Et annet eksempel: Prisene til dagligvarekjedene fra produsent reforhandles noen få ganger i året. I mellomtiden ligger prisene fast. Begge parter er avhengig av en viss stabilitet, ettersom varene skal selges videre til konsument, og det er ansatte og leverandører som skal betales i inn- og utland gjennom hele perioden. Både lønns- og innkjøpsavtaler er inngått flere måneder før prisene til kjedene forhandles. Å bruke en «valuta» som svinger ekstremt mye og uforutsigbart er ikke et alternativ. Det er gambling.
Joda, det er mulig - men det har også en kostnad, og er trolig litt for komplsiert for mindre aktører.
Også er det jo slik at alle valutasvingninger er null-sum - altså forventningene til atdet skal blir dyrer/billigere er null. Så man kan like gjerne havne bedre ut enn dårligere (Forventnignene skal gjenspeile rentedifferensen). Også er det jo også slik med alle andre valutaer enn krypto, at det er relativt små endringer for perioder på noen måneder. Den manglende kursstabiliteten til krypto gjør det jo uegnet som betalingsmiddel.
Ingen er villig til å sikre et spekulasjonsobjekt som kryptovaluta og andre digitale påfunn. Blir som å bruke dollar fra zimbabwe som sikkerhet.
Forestill deg at du har sikkerhet i Jack Dorsey første twitter-melding, som ble solgt som NFT for USD 3 millioner.
Kort etter ble den lagt ut på auksjon og falt 99% i verdi. Tror den er verdiløs nå.
Vanligvis er "fiat money" stabile, så lenge man handler i anerkjente valutaer, at man ikke behøver å sikre seg, selv om det går tid mellom bestilling og leveranse. Er handelen tilstrekkelig stor kan man kjøpe slik sikring, men for mindre virksomheter er det greit å vite at svingningene er "til å leve med".
Euroen har svingt i forhold til norske kroner, men likevel innenfor et spenn som har gjort det forutsigbart for oss å kjøpe inn fra utenlandske leverandører. Om svingningene var som i kryptomarkedet ville det blitt ren gambling å kjøpe inn noe som helst og da ville nok også små virksomheter ønsket valutasikring.
Vedrørende hastemøtet i ESB om sterkt økende renter på statsobligasjoner i "svake økonomier", som f eks Italia. Tipper Hellas er med i det selskapet. Rentene på statsgjelden i Italia er nå over 4%, mens Tyskland under 2%. De som er fattige skal få det enda verre. Sånn er det alltid.
Noen mener at så lenge ESB ikke garanterer for gjelden til svake nasjoner i EU, så må disse nasjonene betale høye renter. Hvis ESB derimot hadde garantert for gjelden, da hadde Italia hatt tilsvarende renter som Tyskland. Men selvfølgelig, en garanti gir også incentiv for dårlig budsjettdisiplin og det å ta opp mer gjeld enn sunt er. Men ville det ikke være fordelaktig for Italia å inngå en avtale med f eks ESB om en form for overnasjonal styringskontroll av økonomien for å få lavere renter på gjelden? Da er politikerne og Italia i trygge mht til å ikke bruke over evne, samt at man hindrer eventuelle populister som måtte komme til makten å øse ut penger som man ikke har, til fordel for en kortsiktig politisk gevinst?
Strengt tatt ikke. De fleste store valutaer flyter fritt og at sentralbankene blander seg inn i kursdannelsen i markedet skjer ytterst sjelden. Og når de faktisk gjør det så er det som regel med begrenset og kortvarig suksess. Om vi tar verdens største valutakryss, Euro mot USD så har den de siste 20 årene svingt mellom ca 0,9 og 1,55. Dette er over lang tid men det er forholdsvis store endringer i bytteforholdet mellom de vi snakker om her. Den norske pesetasen har også svingt mye men Norges Bank driver ikke med noe styring av hva kursen på NOK vs EUR er.
De fleste store valutaer flyter fritt og at sentralbankene blander seg inn i kursdannelsen i markedet skjer ytterst sjelden. Og når de faktisk gjør det så er det som regel med begrenset og kortvarig suksess. Om vi tar verdens største valutakryss, Euro mot USD så har den de siste 20 årene svingt mellom ca 0,9 og 1,55. Dette er over lang tid men det er forholdsvis store endringer i bytteforholdet mellom de vi snakker om her.
