tkr
Æresmedlem
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.202
- Antall liker
- 30.640
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
...Og dette var ikke lett!
Min hverdagspickup for tiden er en Peter-Lederman-moddet Soundsmith Denon DL 103 R Gold. Da jeg koblet opp Lyraen en kveld, var første tanken min: Dæven, dette låter som fløyel!
I forhold til Denonen hadde jeg følelsen av at vokalen satt litt lengre bak i lydbildet. Til gjengjeld var bassen plutselig uvant dyp, tørr og kraftig. Å kalle den varm blir feil, det var ingen "romantikk" der, den var bare mer potent.....Litt mer lytting ga resultater i form av innsikten at det ikke var riktig at vokalen satt lenger bak i lydbildet, det var bare at den innebygde "snerten" i mellomtone/diskanten ikke var der lenger, i mangel av bedre ord får jeg kalle lyden for mer organisk. Alle detaljene er der, filigrant er kanskje det eneste riktige ordet, og bassen er av en annen verden!
Og Koetsuen da?
Litt mindre fløyel, litt mer silke....Prøver å finne forskjeller i bassen, begge har avgrunnsdyp bass, kanskje Koetsuen er en tanke tørrere, men bare en tanke.
I et gammelt innlegg skrev jeg at Koetsu Coralstone og Denon DL 103R har mye av de samme lydkarakteristikkene, men Koetsuen vinner overlegent på fløyene. Står ved det. Koetsuen er litt mer "frempå" i øvre mellomtone/diskant enn Lyraen, men den eneste konsekvensen av det er at instrumenter og særlig vokal kommer ørlite grann lengre frem i lydbildet. Organisk lyd? Selvsagt!
Klarer ikke å skille på lydbildebredde og -dybde. Dynamikkforskjeller? Glem det. Begge er superdynamiske.
Konklusjon: - Hvilken 30 år gammel whisky synes du er best, den med litt røyksmak eller den med litt mer torv?
Jeg har hatt Koetsu Coralstone som Benchmark siden jeg kjøpte den for 8 år siden. Nå er jeg litt i tvil om alt annet skal måles opp mot bare den. Må innrømme at Lyra Parnassus DCT gjør ting såpass bra at alt annet like godt kan måles opp mot den. I grunn er jeg mektig imponert over at Lyraen kan holde så godt følge med Koetsuen.
Får kalle det uavgjort når alt kommer til alt.
Hvile seg nå.
Mvh
Min hverdagspickup for tiden er en Peter-Lederman-moddet Soundsmith Denon DL 103 R Gold. Da jeg koblet opp Lyraen en kveld, var første tanken min: Dæven, dette låter som fløyel!
I forhold til Denonen hadde jeg følelsen av at vokalen satt litt lengre bak i lydbildet. Til gjengjeld var bassen plutselig uvant dyp, tørr og kraftig. Å kalle den varm blir feil, det var ingen "romantikk" der, den var bare mer potent.....Litt mer lytting ga resultater i form av innsikten at det ikke var riktig at vokalen satt lenger bak i lydbildet, det var bare at den innebygde "snerten" i mellomtone/diskanten ikke var der lenger, i mangel av bedre ord får jeg kalle lyden for mer organisk. Alle detaljene er der, filigrant er kanskje det eneste riktige ordet, og bassen er av en annen verden!
Og Koetsuen da?
Litt mindre fløyel, litt mer silke....Prøver å finne forskjeller i bassen, begge har avgrunnsdyp bass, kanskje Koetsuen er en tanke tørrere, men bare en tanke.
I et gammelt innlegg skrev jeg at Koetsu Coralstone og Denon DL 103R har mye av de samme lydkarakteristikkene, men Koetsuen vinner overlegent på fløyene. Står ved det. Koetsuen er litt mer "frempå" i øvre mellomtone/diskant enn Lyraen, men den eneste konsekvensen av det er at instrumenter og særlig vokal kommer ørlite grann lengre frem i lydbildet. Organisk lyd? Selvsagt!
Klarer ikke å skille på lydbildebredde og -dybde. Dynamikkforskjeller? Glem det. Begge er superdynamiske.
Konklusjon: - Hvilken 30 år gammel whisky synes du er best, den med litt røyksmak eller den med litt mer torv?
Jeg har hatt Koetsu Coralstone som Benchmark siden jeg kjøpte den for 8 år siden. Nå er jeg litt i tvil om alt annet skal måles opp mot bare den. Må innrømme at Lyra Parnassus DCT gjør ting såpass bra at alt annet like godt kan måles opp mot den. I grunn er jeg mektig imponert over at Lyraen kan holde så godt følge med Koetsuen.
Får kalle det uavgjort når alt kommer til alt.
Hvile seg nå.
Mvh
Sist redigert: