Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[weld77]

Ja, det er jo måten de organiserer det på. Uten tilskudd til drift av barnehager hadde det ikke vært rom for eiendomsinvesteringer osv. heller.

Det kan muligens komme som et sjokk, men det er faktisk mulig å drive med næringseiendom i Norge uten at man driver barnehager.

 

[OMF]

Gode argumenter for å splitte opp NAV. Etaten er blitt en tillit-ødelegger.

Det er åpenbart mye som ikke funker, men synes ikke Valen treffer ballen her.

Skal du søke barnehageplass - så må du godta vedtektene for å komme videre. Skal du låne bok på et bibliotek, så må du ha et lånekort og for å få det må du signere en avtale hvor det står at du er ansvarlig for lånte bøker og hva som skjer om du ikke leverer de tilbake. På NTNU så må de nok også akseptere reglemenet for å bli tatt opp som student.

Så kan man jo spørre seg hva slags folk Valen tror jobber i NAV når dette skal være løsningen:

La folk som kjenner det sosialfaglige, arbeide med det. La de som er eksperter på å hjelpe folk i arbeid jobbe med det, i en organisasjon som er til for det. La de som kan mest om trygdeordninger og pensjon administrere trygdeordninger og pensjon.

 

[utgatt19288]

noen burde se nærmere på lønnssdannelsesdynamikken innen de øvre deler av «byråkratiet». det er jo ikke noe som bare skjer.

Jo - det bare skjer ved at man i forvaltning importerer lønnsdannelsen fra bransjer med konkurranse. I Norge er olja suverent lønnsledende, som god nr 2. er telekom. Folk skifter mellom bransjer og innen telekom er det kontinuerlige omstillinger med frigjøring av ressurser med høyt lønnsnivå. Som eksempel er det i Bane Nord flere mellomledere og direktører som kommer fra Telenor med høyt lønnsnivå.

205 Bane Nor-ansatte har en grunnlønn som overstiger én million kroner.

(+) (+) Ni Bane Nor-ledere har høyere lønn enn vegdirektøren

205 Bane Nor-ansatte har en grunnlønn som overstiger én million kroner. Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor har passert tre millioner, mens åtte andre direktører har over to millioner i lønn. I Jernbaneforbundet mener de et økende lønnsgap internt er blitt et problem for Bane Nor.

www.bygg.no

 

[weld77]

Jo - det bare skjer ved at man i forvaltning importerer lønnsdannelsen fra bransjer med konkurranse. I Norge er olja suverent lønnsledende, som god nr 2. er telekom. Folk skifter mellom bransjer og innen telekom er det kontinuerlige omstillinger med frigjøring av ressurser med høyt lønnsnivå. Som eksempel er det i Bane Nord flere mellomledere og direktører som kommer fra Telenor med høyt lønnsnivå.

Det snakkes gjerne om direktørsjiktet i offentligheten, men det er stort sett temmelig kurant betalt å være høyt kvalifisert arbeidskraft på ett eller annet område innen offentlig forvaltning eller i offentlig eide selskaper. Å jobbe i offentlig sektor kommer som regel med noen fordeler som gjør at man kan ligge noe lavere i lønn enn tilsvarende i privat, men det er også en viss grense for hvor stort gapet kan være om det skal fremstå som attraktivt.

Det som imidlertid skiller slike jobber fra det man kanskje normalt forbinder med å være offentlig ansatt er at man stort sett kommer dit ved å gjøre en eller annen form for karriere, bytte jobb noen ganger og så burtetter. Det er normalt ganske mange søkere når slike jobber utlyses så det er ikke noe man får på autopilot eller ansiennitet.

 

[aam01]

Blir kanskje noen ledige leiligheter i Gimle terrasse nå, for de som er hypp på bo i gated community med virkelighetsfjerne milliardærer som naboer. Mon tro hvordan dugnaden foregår i sameiet der.

Det finnes visst noe som heter borettslag for de som er interessert i dugnader og å pleie omgang med naboer.

 

[4-string]

Det kan muligens komme som et sjokk, men det er faktisk mulig å drive med næringseiendom i Norge uten at man driver barnehager.