Jeg skrev altså noenlunde stabil, og i forbindelse med internasjonal handel med en oppgjørshorisont på noen måneder. Her fungerer de store valutaene (€, $, £, etc ) utmerket.
Den norske pesetasen har også svingt mye men Norges Bank driver ikke med noe styring av hva kursen på NOK vs EUR er.
Joda, Norges Bank styrer Kronekursen på betydelig vis. Dag til dag kursen er markedsstyrt over børs, men påvirkes av styringsrenten. Styringsrenten er en del av myndighetenes finanspolitikk, og settes av Norges Bank, bl.a. med hensyn til eksportindustriens konkurranseevne. Sentralbanker kan også i perioder foreta støttekjøp/regulere sin beholdning av nasjonal valuta. Dette er elementært.
BITCOIN
I tillegg til å være uegnet til internasjonal handel, så er den også overflødig i nasjonal handel, og mellom land med felles valuta. Hvis en bedrift i Texas selger til en bedrift i California, så handler de i Dollar. Når Italienere handler med Tyskland, betaler de i Euro, sin felles valuta. Da har man marginalisert valutarisikoen. Hvorfor skal de surre med Bitcoin?
Bitcoin er for kriminelle som vil skjule sine midler, bananrepublikker og spekulanter som håper på en kjapp gevinst.
Kan du forklare meg hva som skille Bitcoins fra OL pins fra Lillehammer og hvilken mekanismer som skal hindre at det kan gå i null.
Bitcoins presenteres som et betalingsmiddel, men du fremstiller det som en aktivaklasse som man skal investere i. Noe som selvsagt er forståelig siden Bitcoins ikke egner seg som betalingsmiddel.
Men - her er det bare å hamstre - i din verden så er jo dette gratis penger for tiden. Lån gjerne opp på huset så du får en skikkelig gevinst!
Du finner 67 annonser som inneholder ordet "antminer" til salgs på FINN Torget. Søk og sammenlikn pris blant alle typer nye og brukte ting i hele Norge!
Det går ikke ann å sammenligne ol pins med det mest likvide aktiva som finnes på denne planeten.
Det som er spesielt med bitcoin er at det er begge deler, både valuta og aktiva, det finnes måter å bruke det på som penger, men også for å investere i det med forhåpentligvis gevinst.
Strengt tatt ikke. De fleste store valutaer flyter fritt og at sentralbankene blander seg inn i kursdannelsen i markedet skjer ytterst sjelden. Og når de faktisk gjør det så er det som regel med begrenset og kortvarig suksess. Om vi tar verdens største valutakryss, Euro mot USD så har den de siste 20 årene svingt mellom ca 0,9 og 1,55. Dette er over lang tid men det er forholdsvis store endringer i bytteforholdet mellom de vi snakker om her. Den norske pesetasen har også svingt mye men Norges Bank driver ikke med noe styring av hva kursen på NOK vs EUR er.
Som det fremgår av linken din er dette vanlig veksling av statens inntekter i valuta (olje-gasseksport) til NOK for innlands forbruk.
Men innimellom ser man at statsbanker foretar støttekjøp av egen valuta, for å styrke kursen.
Bitcoin er vel hverken valuta eller en asset. Det er ubrukelig til betaling, det var heller ikke noe hedge mot inflasjon som man hele tiden har hevdet. Det nærmeste man kommer er vel commodity basert på luft.
Bitcoin er i prinsippet som et pyramidespill. De som starter det opp eller kommer inn tidlig kan tjene store penger. Pengene som hentes ut (i virkelig verdier) må komme fra de som kjøper seg inn (med penger eller varer, og ikke med å regne blokkjeder)
Når det er kommet langt nok til at taxisjåførene snakker om det, så må du betale svært mye for å kjøpe deg inn, samtidig som at risikoen for kollaps er vesentlig større, så du har nå en vesentlig høyere sjanse for å tape masse enn for å tjene noe særlig.
Mitt inntrykk er at de som allerede har kjøpt seg opp i Bitcoin og sitter på store urealiserte tap, ikke ønsker/evner å kjøpe seg ytterligere opp. Derimot vil de gjerne at andre gjør det, for å få kursen til å stige...
