- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Også langt på vei en konsekvens av høyere priser - mindre egnede områder blir mer attraktive.
|
Alt til hus og bolig Strømprisene?
- Trådstarter MrSpock
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
U
utgatt19288
Gjest
Sant nok, med andre ord vi kommer ikke tilbake til den tiden da vi ikke tenkte så mye på hva kWh koster....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Norske vindressurser er greit kartlagt og det ligger kart på NVE sine sider for den som er interesserte. Det er de som mener at man bør smelle opp masse slike rundt Oslo siden det er så herpa naturmessig uansett, men problemet er at det ikke blåser noe særlig rundt Oslo. Når man kommer opp i høyden så er middelhastigheten på vinden fort dobbelt så høy som i lavlandet og effekten til en vindturbin er (i teorien) avhengig av vindhastigheten i tredje potens så hvor mye det blåser påvirker svært mye og mer enn man skulle tro. Blåser det for mye faller produksjonen til null, men det skjer ikke så ofte. Blåser det for lite (under rundt 3 m/s) så er også produksjonen null så om det normalt blåser lite til ingen ting så er det liten vits i å sette opp noe. For innlandsvind må man gjerne kompensere med høyde, vinden øker med ca 1 m/s pr 100 meter man kommer over bakken.
Oversiktskartet for Norge ser slik ut (80 meter over bakken). Ved stirremetoden ser man at det er relativt store variasjoner i årsmiddelvind og at det stort sett er i høyden og på kysten og fremfor alt til havs de beste forholdene er. Så blir det jo et totalregnestykker for kraftpris vs produksjonspotensiale vs utbyggingskost, det er sikkert ganske mye rimeligere å bygge noe slikt nærme eksisterende infrasrukktur for eksempel. Det er skkert en fin tanke å ville plassere vinkraft i lavlandet, men det er ikke det samme som at noen faktisk kommer til å gjøre det. Blåser det ikke så blåser det ikke.
Uutgatt19288
Gjest
Nå går vi i sirkel her. Det er det kartet som er bakgrunn for at vindmøllene står der de står og derfor et behov for å tenke nytt. Ref. henvisning
Vi i bransjen må ta litt selvkritikk på at vi har vært for opptatt av å bygge vindkraftverk der det blåser mest – på fjelltopper på Vestlandet. Det er derfor det har vært så mye motstand. Naturinngrepene har vært store, og der har blitt bygget mye vei, sier Nygaard.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Jada, men det er ganske langt derfra til at slikt kan puttes der man tenker at de er til minst mulig sjenanse/inngrep/whatever, man må tross alt ha en viss mengde vindenergi tilgjengelig for å ha noe å produsere fra. Man kan gjerne tenke nytt, men man trenger fortsatt tilstrekkelig med vind. Når teknologien blir billigere, anleggskostnadene lavere og kraftprisene høyere så er det flere steder enn før som er interessante for utbygging og "tilstrekkelig" er da mindre enn hva det var før. Men noen, altså størmforbrukere, skal i praksis på den ene eller andre måten betale for investeringen.
Det er politikk.
Dere har mistet evnen til å styre
Regjeringen skryter av å ha gitt oss verdens beste strømstøtte. Men det hjelper ikke å skryte av verdens fineste glasur, hvis kaken under er råtten. Mange mener at dagens strømsystem ikke fungerer. De ønsker ikke glasur, de vil at politikerne baker en ny kake.
Før var strøm nærmest å regne som en kommunal tjeneste, på linje med vann, men nå har den blitt en vare, og denne varen skal selges til høystbydende i et marked, som attpåtil av og til er spekulasjonsdrevet (man holder igjen strøm for å få en høyere pris senere).
Føyer seg pent inn i rekken..
Folket må snart snu ordførere, så lenge regjeringen bare snur steiner
Strømkrisen har vart i langt over ett år. Regjeringen har på ingen måte fått kontroll på situasjonen. Har de i det hele tatt virkelig prøvd?
www.nordnorskdebatt.no
fra dengang da (2017) – (og en trenger ikke lure på hvorfor en ikke har tillit til visse politikere):
«Det som så skjedde var en svært så klar demonstrasjon av at statsministerkandidat Jonas kan ta ut essensen i klare budskap, men kanskje vel så viktig, for de som måtte ha tvilt på det, han kan både trekke en konklusjon, ta standpunkt og gi svært klare politiske føringer. Ut på fredag gikk han på talerstolen og formulerte følgende klokkeklare krav til nye strømkabler til utlandet:
«... det er et samfunnsøkonomisk IKKE riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere strøm i Norge. Det må da inn i kriteriene, og det må vi si nei til.»