Noen spesiell grunn til at du føler du må være spydig? Hva får deg til å tro at jeg ikke er klar over dette? Dessuten, hva har dette med saken å gjøre?

 

[Hardingfele]

Noen spesiell grunn til at du føler du må være spydig? Hva får deg til å tro at jeg ikke er klar over dette? Dessuten, hva har dette med saken å gjøre?

Ikke mye, annet enn det retoriske i at "all kapitaldisposisjon, -forvaltning og -vekst i privat regi er et ukritisabelt og urørlig gode", mens "all ditto i statlig eller kommunal regi er suspekt og ødsling med ressurser."

 

[weld77]

Noen spesiell grunn til at du føler du må være spydig? Hva får deg til å tro at jeg ikke er klar over dette? Dessuten, hva har dette med saken å gjøre?

Det er nær norsk folklore at folk som driver private barnehager har blitt styrtrike på å suge til seg offentlige tilskudd. Det er altså ikke tilfelle. Det er altså fremfor alt eiendomstransaksjoner de har tjent et tårn av penger på og det å drive barnehage er ikke en forutsetning for å drive med denslags.

Hva man mener om private vs offentlige barnehager er en sak, men om man vil private til livs så bør man ikke, som politikere gjør, fremstille det som at formuene er skapt av å melke det offentlige.

 

[4-string]

Det er nær norsk folklore at folk som driver private barnehager har blitt styrtrike på å suge til seg offentlige tilskudd. Det er altså ikke tilfelle. Det er altså fremfor alt eiendomstransaksjoner de har tjent et tårn av penger på og det å drive barnehage er ikke en forutsetning for å drive med denslags.

Hva man mener om private vs offentlige barnehager er en sak, men om man vil private til livs så bør man ikke, som politikere gjør, fremstille det som at formuene er skapt av å melke det offentlige.

Det finnes eksempler, selv om endelig konklusjon kanskje ikke foreligger ennå. Konsernstruktur, leie av egen eiendom til overpris osv. osv. Uansett hvordan du vrir og vrenger på det stammer pengene fra barnehagedrift, med andre ville ikke pengestrømmen eksistert om ikke for barnehagevirksomheten.

Ferieleilighet, BMW og VIP-billetter: Saken er politianmeldt og barnehagen risikerer store pengekrav

En knusende tilsynsrapport gir innsyn i hvordan barnehageeieren brukte penger privat. De ansatte får lav pensjon og har ikke tariffavtale.

fagbladet.no

Videre har jeg ikke sagt noe om hva jeg mener om private vs offentlige barnehager, ei heller at jeg vil private til livs. Jeg påpekte imidlertid det, etter min mening, betenkelige i at en stor barnehageaktør flytter til Sveits.

Du virker til å lese det folk mener som betenkeligheter og innvendinger som ren benektelse av de faktiske forhold, hvilket er merkelig.

 

[utgatt19288]

Det er forbundet med gapestokk og offentlig harme ved å tjene penger på omsorg der det offentlige ikke streker til. Det er lov bli millionær på Bunnpris, KID, Europris osv men for gudskyld ikke på unga våre. Så hopper man glatt over det faktum at offentligheten ikke klarte gi et tilbud. Over 20.000 unger hadde ikke et barnehagetilbud rundt tusenårsskiftet.

Det spørsmål man burde stille seg er hvorfor stat/kommune/fylke ikke klarte gi et barnehagetilbud til alle på lik linje med skole og utdanning.

 

[Gjest.]

Stat/kommune/fylke klarte ikke gi et barnehagetilbud til alle på lik linje med skole og utdanning p.g.a budsjettdisiplin og frykt for økte skatter. Vi har hatt skattelettepolitikk i 40 år nå, dels fra borgerlig side, dels fra rødgrønn side og da blir det lite penger til satsing. Det var Kristin Halvorsen fra SV som gikk i kompromiss med Fr.p om privatisering av barnehager. Det sier litt om hvordan politikken har flyttet seg mot høyre i denne tida. Markedsfundamentalismen rekker langt inn i SV i disse dager .

