HiFi-superlativer, en kilde til mye uenighet

[H.R]

Objektiv og subjektiv informasjon utfyller hverandre synes jeg. Man har tekniske datablader som forteller masse og det subjektive inntrykket man får servert kan fortelle hvilke retning et produkt peker for den som skriver. Formidles eieglede, så fremstår da et produkt mer interessant fremfor at man blir formidlet en skuldertrekk opplevelse. Man må vite sender og mottaker for å kunne formidle korrekt. Vi har datablader. De er informative og komplett usexy. Vi har prosa som trigger andre deler og uten denne prosaen så skapes interessen for de fleste av oss.

Jeg vil våge å påstå at de fleste av oss klarer å dekode den opplevelsen som forsøkes og formidle selv om ordene er til tider kan virke snodige uansett hvilke produkt og prisklasse et produkt har.

 

[Snickers-is]

To ting finner jeg spesielt interessant når det kommer til slike konstruerte hifisuperlativer.

Det ene er energien som brukes for å forsvare dem og gjøre dem til sannheter. Man skal forsvare at de representerer konsensus uansett hvor sprikende tolkningene måtte være. Det skal ikke sjekkes om budskapet kom gjennom, men man er allikevel selv dommer over hvorvidt budskapet kom gjennom. Skulle noen hevde at de ikke forstår det skvatt av det man har skrevet skyldes det rett og slett at denne personen er dum, vrang, tar feil, eller rett ut lyver.

Det andre er hvordan bruken av dem virker å henge sammen med graden av seriøsitet på utstyret som skal beskrives. Dersom påslaget er 100x eller mer kreves det ikke bare mer fjas, men det er også viktigere enn noen sinne å gå til frontalangrep på kritikerne. Dette gjøres selvsagt best med hersketeknikker og det å tilføre diskusjonen påfallende mye mer fjas.

Her er det spesielt viktig å gå direkte på person, samt å lage stereotyper som er universelt sanne der den ene gruppen er svært uintelligent, bare leser på måleinstrumenter og har null peiling både på musikk, kunst og kultur, mens den andre kategorien er gruppen som forstår noe som helst, som er åpen for verden, virkelig kan dette med musikk, kunst, kultur osv. Man må være spesielt nøye med å ikke åpne for at noen kan befinne seg utenfor noen av disse kategoriene, men samtidig gi uttrykk for at dette ikke egentlig er stereotyper.

Ganske vakkert hvor likt dette egentlig er historien om blybensinen.

 

[Håkon_Rognlien]

^
Veldig skuffende innlegg, om jeg skal få være så bramfri. Ingenting at det som står i det ovenstående innlegg har noen som helst saklig eller faktuell bakgrunn, dette er rent føleri, egen opplevelse om diverse, det består i grunn utelukkende av påstander med minimal substans. Ingen har vel forsøkt å begrense ytringsfrihet eller ståsted, selv om man er uenig til tider.

Hittil har det vært saklig, nå er det bittert. Skaff deg en hobby!

 

[Snickers-is]

^
Veldig skuffende innlegg, om jeg skal få være så bramfri. Ingenting at det som står i det ovenstående innlegg har noen som helst saklig eller faktuell bakgrunn, dette er rent føleri, egen opplevelse om diverse, det består i grunn utelukkende av påstander med minimal substans. Ingen har vel forsøkt å begrense ytringsfrihet eller ståsted, selv om man er uenig til tider.

Hittil har det vært saklig, nå er det bittert. Skaff deg en hobby!

Jeg beklager at jeg gjorde deg så bitter Håkon. Merker at jeg ofte har den effekten på deg, spesielt på kvelden i helgene.

 

[Snickers-is]

Her er hva det handler om. Dette er ekstremt underholdende selv om lydkvaliteten er så som så.

 

[Snickers-is]

Hvor jeg er en «emosjonell estetiker», er du en «skarp analytiker», for å si det sånn.

Sånn i aller beste mening; hvor godt tenker du at du kjenner meg?

 

[parafinoksen]

Jeg synes det begynner å bli ubehagelig å lese innleggene dine, @Snickers-is .

 

[Snickers-is]

Introduksjonen av begrepet Blomsterspråk er i seg selv praktisering av blomsterspråk.

Selve begrepet betyr egentlig å uttrykke seg med blomster. Det har til og med en historie bak seg og en viss konsensus. Samtidig er det helt opplagt at det gir rom for svært vid tolkning.

Så om man lytter til et produkt, drar til plantasjen, kjøper en haug med blomster, setter dem sammen til et "språk", for dernest å presentere dette som "sånn låter dette produktet", da gir det rom for svært vid tolkning.

I den mer verbale sammenhengen, altså slik artikler typisk skrives, er metaforen ment som at man benytter et språk som gir et tilsvarende rom for tolkning og også er tilsvarende abstrakt. Man kan godt ha en ide om hva man ønsker å formidle, men ender opp med å åpne for at folk kan tolke dette akkurat dit de selv ønsker.

I mange tilfeller tror jeg dette er ubevisst, men ofte er det nok fullt ut bevisst. Det blir litt som når en selger informerer deg om at "denne her låter usedvanlig organisk", og straks etterpå merker man effekten av suggesjonen. Vi vet ikke hva "organisk lyd" er, men det høres veldig positivt ut og vi begynner underbevisst å lete etter superlativer for å rettferdiggjøre vår opplevelse av "usedvanlig organisk lyd".