Det er nok mulig at kraftdirektørene ikke liker dette. I de kretser har regnearkene en tendens til å fortelle at når strømprisen stiger for folk flest og alt næringsliv, her i landet, så stiger den samfunnsøkonomiske verdien av vannkraften!»
[…]
«
Etter Støres klare beskjed om Arbeiderpartiets holdning til nye kabler, framstår energipolitikk og strømpriser som en klar valgkampsak, for begge sider i politikken. Regjeringen har gjort det klart at den ønsker strømprisene opp, både ved å gi konsesjon til nye kabler, og helt direkte ved at daværende Olje-og energiminister Tord Lien, som gav konsesjonene, i fjor sa rett ut at han og regjeringen ønsker høyere strømpriser! Arbeiderpartiet vil derimot stoppe denne utviklingen, og satse på å bruke økende overskudd av energi til næringsutvikling her i landet i stedet for til økt eksport.
På en lang rekke politikkområder kan det være vanskelig å skille mellom de to regjeringsalternativene som avtegner seg mot høstens valg, enten det gjelder skole, helse eller eldreomsorg. På energi- og strømprisområdet er det derimot nå veldig klart at en regjering Støre vil føre en helt annen politikk enn en ny regjering Solberg.»
allerede da bla det omtalt øking av strømprisene som følge av de to kablene som lå i emninga.
Strømprisene blir valgkampsak!
Sist fredag, på Arbeiderpartiets landsmøte, endret Jonas Gahr Støre partiets energipolitikk, og gjorde med det strømprisene til valgkampsak.
www.vg.no
Strømprisene har potensiale til å sørge for at Norge trekker seg ut av EØS, dersom politikerne ikke løser denne floken lynkjapt.
Og Ap og H kommer til å melde til EU at norske priser må frikobles fra EU-mekanismen.
Jeg siterer en klok mann som forstod hva EUs markedsmekanismer og Brexit ville føre til, før britenes folkeavstemning i 2016. Vi har nå svinebundne politikere som er ute av stand til å ta beslutningene all fornuft tilsier at de bør ta, fordi markedet skal få legge trumf, hver gang. Det går ikke, det er ikke demokrati.
To believe that the market will take care of political unity is sheer madness. The same can be said for the EU: to let the market drive integration, and then set up a headless monetary union, were just mistakes based on similar convictions. However, reality always comes back to haunt us: equality and solidarity are not provided for by the market, nor are they to be expected without governing institutions. Either there is a clear vision that binds together countries by providing safety nets and solidarity or the union will break apart. Each community will rightfully seek to counteract the perverse effects of the market that makes the rich richer and the poor poorer.
Damned if you do, Damned if you don’t: Reflections on Brexit and Grexit
Greece might leave the Euro zone, the UK might leave the European Union, Scotland might leave the UK. The naif belief that the market will fix inequality and take care of political unity will have to face reality: Equality and solidarity are not provided by the market, nor are they to be...
verfassungsblog.de
Dette er ikke kalkulatormat, dette er politisk dynamitt med kort lunte.
markedet er amoralsk – (ikke det samme som umoralsk)Har SV et poeng i at det beste for kundene er å kutte ut ett fordyrende mellomledd, nemlig strømselskapene. Altså de aktørene som kjøper strøm på kraftmarkedet og selger videre til kunder med et påslag.
SV vil ha én statlig non-profit aktør som gjør akkurat det samme; kjøper strøm på markedet og selger videre til kundene, uten kompliserte avtaler som er vanskelig å forstå og som er ment å villede kundene for å øke profitten til strømselskapet og dernest utbytte til eierne.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.602
- Antall liker
- 2.992
Nå betaler vel man en 70lapp i måneden og ingen tillegg på spot prisen, jeg kan ikke se for meg at staten skal drive et selskap med mindre kostnad enn 70 kroner pr husholdning
Det går kjapt i politikken. På "trykk" på Aftenpostens nettside i går, tatt opp i Spørretimen på Stortinget i dag.Det er politikk.
