EMV - Egne MerkeVarer, har flere funksjoner. I nær alle tilfellene handler det om å få bedre margin, men lavprisvarene brukes også for å bevise at man er "billigst" i kampen mot de andre, som også kjemper om å være "billigst".
Å selge med tap eller lav margin på enkelte varer er gjengs. I senere tid har man også utstyrt butikkhyllene med elektroniske, programmerbare "prislapper", som kan omprogrammeres av prisspotterne som kjedene har ute på speiding i andre kjeders butikker. Prisene kan stilles om lokalt og delvis regionalt av disse speiderne, mens en ev. nasjonal prisomstilling må hele veien opp til nasjonalt ansvarlig seksjon.
Gulosten til First Price gir bedre margin, med lavere pris, fordi opprinnelig foredler er ute av bildet.
Merkelig nok er det ofte slik at opprinnelig foredler også produserer EMV-varen, men altså aksepterer lav eller ingen fortjeneste, for å få lov å levere sin merkevare til kjeden som de produserer EMV for.
Et annet kuriosum: Jarlsberg/TINE fant i sin tid på at de skulle begynne å produsere ost i utlandet. Den tanken ville ikke slått en stedsopprinnelig fransk osteprodusent, men her på berget, hvor vi vet fint lite om merkevarebygging, var det en naturlig tanke.
Så Jarlsberg produseres på Irland og i Ohio.
Den irske Jarlsberg-osten finner så veien til svensk grensehandel, der den ligger og utkonkurrerer norskprodusert Jarlsberg-ost på denne siden av grensen.
Et bedre bevis på at hele merkevaregjengen i TINE bør avskjediges og sendes på beite er det vanskelig å finne. (Dvs. - jeg her nok en tre-fire tilsvarende merkelige påfunn på lager, som ville styrket en oppsigelse av den gjengen).