|
www.nrk.no
www.pwc.no
en.wikipedia.org
en.wikipedia.org
Her e' det noke gale, trur eg?Lykke til med å vedta, prosjektere og bygge 75 TWh atomkraft i Norge innen 2030.
Til sammenligning, Olkiluouto produserte tilsammen 14,4 TWh i 2021. Reaktor 3 ble vedtatt i 2005 og er ennå ikke fullt operativ, 17 år senere. Når den blir ferdig skal den produsere 12 TWh pr år. Vi behøver å bygge kapasitet tilsvarende fem slike reaktorer før 2030. Og da forutsetter jeg at vi stopper all eksport og bare produserer nok til egne fagre løfter om «grønne arbeidsplasser» osv. Stalltips: Det skjer ikke.
Olkiluoto Nuclear Power Plant - Wikipedia
EPR (nuclear reactor) - Wikipedia
| Nameplate capacity | 3,380 MW |
|---|
www.mn24.no
www.avisa-st.no
Ikke bare, men som du har påpekt tidligere, man må forstå både effekt og energi. Effekt er her og nå. Om det ikke er nok effekt tilgjengelig på nettet til å matche forbruket går lyset, helt bokstavelig. Før man kommer så langt vil priskurvene ha skutt i været på strømbørsen, siden forbruk som ikke kan stenge ned er villige til å betale nesten hva som helst for å slippe, og kostnaden for å fyre opp de siste dieselaggregatene lengst bak i kriselageret er rimelig høy. Både tilbuds- og etterspørselskurvene er i den loddrette delen. Så strømprisen går gjennom taket, og deretter er det rolling blackout om det ikke lar seg gjøre å importere nok strøm fra et eller annet sted - nå, akkurat nå.
Visstnok et sted i nord-Norge i enkelte sammenhenger (løses med import fra Sverige). Det er også en viss bekymring om hva som skjer om det blir skikkelig ordentlig kaldt på Østlandet men ellers går det stort sett greit. Annenhånds info så mulig jeg husker feil, men det var noe i den gata. Veldig mye produksjon i Norge er regulerbar, der hjelper mye.
Mest energi over tid, tror jeg. Det er fortsatt nok kapasitet i forbindelseskablene til kontinentet til å kompensere for kortsiktig effektmangel. Generelt er det vel ganske bra momentankapasitet i vannkraften også, men kjernen i kritikken mot kraftbransjen var at de hadde vært «grådige» og produserte for mye for eksport i fjor, og derfor dro ned magasinnivåene for mye. Da er det energireserven som går ned.
planer kan endres. skal vi fortsette elektrifisering av plattformer og melkøya. en kan ikke diskutere dette uten å ta slike ting med. gud, vi trenger mer kraft, men til hva?
Få ned fossil energi i kraftkmiksen og drikke den nye grønne vinen er vel hovedplanene. Ad det første så har man jo nettopp diskutert slikt uten å ta det med. Det kommer nesten ikke ny produksjon i Norge dette tiåret. Større utbygginger tar ca 10 år.
«Grønne arbeidsplasser».
.jpg)
Eller at slemme kapitalistiske bedrifter ikke sporenstreks gjennomfører investeringer som er tilbakebetalt på fire år, altså har en avkastning på nesten 20%. Helt uten risiko.
Må innrømme at jeg ser frem til Vedum forklare at slik må det være
men noen er av den formening at ting ikke nødvendigvis må være slik. strømprisregimer og krav om effekt er politikk, ikke fysikk. hadde det ikke vært det, så kunne du tatt vedums plass.
Dersom du mener at EU ikke bør kreve at bygningsmassen skal energieffektiviseres innen noen få år så må du nesten ta det opp med EU, ikke med meg. Det er definitvit politikk og forventes vedtatt mot slutten av året så vidt jeg har fått med meg. Hvordan det endelige vedtaket ser ut og eventuelt hvilke nasjonale frihetsgrader, om noen, som blir der får vi se. Det er i praksis vedtak for å oppfylle Parisavtalen og så kommer det til Norge gjennom EØS-avtalen. Regjeringen skal være svært så ivirge på dette området påstår de. Dersom det blir som varslet kommer det til å bli veldig dyrt. Og om man samtidig mener at krafta skal være billig og man skal bruke det man vil av den så blir disse investeringene aldri lønnsomme for den enkelte. Kapitalkostnaden på en millioninvestering er noen titusenlapper i året. Vanskelig å regne det hjem med en strømpris inkl nettleie på under en krone / kWh siden besparelsen da blir kanskje 5-10.000 kroner i året.
Så ille er det nok ikke og det gjenstår å se hva kravene og tidshorisonten blir, samt hvordan man kan oppnå det. Så vidt jeg har skjønt så flyter det noen ideer om at det ikke er nødvendig så lenge boligen ikke skal selges eller leies ut, men vi får se. Man må også kunne anta at man får tilbake en god slump av investeringskostnaden ved et eventuelt salg samt at lavere energibehov vil gi lavere løpende utgifter så regnestykket har ikke kun en kostnadsside.
Dette med regulert/uregulert er den store elefanten i rommet som vind/sol entusiastene ikke vil snakke om. Og det er jo store geografiske forskjeller også. I USA/Australia hvor effekt-toppen gjerne er drevet av AC midt på dagen - så vil solceller selvsagt være en no-brainer.
Utkastet til direktiv sier også noe om at statene skal tilby finansielle og tekniske støtteordninger, så det er i tidligste laget å begynne å regne på dette før vi vet både krav og støtteordninger. Man kan uansett trygt regne med at kostnaden for oppgraderingen for en utleiebolig etter hvert havner i husleien, den også.
Ja, det er et opplagt problem jeg ikke har sett noe som minner om en troverdig løsning på. Det kan være lav vind- og solproduksjon over store områder - det er bare å se på oversikten jeg la ut for litt siden - den dekker et såpass stort område som Norden, UK og Tyskland og vindkraftproduksjonen fra dag til dag og uke til uke svinger mye. Innimellom er dansk vindkraftproduksjon så godt som null.
www.tv2.no
Ikke uenig i det, men holder ikke pusten.
At kommunene vegrer seg for å godta vindkraft på land er egentlig ikke noe rart, og næringen må gå i seg selv for å se på hvorfor.
Men floken regjeringen på en eller annen må løse er et behov for mer utbygging, mens ingen vil ha det i sitt nærområde. Fra en eventuell søknad blir sendt til NVE(?) og til et anlegg leverer kraft på nettet tar det årevis. Det er i overkant sent å finne ut i år 2022 at det er behov for mer kraftproduksjon i Norge. Ikke at forrige gjeng var spesielt mye bedre på dette området.
Ja, jeg er glad for at jeg kan sitte på nettet å kritisere og ikke er den som må prøve å legge kabalen for hvordan de skal komme i hop med nok effekt og energi til å løse alle de gode formålene...