Dere har mistet evnen til å styre
Regjeringen skryter av å ha gitt oss verdens beste strømstøtte. Men det hjelper ikke å skryte av verdens fineste glasur, hvis kaken under er råtten. Mange mener at dagens strømsystem ikke fungerer. De ønsker ikke glasur, de vil at politikerne baker en ny kake.
Før var strøm nærmest å regne som en kommunal tjeneste, på linje med vann, men nå har den blitt en vare, og denne varen skal selges til høystbydende i et marked, som attpåtil av og til er spekulasjonsdrevet (man holder igjen strøm for å få en høyere pris senere).- Ble medlem
- 06.04.2019
- Innlegg
- 7.540
- Antall liker
- 11.597
Man tjener penger på det meste, heldigvis går dette rett tilbake til oss.
Rekordhøye flaskehalsinntekter i 2022
I 2022 har flaskehalsinntektene vært nær 22 milliarder kroner, som er ny årsrekord. Flaskehalsinntektene går i sin helhet med til å redusere nettleien som Statnett tar inn.
www.statnett.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Det virker som at SV har en (ikke direkte uttalt) ide om at et slikt selskap vil kunne kjøpe inn selve råvaren billigere, det er det ingen grunn til å tro så da sitter man igjen med påslag og fastbeløp. De er, om man velger "riktig" leverandør allerede lave og det er ikke der slaget står.
Hva man skal med rundt 80(?) slike strømselskaper skjønner jeg imidlertid ikke, men det er ikke alt man skal skjønne her i verden. For en spotpriskunde kunne man like gjerne se for seg at man var kunde av sitt nettselskap - der har allerede alle uansett et kundeforhold allerede.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Nei, det har ingen ting med det å gjøre. Områdeprisene er uavhengige av om det finnes 1 eller 100 strømselskaper.
Budene på vegne av privatpersoner ligger uansett skyhøyt over forventet markedspris, dette for å få full tildeling på volum og siden privatkonsumeter reagerer forholdsvis lite på prisforskjeller uansett.
Det var det argumentet Støre brukte i spørretimen i Stortinget i dag, mot Lysbakken. Ikke så direkte som jeg skrev det her, men regional prising.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Det er Statnett som definerer prisområdene i Norge og de blir satt etter hvor i høyspentnettet det er flaskehalser. I Nord-Norge har var det i 2022 vært mye "innestengt" kraft, da i form av svært stort tilsig til vannkraften og liten kapasitet til å transportere den noe sted og da har vannet i stor grad vært tilnærmet verdiløst. Intent statlig strømsalgsmonopol kan endre på dette.
Denne er faktisk god, - om den aldri så mye er skrevet av en vindkraftmotstander....
Denne regjeringa er en katastrofe for både husholdninger og næringsliv....
Absurd teater i NRKs Debatten!
De som så Fredrik Solvangs Debatten tirsdag 10.1., fikk kanskje samme opplevelse av noe uvirkelig som jeg fikk: Vår smilende næringsminister sto og skrøt av et fastprisregime for strøm som 99% av bedriftene, ifølge Stein Lier Hansen og en bedriftsleder i studio, ikke vil ha.
www.nordnorskdebatt.no
nok en gang tall for nettoeksport, som ikke er 0, men noe helt annet:Denne er faktisk god, - om den aldri så mye er skrevet av en vindkraftmotstander....
Denne regjeringa er en katastrofe for både husholdninger og næringsliv....
Absurd teater i NRKs Debatten!
De som så Fredrik Solvangs Debatten tirsdag 10.1., fikk kanskje samme opplevelse av noe uvirkelig som jeg fikk: Vår smilende næringsminister sto og skrøt av et fastprisregime for strøm som 99% av bedriftene, ifølge Stein Lier Hansen og en bedriftsleder i studio, ikke vil ha.
www.nordnorskdebatt.no
«Er årsaken til priseksplosjonen at vi har mangel på strøm, noe som både næringsministeren, energiministeren, statsministeren, NHO-sjefen, LO-sjefen og Åslaug Haga stadig og gjentatt påstår? Nei, de lyver faktisk! Og det må de vite. I 2021 nettoeksporterte vi 17,3 TWh og i 2022 12,3 TWh. De som da påstår at priseksplosjonen kommer av at vi har for lite strømproduksjon her i landet, de bør alle ta et nybegynnerkurs i markedsmekanismer.»
og hvis nå et slikt to-prissystem er noe vi kan innføre uten å bryte med avtaler som ikke kan brytes, så er det jo ganske uhyggelig at det ikke blir gjort.