Likvid? For meg ser det snarere ut til å være trangt i døren når så mange vil ut samtidig. Definisjonen på likviditet er at det lett kan omsettes i kontanter uten å tape verdi. Når en sell-off i bitcoin fører til plutselig kursfall viser det at dette ikke er et likvid aktiva. Nok en vakker teori som møter stygge fakta i markedet, akkurat som den påståtte inflasjonsbeskyttelsen og uavhengigheten fra sentralbankenes påfunn.
La oss si at du kjøper brød med bitcoin. En ting er at det ikke er helt enkelt eller billig å gjennomføre en slik handel, så det i praksis er nokså ubrukelig som betalingsmiddel, men la oss si at du får det til og kjøper ett brød i uken. Hvor mange prosent inflasjon har du sett i brødprisen regnet i bitcoin siden november?
Definisjonen din er ikke riktig og bitcoin er det mest likvide vi har. Du kan selge bitcoin mot feks dollar døgnet rundt på sekundet. Feks aksjer tar vel 2 dager før oppgjøret kommer og man kan bare gjøre det innenfor normal arbeidstid.
Men skjønner jo at du ikke har satt deg inn i dette, men leser overskrifter i media og biter på propagandaen.
La oss si at du kjøper brød med bitcoin. En ting er at det ikke er helt enkelt eller billig å gjennomføre en slik handel, så det i praksis er nokså ubrukelig som betalingsmiddel, men la oss si at du får det til og kjøper ett brød i uken. Hvor mange prosent inflasjon har du sett i brødprisen regnet i bitcoin siden november?
Du kan jo opprette en betalingskanal on-chain mot kjøpmannen med lightningnetwork og foreta en betaling off-chain, deretter kan kjøpmannen umiddelbart veksle coinen inn i gangbar valuta.
Celsius er vel en markedsplass for lån med sikkerhet i bitcoin.
Er nok av slike, men det er veldig lett å styre unna.
Dessverre er det mange som biter på og blir lovet god avkastning mot at de låser opp cryptoen sin.
Hele poenget med desentralisert valuta er at man er sin egen bank, det betyr at man må ha kontroll på det selv i sin egen wallet.
Hvis du feks har det på en børs, låser det opp diverse steder etc så har man ikke skjønt det for da har du ikke lenger kontrollen selv.
Definisjonen din er ikke riktig og bitcoin er det mest likvide vi har. Du kan selge bitcoin mot feks dollar døgnet rundt på sekundet. Feks aksjer tar vel 2 dager før oppgjøret kommer og man kan bare gjøre det innenfor normal arbeidstid.
Men skjønner jo at du ikke har satt deg inn i dette, men leser overskrifter i media og biter på propagandaen.
Hypen er det vel bitcounmenigheten som står for. At du får solgt er greit, men den dårlige linviditeten manifesterer seg primært ved bratte kursfall når mange vil selge samtidig. Finansmarkeder har du heller ikke greie på.
Grunnen til bratte kursfall er først og fremst pga giring som gjør at man blir tvunget til å selge.
Jeg har prøvd det meste og funnet ut at for meg er bitcoin det riktige
Hva er det om finansmarkedet jeg har sagt som er feil?
Definisjonen din er ikke riktig og bitcoin er det mest likvide vi har. Du kan selge bitcoin mot feks dollar døgnet rundt på sekundet. Feks aksjer tar vel 2 dager før oppgjøret kommer og man kan bare gjøre det innenfor normal arbeidstid.
Men skjønner jo at du ikke har satt deg inn i dette, men leser overskrifter i media og biter på propagandaen.
Liquidity, or your business’s ability to quickly convert assets into cash, is vital. Learn about liquid and non-liquid assets and the importance of both.
www.brex.com
A liquid asset is a type of asset that can be rapidly converted into cash while keeping its market value. There are other factors that make assets more or less liquid, including:
How established the market is
How easily ownership is transferred
How long it takes for the assets to be sold (liquidated)
Cash on hand is the most liquid type of asset, followed by funds you can withdraw from your bank accounts. No conversion is necessary—if your business needs a cash infusion, you can access your funds right away.
Jeg har dessverre utsatt meg selv for veldig mye bitcoin-hype, ved å følge konferanse-strømmer, lytte til Clubhouse-diskusjoner, lese i norske og utenlandske bitcoin-fora, osv.