 

[utgatt19288]

Da mine 2 gutter gikk i barnehage på 90-tallet betalte vi opp mot 6-7k i mnd for 2 barn. Eller husker jeg feil? Uansett, skole er gratis men barnehage ikke. Foreldrefinansiering er et vesentlig bidrag til drift. Manglende tilbud begrunnet med frykt for økte skatter, vet ikke helt....

 

[Aurora]

Dersom det offentlig skulle ha sørget for full barnehagedekning, måtte det ha vært en betydelig økning i tilskudd til kommunene, men der har det for de fleste kommuner vært nedskjæringer i flere tiår... ikk engang reelt kompensert for inflasjon

 

[4-string]

Som påpekt er det temmelig bred politisk enighet om at vi skal ha både offentlige og private barnehager, og ingen har tatt til orde for noe annet her.

 

[Roald]

Litt usikker på hvor bred enigheten er blant klorofyllkommunistene i oslo, pengebruken tilsier at de ikke er helt enig

Byrådet i Oslo har brukt 596 millioner på å kjøpe private barnehager

De siste årene har byrådet i Oslo brukt nesten 600 millioner kroner på oppkjøp av ti private barnehager for å gjøre dem kommunale.

www.dagsavisen.no

 

[Roald]

Her er tankegodset som kun de med ryggrad tør adressere, hvor mange tegn og advarsler trenger man

Hånet Shabana i døden: – Ekstremt stygt

– Dette viser veldig godt hva Shabana kjempet mot i alle år, sier Eivor Evenrud (Ap).

www.nettavisen.no

 

[4-string]

Litt artig å først unnskylde seg, for så å dra en Hitler-sammenligning.

 

[I_L]

Stat/kommune/fylke klarte ikke gi et barnehagetilbud til alle på lik linje med skole og utdanning p.g.a budsjettdisiplin og frykt for økte skatter. Vi har hatt skattelettepolitikk i 40 år nå, dels fra borgerlig side, dels fra rødgrønn side og da blir det lite penger til satsing.

"Lite penger til satsing" er en merkelig påstand når den norske staten har så mye penger at den ikke vet hvor den skal gjøre av dem. Den får vel noe sånn som 1.000 milliarder i ekstraordinære inntekter neste år, og statsbudsjettet er det dobbelte av Finlands og større enn Sveriges selv om de har 10mill innbyggere. Hvor mye penger er det egentlig som trengs for å kunne satse på noe her til lands? Uendelig?

 

[KJ]

^ Det har ikke stått om penger de siste 30-årene. Det er mer et spørsmål om samfunnets/økonomiens kapasitet til å gjøre unna alle gode formål, dvs inflasjonsspøkelset.

mvh
KJ

 

[Aurora]

Staten vasser i penger, men det gjør ikke alle kommunene... Over hele landet er omsorg og barnehager de mest brukte kutt i slitne kommuneøkonomier..

 

[4-string]

Apropos det, kraftkommunene har jo sjeldent gode tider nå. For de som ikke er så heldige er det verre.

Det har vært foreslått en utjevning av inntektene, noe som ikke falt i god jord hos Sp.

Utvalg: Kraftkommuner bør dele på inntektene

Kraftkommuner bør dele en del av inntektene med resten av Kommune-Norge, mener et statlig utvalg. Forslaget får Senterpartiet til å steile.

www.dagsavisen.no

 

[weld77]

Jeg las på internett, og følgelig er det sant, at det årlig er ca 1.9 millioner i USA som tar en bacherlorgrad mens det årlig bare finnes ca 1.1 millioner "well paid professional jobs". Nå er siste relativt fluffy, men poenget var at det, relativt til hva som etterspørres er altfor mange som tar en universitetsgrad og ender opp "underemployed", altså i en jobb som ikke krever allverdens utdannelse og hvor man ikke kommer spesielt heldig ut på sikt om i tillegg har betalt amerikansk pris for denne utdannelsen.

Er det noen som har anig om hvordan dette forholder seg her på berget?