Spania krever rett til å sette pristak, sa får nok vi det til, også ...
/cloudfront-us-east-2.images.arcpublishing.com/reuters/QYA3PDAUPVNITOKET7SFX4KHLE.jpg)
Spain seeks to set nuclear, hydro power prices to curb profits
Spain wants the European Commission to allow it to set prices for nuclear and hydroelectric power as it seeks to decouple the cost of electricity production from gas and to curb windfall profits, energy ministry sources said.www.reuters.com
MADRID, Jan 10 (Reuters) - Spain wants the European Commission to allow it to set prices for nuclear and hydroelectric power as it seeks to decouple the cost of electricity production from gas and to curb windfall profits, energy ministry sources said.
The current mechanism for establishing European electricity prices is set by the power plant, typically a gas generator, that produces at the highest cost needed to meet demand.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Nei, de vil bort fra marginalprisingsprinsippet, altså at det høyeste aksepterte budet for produksjon setter prisen for alle produsentene. Og ha et separat marked for prisen fra fornybar- og atomkraft (og eventuelt andre brensler). Det er forsåvidt noe EU jobber med allerede, da med mål om å i stor grad frikoble strømprisen fra gassprisen som typisk ligger på marginalen når det er dyrt. Dersom EU gjør dette trenger ikke Norge gjøre noe, da slår det inn i Norge automatisk og vannverdiene i Norge faller.Spania krever rett til å sette pristak, sa får nok vi det til, også ...
Spain seeks to set nuclear, hydro power prices to curb profits
Spain wants the European Commission to allow it to set prices for nuclear and hydroelectric power as it seeks to decouple the cost of electricity production from gas and to curb windfall profits, energy ministry sources said.
MADRID, Jan 10 (Reuters) - Spain wants the European Commission to allow it to set prices for nuclear and hydroelectric power as it seeks to decouple the cost of electricity production from gas and to curb windfall profits, energy ministry sources said.
The current mechanism for establishing European electricity prices is set by the power plant, typically a gas generator, that produces at the highest cost needed to meet demand.
Så lenge gass i varierende grad må fyres opp vil gassprisen påvirke strømprisen, men det er neppe noen naturlov som sier at den må sette prisen for hele markedet. Men det er heller ikke spesielt vanskelig å se for seg en spiral med lavere kraftpris -> mer forbruk -> mer behov for gassfyrte kraftverk -> høyere priser på gass -> høyere priser på kraft. Det blir ikke mer gass av å sette et tak på prisen på den, snarere tvert imot. Det er mellom annet dette Norge har advart mot i diskusjonen om pristak osv.
Dersom Norge har et tak som er betydelig lavere enn prisene i nabolandene vil eksporten gå så det gløder totalt sett. Så man må i såfall også ha en mekanisme for å begrense den. Og det har man som kjent ikke foreløbig i alle fall.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Du kan jo sjekke med den store tenker eller andre i Motvind hvor sugne de er på kraftig forsert utbygging av nettkapasitet mellom nord og sør i Norge. Eksporten i Norge i 2022 kom i all hovesak fra Nord- og Midt-Norge som hadde mye innstengt kraft - altså at den ikke kunne sends annenstes i Norge. Alternativet ville være å sende den på fjorden da det ikke var forbruk til å ta den unna eller linjer til å frakte den sørover. Man skulle tro at i det herrens år 2023 at alle som følger med på dette har lært seg at kraft ikke kan flyte fritt her i landet.
Eksporten i 2021 har vi vel vært gjennom såpass mange ganger allerede at det ikke er vits i å gjenta den øvelsen enda en gang.
Tyskland eksporterte for øvrig dobbelt så mye elektrisk energi som Norge i 2022. I 2021 var tysk og norsk nettoeskport ganske nøyaktig like store. Av landene Norge er koblet til er Sverige og Tyskland store eksportører (24 og 26TWh). UK eksporterte netto 6TWh i 2022, Damark eksporterte litt over 1TWh, Nederland eskporterte ca 4TWh og Finland importerte 11TWh, hvorav nesten ingen ting fra Norge. Skal man finne de store hullene i Europa må man lengre syd, fremfor alt til Italia (43TWh import) og Frankrike (16TWh import). Sistnenvte sentralt da de normalt er en av de største eksportørene.