Konseptet stammer trolig fra markedsføringssiden, men suggesjonen har hatt så stor effekt at det også har vannet ut den generelle begrepsforståelsen. Plutselig blir skribenter og forbrukere et ekko av det markedsførerne formulerer, akkurat slik de ønsket.

 

[Håkon_Rognlien]

Jeg beklager at jeg gjorde deg så bitter Håkon. Merker at jeg ofte har den effekten på deg, spesielt på kvelden i helgene.

JEG bitter??

Tru'kke det, gitt! jeg nyter som f... av Beth Hart på BluRay, samt en herlig flaske fylt med Gewürztraminer.

 

[Hønndjevelen]

Gammel Dansk Bitter Dram, hjelper mod alt, sågar også bitterhet!

 

[Snickers-is]

Jeg hiver meg på i denne IMO veldig interessante tråden. Dette er mitt fag (jeg er førstelektor i kommunikasjon og er medforfatter av en fagbok om språk i markedskommunikasjon (Markedsspråket, Gyldendal Akademisk 2018)).

Boken tar utgangspunkt i sosialkonstruksjonismen, som enkelt forklart går ut på at ordene vi velger ikke beskriver virkeligheten - de skaper virkeligheten. Forståelsen av ord og budskap er avhengig av inngåtte sosiale kontrakter innenfor ulike grupper. "Straffe" har forskjellig mening om du er på fotballbanen eller i Høyesterett. Og det noen kaller en krig og et angrep, kaller andre en "militær operasjon".

Og "sjel" har forskjellig betydning om du snakker i bibelgruppen din eller diskuterer musikk med kompisen din. Overført til vår lille hobby, kan vi si at det har utviklet seg et stammespråk, der de fleste som er opptatt av musikk og avspillingsutstyr "skjønner tegninga" når en lydopplevelse beskrives.

Ta for eksempel ordet "musikalsk", som jeg selv stadig vekk bruker. For meg betyr det at anlegget formidler, ja nettopp SJELEN i musikken. Jeg dras inn i musikkstykket på en måte som andre anlegg ikke gjør. Motstykket til ordet musikalsk. Det motsatte er - for meg - "analytisk" lyd.

Men jeg har hørt mange oppsett som er blitt beskrevet som ekstremt musikalske, men som er ekstremt lyst tunet, typisk den type lyd folk assosierer med analytisk. Samtidig vet vi jo at betydningen av analytisk handler om å plukke noe fra hverandre og analysere de enkelte delene. Det finnes ingen logisk måte man kan tillegge en lydopplevelse dette adverbet. Det må ligge en slags intelligent øvelse i det. Det jeg synes kan gå igjen når dette begrepet brukes, utover at det kan være voicet for lyst, er at ting spiller ganske usammenhengende.

Men igjen, dette er uttrykk som bærer preg av stor variasjon i tolkningen.

En anmelder beskrev en gang et slikt anlegg slik: "I hear all the notes, but where is the music?".

Tilbake til sosialkonstruksjonismen; også blant gruppen audiofile finnes det undergrupper, med sine egne sosiale kontrakter og sitt eget språk. De med teknisk kompetanse og innsikt setter pris på presise formuleringer og teknisk/vitenskapelige nyanser. Det forstår jeg godt - selv om jeg befinner meg så langt fra denne gruppen som overhodet mulig.

Jeg kan med hånden på hjertet si at hva som befinner seg under lokket på en hifi-boks interesserer meg null og niks. Men lyden, måten boksen bidrar til å formidle musikken, det fascinerer meg.

Hvordan skal jeg så beskrive opplevelsen av et anlegg, når den tekniske kompetansen er så skral? Jo, ved å bruke metaforer, analogier, similer, som forhåpentligvis blir forstått av de jeg snakker til. Hvis jeg skriver her på Sentralen, tror jeg de fleste forstår hva jeg mener når jeg sier at lyden fra et anlegg er "musikalsk" eller "dynamisk". Snakker jeg med en venn som skal ha et ok alt-i-ett anlegg i stua, vil jeg aldri brukt et slikt uttrykk, fordi det ikke vil gi mening for ham. I stedet for å si at noe låter dynamisk, ville jeg kanskje si at det låter "tøft". Himmelropende upresist og uvitenskapelig, selvfølgelig. Men jeg tror at han ville forstått hva jeg mente.

Et godt norsk uttrykk er at vi "slår av for kjente". Det betyr at vi kobler på et filter når vi hører bestemte personer uttale seg. Slik tror jeg vi audiofile er gode til. Så når vi blir presentert for en veritabel blomsterbukett av superlativer fra noen, så vil vårt kjennskap til den personen, eller den gruppen personen tilhører., koble på filteret og gi utsagnet en mening.

Jeg har med stor glede fulgt skriveriene til Rognlien og mener jeg vet sånn noenlunde hva slags lydbilde han foretrekker. Når jeg leser en anmeldelse av ham, vurderer jeg den på bakgrunn av det. Verre er det ikke - for meg, og jeg tror for ganske mange andre.

Til slutt, en kommunikasjonsprosess er ikke fullført før mottaker har mottatt budskapet på den måten avsender ønsket at det skulle oppfattes.

Kommer vi noensinne til å finne et felles begrepsapparat som forstås av alle. Nei - men vi kan ha det veldig gøy mens vi holder på.

Ønsker dere alle en musikalsk helg!

Det at du vet hvilken type lyd en skribent foretrekker gjør det enkelt for deg å vurdere om noe låter på den måten basert på hvor begeistret vedkommende virker. Samtidig er behovet for å vite noe om hvilken lyd en person foretrekker et ganske klart bevis på at språket som benyttes alene ikke evner å formidle dette.