 

[Aurora]

er i alle fall altfor mange som på død og liv skal ha bachelor eller master her også..... resultatet er jo at mange sitter med bachelor i stillinger som før ble kalt kontorassistent eller tilsvarende lave stillinger..... med resultat at mange ellers kvalifiserte for slike stillinger ikke får jobb.

 

[Hønndjevelen]

Det var et tema dengang jeg lå ved universitetet på 80tallet.
Jobber du før fikk med cand.mag måtte du plutselig ha hovedfag for å få.
Begrepet i dag er vel mastersyken.
Det sies at Spania har verdens høyest utdanna kelnere.

Men kvalifiserte håndverkere har vi mangel på!

 

[Aurora]

Nemlig... men selv her på HFS innrømmer man å ha frarådet sine håpefulle yrkesfaglig utdanning.... selv om jeg selv har skjøvet en del papirer ila min yrkeskarriere, har det dog vært med praktisk/teoretisk arbeid... alle kan da ikke flytte papirer og rapportere til hverandre..

 

[OMF]

Det blir feil å sette alle høyere utdanninger i samme bås. Det er stor mangel på ingeniører blant annet. Men jeg er selvsagt enig i at vi utdanner alt for mange i humaniora

 

[Asbjørn]

Nemlig... men selv her på HFS innrømmer man å ha frarådet sine håpefulle yrkesfaglig utdanning.... selv om jeg selv har skjøvet en del papirer ila min yrkeskarriere, har det dog vært med praktisk/teoretisk arbeid... alle kan da ikke flytte papirer og rapportere til hverandre..

Det gapet mellom yrkesfaglig og bachelorgrad er kanskje mindre enn enkelte forestiller seg. Yngstedatter har bachelorgrad som kjemi/bioingeniør. En opplagt jobb kunne vært laboratorietekniker noe sted (hun skrev bacheloroppgaven på Rikshospitalet), men hun valgte i stedet en jobb som skiftingeniør i kjemisk industri. Arbeidsantrekket er kjeledress, hjelm, vernesko og gassmaske. Arbeidstiden er en seksskifts tabell med tolvtimers skift i helgene. Forskjellen vs yrkesfaglig bakgrunn er bedre forståelse av hva som skjer i reaktoren, og derfor bedre evne til å problemløse når noe er utenfor standard. Da ble det ganske fort henne som måtte ta stilling til situasjoner og gi råd til resten av teamet. Derfra vil det være kort vei til stilling som driftsingeniør eller skiftleder om alt går vel. Om hun går lei av å jobbe skift kan hun alltids ta en mastergrad og flytte over til F&U-avd i stedet, og få mer krevende oppgaver der enn som laborant med bachelor. Evt også en PhD og sikte på jobben som kvalitets- eller utviklingsdirektør. De mulighetene er ikke der med kun yrkesfaglig bakgrunn.

Jeg tror ikke jeg angrer på å ha rådet henne til å skaffe seg en utdannelse, nei.

 

[utgatt19288]

Staten vasser i penger, men det gjør ikke alle kommunene... Over hele landet er omsorg og barnehager de mest brukte kutt i slitne kommuneøkonomier..

Mulig at ROBEK lista ikke er noen god indikator på kommuneøkonominen men faktum er nå at færre kommuner ligger i respirator nå enn i årene 2002-2004. Den store utfordringer for de fleste små kommuner er fraflytting. Det tema krever en egen tråd....

 

[Aurora]

^ Det er heller ikke det jeg mener. Jeg har selv en ingeniørsønn, men etter hans eget valg, - ikke mitt.... Problemet er at når det utdannes for mange med bachelor eller master, blir kvalifikasjonskravet til mange stillinger unaturlig høyt, da mange må ta til takke med jobber som de er overkvalifiserte til. Et annet problem som jeg også ofte ser, er mange bachelor/masters i tekniske fag som kommer ut i arbeidslivet uten helt hjemlig praktisk arbeidserfaring. For å spissformulere, er det en god del som knapt vet forskjell på skaftet og hodet på en hammer....

