|
Politikerne vil jo ikke ha makspris, men oppjusterer en støtteordning som gradvis begynner å ligne noe. Dessuten vil vi nå ha veldig høye priser over lang tid. 4 kroner på sommerstid ville vært uaktuelt med styrt prissetting. Det ville bli tatt utgangspunkt i norske forhold. Det koster ikke noe mer å produsere strøm fordi de mangler gass i Tyskland. Alle ville fortsatt fått sin del av kaka, både stat, kommune og kraftprodusenter.
Hjelper ikke, kostbare reiser og fritidsbåter er også luksus. Du vet, slike ting man gjør når man har råd til det og dropper når man ikke har pengene.
Blir kanskje et ekstra interessant regnestykke for de som har kjøpt seg en hytte på fjellet med godt med gjeld og har basert mye av finansieringen av den på å leie den ut den delen av sesgonen man ikke bruker den selv.
OK, så det underliggende prinsippet skal være noe basert på selvkost, og deretter en politisk vedtatt kvasi-markedspris for å balansere tilbud og etterspørsel, jevnt over lavere enn den reelle markedsprisen. Du forutsetter også at stat og kommune gir avkall på store inntekter her, så det er en omfordeling fra fellesskapet til private, selv om du sier at fellesskapet fortsatt får en del av kaka.
Jepp, og de fleste har nok tatt med i beregningen at den ekstraordinært lave Corona-renten ikke ville vare evig. Men 10 ganger høyere strømpris kan man vel med respekt å melde, ikke forvente at folk skal måtte ta høyde for. Det kommer jo som julekvelden på kjerringa for de fleste, og kommer til å sette tusenvis av familier i en svært vrien situasjon denne vinteren, luksus eller ikke. Så er det selvsagt helt forventet at det også blir en del skadefryd av slikt.
Problemet til regjeringen er jo at det er relativt mange her i landet som eier hytter. Det er sikkert også temmelig mange som ikke synes spesielt synd på de som sitter med noe nær en moderne enebolig på fjellet og tenker at de får klare seg selv. Det blir imidlertid også fort et problem for en rekke lokalsamfunn om besøkstallene går rett i dass gjennom vinteren og også resten av året forsåvidt
Tipper at de foreløpig sitter helt rolig på gjerdet i disse kommunene og ser hva staten gjør, hvis de ikke kommer med noen ordninger så vil kanskje kommunene selv komme med noen form for støtte, de har ikke råd til at skiturister/hyttefolket ikke kommer til fjells.
www.abcnyheter.no
Kommunen jeg har hytte i har 900 innbyggere, men 3000 fjellhytter. Kommunen og næringslivet der er helt avhengige av at hytteeierne har råd til å bruke hyttene sine. Håndverkere, matbutikker og skisenter må brukes for at bygda fortsatt skal kunne ha noen fastboende der i det hele tatt.
Når det koster 12 øre å produsere strøm så blir det vel fortjeneste om vi betaler, la oss si mellom 30 og 100 øre. Alle har vel fått sitt de årene snittprisen har ligget på normalt nivå.
Forsåvidt, men nå er det fellesskapet ved stat og kommune som innkasserer tidenes lottogevinst. Det grunnleggende premisset ditt ser ut til å være at det offentlige skal gi fra seg store deler av den pengeflommen ved å vedta en politisk styrt strømpris lavere enn markedspris, dvs overføre verdier fra fellesskapet til private, politikerne skal stå stødig i stormen av misnøye hver gang det er nødvendig å endre den politisk bestemte prisen, og når det er nødvendig skal det offentlige også kjøpe dyr strøm fra utlandet på skattebetalernes regning for å selge den billig videre til private. I tillegg skal andre politisk gode formål finansieres på langt mer upopulære måter, som økt beskatning eller å tappe Oljefondet, heller enn via pengeflommen som dessverre dessverre renner inn i stats- og kommunekasser om dagen. Om jeg har forstått deg riktig?
Jeg forandret innlegget noe. Den pengeflommen er en enorm ekstraskatt som er unødvendig. Staten tar inn nok.
