Alt jeg leser i denne tråden, enten det handler om dempet rom, begrenset spredning, kort gating, partial correction, flerpunktsmåling osv, ser ut til å peke i én og samme retning, at man beveger seg i retning av å inkludere færrest mulig detaljer fra rommet i det man genererer korreksjonen. Videre, og ikke overraskende, peker mye i retning av at det verste man kan dra med seg er refleksjoner med spiss vinkel, mens det som later til å skape minst problemer er når man helt eller delvis inkluderer modale egenskaper, spesielt når de har en semi-global gyldighet.
Så selv om det er mange ulike utgangspunkt, mange ulike anlegg, mange ulike måter å løse rommet på osv, så virker all eksperimentering å lede til mer eller mindre det samme resultatet. Dette harmonerer, ikke overraskende, svært godt med Toole og co sine konklusjoner.
Det er nok ikke dumt å lete etter fellestrekk snarere enn forskjeller, selv om tilnærmingen ved første øyekast kan se svært ulik ut.