www.forsvarsbygg.no
Synes Akershus slottskirke er en liten skatt som går litt under radaren. Har vært der ganske mye i forskjellige sammenhenger, men begynner å bli en stund siden sist. Størrelsen og akustikken passer fint til kammermusikk og slike ting synes jeg. Har vært på noen Brassensemblekonserter der og det var veldig flott! Rommet tåler ganske mye lyd. Husker du hvem som spilte orgel?
Og av en eller annen merkelig grunn er deres mening lov.Var i følge med en som er allergisk mot musikk
Kan du poste en Youtube som gjenskaper kontrabassen slik du mener den bør være?
Denne var litt vanskelig. Begynte å tenke "hvordan vil jeg egentlig at jazzbass skal høres ut".
Neida, men kanskje noen forstår sine egne lytteinntrykk bedre etter å ha balansert det litt med ting som ikke her helt optimalt også?
Ø er i mine ører en divisjon over Responsene mine når det gjelder kapasitet og dynamikk.Artig å lese dine betraktninger ang. Ø'eneJeg har vært så positiv til mine kjære Ø-høyttalere at jeg nå synes jeg må «harve» de ned litt
Nå har jeg levd med de i flere år og siste tiden har de vært ukalibrerte (ironisk nok) så jeg er blitt veldig godt kjent med hvordan de spiller her.
Det første jeg vil trekke frem er at de ikke spiller med et sylskarpt fokus. Hos meg så er de lite «In your face» uten at man opplever at man mister detaljeringen.
Dette gjør at de høres i retningen «fuktige» ut for å bruke et faguttrykk om romklang. Mange hifihøyttalere kan høres knusktørre ut der rasp og diksjonsdetaljer blir fokus.
Dette gjør at de som hører mye på nærmikket vokal kan oppleve at de mangler noe i vokal i senter. Hadde en her med Genelec som nærmonitorer i studioet sitt og store Dynaudioer i stua som så at når det kom til «popvokal» synes han det manglet noe. Litt tilbaketrukket i forhold.
Rognlien skrev i sin test at de opplevdes litt høflige i dynamikken. Dynamikken var en av hovedårsakene til at jeg kjøpte de, de er så impulsive og mangler en dynamisk brems spesielt nedover som bare er helt herlig å ha i stua. MEN det mangler en «Fender-løssluppenhet» for de som har hørt mye live el-gitar og forsterkere. Gitar er jo sjukt komplisert å spille inn og gjengi og jeg skal gi Rognlien at de må være litt høflige i et eller annet frekvensområde som holder igjen rocken litt. Det er langt igjen til B&W Nautilus sin høflighet, men kanskje et skritt i den retningen i enkelte aspekter ved lyden.
HCS har sagt at de var for lite engasjerende for han og jeg lurer på om tingene over her kan ha noe med samme saken å gjøre.
Dypbassen ruller dessverre litt for tidlig av for å kunne klare seg uten sub i mitt rom hvis man er kresen.
Alle disse egenskapene er ikke noe jeg klarer å hente frem ved kalibrering til de som lurer på akkurat det.
Den observante ser jo at dette likner veldig på svakhetene/egenskapene til Respons høyttalerene og det er nok ikke heeelt tilfeldig ettersom styrkene også er ganske like
En ting som er sikkert er at jeg er veldig happy med Ø og passer som hånd i hanske til mitt bruk og preferenser. Jeg drømmer om å bygge de ut, men så lenge de står i stua og er del av familiens mediesenter sliter jeg med å gå all in.
Det er jo slik vi tenker når vi ser deg @_RoDa_Veldig interessant, @TrompeteN
Jeg hadde ikke trodd - ved å se på dem - at de kan tendere til å være høflige og litt beskjedne.
Ha ha! Jeg som jobber som kammermusiker, musikkpedagog og produsent kan knapt snakke annet enn blomsterspråkFlott blomsterspråk du bruker
Det finnes ingen tekniske termer vi kan lene oss på her i gården. Det er nok kanskje derfor jeg liker det konkrete i akustikk så godt.Høflige for rockegitar, men perfekt for soul/funk, jazz og symfonier. Ville ikke dratt det til at de er beskjedneVeldig interessant, @TrompeteN
Jeg hadde ikke trodd - ved å se på dem - at de kan tendere til å være høflige og litt beskjedne.
Ikke så dumt tenkt tror jeg. Det er jo bassrefleks og kasser, men gjort sånn bassrefleks og kasser skal gjøres. Kompresjonsdriveren er rå. Men når man er vant til åpne saker....
Først: Takk for interessant lesningTrompeteN!Høflige for rockegitar, men perfekt for soul/funk, jazz og symfonier. Ville ikke dratt det til at de er beskjedne
).
Litt artig dette, da du ved siste besøk tunet anlegget mitt noe snillere en jeg har hatt tidligere. Har mistet litt av det fandenivoldske på el-gitar. Det var jo nesten "over the top", men er et bitte lite savn i nye og neHøflige for rockegitar, men perfekt for soul/funk, jazz og symfonier. Ville ikke dratt det til at de er beskjedne
Godt spørsmål!Først: Takk for interessant lesningTrompeteN!
Litt for høflige for rockegitar, men perfekt for symfonier: Har du noen tanker om hvordan dette kan ha seg? Jeg tenker at symfonier vel ofte har partier med stor dynamikk i et veldig stor frekvensspekter (altså fra mørkt til lyst) samtidig, og dette bør vel være litt likt en fuzzgitar - mange overtoner og full pupp? Kan forklaringen ligge i rockens MANGLENDE dynamikk - altså at det i rocken gjerne er mye trøkk over lengre tid, mens symfoniorkesteret gjerne går fra piano til forte eller tilsvarende og ikke blir værende med hele besetningen i fortissimo over lengre tid? (Og tilgi mine eventuelle feil i ordvalg her - jeg håper du skjønner hva jeg mener
Hilsen hvego
Tror ikke dette er targetavhengig.