Innlegget ditt er interessant, og jeg synes din tredje siste setning om hvordan man fullfører en kommunikasjonsprosess er spesielt interessant. Det oppsummerer i stor grad utfordringen med å bruke et språk der man bare har antatt at "alle forstår hva dette handler om", men egentlig glemt å sjekke om det faktisk stemmer.

Man kan helt fint ta absolutt alle med en pragmatisk holdning ut av regnestykket og allikevel står man igjen med en ekstremt fargerik bredde i tolkningene av disse begrepene. Dette handler ikke om å være subjektiv vs å måle. Det handler om hvorfor misforståelser oppstår og hva som kan være grunnen til at så mange lar seg provosere.

 

[4-string]

To ting finner jeg spesielt interessant når det kommer til slike konstruerte hifisuperlativer.

Det ene er energien som brukes for å forsvare dem og gjøre dem til sannheter. Man skal forsvare at de representerer konsensus uansett hvor sprikende tolkningene måtte være. Det skal ikke sjekkes om budskapet kom gjennom, men man er allikevel selv dommer over hvorvidt budskapet kom gjennom. Skulle noen hevde at de ikke forstår det skvatt av det man har skrevet skyldes det rett og slett at denne personen er dum, vrang, tar feil, eller rett ut lyver.

Det andre er hvordan bruken av dem virker å henge sammen med graden av seriøsitet på utstyret som skal beskrives. Dersom påslaget er 100x eller mer kreves det ikke bare mer fjas, men det er også viktigere enn noen sinne å gå til frontalangrep på kritikerne. Dette gjøres selvsagt best med hersketeknikker og det å tilføre diskusjonen påfallende mye mer fjas.

Her er det spesielt viktig å gå direkte på person, samt å lage stereotyper som er universelt sanne der den ene gruppen er svært uintelligent, bare leser på måleinstrumenter og har null peiling både på musikk, kunst og kultur, mens den andre kategorien er gruppen som forstår noe som helst, som er åpen for verden, virkelig kan dette med musikk, kunst, kultur osv. Man må være spesielt nøye med å ikke åpne for at noen kan befinne seg utenfor noen av disse kategoriene, men samtidig gi uttrykk for at dette ikke egentlig er stereotyper.

Ganske vakkert hvor likt dette egentlig er historien om blybensinen.

Jeg skal lese dette på nytt i morgen. Dette gir ikke veldig mening nå må jeg si, her lukter det stråmenn lang vei. Produsenter av fantasiprodukter i kabelløfterklassen er nå én ting, men alle er jo ikke der? Igjen lurer jeg på om dette er et virkelig generelt problem eller om du har sett deg lei noen få aktørers bidrag.

 

[Snickers-is]

Jeg skal lese dette på nytt i morgen. Dette gir ikke veldig mening nå må jeg si, her lukter det stråmenn lang vei. Produsenter av fantasiprodukter i kabelløfterklassen er nå én ting, men alle er jo ikke der? Igjen lurer jeg på om dette er et virkelig generelt problem eller om du har sett deg lei noen få aktørers bidrag.

Jeg forsøker å fokusere på det som skrives. Det ble nylig nevnt "analytisk" og "musikalsk", som to begreper som totalt mangler definisjon. Det skal ikke så mange produkttekster til før et slikt begrep får fotfeste.

For å holde oss til trådens tema, det oppstår misforståelser fordi disse begrepene flyter så fritt omkring.

Det burde være ganske enkelt å beskrive hvordan lyden av enkeltinstrumenter endrer seg med en gitt endring. Kan man ikke skrive akkurat dette? "Fioliner får mer energi og fylde på denne høyttaleren". Er ikke det tilstrekkelig subjektivt, men samtidig temmelig trivielt å forholde seg til for leseren? Det er heller ikke fryktelig tvetydig selv om det er milevis fra en måling.

 

[Håkon_Rognlien]

Jeg forsøker å fokusere på det som skrives. Det ble nylig nevnt "analytisk" og "musikalsk", som to begreper som totalt mangler definisjon. Det skal ikke så mange produkttekster til før et slikt begrep får fotfeste.

For å holde oss til trådens tema, det oppstår misforståelser fordi disse begrepene flyter så fritt omkring.

Det burde være ganske enkelt å beskrive hvordan lyden av enkeltinstrumenter endrer seg med en gitt endring. Kan man ikke skrive akkurat dette? "Fioliner får mer energi og fylde på denne høyttaleren". Er ikke det tilstrekkelig subjektivt, men samtidig temmelig trivielt å forholde seg til for leseren? Det er heller ikke fryktelig tvetydig selv om det er milevis fra en måling.

Skriv sjøl, da! Hvor vanskelig kan det være?
I stedet for å sutre og beklage seg over hva andre skriver, og nærmest presse fram en egen agenda overfor uavhengige skribenter, skriv ditt eget, for godssake, i stedet for denne evinnelige klagingen! Det er faktisk ytringsfrihet her. Og noen av oss bruker den til å så blomster i våre spor.

 

[Hønndjevelen]

For meg når reprodusert musikk konnekter med lytteren, krever et språk mere poetisk enn teknisk.
If it ain't got that swing it ain't worth a thing!

