Løsningen her er såpass enkel spør du meg og spørsmålsstillingen vitner om manglende refleksjonsevne
Why do intelligent people listen to Classical music?
Synes TS fortjener et mer seriøst svar enn mitt forrige. Fikk også med meg at det ikke var TS sin meningsytring, men hentet fra annet fora.
Jeg synes påstanden er både idiotisk og interessant på en gang. Idiotisk fordi det ikke stemmer med virkeligheten, interessant fordi endel mennesker nok ønsker at det er sånn andre skal tenke om dem…. fordi de proklamerer å lytte til sjangeren.
Dette er min mening selvfølgelig.
Dersom menneskets natur består av genetisk arv og miljøpåvirkning? Eksempelvis kan søsken være like på noen områder, men også veldig ulike. Vi får ulik genetisk arv og ulike miljøpåvirkninger gjennom livet. Basert på disse to tenker vi individuelt og tar individuelle valg. Vi er individer med ulike personligheter.
Noen blir kunstnere, andre ikke, man ser verdien i saker veldig forskjellig. Noen setter pris på det vakre og uforståelige, andre er veldig rasjonelle og skeptiske.
Dersom du ikke påvirkes av klassisk musikk (eller annet) fra omgivelsene i oppveksten, foreldre eller andre personer i din krets, står den fjernere fra deg. Dersom personligheten din ligger på den rasjonelle siden vil det kan hende være uaktuelt å dykke inn i klassisk musikk uansett påvirkning?
I min ungdom lyttet ingen i nær familie til klassisk musikk, knapt til musikk overhodet. Kanskje hadde min mor en viss forkjærlighet for Jussi Bjørling? Nesten alle vennene mine var opptatt av musikk, men ingen til klassisk musikk. Jeg lærte mye om musikk av dem, men jeg var selektiv og havnet alltid mot det melodiøse, downtempo og for noen sikkert forutsigbar musikk.
Filmmusikk. Jeg så mye filmer i ungdommen, med en forkjærlighet for Sør- Amerikanske/ - Europeiske filmer med det jeg vil kalle vakre, menneskelige settinger som godhet osv, gjerne innvevd i politikk som var utfordrende, eksempelvis Chile eller Argentina.
Filmmusikk er ofte klassisk inspirert musikk og jeg kjøpte ofte soundtracks. I voksen alder traff jeg mennesker som lyttet til klassisk musikk og da var vel ballen i gang.
Musikk har alltid vært endel av mitt liv, uansett bakgrunnen min, men den har modnet på veien. Jeg er fremdeles ingen stor eller dedikert klassisk lytter, men i løpet av en dag er nok musikken jeg lytter til > = 50 % klassisk musikk.
Videre er jeg ikke å regne for mer enn normalt intelligent i målt IQ og knapt nok det, men min personlighet EQ er glad i kunsten, de ulike mekanismene i mennesket og annet «uforståelig».
Mennesket er forfengelig og vil vi skal synes godt om dem. Siden klassisk musikk nok er for utilgjengelig og komplisert å regne, blir man plutselig «interessant» for omgivelsene dersom man identifiserer seg med den.
Jeg tror det er mange historier/ grunner til at mennesker lytter til klassisk musikk. I tillegg tror jeg endel lytter litt til klassisk musikk og prater/ skriver om det som om de lytter mye. Sånn er vi mennesker.
I tillegg er noen opptatt av det tekniske og historiske ved klassisk musikken, de ulike verkene osv. mens noen samler på klassisk musikk.
For drøye 13 år siden satt jeg i sola på Rhodos og lyttet til Anton Bruckner`s komplette symfonier. Den musikken rørte noe inni meg, akkurat som musikk skal gjøre (om ikke er den ikke interessant). Noen har kommentert at Bruckner ikke er stedet å begynne dersom man vil utforske klassisk musikk. Her ligger noe av mitt poeng, vi er ulike individer og responderer og prioriterer forskjellig.
I dette tilfellet tror det var personligheten min som ble berørt, ikke intelligensen min.
Det må være plass til alle. Min mening, kanskje dårlig formulert, men innerst inne er jeg helt sikker på at ordet intelligens er feil benyttet her.
Vh S