Og som vi også har vært inne på var forbruket i sørlige Norge betydelig lavere i 2022 enn i 2021, ca 8TWh for landet totalt og så vidt jeg vet er mer enn hele reduksjonen tatt ut i de sørige prisområdene.Sist redigert:
Prisen på energi som funksjon av markedsrykk begynner å mobilisere "rørelse i velgermassen".
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Siden regjeringen ikke ser ut til å finne alllverden under steinene de snur burde noe være relativt enkelt å ta tak i: Den enorme iveren til å pøse på med kraftforbruk i Norge lenge, lenge, lenge før noen ny produksjon er på plass. Det har vært en del snakk om elektrifiseringen av sokkelen den siste tiden, men noen burde spørre regjeringen hvorfor de ikke har planer om å snu den steinen som omhandler statlig sponsing av enorme mengder kraftforbruk fremover. Som et slags absolutt minimum burde regjeringen være i stand til å forklare hvorfor de er så enormt opptatte av å øke forbruket av elektrisk energi i Norge at det endatil må subsidieres av staten mens de er langt under middels interessserte i å gjøre særlig med produksjonssiden.
(Det skal presiseres at tallene til Stavrum/Borten Moe for energitap i hydrogen er svært langt ute på jordet og ang strømforbruk antar han i praksis at produksjonen kjører på full pupp i alle årets 8760 timer, noe som neppe er tilfelle)
På tide å begrense politikernes forbruk av elektrisitet på all verdens gode formål
Nå bør velgerne rasjonere på politikernes bruk av strøm til hydrogen, batterifabrikker og «grønn» oljeutvinning.
www.nettavisen.no
Et ferskt eksempel er Statkrafts ambisjoner om å lage en hydrogenfabrikk som skal bruke rundt 17,5 milliarder kilowattimer i året, eller rundt 12 prosent av all kraftproduksjon i Norge. – Med 75 prosents energitap er det 14 TWh (milliarder kilowattimer), eller 10 prosent av all norsk kraftproduksjon rett i dass. Det er etter mitt skjønn lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig, skrev utdanningsminister Ola Borten Moe på Facebook.
Så fikk han kjeft av statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland for å gå ut mot sin egen regjering.
Det er greit å kreve lojalitet, men blir kritikken feil av den grunn?
Hydrogenfabrikken som skal skape utslippsfri energi, taper altså 75 prosent av den utslippsfrie elektrisitetskraften underveis for å hjelpe Tyskland til å bli grønnere. 17,5 TWh er omtrent halvparten av alt norske husholdninger bruker.
...
Det neste bidraget til å skape kraftmangel er de statlig støttede batterifabrikkene som nå planlegges over hele landet.
Batterifabrikker bruker enormt med strøm
De siste dagene har det dukket opp planer om en ny gigantisk batterifabrikk i Trøndelag.
Det kommer til å ta energi fra kraftmarkedet i Midt-Norge.
Fra før vet vi at Freyr anslår at deres fabrikk trenger 1,2 – 1,3 milliarder kilowattimer (omtrent som Drammen by), mens Morrow Batteries nye batterifabrikk i Arendal trenger dobbelt så mye. Legger vi til kraftbehovet fra Elinor i Trøndelag, så passerer vi 5 TWh med god margin – altså et nytt kraftforbruk finansiert delvis av skattepenger, i en sektor der Norge har minimalt med historie og kunnskap målt mot utenlandske konkurrenter.
Ang hydrogen, energitap osv
Grove faktafeil om hydrogen fra Ola Borten Moe
– Dette er ekstremt upresist og rett og slett lavmål av en tidligere olje- og energiminister, skriver energiingeniør Ask Ibsen Lindal.www.tu.no
Det er riktig at konverteringsprosessene for hydrogen er forbundet med energitap, men det er direkte feil at energitapene ved elektrolyse er på 50 prosent. Med alkalisk vannelektrolyse kan tapene i dag komme under 25 prosent, og ved PEM-elektrolyse eller høytemperatur fastoksid-elektrolyse kan man komme godt under 20 prosent.