 

[Snickers-is]

Skriv sjøl, da! Hvor vanskelig kan det være?
I stedet for å sutre og beklage seg over hva andre skriver, og nærmest presse fram en egen agenda overfor uavhengige skribenter, skriv ditt eget, for godssake, i stedet for denne evinnelige klagingen! Det er faktisk ytringsfrihet her. Og noen av oss bruker den til å så blomster i våre spor.

Skriv akkurat hva du vil. Bare husk at når misforståelser oppstår er det en følge av språket du bruker.

Morsomt at du indirekte beskylder meg for ikke å skrive.

 

[Håkon_Rognlien]

Skriv akkurat hva du vil. Bare husk at når misforståelser oppstår er det en følge av språket du bruker.

Morsomt at du indirekte beskylder meg for ikke å skrive.

Joda, du skriver. Poenget består. Du ser ut til å mene å ha rett til å diktere hva andre skriver, også.
Misforståelser behøver ikke nødvendigvis ligge hos avsender, de kan like gjerne ligge hos mottaker. Språk er ikke presist, ganske enkelt.

 

[Snickers-is]

Du ser ut til å mene å ha rett til å diktere hva andre skriver, også.

Skulle ha gått til Specsavers.

 

[Sluket]

Spekksavers

 

[Sluket]

Litt seriøst: problemet med alt for forherligende omtale av et produkt/egenskaper er at det glatt forleder folk til å tillegge sakene ting som ikke er i samsvar med virkeligheten....definisjoner, ord og vendinger som ikke er universielle brukes friskt og greit og blir gjenstand for vidt forskjellige tolkninger som avhenger av budskapets mottaker. Dette er ikke et fenomen som begrenser seg til hifibransjen selvsagt (utallige eksempler fra helt andre produkter finnes) men hifi er gjerne en følelsesdrevet hobby/interesse/sykdom hvor bevisførsel for påståtte egenskaper ikke er spesielt etterspurt... vi vil jo så gjerne tro på det som sies og skrives, dette er jo positive ting som skal gi oss så mye glede. Og problemer oppstår når folk faktisk tror på påstander og beskrivelser som ikke har håndfast forankring i etterprøvbar virkelighet - og foretar disposisjoner deretter. For oss som har vært med lenge så er ikke dette noen big deal, vi har lært oss å se glatt gjennom BS av denne type men nåde den stakkaren som sitter der og skal kanskje "investere" 50-100k i god lyd. Har han ikke noen stødige bekjente som kan bidra med reell kunnskap og litt veiledning så er han straks over i villedningens rike.

Trist kan så den dagen bli da en ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene... og da begynner gjerne jakten på The Holy Grail slik vi så ofte ser den - med en herlig rekke av utstyrsutskifting, kjøp & salg over en lav sko med tilhørende dårlig monetær avkastning på investeringen. For noen er dette forsåvidt legitimt og en del av greia og det er sikkert OK. For andre igjen - som kanskje ikke er like bemidlet men bare vil ha et godt anlegg for å kunne kose seg med musikken så er det ikke like greit.
Fort gjort da å føle seg litt lurt, og så gå lei av hele greia. Trist selvsagt men en del av livet kanskje. Verden er jo ikke rettferdig og i mange tilfelle har en kun seg selv å stole på til sist.

Og her har "fagpressen" og hele kjeden fra produsent til salgsledd et ansvar faktisk. Kanskje spesielt fagpressen, som mange gjerne anser som uhildet og kompetente og dermed vektlegger uttalelser derfra tungt. Da bør man ta seg i akt for å "smøre tjukt på" og legge ut beskrivelser på lykke og fromme basert på egen latskap, uvitenhet og/eller mangel på språklig evne til å uttrykke egenskaper på en saklig og etterprøvbar måte.

Litt frisk omtale og beskrivelse gjennomsyret av glede og feelgood opplevelse er selvsagt lov - men det må være med glimt i øyet og i en slik form at folk åpenbart skjønner at nå er vi inne i det litt svevende nærmest reklamepregede området hvor ting skal tas med en klype salt og ikke minst vektes mot sunn fornuft. Det er gjerne slik at er man litt pragmatisk anlagt og stoler generelt på vitenskap og fysiske lover så stiller en sterkere enn en som svelger det meste rått.

 

[musicman]

Spot on Sluket.

 

[MusicBear]

Litt frisk omtale og beskrivelse gjennomsyret av glede og feelgood opplevelse er selvsagt lov - men det må være med glimt i øyet og i en slik form at folk åpenbart skjønner at nå er vi inne i det litt svevende nærmest reklamepregede området hvor ting skal tas med en klype salt og ikke minst vektes mot sunn fornuft.

Takk skal De ha unge mann - er det ikke nettopp det vi gjør/må gjøre?
Gjør, for å dra ut et fornuftig resultat av det man leser omtalt, svart på hvitt eller mellom linjene eller summen av begge deler!?
...Som sammen med gjentatt lesning medfører at man blir kjent med den enkelte journalist. Enten det gjelder å tråkke over, tillegge humor eller alt annet man leser og erfarer fra mennesket bak pennen, slik at summen av det blir ganske så OK som en "teste-veiledning." I dette tilfelle ment overfor vedkommendes "skrivende tekst" (hans vurdering) - ikke bare "sannhets-visende" målegrafer.

Klarer ikke la være å trekke frem mannskapet i svenske Hifi & Musik, kan faktisk ikke huske de har forsøkt dekke over manglende kunnskap, manglende tid til objektet de skal beskrive, eller manglende annet - de kaller en spade en spade hvor jeg oppfatter de som oppriktig interesserte i å hjelpe den som leser.

