Benedicte Maurseth har fått mye skryt for Hárr i det siste. Det er vel fortjent! Har man tråkket en del rundt i skogen, marka, på fjellet og vidda så kjenner man seg igjen. I hvert fall om man er typen til kunne gå og holde kjeft samtidig.
Riktignok er Maurseth kjent for å spille hardangerfele, men den som forventer lyden av bunad, kappleik og felegnikk blir heldigvis skuffet. I stedet er Hárr lyden av natur, fjell, vidde, historie og generasjoner tolket i lys av en ung kvinnelig kunstners blikk på egen slekt og oppvekst. Og det låter moderne, tidløst og filmatisk.
For 30 år siden ville dette vært utgitt på ECM. I stedet er Hubro i ferd med å utvikle seg en imponerende katalog.