Tenkte jeg skulle gi det et forsøk og beskrive hva jeg synes om Ask.
Det er en grunn til at jeg sluttet å skrive evinnelige magasinanmeldelser for 13 år siden, så dette blir kort (håper jeg) og i temmelig vilkårlig rekkefølge av inntrykk
Litt bakgrunn og litt "disclaimer"
Jeg har så og si ikke hatt et skikkelig anlegg siden jeg la opp som (Fidelity-)skribent og solgte et anlegg til flerfoldige hundre tusen (FØR den latterlige prisstigningen som har vært vel og merke!) i 2009, Dermed er jeg kun så oppdatert på dagens utstyr, som det jeg har hatt anledning til å teste siden vårparten, da galskapen atter igjen fikk fotfeste. Mitt inntrykk hittil er at høyttalere kun i marginal grad har blitt bedre, forsterkere likedan - men at klasse D begynner å låte riktig, riktig bra, og at streaming og DAC har henholdsvis dukket opp og blitt dramatisk mye bedre enn for et drøyt tiår siden.
Videre har jeg oppdatert meg på at kabler og vibrasjonsdemping fortsatt er like betente temaer som alltid, og er uansett fortsatt finetuning på detaljnivå. Jeg har skjønt at strømrens er den nye vinen, støy har åpenbart økt med flere tusen prosent siden jeg var aktiv og alle anlegg uten strømrens er søppel.
Det er vel cirka mine inntrykk og læring i 2022 oppsummert.
Det siste innebærer altså at mitt referanseanlegg er søppel, siden en Suprapadde sikkert ikke er helt kosher.
Bare så forventningene til anmeldelsen her er lagt fornuftig...
Jeg trodde i våres at jeg skulle klare meg med et par brukte Totem model 1 sign., en enkel men god røramp og en billig Bluesound. Det gikk selfvølgelig akkurat så strålende som det pleier å gå når menn får ferten av utstyr, så "referanseanlegget", for å kalle det det, består nå (eller helt frem til nå) av:
* Marten Oscar Duo, på originalstativ med Gaia føtter.
* Cayin CS88A integrert røramp (solgt underveis under forsterkerbytte, så dermed ikke direkte sammenlignet med Ask).
* Ifi Zen streamer og Topping D70S dac (solgt underveis under forsterkerbytte, så dermed ikke direkte sammenlignet med Ask).
* Wireworld Eclipse 7 høyttalerkabler og Eclipse 8 XLR kabler fra CD spiller).
* Wadia 830 cd spiller (byttet i Totemene)
* Alle strømkabler er Supra SPC kabler med Furutech plugger, samt altså en Supra padde.
Lytterommet er lite, men er 100% et musikkrom og dermed akustikkbehandlet så optimalt som mine evner og lommebok er i stand til, og høyttalerplasseringen er så fri som romstørrelsen tillater. Det låter slett ikke ille, for å si det med en neve falsk beskjedenhet.
Forsterkere jeg har testet på veien til valget falt på Bladelius Ask er Aavik U180 (som endte opp som eneste alternativ til Ask), Accuphase E380, Cambridge Evo 150, NAD M33 og såvidt en diger Yamaha som jeg mener var AS3200.
Som nevnt, var Aavik til slutt eneste alternativ, men jeg satset blindt på gammel kjennskap til Mike Bladelius og hans filosofi. Dermed ble det bestilling av Ask og vente i spenning...
Inntrykket så langt
Forsterkeren har nå ca. 100 timer innspilling og høres ut til å ha falt til ro sånn cirka der man kan forvente at det ikke skjer dramatiske endringer, selv om det sikkert vil skje marginale endringer i noen uker til fremover.
Det første som slo meg da jeg fikk koblet den opp, var at det låt nesten sjokkerende "likt" som Aavik U180. Da mener jeg ikke nødvendigvis likt-likt, men at lydsignaturen var mye i samme gata. Det hadde jeg ikke forventet, all den tid det er to vidt forskjellige teknologier, med Aaviks Pascal klasse D som utgangspunkt og Mikes klA/B med relativt høy grad av klasse A drift og gigantisk strømforsyning.
Likevel altså, de deler den deilige mellomtonen, luftigheten i diskanten og den slående, sorte bakgrunnen. De oppleves begge som enormt raske og dynamiske, men også musikalske og en hårfin anelse mot det varme, heller enn analytiske og kliniske "demomaskiner".
Nå skal det sies at jeg jo ikke har testet disse to som kun forsterker, så U180 var med Ifi streamer og innebygget dac, mens Ask da har innebygget Raspberry Pi streamer og egendesignet dac. Folk (altså de mange som er litt over snittet sensitive for hyping på Hifisentralen) får si hva de vil om bullshit eller ei med danskenes Teslacoils og hypet salgsretorikk, men den ampen (U180) er rett og slett styggelig god!
Det som skiller Bladeliusen fra annet jeg har testet både nylig og tidligere, i den grad man husker lyd så langt tilbake, er kombinasjonen av enorm kontroll i bassen og samtidig en vanvittig autoritet. De fikk rett og slett Oscar Duo til å høres ut som en mye større høyttaler! Og forskjellen var ikke marginal på noen som helst måte. Jeg tar meg stadig i å glise bredt over hvor stort og mektig dette spiller. Synergien med høyttalerne er, så langt jeg kan skjønne, tilnærmet optimal.
Oscar spiller nøytralt, med en liten touch av musikals varme, og de går dypt til å være stativhøyttalere. De er kjappe og veloopløste i toppen, og bassen er tight, selv om den er mektig for så små høyttalere. De høyttalerne jeg har testet som prøver å spille like stort og dypt har gjerne gått i fella og lagt seg til en litt for fetladen og udefinert bass.
Bladelius Ask spiller med enorm autoritet, dypt og maskulint (bilentusiaster kan gjerne kan lese: V12 - ikke svulstig V8), men likevel sofistikert og rask bass, null begrensninger oppover i diskanten og bevarer en deilig touch av varme i mellomtonen som jeg elsker. Stemmen til ho Kari (ja, hun er Norges nest flotteste dame - lev med at hun står på mange av mine spillelister fortsatt
) er like magisk som i real life, ståbassen til Christian McBride låter som en ståbass, trommeintroen til Opetch Credence får meg til å både hoppe i stolen og glise, og Erik Bye er fortsatt i live - her i rommet når han synger "vår beste dag". Kort sagt det spiller musikk og imponerer på en og samme gang. Jeg krever ikke mer.
Nevnte jeg at den ser dritlekker ut og oser av kvalitet?
"And that´s all I have to say about that"
- F. Gump
Vis vedlegget 858571