Teste, forresten, kan man kun selv, derimot kan journalistene hjelpe på en veien for å finne ut av det rette. Eller beste. Og de ramler tross alt over utstyr andre knapt ser på bilder, i sin gjerning og yrke - mange av dem med årelang erfaring i å jamføre produkter opp mot hverandre.
Jeg tør innrømme å stole mer på hva en (for meg) kjent journalist mener om eksempelvis forskjellene på tre DAC'er - enn meg selv - så liten den er og så vanskelig det er å skille disse fra hverandre.

 

[tom-a]

[/QUOTE]

Når jeg setter meg ned og lytter til utstyr, gjerne dyrt, så pleier jeg å lytte etter feil. Jeg snakker ikke om når jeg setter meg for å lytte på musikk, men når jeg faktisk lytter til ytelsen til utstyret. Da finnes det for eksempel ikke bredde, dybde, dynamikk osv, det finnes bare mangelen på disse. Starten på skalaen er null, det er når utstyret ikke påvirker lyden men bare reproduserer den perfekt. Derfra finnes det bare en vei, og det er ned. Alt som avviker fra dette utgangspunktet er feil, altså noe som ikke kan eller bør beskrives med superlativer.

Jeg har full forståelse for at folk bruker superlativer til å beskrive lyd. Det er jo meningen at det skal begeistre og det er en fin måte å uttrykke sin begeistring på. Men for meg fungerer det ikke. Når noen forteller meg at det låter organisk, stort, musikalsk, dynamisk etc så forsøker jeg å sette det i en kontekst og forstå hvordan det faktisk låter ut fra mitt ståsted. Da er jeg nødt til å henge dette på mine knagger.

Forskjellen på disse superlativene og mine knagger er at mine knagger, selv om de beskriver den samme lyden, er relativt objektive, altså jeg forsøker etter beste evne å trekke ut den objektive forståelsen av min opplevelse. Dette skyldes selvsagt at jeg ikke har noen grunn til å sette meg i en slags "evalueringsmodus" med mindre jeg er interessert i det tekniske bak. Allikevel blir det en vane å tenke på den måten og det er for meg den eneste nyttige måten å tenke på.

Jeg kan ikke slå dette av og bytte det ut med blomsterspråk. For meg gir ikke det mening da man ikke skiller mellom egen persepsjon og hva som faktisk skjer. Stadig ser man noen beskrive et anlegg som dynamisk, når realiteten er at det er alt annet enn dynamisk. Det mar høyt støygulv, masse forvrengning, masse kompresjon, lite kapasitet osv. Det har ingen ting med dynamikk å gjøre, og selv om noen mener å oppleve det som dynamisk så er det ikke dynamikk. Det er ikke det samme som at jeg ikke liker lyden, men dynamikk er det ikke.

Slik jeg ser det er det to utfordringer i dette.

- Den ene er at det ikke finnes fnugg av konsensus i blomsterspråket. Den ene mener det låter stort, den andre mener det låter puslete og smått. Den ene mener det er "utrolig dynamisk", den andre mener det låter paddeflatt. Den ene mener det låter detaljert, gjennomsiktig og avslørende, den andre mener det er som å få en syl banket gjennom hodeskallen. Vi kan ikke bruke begreper basert på magefølelse der det ikke finnes noen felles definisjoner på hva ting er. Selvsagt vil enkelte effekter medføre en større grad av konsensus, for eksempel er vi gjerne enige i at mer bass er mer bass, at å ekspandere forskjellen mellom høyre og venstre kanal gir opplevd skarpere stereoeffekt osv. Det er bare at når noen får mer bass snakker den ene om kontroll, mens den andre snakker om null kontroll. Når vi booster stereoeffekten snakker den ene om at det låter realistisk, mens den andre opplever at noe er veldig kunstig. Man opplever de samme tingene men faller for fristelsen til å legge til sin egen poetiske tolkning, enten i positiv eller negativ retning.

- Den andre er at når jeg snakker om for eksempel forvrengning så er det som om noen ser at jeg viser dem fingeren samtidig, selv om hånda mi er opptatt med å skrive på tastaturet og jeg ikke har en eneste følelse av at jeg ønsker å snakke noe eller noen ned. Jeg kan ha et sterkt og ærlig ønske om å være konstruktiv og informativ, men for noen går rullgardina rett ned straks vi prøver å flytte noe fra blomsterspråket og over til noe litt mer pragmatisk. Nei, jeg er ikke en brønnpisser selv om jeg ønsker meg et element av objektivitet. Og det at jeg ikke kaster meg over blomstrende subjektive beskrivelser av magefølelsen fra en lytteseanse er ikke det fordi jeg ikke bryr meg om personen, oppsettet eller musikken. Det er bare at måten å formulere seg på sier meg så utrolig lite.

Kanskje, når folk tenker godt etter, hver gang dere hører slikt blomsterspråk er det egentlig bare en glede fordi dere ønsker å lese noe positivt, og det er nettopp den følelsen dere får? Jeg leser også gjerne positive tekster, men jeg er samtidig nysgjerrig på hvordan det faktisk låter. I de fleste tester er det en kombinasjon av blomsterspråk og mer objektive beskrivelser. Jeg tror det er viktig at vi til en viss grad kan enes om at blomsterspråk i all hovedsak sier veldig lite om lyden. Som regel er forskjellen på to ulike lydbeskrivelser noe så enkelt som at de hørte ulik musikk.

