tråd om boris og historiebøkene
slutten på «historien» etter invasjonen, som boris ser det:
« “What happened was everybody – Germans, French, Italians, everybody, (US President) Joe Biden – saw that there was simply no option. Because you couldn’t negotiate with this guy (Putin). That’s the key point,” the ex-Prime Minister said, adding that the “the EU has done brilliantly” in its opposition of Russia since that time.
“After all my anxieties … I pay tribute to the way the EU has acted. They have been united. The sanctions were tough,” Johnson went on. »
ikke mye som sies, ut over «dette er fullstendig tull».
Dem früheren britischen Premierminister zufolge war die Bundesregierung aus wirtschaftlichen Gründen gegen einen längeren Krieg. Die Bundesregierung hält den Vorwurf für „Unsinn“.
www.faz.net
(googletrans)
Regjeringens talsmann Steffen Hebestreit har på det sterkeste avvist en uttalelse fra tidligere britiske statsminister Boris Johnson om Tysklands Ukraina-politikk. "Johnson har alltid hatt sitt eget forhold til sannheten, og det er ikke annerledes her," sa Hebestreit i Berlin onsdag, og kommenterte Johnsons uttalelse om at Tyskland ønsket at Ukraina skulle bli beseiret i begynnelsen av krigen. «Det tyske synet på et tidspunkt var: Hvis det skjer, vil det være en katastrofe, og det ville være bedre at det hele gikk raskt over. At Ukraina gir opp», siterte den amerikanske TV-kanalen CNN den tidligere regjeringssjefen. Kansler Olaf Scholz' talsmann sa på engelsk: "Dette er fullstendig tull."
Johnsons kommentarer vakte oppsikt onsdag. Johnson sa: "Jeg kunne ikke støtte det, jeg trodde det var et katastrofalt syn," sa Johnson. «Men jeg kan forstå hvorfor de tenkte og følte som de gjorde.» Tyskland la frem «alle mulige gyldige økonomiske grunner» for dette.
Ifølge kringkasteren kom Johnson med uttalelsene mandag i en samtale med CNN-programleder Richard Quest i Lisboa. Men de nådde bare ut til et større publikum onsdag.
Johnson, som reiste til Kiev flere ganger under krigen, sa at den russiske oppbyggingen på Ukrainas grenser kom som et sjokk. "Vi kunne se antallet russiske taktiske bataljonsgrupper øke, men forskjellige land hadde veldig forskjellige synspunkter," sa Johnson. Før det russiske angrepet fryktet mange vestlige regjeringer at Ukraina kunne bli beseiret i løpet av få dager på grunn av det russiske militærets overlegne styrke.
Den tidligere regjeringssjefen kritiserte også Frankrike og Italia for deres holdninger før krigen brøt ut. Med det russiske angrepet 24. februar hadde synspunktene imidlertid endret seg, fortsatte Johnson. «Det som skjedde var at alle - tyskere, franskmenn, italienere, alle, (USAs president) Joe Biden - så at det ikke var noe alternativ.
For du kunne ikke forhandle med den fyren», sa Johnson med henvisning til Russlands president Vladimir Putin. "Det er hele poenget." Johnson berømmet spesielt EUs svar som "strålende".
.
www.vg.no
www.theguardian.com
www.aftenposten.no
thehill.com
