Jeg må si at jeg koser meg noe voldsomt med de greiene her om dagen!
Dette ser jo ganske så uskyldig og generisk ut, og etter at jeg heiv ut hi-fi alteret med tung hi-fi og startet på nytt med "objektiv" hi-fi elektronikk har mine erfaringer selvsagt ingen kredibilitet på dette forumet, men jeg kjører på likevel i og med at det knapt finnes beskrivelser av Contour 60i på nettet!
Jeg har hatt Contour 60i i et par år nå og har etterhvert fått dem til aldeles nydelig i dette rommet! Til og med bassen sitter fjellstøpt på en måte jeg aldri har opplevd en gulvstående uten støttehjul før i noen som helst sammenheng! Nå kan jeg _aldri_ flytte!
Jeg utnytter alle muligheter jeg har til å få noen timer foran dette anlegget. I motsetning til tidligere er det her ingen vits i å ta med mobil, laptop eller annen underholdning mens man lytter. Jeg ender bare opp med å sitte fjetret og stirre mot lydlandskapet, eller en avslått TV som normale folk kaller det, mens timene flyr!
Begreper som "diskant", "øvre mellomtone", "bass" som fort kan dukke opp i hodet når man mer eller mindre ufrivillig glir inn i analysemodus, gir rett og slett ingen mening for meg når jeg sitter plantet i sofaen om dagen! Like lite mening som når man f.eks hører på en person snakke i virkeligheten. Musikken bare _er_. Det er noe så enormt naturlig og fullstendig fritt for resonanser, hardhet og grums over alt som avspilles at jeg rett og slett, for første gang på 20 år, ikke har et referansegrunnlag godt nok til at jeg finner noe som helst jeg skulle ønske var bedre, og dette gjelder utrolig nok også bassområdet! Klassisk eller frenchcore, det spiller ingen rolle, det er alltid en herlig dosering av akkurat passe tung og saftig bass, som utrolig nok også har definisjon nok til å samtidig føles som om den oppstår på et definert punkt i lydlandskapet og ikke bare ligger som ei hengemyr i stua.
Pappfigurdimensjonaliteten jeg har slitt med i stua fordi jeg ikke får tatt ut skikkelig dybde bak høyttalerne er erstattet med tredimensjonale objekter med ekte tilstedeværelse. Fantastisk!
"Dagsform" er heller ikke et tema! Du vet, "i går kveld låt det fantastisk, men i dag blir jeg bare sliten av å høre på og det høres bare flatt og skrikete ut". Det låter _alltid_ bra når jeg setter meg ned - og det er for min del kanskje det aller største tegnet på at jeg virkelig har funnet en lyd jeg er fornøyd med!
Akkurat nå er dette end-game for meg (ord jeg sikkert må spise i meg i fremtiden selvsagt) og jeg hadde aldri trodd jeg skulle ende opp her med anlegget i ei stue, og attpåtil med såpass søt stuevennlig elektronikk som gir meg full funksjonalitet både på musikk- og videostreaming uten kompromiss, gitt stereolyd som forutsetning! Jeg ser i grunn bare ett potensielt problem her, og det er meg selv! Kjenner jeg meg selv rett får jeg lyst til å prøve noe nytt etterhvert, eller "oppgradere" som det også kalles, men jeg er svært redd at den skjøre balansen av "perfeksjon" (etter min smak seff!) i såfall ødelegges fordi rom/høyttaler match er så ekstremt vanskelig! I tillegg må jeg selvsagt aldri dra ut og høre på andre stereoanlegg slik at jeg hører ting som kan forbedres her hjemme! Ulempen med dagens situasjon er jo at hi-fi som hobby i praksis er plassert helt på hold for min egen del. Med filosofien i dette anlegget er det ikke mer å hente på elektronikksiden til mitt bruk, og på høyttalersiden kan jeg erfaringsmessig i dette rommet utelukkende bare gjøre det verre enn dette, så når det kommer til utstyrsjaget blir det nok veldig lite action fremover, på lik linje med de siste par årene.
Helt til slutt, noen oppsummerende erfaringer jeg har gjort meg med Contour 60i
* Høyttalerne låter aldri dårlig, men jeg vil si de er ganske kresne på plassering for å gå fra 80% til 100%. Erfaringsmessig er effekten av en litt suboptimal plassering at de låter litt tamme oppover. Du får liksom følelsen av at du har behov for flytte deg fremover på sofakanten. Hos meg var f.eks effekten av om førsterefleksjonen til høyttaleren ved vinduet (den står vesentlig lengre unna vinduet enn det ser ut på bildet) traff vinduet eller veggen mellom stuevinduene ganske dramatisk. Førstnevnte medførte en lyd med senterfokus som trakk litt mot høyre og med et slags matthet over deler av mellomtonen. Her er 5 cm fra eller til på høyttalerens posisjon ekstremt viktig! I tillegg ga det ekstremt god effekt å flytte sofa 25 cm lengre bakover og sørge for at det er en grei avstand til høyttalerne i og med at de er så høye med diskanten så høyt opp.
* Gaia føttene som jeg nå har fått et halvårs fartstid med ga virkelig en positiv effekt på mitt parkettgulv! Det var godt gjemte resonanser i hele bassområdet og oppover i mellomtonen jeg "alltid" har hatt på ulike høyttalere som jeg har trodd har vært romrefleksjoner og derfor ikke har vært nevneverdig bevisst på før de rett og slett forsvant med Gaia under høyttalerne. Bassen gikk fra bra til magisk i mitt oppsett!
* Fronttrekket til høyttaleren liker jeg best å ha av til kritisk lytting. Mellomtonen fremstår for min del noe mer åpen med trekket av. Det låter imidlertid bra uten også, så det er muligens en smakssak.
Helt til slutt så vil jeg bare nevne at jeg føler meg både takknemlig og heldig som har lett tilgang på store musikkopplevelser i stua. Det er så mye krig, sykdom og elendighet i verden, og ikke minst frustrerte audiofile med lydmessige utfordringer
, at man ikke kan være noe annet enn det!
Utrolig nok. Men Heritage er ikke en høytaler som man kjøper for å flytte luft. Viss det er målet så er der andre alternativer som sikkert er bøsere.
Kanskje ikke det mest målemessige korrekt, men den tok med en rockefot inn i heimen 
Jeg regner med den nagler deg så fast til veggen at du sitter selv om blokka skulle rase..
Da har man et godt utgangspunkt.
Og lillebror Ask er rett rundt hjørnet inn til forhandler NAT..