Det var så himla opplagt at dette var tull, men likevel ble det "marked" for flere tusen "krypto-valutaer" og millioner av mennesker "investerte" i krypto, for å "sikre sin økonomi" fordi "tradisjonelle penger vil kollapse".
I tilfelle kollaps i "tradisjonelle penger" betviler jeg at infrastruktur for opprettholdelse av kryptohandel består. Tenk ut resten selv.
Den som innbiller seg at bitcoin (eller andre "kryptovalutaer") representerer likviditet har mye å lære om penger. Det har jeg også, men jeg har fått med meg såpass.
Så hvordan er det mulig? Hvordan har vi fått denne haussen? Kryptofabrikker rundt omkring i landet? Kommuner som åpnet døren for "krypto-mining"? Kryptobørser og -mellomhandel?
I april i fjor meldte avisene at "Røkkes kryptosatsing" har tjent 125 millioner på én måned. Nå ser det verre ut, selvsagt. Men det at Røkke gikk inn fikk mange andre til "å gå inn".
De færreste hadde råd til å kjøpe en hel bitcoin da disse var på det høyeste, så de kjøpte satoshis.
Det går 100 millioner satoshis på 1 bitcoin.
Simsalabim har man "løst" problemet med at det er "så få bitcoin".
Og man har skapt en ny enhet, som folk kan investere i. Og fordi det er 100.000.000 satoshi på 1 bitcoin, kan man få selv "en liten" investering til å fremstå viktig. Så om du gikk inn med NOK 10.000, fikk du 15 millioner Satoshi, da "kursen" var på det høyeste.
Her kan likviditetsentusiaster selv regne ut hvor mange satoshis man får nå som kursen har stupt.
Stakkars folk.
Og spennende å følge kampen for å holde BTC over USD20.000.
Er det mulig å være så nedsnødd, du har virkelig misforstått, og innlegget ditt bærer preg av bitterhet.
Er du sur fordi du lukket øra i så mange år og gikk glipp av din livs mulighet til å gjøre en forskjell for livet ditt?
p.s
Jeg gjorde det samme, jeg hadde kompiser som minet bitcoin når det bare var noen kroner, jeg avfeide det som et pyramidespill og gikk glipp av mange muligheter.
Liquidity, or your business’s ability to quickly convert assets into cash, is vital. Learn about liquid and non-liquid assets and the importance of both.
Man kan selvsagt lage dette komplisert, men det er egentlgi veldig enkelt.
Som aktivaklasse/investering er Bitcoin bare en ballong med luft. Det representerer ingen verdi og har heller ingen inntjening. I prinsippet en Ol-pin som har en verdi så lenge noen gidder å betale for det, men er null verdt hvis hypen forsvinner.
Som betalingsmiddel er det relativt ubrukelig - først og fremst pga den ustabile kursen. Men også en infrastruktur som er enromt ressurskrevende og som ikke takler et stort transaksjonsvolum.
Ja, hvis man var heldig og skjønte hypen tidlig - så kunne man tjent gode penger slik som man også kunne om man investerte i bolig for 20 år siden, i Tesla, Apple, Google eller Amason for 10 år siden eller oljeakskjer for 2 år siden.
Man kan selvsagt lage dette komplisert, men det er egentlgi veldig enkelt.
Som aktivaklasse/investering er Bitcoin bare en ballong med luft. Det representerer ingen verdi og har heller ingen inntjening. I prinsippet en Ol-pin som har en verdi så lenge noen gidder å betale for det, men er null verdt hvis hypen forsvinner.
Som betalingsmiddel er det relativt ubrukelig - først og fremst pga den ustabile kursen. Men også en infrastruktur som er enromt ressurskrevende og som ikke takler et stort transaksjonsvolum.
Ja, hvis man var heldig og skjønte hypen tidlig - så kunne man tjent gode penger slik som man også kunne om man investerte i bolig for 20 år siden, i Tesla, Apple, Google eller Amason for 10 år siden eller oljeakskjer for 2 år siden.
Alt er jo basert på en antatt verdi, være seg aksjer, hus, biler etc.
Noe av dette har en viss verdi i form av at man feks kan bo i det, leie det ut etc
Hva skal man investere i da? Til og med å ha kontanter liggende taper seg
Det kan jo kanskje være en ide å hive noen kroner i det så slipper man å stå der på perrongen når toget går.