 

[weld77]

^ Det er heller ikke det jeg mener. Jeg har selv en ingeniørsønn, men etter hans eget valg, - ikke mitt.... Problemet er at når det utdannes for mange med bachelor eller master, blir kvalifikasjonskravet til mange stillinger unaturlig høyt, da mange må ta til takke med jobber som de er overkvalifiserte til. Et annet problem som jeg også ofte ser, er mange bachelor/masters i tekniske fag som kommer ut i arbeidslivet uten helt hjemlig praktisk arbeidserfaring. For å spissformulere, er det en god del som knapt vet forskjell på skaftet og hodet på en hammer....

Poenget, som jeg mistenker ikke har seget inn i tilstrekkelig grad, er at når relativt lang utdannelse har blitt allemannseie så avtar verdien av det på arbeidsmarkedet - deav også de tilsynelatende lett komiske kvalifikasjonskravene til en del stillinger. I hine hårde dager, da det var langt mindre vanlig, var det en relativt sikker vei til et rent økonomisk mer behagelig tilvære. Slik er det ikke lengre for en bråte med folk Det er lenge siden jeg så tallene på det for Norge og mye kan ha endret seg da, men utover teknisk/realfag, medisin, juss og øk/adm så var det ingen utdannelser i Norge som lønte seg i et livsløpsperspektiv. Her er det selvsagt store individuelle variasjoner og mye tilfeldigheter spiller inn, men noe av harmen fra ymse yrkesgrupper med høyere utdannelse kan muligens til en viss grad forstås med bakgrunn i dette. Sykepleierforbundet hadde i sin tid kamprop med "lik lønn for lik utdannelse", da i betydningen "like lang utdannelse" - de var sure siden ingeniører tjente mer enn hva de selv gjorde selvom utdannelsen var like lang.

Om man studerer i fire-fem år etter videregående så mister man tilsvarende antall år med inntekt og har i tillegg typisk pådratt seg en del studielån som skal tilbakebetales. Om man f.eks tar yrkesfag så slipper man fort dette. Nå finnes det selvsagt mange andre grunner enn hva man kan forvente i lønningsposen gjennom livet for å studere men det skader heller ikke å ha et litt realistisk forhold til hva som er pro og contra med de ulike alternativene.

 

[Dr Dong]

https://www.facebook.com/mimir.kristjansson/posts/10160494123555498

 

[Elmer]

er i alle fall altfor mange som på død og liv skal ha bachelor eller master her også..... resultatet er jo at mange sitter med bachelor i stillinger som før ble kalt kontorassistent eller tilsvarende lave stillinger..... med resultat at mange ellers kvalifiserte for slike stillinger ikke får jobb.

Bæsjelårsyken er velkjent i det offentlige. En bekjent som jobbet i et av norges største helseforetak ( hater det, sykehus på "gammelnorsk") i en adminiistrativ stilling - lønn/personal sekretær. Ny utlysning - vedkommende som blei tilsatt hadde hovedfag i TEATERVITENSKAP. Han har fulgt med på avdelingen og dens ansettelsespolitikk - utlysninger, og han er ukvalifisisert til sin gamle jobb. Teaterspesialisten har selvfølgelig sluttet.

Lederen for avdelingen er hjelpepleier med + fire vektal i admininistrasjon !

Dr.E

 

[Roald]

Idiotien lenge leve, hva i alle dager er det som feiler store deler av de liksom intellektuelle og hvorfor skal man sløse vekk penger på slikt.

Får 12 millioner skattekroner til å forske på hvordan Norge gjør verden «hvitere»: – Det aller tåpeligste jeg har sett noen gang

Nå er det opprettet en ny stilling som skal forske på hvordan Norge har gjort verden hvitere, og dermed mer rasistisk. – Trodde dette var en spøk, sier Nettavisen-spaltist Are Søberg.

www.nettavisen.no

 

[Dr_BASS]

haha, i en tid der vi skal vise moderasjon i pengebruken
p.s
Snø er hvit og rasistisk

 

[4-string]

Valen skriver:

Argumentet bør snus på hodet: Det er NAV som synes å ha store problemer med å gape over den enorme bredden i velferdsordninger de er satt til å forvalte. La folk som kjenner det sosialfaglige, arbeide med det. La de som er eksperter på å hjelpe folk i arbeid jobbe med det, i en organisasjon som er til for det. La de som kan mest om trygdeordninger og pensjon administrere trygdeordninger og pensjon. Og la folk møte tillit og skikkelig behandling når de har krav – ja, krav – på en velferdsordning, uten å bli møtt som latsabber eller snyltere.

