Det er søndag, arbeidshelg og solen skinner. Hva kan da være bedre enn en liten/lang oppdatering på tonearmssagaen avdeling SCHME? For dere som greier å holde den røde tråden i historien om den røde tråden, knuten og fjæra, er vi nå kommet til roten til alle problemer, armbasen. Røverne som har montert SCHME har ikke tatt høyde for at lageret ikke er lakkert, og dermed ørlite smalere enn på originalen, som er sortlakkert. Det gjør at basen som armhvileren, -løfteren og silikonbadet er festet i kan forskyve seg og klemme over/av antiskatefjæra med heller ugunstig påvirkning av sporingen til armen. En settskrue ville sannsynligvis fikset biffen, og etter litt research på nettet/i heimen har jeg funnet ut at alt etter modell og produksjonsår har SME tatt samme foranstaltning. Min 90-modell 309 har settskrue mens min 312, som er adskillig yngre, har ikke. Noen V på nett kommer med settskrue, andre er uten. Jeg har ikke latt OCDen ta fullstendig overhånd og prøvd å nøste opp i hvilke modeller og årganger som har hva, selv om det fristet å sende SME en mail et lite øyeblikk. Jeg har derimot kjent på konsekvensene av å mangle settskrue to ganger. Første gang da jeg mottok armen og antiskatingen var blåst grunnet vridd armbase, andre gangen da jeg etter mye møye fikk snudd fjæra og umiddelbart ødela den igjen da basen førskjøv seg ved montering av armen på spilleren. Det resulterte i minst to dagers hifidepresjon og trøsteshopping på ebay. For å ikke risikere å bli sittende med flere ubrukeligheter fra ebay etter en uunngåelig ny avklemming, måtte problemet tas ved roten. Problemet er bare at å bore hull i og gjenge opp noe som er 5mm bredt, laget av aluminium og umulig å få tak i hvis jeg roter det til, er litt over mitt modighetsnivå. Hadde jeg vært modig nok trengte jeg uansett søylebor, falkeblikk, stødige hender og nerver av stål. Jeg kan bjuda på batteridrill med skjevtgående chuck, tåkesyn, konstant kaffetremor og frynsete signalbaner fra hodet til resten av legemet. Ikke akkurat et strålende utgangspunkt altså. Løsningen ble, som vanlig, prokrastinering. Først i det vide, så i det brede. Armen var jo etter alle praktiske formål helt ubrukelig da selv det å sette armen i armhvileren var en risikosport, så den endte i esken sin. Månedene gikk og ved en tilfeldighet snakket jeg med
@Twsts om mine armproblemer. Og skulle du ikke ha sett, han var i besittelse av et søylebor av god kvalitet. Fra før av visste jeg jo at han hadde falkeblikk, irriterende stødige hender og nerver av stål. Han hadde tross alt tidligere hjulpet meg ut av mer enn en hififloke som involverte pinlig nøyaktighet og presisjon. Da
@Twsts er en hedersmann forbarmet han seg over håpløsheten på to bein, meg, og påtok seg jobben. Her ser dere et actionbilde av prosessen, han borer, jeg greier nesten å holde mobilen stille nok til å få motivet i fokus.
Med hjertet i halsen, klamme hender og nervøs mage tok jeg gjengetappen fatt. Etter et par nærsynkoper var hullene gjenget opp. Da SME av og til kjører én settskrue måtte jeg jo toppe det. Jeg kjørte to! Like greit å sikre seg skikkelig når jeg først var i gang. Her ser dere prøvemontering av base og skruer.
Settskruer i størrelsen M2x5mm er ikke noe jeg vanligvis bruker, så en hastebestilling måtte til. Rustfrie skruer matcher definitivt ikke armen, så sorte ble bestilt. Her er resultatet.
Nå er bare problemet å få tak i the unobtainable spring, selv ikke schweiztisce presisjonsfabrikanter av medisinsk utstyr har bitt på mine forespørsler. I Kina har jeg titt og ofte fått spørsmålet om hvor mange tusen jeg trenger. Når jeg svarer færrest mulig men helst over én, viser det seg at jeg kan betale $1000 for én eller $1000 for 2000. Hvis jeg bestiller et par tusen har jeg hvertfall mulighet til å feile et par ganger uten at jeg går tom for materiell.
Decisions, decisions.