Og nei, jeg kan ikke "lese størrelsen på lydbildet" ut av et måleinstrument, fordi det er ikke en parameter det er konsensus rundt. Men jeg kan måle alt som gjør at man får den opplevelsen.

I lys av "Blomsterspråk" etterlyser trådstarter presisjon og stringent analyse.

Her er noe analytisk:
Da må vi se på hele systemet vi betrakter: Vi har et anlegg, et rom og en lytter. Å si noe kvalitativt om anlegget fra lytterens perspektiv uten å samtidig å forstå alle tre, gir liten vitenskapelig mening. Om man bytter lytter ut med et måleinstrument, får man noe presis innsikt, men har unngått selve essensen i spørsmålet og formålet: lytterens faktiske sanseinntrykk og opplevelse. Her kommer nettopp blomsterspråket, lytterens sansende opplevelse, inn som ytringsformen som beskriver denne dimensjonen - drøy eller behersket, avhengig av personlighet og referanser i livet. Ergo: Ta vekk blomsterspråket, og vi står tilbake med måleinstrukmenter - hvilket jeg tror trådstarter egentlig ønsker. Trådstarter synes å ønske og gi måleinstrumenter en større betydning for lytter - og slik jeg forstår det, i sin beste mening - men også fordi dette så i neste sving skal konverters over til å bli en fullegnet erstatning for en lytter og hans univers. Det blir en skyggeverden, hvor ingen lytter egentlig bor. For hvorfor skape en arena med mer presist språk som i sin natur ikke understøtter det matrielle og egentlige målet: lytterens opplevelse? Så da står vi tilbake med blomsterspråket som den menneskelige kommunikasjonen.

Som Håkon R skriver, hvor langt kommer man ved å lese varedeklarasjonen på vinen? Et stykke kan man komme, men opplevelsen av vinen i den enkeltes gane er jo et håpløst prosjekt å beskrive presist med vitenskapelig presisjon for en sammensatt gruppe med mennesker. En annen anlalogi - siden vi stort sett er menn over 50 her inne - kan man velge dame etter objektive mål? De kan da måle likt, topp til tå, hofter, bryster, hår - you give me - hva sier det egentlig om hvordan du opplever samværet/samlivet?

Her er noe som vedrører blomsterspråket:
Hvorfor lytte til insspillinger av Caruso og Richard Tauber fra starten av forrige århundre? Rent målemessig gir det jo absolutt ingen mening, som musikklytter (kan) det gi absolutt mening. Jeg sitter for øyeblikket å lytter til Ginette Neveu som spiller Sibelius (opptak 1945) - lytter jeg til høyde/bredde/dybde i lydbildet? Eneste grunn er at jeg lytter til hennes filionspill - hennes tone og tolkning - at det for meg er essensen - det sansende inntrykket - og slik blir andres blomsterspråk av hennes spill også interessant for meg. Det sanselige er det egentlige målet med stereoanlegget for en som primært lytter til musikken, hvor bredde/dynamikk jo i relativ forstand ikke er dette spesielt viktige som dominant faktor. Det trådstarer tilbyr er målemessig korrekthet - men dessverre fanger det i sum ikke det musikklytteren egentlig er intressert i som sansende menneske. Kall min musikksmak i dette tilfellet sær, men så er vel også andres - det er ikke poenget. Analytisk tilnærming er først og fremst nyttig for den som driver utvikling, eller har sitt hjerte i analysen av anlegget. Så finnes det sikkert en glidende skala mellom den absolutte musikklytter og den puristiske analytikeren, hvor folk så har plassert seg selv et sted på denne skalaen - eller hopper frem og tilbake ved anledning. Chacun son goût! Vi må akseptere og respektere menneskers ulike forutsetninger, og ikke ikle oss frakken til den rettvitende hvite ridder i mer utartet form.

Så leve blomsterspråket, hvor mennesket møter mennesket, og ikke maskin! Det blomsterer og er vår

 

[MakkinTosken]

Finnes bare to typer vin, god eller vond, men har jeg mest lyst på Cola er all vin vond.

 

[na_X]

Humor er viktig og bra, men veldig skumle saker.
Ikke alle har humor, det krever også ofte noe forhåndskunnskap og en form for intelligens.

Top Gear er et fint eksempel på et humoristisk underholdningsprogram med mye fjas og morro, kamuflert bak seriøs biltesting. Av og til brukes humor som virkemiddel, gjerne sammen med en usannhet og alt virker ganske harmløst i seg selv.
Flere år etterpå så dukker denne usannheten opp igjen, fra folk som siterer Top Gear som en sannhet. Av og til kan denne usannheten faktisk være veldig ødeleggende for bedrifter, andre ganger veldig positiv for bedrifter.

 

[KJ]

... Ergo: Ta vekk blomsterspråket, og vi står tilbake med måleinstrukmenter - ...

Det er an falsk motsetning. Det er fullt mulig å beskrive forskjellene i subjektive inntrykk uten å måtte ty til pompøst tåkeprat.

mvh
KJ

 

[HCS]

Det er an falsk motsetning. Det er fullt mulig å beskrive forskjellene i subjektive inntrykk uten å måtte ty til pompøst tåkeprat.

mvh
KJ

Når ble "pompøst tåkeprat" og "blomsterspråk" automatisk synonymt? Egen tolkning, eller noe du har lest deg til i en synonymordbok?

 

[Hønndjevelen]

I tråden til atlerovik beskrev han bytte av forsterker som forskjellen mellom å ha en flott blomsterbukett og å ha et blomstrende tre i lytterommet.
For meg både saklig og beskrivende og god bruk av blomsterspråk!