Å ha en ting som du kan selge på sekundet hvor som helst i verden, en ting som ikke lar seg konfiskere, ikke lar seg sensurere, det er verdt risikoen for et kursfall.
I dagens samfunn hvor valuta blir brukt som politisk pressmiddel er det viktigere enn noen sinne.
Spesielt nå fremover når det kommer sentralisert digital valuta, når dette siden knyttes til betingelser som feks hva du kan bruke det på, når du kan bruke, co2 kvoter etc så kan det være greit å ha en måte å unngå systemet på.
Å ha en ting som du kan selge på sekundet hvor som helst i verden, en ting som ikke lar seg konfiskere, ikke lar seg sensurere, det er verdt risikoen for et kursfall.
I dagens samfunn hvor valuta blir brukt som politisk pressmiddel er det viktigere enn noen sinne.
Spesielt nå fremover når det kommer sentralisert digital valuta, når dette siden knyttes til betingelser som feks hva du kan bruke det på, når du kan bruke, co2 kvoter etc så kan det være greit å ha en måte å unngå systemet på.
Bruker du internett via LAN eller Sim kort når du skal frigjøre disse midlene på sekunder for å unngå at de blir konfiskert og sensurer et eller annet sted i verden? Og hvor overfører du de?
Alt er jo basert på en antatt verdi, være seg aksjer, hus, biler etc.
Noe av dette har en viss verdi i form av at man feks kan bo i det, leie det ut etc
Hva skal man investere i da? Til og med å ha kontanter liggende taper seg
Det kan jo kanskje være en ide å hive noen kroner i det så slipper man å stå der på perrongen når toget går.
Å ha en ting som du kan selge på sekundet hvor som helst i verden, en ting som ikke lar seg konfiskere, ikke lar seg sensurere, det er verdt risikoen for et kursfall.
I dagens samfunn hvor valuta blir brukt som politisk pressmiddel er det viktigere enn noen sinne.
Spesielt nå fremover når det kommer sentralisert digital valuta, når dette siden knyttes til betingelser som feks hva du kan bruke det på, når du kan bruke, co2 kvoter etc så kan det være greit å ha en måte å unngå systemet på.
Det helt grunnleggende er at verdien av et aktiva er den diskonterte nåverdien av forventede fremtidige pengestrømmer. Du kan leie ut et hus eller en bil, eller du kan velge å bruke eiendelen selv og unngå tilsvarende utgifter. En aksje eller obligasjon er et krav på fremtidige pengestrømmer fra en bedrift. Obligasjonen har høy grad av sikkerhet, aksjen lav grad av sikkerhet, så de bærer ulik risikopremie. En statsobligasjon i USD regnes som tilnærmet risikofri, dvs at de fleste andre aktivaklasser kalibrerer risiko vs avkastning mot disse. Risiko defineres som standardavvik i avkastning, og det er mye finansteori som handler om eksakt hvilken sannsynlighetsfordeling avkastningen får omkring forventningsverdien.
Omtrent hva mener du fremtidig kontantstrøm fra en bitcoin vil være? Hvordan ser usikkerheten ut omkring den forventningsverdien? Hva skjer hvis kinesiske myndigheter konfiskerer serverne, om strømmen til din egen server forsvinner, eller din internettleverandør krever å få betalt i noe annet enn bitcoin?
Uansett hva slags verdimodell jeg stapper dette inn i ender jeg opp med at det er en hysterisk risiko basert på «greater fool theory» og veldig lite annet.
Bruker du internett via LAN eller Sim kort når du skal frigjøre disse midlene på sekunder for å unngå at de blir konfiskert og sensurer et eller annet sted i verden? Og hvor overfører du de?
Hvor vil du hen? Hvis internett blir skrudd av i verden så sliter vi alle big time, hjelper ikke ha penger i banken eller aksjer da.
Du overfører de enten direkte til en annen wallet p2p, eller til en børs (sentralisert eller desentralisert) så selger du det for feks dollar, nok, euro etc
Det helt grunnleggende er at verdien av et aktiva er den diskonterte nåverdien av forventede fremtidige pengestrømmer. Du kan leie ut et hus eller en bil, eller du kan velge å bruke eiendelen selv og unngå tilsvarende utgifter. En aksje eller obligasjon er et krav på fremtidige pengestrømmer fra en bedrift. Obligasjonen har høy grad av sikkerhet, aksjen lav grad av sikkerhet, så de bærer ulik risikopremie. En statsobligasjon i USD regnes som tilnærmet risikofri, dvs at de fleste andre aktivaklasser kalibrerer risiko vs avkastning mot disse. Risiko defineres som standardavvik i avkastning, og det er mye finansteori som handler om eksakt hvilken sannsynlighetsfordeling avkastningen får omkring forventningsverdien.
