eu mener at ungarn ikke har oppfylt krava til støtte. skal se om jeg ikke finner artikkelen når jeg kommer til maskinen.
Ungarn habe viel versprochen, aber nicht geliefert, heißt es in Brüssel. Der drohende Verlust der EU-Mittel wäre für das Land jedoch eine schwere Belastung – im Haushalt für 2023 sind sie teilweise schon eingeplant.
www.faz.net
(googletrans)
Offisielt forventer Ungarn fortsatt at de frosne EU-midlene vil bli utbetalt dersom det oppnås enighet mellom regjeringen i Budapest og EU-kommisjonen om reformtiltakene som innføres innen utgangen av året. Tibor Navracsics, minister for regional utvikling og en tidligere EU-kommissær som er godt kjent med tollvesenet i Brussel, sa torsdag at Ungarn hadde oppfylt 17 reformer som ble etterlyst av EU-kommisjonen. En avtale "vil bli oppnådd innen slutten av året," kunngjorde han i Budapest.
F.A.Z. hadde tidligere rapportert at EU-kommisjonen har til hensikt å gå hardt ut for å håndtere mangler i rettsstaten i Ungarn og ser ikke alle løfter oppfylt. Derfor bør 7,5 milliarder euro fra tre samholdsprogrammer fryses, og utbetalingen av 5,8 milliarder euro fra gjenopprettingsfondet bør knyttes til oppfyllelsen av visse «milepæler». Beslutningene om dette skal tas med kvalifisert flertall i finansministerrådet.
Bare overskredet løftet
Gergely Gulyás, statsminister Viktor Orbáns høyre hånd som kanselliminister, sa at selv om beslutninger blir tatt som kunngjort i medieoppslag, vil Ungarn fortsatt motta pengene det forfaller, om enn muligens forsinket. Kommisjonen er under press fra blant annet EU-parlamentet og har derfor endret kommunikasjon, men ikke kurs.
Når det gjelder prosjekter, hvor Ungarn så langt har motarbeidet, har de til hensikt å holde fast ved det. Gulyás utelukket også at Ungarn ville gå med på at EU innkrever en global minimumsskatt, for eksempel som en del av en politisk byttehandel. Ifølge ham vil dette svekke Europas konkurranseevne betydelig sammenlignet med USA.
Stillingen som EU-kommisjonen kunngjorde kom overraskende. Kommissær Johannes Hahn, som har ansvaret for prosedyren for å beskytte EU-budsjettet, var «veldig trygg» på at Ungarn ville overholde de avtalte betingelsene. I interne møter hadde han gjentatte ganger sagt at landet til og med "overoppfylte" tiltakene. Andre i kommisjonen var imidlertid langt mer skeptiske. Nå sies det at Ungarn kun har overskredet løftet, men ikke leveransen.
Dette gjelder særlig den nyopprettede antikorrupsjonsmyndigheten, som Hahn presenterte som kjernen i reformene. For eksempel har regjeringen så langt ikke vært villig til å offentliggjøre eiendelene til medlemmene, noe som er den sterkeste indikatoren på interessekonflikter ved offentlige anskaffelser. Brussel tar også anstøt av visepresident Timea Holbusz. Hun var tidligere ansvarlig for å kontrollere tildelingen av EU-midler i Finansdepartementet – og skal alltid ha slått det blinde øyet.
EU-kommisjonen har nå inkludert totalt 17 «avhjelpende tiltak» som Orbán ønsket å avslutte budsjettkontrollprosedyren med før det fører til sanksjoner i Ungarns nasjonale plan for bruk av Corona-gjenopprettingsfondet. I tillegg er det ytterligere forpliktelser om å reformere rettsvesenet, som har til hensikt å begrense politisk innflytelse på utnevnelsen av konstitusjonelle dommere, samt prosedyrer for kontroll av utgifter.
Dette resulterer i totalt 27 såkalte «supermilepæler» som må oppfylles før de første pengene kan flyte. Dette kan tidligst forventes i andre kvartal neste år – forutsatt at den ungarske regjeringen har oppfylt alle kravene til da. Kommisjonen gikk frem på lignende måte med Polen. Selv om Warszawa bare må oppfylle to milepæler for rettsreformen for å få den første transjen, har det ikke klart å gjøre det på seks måneder.
Orbán innfører pristak
Finansministrene vedtar med kvalifisert flertall gjenoppbyggingsplanen og frysingen av 7,5 milliarder euro for å beskytte budsjettet. Det betyr: minst 15 stater med 65 prosent av EUs befolkning. Det er ennå ikke klart, sa diplomater torsdag, om dette flertallet vil bli oppnådd. Tyskland og andre ønsker kun å godkjenne gjenoppbyggingsplanen dersom Ungarn til gjengjeld gir opp motstanden mot budsjettstøtte til Ukraina og innføring av en minsteskatt på multinasjonale selskaper. For Budapest alene står 70 prosent av de planlagte 5,8 milliarder euro på spill – 4 milliarder av disse vil være ugjenkallelig tapt dersom planen ikke blir godkjent innen utgangen av året.
I budsjettprosessen oppstår spørsmålet om hvordan Ungarns naboer og Italia vil oppføre seg, tross alt er statsminister Giorgia Meloni en beundrer av Orbán. Sverige og Finland, tradisjonelle forkjempere for rettsstaten, hadde ventet lenge på at Budapest skulle ratifisere sitt NATO-medlemskap, men forpliktelsen kom endelig torsdag. I Brussel anses det nå som sannsynlig at en beslutning ikke vil bli tatt i det ordinære finansministermøtet 6. desember, men først i et spesielt møte etterpå.
Et delvis tap av EU-midler vil også bety en tung byrde for Ungarn. I budsjettet for 2023 er de delvis allerede planlagt for anslått tilsvarende 78 milliarder euro i inntekt og 84 milliarder euro i utgifter. Landet sliter med en av verdens høyeste inflasjonsrater på over 20 prosent. Den ungarske forinten har mistet verdi siden begynnelsen av året. Import er dyrt, noe som har særlig innvirkning på energiimporten, gitt at prisene allerede har steget. I slutten av september følte minister Gulyás seg tvunget til å avklare at Ungarn ikke var insolvent. Kort tid etter ble det kjent at det russiske statseide selskapet Gazprom hadde avtalt en betalingsforsinkelse på tre år med Ungarn.
Orbán går aldri glipp av en mulighet til å kritisere den europeiske sanksjonspolitikken som årsaken til plagene, inkludert høye energikostnader – og ikke den russiske angrepskrigen og Moskvas mangel på forsyninger. Det er til og med en offisiell kampanje i gang der sanksjonene er avbildet som en "atombombe". De høye utgiftene stammer imidlertid i stor grad fra valggaver som Orbán ga bort før sin fornyede triumf ved valglokalene i april. Han forsøker ikke å dempe de sosiale konsekvensene av inflasjon med subsidier som det ikke er penger til i det hele tatt, men med foreskrevne pristak for drivstoff og visse basismatvarer som melk og poteter. Som et resultat er det imidlertid en risiko for mangel på tilbud.