En overmoden debatt: Legg ned NAV.

NAV er et fantastisk eksempel på hvor lite det hjelper med tusenvis av dyktige ansatte dersom de er fanget i et system der tillit oppleves som en trussel.

www.tronderdebatt.no

 

[Aurora]

Denne er i all sin sarkasme et glimrende blikk på vårt nye direktørstyrte Norge...

Sånn går no dagan i Koko-Norge

Pengene bare fortsetter å renne ned i avgrunnen, også kalt Follobanen og norske jernbaner, mens togene står. Sånn går no dagan i Koko-Norge.

www.itromso.no

 

[Hardingfele]

Denne er i all sin sarkasme et glimrende blikk på vårt nye direktørstyrte Norge...

Sånn går no dagan i Koko-Norge

Pengene bare fortsetter å renne ned i avgrunnen, også kalt Follobanen og norske jernbaner, mens togene står. Sånn går no dagan i Koko-Norge.

www.itromso.no

Jeg lo også godt da direktøren pekte på forbedringspotensialet. Vi må huske at dagens galskap er villet politikk. Alt skulle bli utrolig mye bedre om man brøt opp det fryktelige, statlige monopolet og skapte en mengde vitale, robuste, energiske og dynamiske undervirksomheter med privat incitament til fenomenal verdiskaping, effektivitet og resultatheving.


Etter en spalting av NSB helt ned i de enkelte atomer, har norske jernbaner blitt en skinnegående New Public Management-parodi. Ikke bare brukte de 300 millioner kroner på å endre navnet på NSB til lattervekkende Vy, som attpåtil må konkurrere og se seg overbydd av blant annet svenske Statens Järnvägar, engelske GoAhead og andre utenlandske aktører.

Togene er sjaltet ut til Norske Tog AS, mens vedlikeholdet av dem besørges av Mantena AS. Bane NOR AS eier jernbanen togene går på, og denne vedlikeholdes av blant andre Spordrift AS og Baneservice AS. Billettautomatene og billettsystemene eies av Entur AS, og disse er plassert i stasjonsbyggene som er overført til Rom Eiendom AS.

Bare den famøse Follobanen, som er et underbruk i dette salige virvaret, er outsourcet (som det heter på godt Vy-norsk). Spanske Acciona og italienske Ghella vant anbudet i lag, slo sine pjalter sammen og etablerte AGJV, som Bane NOR engasjerte for å bygge hoveddelen av den nye tunnelen.

 

[Disqutabel]

Jeg lo også godt da direktøren pekte på forbedringspotensialet. Vi må huske at dagens galskap er villet politikk. Alt skulle bli utrolig mye bedre om man brøt opp det fryktelige, statlige monopolet og skapte en mengde vitale, robuste, energiske og dynamiske undervirksomheter med privat incitament til fenomenal verdiskaping, effektivitet og resultatheving.

Vi som har levd noen år, har jo vært gjennom noen sånne mantraer fra savant-økonomer som kun ser seg selv og sitt eget speilbilde. Det ene tiåret er trenden sentralisering, det neste er det oppsplitting, outsourcing og bla-bla-bla.
Norge er et lite land. Det er tåpelig å komme fra en superduperfantastisk skole i USA og ha lært om genialiteten i å splitte opp / sentralisere bedrifter med hundretusenvis av ansatte, eller kundegrunnlag på noen hundre millioner, for så å overføre det direkte til et lite land oppunder Nordpolen. NSB fungerte rimelig bra, det, og kjørte intercity-togene fortere på 60-tallet enn i dag, selv om begrepet "intercity" selvsagt ikke var oppfunnet, og lokomotivene var trege og dumme i forhold til dagens fartsvidundere. De hadde et forbedringspotensiale den gangen. Men faen skal vite at de også hadde et forverringspotensiale, noe Høyre benyttet fullt ut, da under adminstrasjon av et sykt antall nye direktører. Blandingsøkonomi er ikke alltid det dummeste, hilsen erfaren, gammal grinebiter.