 

[Snickers-is]

Ergo: Ta vekk blomsterspråket, og vi står tilbake med måleinstrukmenter

Der er du 110% på jordet.

 

[Snickers-is]

Når ble "pompøst tåkeprat" og "blomsterspråk" automatisk synonymt? Egen tolkning, eller noe du har lest deg til i en synonymordbok?

KJ har lest tråden han kommenterer i. Der finnes svaret opptil flere ganger.

 

[KJ]

Når ble "pompøst tåkeprat" og "blomsterspråk" automatisk synonymt? Egen tolkning, eller noe du har lest deg til i en synonymordbok?

Det er helt og holdent min subjektive generalisering, opplevelse og vurdering av «blomsterspråket». OK i små doser, men stort sett unyttig skrangling med ordene.

mvh
KJ

 

[Karmana]

Der er du 110% på jordet.

Et godt eksempel på blomsterspråk. Meningsløs setning, men vil tro de fleste forstår hva du mener

 

[Thomasd]

Et godt eksempel på blomsterspråk. Meningsløs setning, men vil tro de fleste forstår hva du mener

66,67% enig. Tredjedelen jeg er uenig i er at blomsterspråket som ble brukt var meningsløst all den tid vi forstår budskapet. Blomsterspråket til Snickers setter ekstra trykk på budskapet hans og gir det også personlighet som han ikke ville fått til ved å være 100% korrekt.

 

[Hønndjevelen]

66,67% enig. Tredjedelen jeg er uenig i er at blomsterspråket som ble brukt var meningsløst all den tid vi forstår budskapet. Blomsterspråket til Snickers setter ekstra trykk på budskapet hans og gir det også personlighet som han ikke ville fått til ved å være 100% korrekt.

For ikke å snakke om politikere som endrer standpunkt, og journalister skriver at de har snudd seg 360 grader rundt!
Man har ikke mye høy i hatten da.

 

[Syncrolux]

Kan fort sitte igjen med skjegget fullt av postkasser da gitt.....

 

[Snickers-is]

Jeg trodde jeg mente at det var stort rom for å formidle opplevelser uten å ta i bruk et intetsigende språk, men jeg innser nå at jeg har blitt nedstemt og at jeg dermed nok ikke mener det. Trist, skulle ønske jeg mente det for det er det jeg helst vil mene, tror jeg. Kanskje vi burde stemme om det også?

 

[tom-a]

Der er du 110% på jordet.

Helt på jordet er jeg vel ikke. Utsagnet er selvsagt satt litt på spissen, men la meg underbygge: Du skriver i åpningsinnlegget:

Jeg har full forståelse for at folk bruker superlativer til å beskrive lyd. Det er jo meningen at det skal begeistre og det er en fin måte å uttrykke sin begeistring på. Men for meg fungerer det ikke. Når noen forteller meg at det låter organisk, stort, musikalsk, dynamisk etc så forsøker jeg å sette det i en kontekst og forstå hvordan det faktisk låter ut fra mitt ståsted. Da er jeg nødt til å henge dette på mine knagger.

Forskjellen på disse superlativene og mine knagger er at mine knagger, selv om de beskriver den samme lyden, er relativt objektive, altså jeg forsøker etter beste evne å trekke ut den objektive forståelsen av min opplevelse. Dette skyldes selvsagt at jeg ikke har noen grunn til å sette meg i en slags "evalueringsmodus" med mindre jeg er interessert i det tekniske bak. Allikevel blir det en vane å tenke på den måten og det er for meg den eneste nyttige måten å tenke på.

Jeg kan ikke slå dette av og bytte det ut med blomsterspråk. For meg gir ikke det mening da man ikke skiller mellom egen persepsjon og hva som faktisk skjer.

Det er selvsagt en viss sammenheng mellom det som måles og det som høres, men det er ikke poenget her.

Idet du forlater dine måleinstrumenter (og om du ikke allerede har målt i rommet og så vet hva du skal høre) og inntrer i rollen som ren lytter på anlegget, så har du akkurat i det øyeblikket beveget deg fra dine objektive mål til det subjektive - nå er det du, ditt subjektive jeg, ved hjelp av din egen hørselssans og oppfatning av lyd - som uttaler seg. Du ønsker deg et mer objektivt språk som vi kan kommunisere med. Ikke noe galt i det, men her tenker du vel at denne kommunikasjonsstandarden skal presenteres av deg, basert på - ja, hva da? - din egen subjektive skala/opplevelse gjennom nettopp din egen hørselssans. Ergo prater du fra dette øyeblikk blomsterspråk du også, det er bare det at du ikke annerkjenner det som det. At noen bruker mer frodige ord enn det som faller deg inn, gjør selvsagt kommunikasjonsrommet større, men vi har egentlig ikke kommet særlig lengre. Siden vi som mennesker er ulike, med variasjon i hørsel og preferanser, og er ustadige som sansende mennesker, hvordan kan du plutelig klare å etablere en objektiv "kommunikasjonsstandard"? Les ditt eget utsagn i sitatet over - ser du det ikke? Din "objektivitet" er egentlig også bare en ny form for blomsterspråk når du bruker dine subjektive ører som kilde for synspunktene, samt legger vekt på de aspekter ved lyden som du selv finner å være de viktigste. Det at språket så skal følge en "standard" hjelper egentlig ikke, det blir bare mer fargeløst og ufritt.

