fra det kinesiske området:
China droht der schlimmste Corona-Ausbruch seit Beginn der Pandemie. Für das Land gibt es nur zwei Wege aus dem Dauer-Lockdown.
www.sueddeutsche.de
(googletrans)
Dette er scener som sjelden sees i Kina: Hundrevis av arbeidere protesterer i lokalene til Kinas største iPhone-fabrikk. Sikkerhetsstyrker angriper dem og slår dem ned. Begge sider treffer hverandre med pinner og metallstenger. Skadde personer ligger på bakken. Andre holder opp mobilen og streamer protestene direkte på Internett. Hele Kina ser på. «Ikke film ansiktene», roper noen. Og: «Dette er en protest for fedrelandet».
Utløserne er de ytterligere strenge koronatiltakene. Det hadde allerede vært uro i Zhengzhou-anlegget for noen uker siden. Tusenvis av ansatte hadde flyktet i frykt for infeksjon eller karantene, og fabrikkoperatører Foxconn lovet senere ansatte høyere lønn. De skulle ikke ha fått betalt.
Arbeiderprotester har pågått i flere måneder. Og situasjonen vil sannsynligvis bli verre. Tre år etter oppdagelsen av koronaviruset i Wuhan er Kina truet med det største utbruddet siden pandemien startet. Myndighetene rapporterte om nesten 28.000 nye tilfeller tirsdag. Det er spesielt mange infeksjoner i det sørkinesiske produksjonssenteret Guangzhou, men folk i metropolene Beijing og Chongqing må også holde seg hjemme, boligområder er sperret av, skoler og restauranter er stengt.
Sinnet til mange kinesere er stort
Mange mennesker er sinte. I Kina trer ikke staten inn når ansatte ikke kan jobbe. Det rammer vanligvis arbeidsinnvandrerne spesielt hardt fordi de knapt har noen rettigheter. Samfunnsledere kaster dem ut av krisesentrene sine eller sender dem til hjembyene, hvor de ofte blir avvist av frykt for smitte.
Mens de fleste land prøver å leve med koronaviruset, holder Kina fast ved sin null-Covid-strategi med nedstengninger, daglig massetesting og karantene. En kort stund så det ut som om Beijing ønsket å lempe på reglene. Også fordi kritikken av de strenge, til tider motstridende bestemmelsene har blitt høyere og høyere. Men de nye utbruddene skal nå forhindre det.
Det er bare to scenarier for å gå bort fra null Covid. Den første ville være en katastrofal Hong Kong-lignende utvikling. Den kinesiske byen har lenge vært ansett som et forbilde når det gjelder å bekjempe pandemien. Koronatiltakene var like strenge som i fastlands-Kina. I to år var det knapt noen tilfeller i den isolerte byen – opp til den svært smittsomme varianten omicron. Når viruset først ankom, raste det gjennom den tett befolkede byen.
Problemet: Litt over annenhver person over 70 år var vaksinert to ganger den gangen. Over halvparten av de over 80 år hadde ikke tatt vaksinasjon i det hele tatt. Mens litt over 200 mennesker døde av viruset i løpet av de to første årene av pandemien, døde over 6000 mennesker i løpet av tre måneder: på den tiden en av de høyeste dødsratene per innbygger i verden.
Regjeringen har så langt holdt fast ved sin null-Covid-strategi
Håpet for Kina ville være at Beijing lykkes med å løfte tiltakene på en ryddig måte. Singapore har vært pioner på denne veien. Etter at bystaten hadde tilsvarende strenge innreise- og isolasjonsbestemmelser som i Kina, lempet den gradvis på regelverket. En forutsetning for dette var fremfor alt høy vaksinasjonsrate. Det førte til at infeksjonene økte, men helsesystemet ble ikke overbelastet.
Men vaksinasjonsratene i Kina - som i Hong Kong tidlig i 2022 - er fortsatt alt for lave for en regulert åpning. Kina vaksinerer hovedsakelig de to døde vaksinene fra produsentene Sinovac og Sinopharm. Av politiske årsaker har ikke Beijing godkjent utenlandsk mRNA eller vektorvaksiner som anses som mer effektive. Kinas egen første mRNA-vaksine sies å være i ferd med å bli godkjent, men virkestoffet er ennå ikke tilgjengelig i landet.
Ifølge virologen Siddharth Sridhar fra University of Hong Kong er ikke spørsmålet om vaksinen så viktig. En studie fra den kinesiske spesialadministrative sonen viste nylig at de kinesiske vaksinene som er brukt så langt kan beskytte mot alvorlige sykdommer ganske godt – men bare fra dose tre.
Vaksinasjonsraten er fortsatt alt for lav
Og der ligger problemet: Mens de fleste land vaksinerte de eldre først, gjorde Kina akkurat det motsatte. Den vaksinerte først medisinsk personell, deretter de yngre. For mange var vaksinasjon obligatorisk på jobben eller på universitetet. Det var mer sannsynlig at eldre ikke ble vaksinert av frykt for bivirkninger. Vaksinasjonsraten for to doser vaksine er 90 prosent i dag, men bare 66 prosent for de over 80 år, og bare 40 prosent har fått en booster.
Situasjonen tvinger Kina til å fortsette å stoppe utbrudd så snart som mulig. Ifølge en studie fra University of Fudan i mai i fjor, truer et ukontrollert utbrudd en "tsunami" av infeksjoner. Uten strenge tiltak ville det vært en risiko for rundt 112 millioner symptomtilfeller og fem millioner sykehusinnleggelser, og behovet for intensivsenger vil trolig være nesten 16 ganger høyere enn kapasiteten. Totalt må man forvente opptil 1,6 millioner dødsfall, tre fjerdedeler av dem uvaksinerte personer på 60 år og over.
En styrking av helsesystemet blir igjen vanskeliggjort av null Covid i seg selv. Også på grunn av de høye kostnadene ved massetesting og karantene, mangler lokale myndigheter ressursene til å investere i sine egne sykehus.
Hvor komplisert situasjonen er ble nylig vist i Shijiazhuang i Nord-Kina. Som en testsak for en mulig åpning stengte Beijing de gratis koronatestsentrene i byen med elleve millioner. Testresultatene ble ikke lenger sjekket ved inngangen til offentlig transport, kjøpesentre og kontorbygg. I stedet for lettelse, reagerte mange mennesker med panikk. Frykten for å bli smittet og satt i karantene var for stor. Myndighetene ble senere tvunget til å stramme inn tiltakene igjen.
www.faktisk.no