 

[Asbjørn]

Vi som har levd noen år, har jo vært gjennom noen sånne mantraer fra savant-økonomer som kun ser seg selv og sitt eget speilbilde. Det ene tiåret er trenden sentralisering, det neste er det oppsplitting, outsourcing og bla-bla-bla.
Norge er et lite land. Det er tåpelig å komme fra en superduperfantastisk skole i USA og ha lært om genialiteten i å splitte opp / sentralisere bedrifter med hundretusenvis av ansatte, eller kundegrunnlag på noen hundre millioner, for så å overføre det direkte til et lite land oppunder Nordpolen. NSB fungerte rimelig bra, det, og kjørte intercity-togene fortere på 60-tallet enn i dag, selv om begrepet "intercity" selvsagt ikke var oppfunnet, og lokomotivene var trege og dumme i forhold til dagens fartsvidundere. De hadde et forbedringspotensiale den gangen. Men faen skal vite at de også hadde et forverringspotensiale, noe Høyre benyttet fullt ut, da under adminstrasjon av et sykt antall nye direktører. Blandingsøkonomi er ikke alltid det dummeste, hilsen erfaren, gammal grinebiter.

Rett skal være rett: H skal ha relativt lite av æren for dagens organisering av jernbanedriften. Omorganiseringen av Jernbaneverket skjedde i 1996 under Brundtland og Jagland (AP), med Kjell Opseth og Sissel Rønbeck som samferdselsministre. Konkurranseutsetting av NSB ble vedtatt i 2002 under regjeringen Bondevik med Turid Skogsholm (V) som samferdselsminister. Omorganiseringen i 2017 flyttet enkelte funksjoner fra NSB til direkte eierskap under samferdselsdepartementet.

Slik er norsk jernbane organisert

Organiseringen av norsk jernbane har gjennomgått store endringer. I over 100 år hadde NSB ansvaret for nesten alt. De siste 25 årene har det blitt flere aktører i jernbanesektoren.

www.regjeringen.no

Fram til 1990-tallet hadde NSB ansvar for nesten alt på norsk jernbane. I 1996 ble Jernbaneverket etablert som en etat med ansvar for eierskap og forvaltning av jernbaneinfrastrukturen, inkludert kapasitetsfordeling og trafikkstyring. Samtidig ble Statens jernbanetilsyn opprettet som sikkerhetsmyndighet. Trafikkvirksomheten fortsatte som særlovselskapet NSB BA.

Det ble vedtatt å å konkurranseutsette deler av NSBs virksomhet i 2002. Dette medførte at en del av aktiviteten ble skilt ut i datterselskaper, for eksempel Mantena AS for togvedlikehold, CargoNet AS for godstransport og Rom Eiendom AS for eiendomsforvaltning. NSB hadde fortsatt ansvaret for persontogtrafikken.

For å legge til rette for mer bruk av konkurranse om både persontrafikk og andre tjenester i jernbanesektoren, ble innsatsfaktorer som togmateriell (Norske tog AS), togvedlikehold (Mantena AS) og salg og billettering (Entur AS) skilt ut fra NSB-konsernet og lagt direkte under Samferdselsdepartementets eierskapsforvaltning i 2017. Mantena AS er i dag eid av Nærings- og fiskeridepartementet

 

[Aurora]

NPM ble vel stort sett innført under AP, men applaudert av de fleste partier, så ingen er uten skyld i den galskapen som har fått utvikle seg, - til tross for klare signaler og indikasjoner fra feks England på hvor galt det gikk med Thatchers privatiseringer.... hovedproblemet i dag er at galskapen fortsatt hylles som universalløsning på offentlig drift, og ingen ser ut til å ta til ordet for endringer.... heller tvert imot...