Snickers-is, dette er vitenskaplig forskning hvor man underbygger sine påstander og viser til tidligere etablerte publikasjoner. EAS hadde i tillegg etablert en egen diskusjon rundt artikkelen hvor man kunne kommer med sine spørsmål på EAS sine sider.
Alle fem punktene som Kunchur påpekte svakheter i er underbygget med henvisninger. Det er da mer rett å så at han viser til... istedet for at han hevder...som du skriver.
De som er interessert i hva Kunchur er opptatt av kan låne øre til denne lærerike saken (23 min). Veldig spennende bl.annet om timbre og timing.
High End Audio and the Domain of Time - YouTube
Men gå gjerne til kildene som er oppgitte på temaet:
R. B. Klumpp, and H. R. Eady, “Some measurements of interaural time difference thresholds,” J.
Acoust. Soc. Am., vol. 28, pp. 859–860 (1956). DOI: 10.1121/1.1908493.
A. Brughera, L. Dunai, W. M. Hartmann, “Human interaural time difference thresholds for sine tones:
the high-frequency limit”, J Acoust Soc Am. vol. 133, no. 5, pp.2839-2855 (2013 May). Their Fig. 1(c).
DOI: 10.1121/1.4795778. PMID: 23654390; PMCID: PMC3663869.
Når det er svakheter i kildene skal jeg selvsagt forholde meg til dette. Men i dette tilfellet var det bare han selv som hadde laget sin egen tolkning av kildene og kom med sin egen påstand basert på dette som en slags sannhet.
Når det gjelder knaggene han forsøker å henge dette på så er det i høyeste grad hans påstand.
Denne videoen er jo litt interessant, allerede i starten går han grundig på trynet når han deler opp musikk i 4. Man kan ikke behandle musikk som en kunstnerisk øvelse når man skal analysere signalteorien rundt det. Da må man forholde seg til det faktum at det er komplekse tall. Det er slik signalteorien fungerer og det er slik hjernen vår fungerer. Dette bør han vite når han bruker dotorgraden sin i denne sammenhengen.
Så skal han forklare at frekvensrespons ikke betyr noe særlig ved å bruke kombinasjonen av en fundamental og en overtone med ulik amplitude. Forskjellen er tydelig hørbar selv om forskjellen på de to bare er litt over 2dB. Han forsøker å snakke dette opp til å være en mye større forskjell ved å bruke den linjære forskjellen i prosent, mens han forsøker å manipulere lytteren til å tenke at "dette hører vi jo nesten ikke forskjell på", selv om det er svært tydelig. Man må gå ut fra at han egentlig vet at denne skalaen er logaritmisk, og i såfall er dette høyst påfallende. Hvis han ikke vet at det er en logaritmisk skala går det jo et godt stykke på veien til å stadfeste vesentlig kunnskapsmangel.
Så legger han inn en delay, og jeg må nok en gang understreke at dette handler om kabler og skal "simulere" forskjeller på i størrelsesorden 0,000000000001sekunder. Til dette bruker han en delay på 0,17 sekunder, bare 170 milliarder ganger større altså. Eller var det 5µs han skulle bevise her? I såfall er jo forskjellen bare 3400 ganger større enn det han skal bevise.
Så legger han inn en faseforskjell på 90 grader ved 880Hz. Forskjellen er hørbar, men dette er jo som forventet til forskjell ganske ubetydelig. Imidlertid skjuler det seg her den antakelig største generaltabben, for han har bare spleiset sammen signalene og velger å starte denne 880Hz tonen et annet sted på kurven. I virkeligheten, når vi har med å gjøre en fasefeil, skjer ikke dette. Fase feil kommer først og fremst direkte av forsinkelser og elektroakustiske inverteringer. Vi har ikke faseavvik på den måten han her demonstrerer. Det som gjør at dette er vesentlig er at i hans eksempel så tegnes starten på transienten (der sinusene starter) distinkt i begge tilfellene, mens i virkeligheten vil et faseavvik gjøre at man også får et tidsavvik på transientens begynnende flanke. Igjen, her må det understrekes at han skal ta dette videre til kabler. Her snakker vi med andre ord i størrelsesorden 0,0000001584 grader fasedreining. Det samme som å plassere høyttaleren 0,05mm for langt fra lytteren.
Så kommer vi til eksempelet med instrumenter, de to instrumentene har totalt ulikt frekvensinnhold og helt vilt forskjellig impulsrespons, og vi klarer å høre forskjell, ja, rart gitt. Dette visste vi ikke før Kunchur sin forskning kom på banen vel.
Også snur vi et anslag på et piano bak frem, og jaggu klarte jeg å høre forskjell på det.
Også klipper de bort deler av impulsen fra et instrument, og jaggu blir ikke lyden der plutselig vanskelig å kjenne igjen også!!!!??? Også sier vi bare "det er mer viktig enn å få frekvensspektrumet riktig... Hva pokker? Han har ikke bevist annet enn at det er andre ting som OGSÅ kan ødelegge lyden.