Og hvem tenker du skal dra nytte av dette? De fleste av oss hører stort sett på relative endringer i eget anlegg. Jeg hadde komponent X i anlegget, så byttet jeg til Y, og nå ble lyden endret sånn og sånn.... osv. Dette er blomsterspråket som ofte formidles fra den engasjerte hifi'er - vi får ta det for hva det er, og i den kontekst det kommer. Det er kun et fåtall som har mulighet til å høre mange anlegg, samt memorere forskjellene mellom anlegg over tid. Og denne gruppen utgjør jo ikke det publikum du ønsker å bevisstgjøre? Det at du for egen del ønsker å systematisere dine lytterinntrykk er ellers selvsagt helt ok!

 

[Snickers-is]

Helt på jordet er jeg vel ikke. Utsagnet er selvsagt satt litt på spissen, men la meg underbygge: Du skriver i åpningsinnlegget:



Det er selvsagt en viss sammenheng mellom det som måles og det som høres, men det er ikke poenget her.

Idet du forlater dine måleinstrumenter (og om du ikke allerede har målt i rommet og så vet hva du skal høre) og inntrer i rollen som ren lytter på anlegget, så har du akkurat i det øyeblikket beveget deg fra dine objektive mål til det subjektive - nå er det du, ditt subjektive jeg, ved hjelp av din egen hørselssans og oppfatning av lyd - som uttaler seg. Du ønsker deg et mer objektivt språk som vi kan kommunisere med. Ikke noe galt i det, men her tenker du vel at denne kommunikasjonsstandarden skal presenteres av deg, basert på - ja, hva da? - din egen subjektive skala/opplevelse gjennom nettopp din egen hørselssans. Ergo prater du fra dette øyeblikk blomsterspråk du også, det er bare det at du ikke annerkjenner det som det. At noen bruker mer frodige ord enn det som faller deg inn, gjør selvsagt kommunikasjonsrommet større, men vi har egentlig ikke kommet særlig lengre. Siden vi som mennesker er ulike, med variasjon i hørsel og preferanser, og er ustadige som sansende mennesker, hvordan kan du plutelig klare å etablere en objektiv "kommunikasjonsstandard"? Les ditt eget utsagn i sitatet over - ser du det ikke? Din "objektivitet" er egentlig også bare en ny form for blomsterspråk når du bruker dine subjektive ører som kilde for synspunktene, samt legger vekt på de aspekter ved lyden som du selv finner å være de viktigste. Det at språket så skal følge en "standard" hjelper egentlig ikke, det blir bare mer fargeløst og ufritt.

Og hvem tenker du skal dra nytte av dette? De fleste av oss hører stort sett på relative endringer i eget anlegg. Jeg hadde komponent X i anlegget, så byttet jeg til Y, og nå ble lyden endret sånn og sånn.... osv. Dette er blomsterspråket som ofte formidles fra den engasjerte hifi'er - vi får ta det for hva det er, og i den kontekst det kommer. Det er kun et fåtall som har mulighet til å høre mange anlegg, samt memorere forskjellene mellom anlegg over tid. Og denne gruppen utgjør jo ikke det publikum du ønsker å bevisstgjøre? Det at du for egen del ønsker å systematisere dine lytterinntrykk er ellers selvsagt helt ok!

Mitt forslag er, og har hele tiden vært at vi skal bruke språket vi har. Det er nemlig godt nok, vi trenger ikke finne opp nye uttrykk for å gjøre det mer magisk og mindre forståelig. Da forlater vi uttrykksformene som har et element av konsensus og beveger oss over i en uttrykksform der konsensus er totalt fraværende.

DET er en viktig kilde til misforståelser.

Så jo, du var helt på jordet. Jeg har IKKE argumentert for å ikke beskrive subjektive opplevelser. Jeg har bare argumentert for å gjøre det uten masse svada og kunstig stammespråk som ikke betyr noen ting

 

[Flageborg]

Her er hva det handler om. Dette er ekstremt underholdende selv om lydkvaliteten er så som så.

Takk for tips. Dette spiller helt utrolig bra og publikums begeistring er lett å forstå
PS! La den på 90dB for sikkerhets skyld, men kunne lett skrudd opp til 95-100dB så bra som dette spiller...

 

[Håkon_Rognlien]

Jeg trodde jeg mente at det var stort rom for å formidle opplevelser uten å ta i bruk et intetsigende språk, men jeg innser nå at jeg har blitt nedstemt og at jeg dermed nok ikke mener det. Trist, skulle ønske jeg mente det for det er det jeg helst vil mene, tror jeg. Kanskje vi burde stemme om det også?

Det rommet finnes over alt, Snickers. Og SELVSAGT skal det være rom for å beskrive komponenter og produkter både med og uten målinger, både med og uten mer og mindre vellykkede språkblomster av alle farger.

Dermed går teppet opp for et tilbud / utfordring til deg:
Jeg tilbyr deg hermed å sende meg tekst og bilder (alternativt kan jeg få låne det aktuelle produktet og ta bilder selv) på et produkt du selv velger ut, med en beskrivelse slik du ønsker det skal gjøres når man skriver en produktomtale. Du kan vedlegge målinger om du skulle ønske. Du kan få skrive på norsk eller engelsk etter hva som passer deg best. Jeg skal publisere den på min blogg uten å endre så mye som et komma. Det er dessverre ingen betaling, dette er utelukkende entusiastvirksomhet.
Velkommen som gjesteskribent!

(Bloggen leses i gjennomsnitt av ca. 150 lesere / døgn fra land over hele verden)