Det er først i konverteringen tilbake til strøm i brenselceller at de store tapene finner sted, hvis det kun er elektrisk virkningsgrad som vurderes.
...
Undertegnede er selv en uttalt skeptiker til bruk av hydrogen til transportformål, nettopp på grunn av de store energitapene og få muligheter til å utnytte prosessvarmen. Det Ola Borten Moe underslår i sin utbasunering, er at mesteparten av hydrogenet som skal produseres i årene framover, vil gå til industrien,Sist redigert:
Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Det er forsåvidt et kurant politisk standpunkt å mene at Norge skal bygge ut masse ting som bruker masse elektrisk energi. Men så lenge man ikke er villig til å bygge ut produksjonen tilsvarende (og det er man ikke innenfor samme tidshorisont uansett hva regjeringen lirer av seg) så bør man også være i stand til å si at dette skal løses med kraftimport og at Norge går fra overskudd til underskudd og følgelig får høyere priser. Eller så får de si, eventuelt pent pakket inn, at de innser at de ikke har skjønt spesielt mye av energi og ting & tang må settes på vent til man får fingeren ut av ræva på produksjonssiden.
Det Vestre & co dirver med om dagen gir virkelig ingen mening. Det ser også ut som de - enn så lenge - er helt ute av stand til å endre mening eller justere standpunktet. Som om ingen ting har skjedd siden disse fagre planene ble lagt. Jeg tipper vel realiteten etter hvert signer inn også hos styre & stell, så gjenstår det bare å se hvor mye skade de rekker å gjøre innen den tid.
Det er altså fortsatt ca 10 år til den mye omtalte frelsen i form av havvind (kanskje) kommer. Det er store planer om alt mulig lenge før den tid.Så lenge ikke tilgangen på strøm økes vil det vel ikke bli bygget så mye av dette, blir dårlige business caser når man må prise inn potensiell nedetid pga mangel på strøm og svært høye strømpriser.
Alternativt spytter vel staten inn penger for å subsidiere
Problemet er vel næringslivets frie etableringsrett, som det i våre dager skal mye til å gripe inn mot, fra politisk hold,
samtidig som næringslivsaktører forventer at staten skal levere nødvendig infrastruktur og energi, mens de samtidig fritt kan disponere overskudd vekk fra samme stat, og furte seg til Sveits dersom det foreslås at ønskelisten krever økte skatter?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Tja, det mangler heller ikke på offentlige incentiver for å etablere kraftkrevende virksomhet i Norge. Og alle har visstnok rett til å bli koblet på nettet uten ubegrunnet opphold så lenge det er plass der (da i nettet, hvor mye som kan produseres spiller ingen rolle). Denne iveren kommer fra en tid da politikere åpenbart har trodd at hundrevis av Megawatt kommer av seg selv bare man plugger inn Den Store Kontakten et sted. Nå vet de forhåpentligvis bedre men viser liten til ingen evne til å ta konsevensene av denne nyvunnede innsikten. Det er i seg selv kanskje det mest fascinerende ved det hele. Regjeringen skal altså få ned kraftprisene ved å aksellerere Norges vei mot kraftunderskudd. Fjaset om utbytting er bare å ignorere, der skjer det knapt noe av betydning dette 10-året med mindre de er villige til å kutte svinger kraftig i konsesjonsprosessene og i stor grad overkjøre lokale myndigheter og igorere en liten bråte med interessegrupper.
Eiere av kraftkrevende virksomhet i Norge trenger ikke "furte seg til Sveits". Eierene bor stort sett ikke i Norge i utgangspunktet. Bortsett fra Staten er ikke norsk eierskap allverden i disse sektorene.Med mindre man får ideologiske investorer eller statsstøtte er det ingen med fornuften i behold som bygger opp kraftkrevende industri et sted der det er spådd kraftmangel og i tillegg meget høye priser.
Unntaket er elektrifisering av sokkelen der det er politisk bestemt, altså at man må gjøre det.
Utfordringen er at det ene tar det andre. Mengder av virksomheter, etablerte og kommende, ønsker å være med på "det grønne skiftet", mens det forventes at infrastrukturen er parat.
Det er ikke slik at politikere ligger våkne om natten og lurer på hva de skal satse på, de utsettes for intens lobbyvirksomhet, lokalt-regionalt-nasjonalt, og denne påvirkningen omsettes i partiprogrammer og målsetninger, og proposisjoner på Stortinget.
