er siden oldtiden også kjent som typisk for personer kjennetegnet ved diabolsk triade.
Ethvert utsagn som setter spørsmålstegn ved Putins vurderinger og meninger, vil umiddelbart medføre eksklusjon fra gruppen, illusoriske rettssaker og langvarig fengsel. Det vet hans innerste «rådgivere» så vel som oligarker og andre som har profittert på å støtte ham.
Dermed oppstår en destruktiv selvforsterkende gruppepsykologisk prosess i Putins innerste lukkede krets.
En person kjennetegnet ved den diabolske triade tåler ikke å tape. At andre betrakter et felttog som dårlig planlagt eller amatørmessig gjennomført, en fiasko, oppleves som tegn på impotens: foraktelig svakhet. Det kan Putin ikke leve med.
Det forsterker raseri og brutalitet. Han vil ty til alle midler for å unngå taperstempel, uansett hvilken lidelse det måtte påføre eget eller andre folk.
Fredssamtaler er for Putin kun et spill for galleriet, også overfor egne landsmenn. Kompromisser er diplomatiets metode for konfliktløsning. For personer hvor det foreligger diabolsk triade, viser det svakhet.
Å ivareta egen storhet trumfer alt. Mislykkes konvensjonell krigføring, vil det i Putins tilfelle i verste fall kunne innebære at han vil ta i bruk taktiske atomvåpen. Militære ledere som kan stoppe slik bruk, er det sannsynligvis få av i Putins Russland.
En person kjennetegnet ved diabolsk triade forstår kun grensesetting. Hardt må settes mot hardt. Det vil i Putins tilfelle uvilkårlig innebære militær konfrontasjon.