Omtrent hva mener du fremtidig kontantstrøm fra en bitcoin vil være? Hvordan ser usikkerheten ut omkring den standardverdien? Hva skjer hvis kinesiske myndigheter konfiskerer serverne, om strømmen til din egen server forsvinner, eller din internettleverandør krever å få betalt i noe annet enn bitcoin?
Uansett hva slags verdimodell jeg stapper dette inn i ender jeg opp med at det er en hysterisk risiko basert på «greater fool theory» og veldig lite annet.
Både hus og bil har også en løpende kostnad i tillegg til risiko og kostnaden ved finansiering.
Når det kommer til aksjer er det et fåtall av selskapene som betaler utbytte, da er man avhengig av at kursen går opp (greater fool), eller at de betaler utbytte i fremtiden. I tillegg er man ikke garantert at selskapet skal tjene penger i fremtiden, det kan gå konk etc
Man løper også risikoen med å bli vannet ut med emisjoner dersom man ikke spytter inn mere penger.
Både hus og bil har også en løpende kostnad i tillegg til risiko og kostnaden ved finansiering.
Når det kommer til aksjer er det et fåtall av selskapene som betaler utbytte, da er man avhengig av at kursen går opp (greater fool), eller at de betaler utbytte i fremtiden. I tillegg er man ikke garantert at selskapet skal tjene penger i fremtiden, det kan gå konk etc
Man løper også risikoen med å bli vannet ut med emisjoner dersom man ikke spytter inn mere penger.
Ja, og alt det går det an å regne på for å få en diskontert nåverdi av forventede fremtidige kontantstrømmer, positive og negative. (Noen ganger er vrakpant en helt OK bruktbilpris.)
Mye drives av hva man legger inn som prognose for fremtidig vekst og hvilken diskonteringsrente man bruker. Man kan til og med sette opp en opsjonsprisingmodell basert på sannsynlighetsfordelingen av risiko.
Hvordan kan jeg sette opp et slikt regnestykke for en bitcoin?
Det vet jeg ikke, antagelig slik du vil gjort det for råvarer. Her er produksjonen satt og du vet hvor mange som maksimalt kan bli produsert i tillegg så bør være enklere.
Javel, hvordan vil du regne dette for olje feks? Skal man tro på det grønne skiftet eller ikke?
Og tilbudssiden er jo veldig varierende.
Feks korn
Ingen behov for bitcoin, men etterspørselen er der.
enten så tror du på en fremtid der bitcoin har sin plass, eller så tror du ikke på det.
Dersom man ikke tror på det så får man bruke pengene sine på noe annet og heller tape penger der.
Uansett er det ikke lommer i likskjorta og man får ingen premie for å ha mest når man dør.
Tenker det lureste er å spre pengene over mange forskjellige ting, og enhver portefølje bør også inneholde bitcoin.
Rystad's Energy Transition Solution suite, presents a major addition to the growing family of solutions it serves to its clients, that consists of a group of new and existing products that are now linked under a single dedicated product umbrella.
Det vet jeg ikke, antagelig slik du vil gjort det for råvarer. Her er produksjonen satt og du vet hvor mange som maksimalt kan bli produsert i tillegg så bør være enklere.
For råvarer ville jeg satt opp en produksjonskurve, hvor mange enheter vil bli produsert til hvilken pris, og en etterspørselskurve, hvor mange enheter vil bli kjøpt til hvilken pris, og forsøkt å finne ut hvor de to kurvene krysses. Produsenter med høyere enhetskostnad enn markedskrysset får det litt vrient. Det er slik strømprisen settes for hver time. Så kan man se på prognoser for forventet vær, snøsmelting, kraftverk som åpner eller stenger, punktforbruk, konsumentatdferd,e tc, og få en noenlunde informert prognose.
Hvordan ser etterspørselskurven og betalingsviljen ut for konsumenter av bitcoins?