At det er ubalanse mellom ambisjoner og hva som er gjennomførbart er heller ikke nytt. For tiden lekes det "Sisten" mellom de politiske partiene i forhold til hvem som "har'n" og som sitter med ansvaret for uinnfridde mål; og det røres rundt på usedvanlig underholdende vis når det gjelder hvordan disse skal innfris.
Selv statlige selskap bedriver skattedisposisjoner gjennom utenlandske skatteparadis, så det at noen furtne milliardærer ønsker å sitte og glo på hverandre i Sveits er ikke et anklagepunkt, men en konstatering. Forskjellen på en nasjonsbunden borger og en fri og fløyen hyperforbruker illustreres forbilledlig, mens det forventes at Mor/Far Stat stiller opp slik at enda flere kan skape seg muligheter for å flykte utenlands med pengebingene sine.
I mellomtiden kan heiagjengen til partiene som ikke "har'n" gjøre seg lystelige på forskjellen mellom ambisjoner og kapasitet, inntil det er deres partier som "har'n" og deres egne partiledere (som har akkurat samme uralistiske ambisjoner) blir målskiver for lystige kakekast i fleisen.
Slik går dagene.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Nå er det realtivt liten tvil om hvem som satt med styre&stell da det ble slutt på muligheten for å søke konsesjon for landbasert vindkraft da det skjedde i 2019 - men jeg antar det var bred politisk støtte for det. Videre at det ikke skjedde noe halvveis konkret med havvind før godt ut i 2022 da problemene begynte å bli åpenbare så politisk skyld for situasjonen som nå finnes er ganske greit fordelt. Subsidiering av datasentere (ved fritak av elavgift) og stor fetisj for batterifabrikker og annen ny vin startet også før dagens regjering inntok kontorene. I Norge har det vært snakket om flytende havvind så lenge at det etter hvert har blitt en stående spøk.
En ganske kapital mangel på forståelse av elkraft og kraftsystemet er nok relativt jevnt og bredt fordelt politisk og dermed også skylden for at situasjonen er som den er og fremtidsutsiktene er som de er. Men der er nåværende styre & stell som eventuelt må justere kursen i takt med nyervunnen innsikt i problemsfæren.
At "norsk" kraftkrevende insutri i svært liten grad faktisk er norsk tipper at heller ikke så mange har tenkt særlig over. Yara bruker uansett stort sett kun gass.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.602
- Antall liker
- 2.992
Det er nå ganske store anleggsbidrag for nye virksomheter som krever mye av infrastrukturen https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/anleggsbidrag/
noen gjorde et fremstøt vedr. solkraft. ikke akkurat lystige tall…
en meningsutveksling i huset for de fremste blant oss:
Med Jan Christian Vestre om strøm. Stortinget 04.01.22 | Rødt foreslår en makspris på strøm som tilsvarer gjennomsnittsprisen i årene 2010 - 2020. Men regjeringa avviser å ta kontroll over den innenlandske... | By Bjørnar Moxnes - Rødt | Facebook
Rødt foreslår en makspris på strøm som tilsvarer gjennomsnittsprisen i årene 2010 - 2020. Men regjeringa avviser å ta kontroll over den innenlandske...fb.watch
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.042
- Antall liker
- 14.608
Fant frem et gammelt tilbud jeg fikk i hine hårde dager fra Otovo. Da ble det beregnet 1800kWh årsproduksjon og det skulle koste meg 105 kroner i måneden. Det var med 8 paneler, nå er vel "et panel" ikke en enhetlig størrelse, men det var 2.1kW totalt.
Den gang da fremstod det ikke som umiddelbart veldig attraktivt, men i disse tider ville det rimelig nok sett helt annerledes ut.
Anleggsbidrag gjelder kun for framføring av kraft, - dvs i praksis kabel, fra nettknutepunkt til sluttbruker. Dette kan bli formidable summer ved større anlegg og/eller lengre avstander, men det hjelper ikke på kostnadene for produksjonsanlegg....
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.602
- Antall liker
- 2.992
Det var fortsatt en påstand om en forventing at infrastruktur skulle ligger klar, det er det kanskje noen som har, men i mange tilfeller så er det betydelig kostnader knyttet til dette for ny industri i form av anleggsbidrag -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…