Så regner han ut hvor lang en signalperiode ved hhv 10 og 20kHz er. Også går han videre til å hevde at dette er "skeptikernes" versjon av hvor stor presisjon ørene våre har for timing. Hvor i all verden har han kokt i hop det?
Så hvordan vet vi at vi trenger mer enn 50-100µs presisjon? Jo, det kan vi visst bare ta produsentenes ord for, i dette tilfellet Wilson Audio. Men det er selvsagt et eksperiment som kan verifisere dette, nemlig to diskanter i en baffel som forskyves i forhold til hverandre, og liknende avvik i timing på hodetelefoner. Vent litt, hvordan ble disse eksperimentene gjennomført sa du? Hva var det de viste? Halloo?? Hopper du direkte over til å forklare hvordan øret virker uten å si noe mer?
Og hva er det du forsøker å si om øret? At det virker? Skulle du ikke underbygge påstandene dine Mr Kunchur? Og når du her begynner å snakke om at ett av disse hårene mottar 120dB mens et annet mottar en liten fraksjon av dette, er det ikke på høy tid å henvise til et paper om maskeringen som skjer når store og små ting foregår i lyden samtidig? Nei, du bare avviser diminishing returns fordi det passer deg, selv om det kræsjer med all forskning som har vært gjort på emnet?
Også tar vi "jeg har aldri hørt et 100% overbevisende oppsett"-argumentet. Jaha, men det er kabler vi snakker om her, eller? For du nevnte ikke at den høyttaleren du refererte til har en hel rekke delefrekvenser, masse forvrengning og lassevis med decay, men det er kanskje ikke så viktig når vi har LCR-parametere i kabler som kan forsinke signalet med opptil flere picosekunder, eller, for å sitere deg da, omkring 1/1000000 av det som i følge dine eksperimenter skal være minste tidsforskjell vi kan høre forskjell på? Nei, det er klart, da betyr jo ikke disse driverne noe som helst. Heller ikke passive filtere, delefrekvenser og slikt for det er selvsagt kablene sin skyld at du ikke har blitt overbevist om at hifi låter 100% ekte. Skal vi ta innspillingsteknikk med det samme? Tror vi lar det ligge. Man skal ikke sparke noen som ligger nede har jeg hørt.
Og nei Mr Kunchur, det finnes ikke bevis for at noen kan høre 0dB. Heller ikke 10dB. 0dB er et teoretisk grense. Get your facts straight.
Flowchart av hjernen? Kom igjen a, er du SÅ tom for argumenter? Octopus-neuroner? Den første frekvensen lekker ut før de andre ankommer? Og tidsforskjellene er mindre enn 1/10 signalperiode i beste fall, eller i ditt eget eksempel (900Hz) mindre enn 1/220 signalperiode... Kjære vene, de signalene som kommer inn i en sånn ligger innenfor ca 1/8 tonehøyde. Skal kablene dine ha timingfeil innenfor et bånd på 1/8 tonehøyde ved 900Hz?
Konklusjonene til Mr Kunchur går som følger:
- High End Audio er mye bedre enn typisk consumer audio...
Vel, ja, i mange tilfeller er det riktig, er ikke det litt av poenget?
- Forskjellene i ytelse i High End Audiosystemer er ikke relatert til forskjeller i frekvensrespons og harmonisk forvrengning. I stedet hva som gjør dem forskjellig er ting som skjer i tidsdomenet, samt enkelte typer støy...
Jaha? Hvilke typer støy? Men i mye consumer audio sitter nøyaktig samme innmat som i disse high end tingene. I tillegg har du jo ikke bevist noe av dette, for kravene du har satt oppfylles lett av det meste consumerutstyr med begge hendene bundet på ryggen. Ingen høyttalere har selvsagt noen sjanse på dette, high end eller ei, de lar seg tross alt ikke plassere så nøyaktig og selv de iboende tidsfeilene er jo langt større enn de som følger av plasseringsfeil på 2mm.
- Menneskelig temporal oppløsning har ingen forbindelse med den høyeste frekvensen vi kan høre...
Eh, jo, det har den. Den høyeste tidsoppløsningen vi kan identifisere er en fraksjon av den høyeste frekvensen vi kan høre. Dette handler ikke om hjernens presisjon men hvordan et signal er bygget opp. For at vi skal kunne høre en tidsforskjell på 5µs, noe man i de fleste tilfeller bare kan glemme, må man ha en veldig skarp transient som dekker hele det hørbare spekteret hele veien opp. Vi kan ikke registrere en stigetid som overgår grensen for hva vi kan høre i frekvens og amplitude. Når forskjellene i tid blir små kan de enkelt oversettes til nivå (vi kan se på stigetiden til de to eksemplene og se hvor mange dB som skiller dem), og da sier det seg selv at når forskjellene blir små nok er det ikke mange nok dB i forhold til den samlede amplituden til at vi kan høre det.
Men slike transienter finner vi i svært liten grad i musikk. Det er bare å ta en kikk på fasekarakteristikken og frekvensresponsen i toppen for en mikrofon.
Beklager, men det er ikke lett å se at dette skulle være faglig motivert.