Om jeg skulle driste meg til en gjetning på ideel pris, gitt at man rent hypotetisk kunne vedta en slik, så vil jeg anta at den er et sted rundt der den rimeligste sosialt og politisk spiselige fornybare kraftkilden kan bygges ut med aksteptabel lønnsomhet. Av de som er aktuelle i Norge så er landbasert vind det rimeligste, utvidelser av eksisterende vannkraft ligger noe over tipper jeg, så kommer kanskje solkraft et sted over det men så begynner problemene. Bunnfast havvind koster en god del og flytende havvind er foreløbig svært dyrt. Og det er først og fremst sistnevnte som godtas uten altfor mye bråk selv om det heller ikke er problemfritt, men man kan anta at når slikt puttes et sted ingen ser det så er det lettere å få gjennom.
Med andre ord, strøm blir dyrere. Det kan jeg og sikkert de fleste akseptere. Men kollapsen og ågerprisene vi ser nå må det gå an å få gjort noe med her i Norge. Ingen kan få meg til å tro noe annet.
Det er nok økonomisk ganske riktig. Den andre måten å se det på er at noe er verdt det noen andre enn deg selv er villig til å betale for det. Det er åpenbart mange som er villig til å betale en hel del for vannkraft om dagen. Vannkraften og vannet i magasinene har blitt mye mer verdifull, akkurat som gassen i reservoarene. Det er fellesskapets verdier. Å gi bort de verdiene til private ved å selge langt under markedspris er ikke spesielt god forvaltning av fellesskapets verdier. Det minner nesten litt om privatiseringen av naturressurser i Jeltsins dager.
Ja. Noen ser ut til å mene at hjulene ikke vil gå rundt for staten uten den enorme ekstrainntekten dette året. Det er selvsagt bare tull.
Høyeste (aksepterte) bud for produksjon er eneste punktet der det er nok kraft til å dekke etterspørselen. Lavere pris (f.eks gjennomsnitt eller whatever) så er det ikke nok produksjon til å dekke etterspørselen og noen må pent finne seg i å slå av noe. Om alle produsentene var snille og satte en lav pris så ville eksporten gått bananas og magasinfyllingen som allerede er alarmerende lav ville gått rett i dass.
Ja, men det er ikke det samme som strømkundene, og det er neppe slik at man er mer medlem av fellesskapet jo mer strøm man bruker. Derfor blir det litt snodig å kreve at statlige aktører skal selge fellesskapets ressurser til private med priser langt under reell markedsverdi, slik at de som bruker mest strøm får mest.
I mellomtiden får myndighetene kaste penger på problemet, og begrense eksporten hvis nødvendig. Det er ingen annen realistisk løsning som jeg ser det.Betaler vi ikke nok skatt og avgifter synes du? Vanskelig å ta det du sier her seriøst. Du virker så blindet av troen på markedet at det tydeligvis ikke finnes grenser for hvor tjukt sugerøret fra staten i lommene våre kan bli.
Jeg skjønner hva dere sier, men jeg tror ikke det er veldig mange mennesker i Norge som aksepterer det likevel. "Ingen" har, frem til det aller siste, reflektert over hva slags system vi egentlig har for strømmen vår. Det har ikke vært noen grunn til det heller, strømregningene har vært innafor i alle år. Og jeg tror ingen politikere hadde vedtatt dette systemet om de overhodet hadde ant noe om konsekvensene i et slikt scenario som nå har kommet til syne.
På pappas gamle gårdsbruk hadde de faktisk en slik deal som var fra hine hårde dager med det lokale kraftverket. Slik jeg har fått det fortalt ble avtalen inngått under en tur på skauen mellm en av de lokale bøndene og de som bygde ut kraftverket i sin tid. Det var et visst uttak som var gratis (2kW tror jeg (merk effekt, ikke energi) for de lokale.
.
www.nettavisen.no
Fordi inntjening åpenbart er mye større ved å tappe magasinene.
Den går på full pupp allerde. Å øke den tar langt tid. Norge har vært så snille å endre miksen av olje og gass som produseres slik at det kan leveres ytterligere 100TWh gass til europa i året. For denne ytterst generøse gesten får Norge et fjell av penger i retur. Ca 250 milliarder kroner i året med utgangspunkt i dagens gasspris.
Tror det er enda viktigere å kunne skilte med eksport av grønn kraft.
Såpass på full pupp at en økning på 1,5% er umulig?
Gitt prisene på gass om dagen kan du være rimelig sikker på at alle produserer alt hva remmer og tøy kan holde. Det er helt spektakulært lønnsomt for de som driver med slikt.
