Jeg ville forøvrig ikke kjørt uten pre med så godt som noen andre DACer på markedet, med noen ytterst få unntak. Ikke fordi jeg innbiller meg at jeg nødvendigvis hører forskjell, men fordi det beviselig er en suboptimal måte å løse problemet på teknisk, noe som aldri i verdien hadde gitt meg fred i sjela, og jeg har økonomi til å gjøre det optimalt om jeg vil. RMEn er et unntak fordi dette har fått ekstra oppmerksomhet i den spesifikke implementasjonen.
Benchmark har en bra gjennomgang:
By Elias Gwinn and John Siau With the introduction of Benchmark’s HDR-VC™ (High Dynamic Range Volume Control), many audio enthusiasts are taking another look at volume control methods. What are the differences between the different volume control topologies? Is one sonically superior, and why...
benchmarkmedia.com
DSP-BASED VOLUME CONTROL CAN WORK WELL PROVIDED THAT THE FOLLOWING CONDITIONS ARE MET:
- The digital volume control must be properly designed. The DSP calculations must internally use word-lengths of at least 24-bits. If the output word length is less than 24-bits it must be dithered. either be dithered or long word-lengths (24 or more bits ) must be delivered to the D/A converter. Many media players, computers, and digital devices use 16-bit undithered volume controls. In most cases, these 16-bit volume controls can bypassed by setting the volume to maximum. When this is done, an external D/A converter can be used to control the playback level.
- The D/A converter must have a spectacular dynamic range. It is not uncommon to require 20-30 dB of attenuation for normal listening levels. In those cases, the dynamic range of the D/A will be reduced by 20-30 dB. If your D/A converter only has a 110-dB dynamic range, the output will have a dynamic range of 80-90 dB – a dynamic range that is less than that of a 16-bit CD.
- The peak level of the D/A converter’s output should match the maximum input level of the next device in the signal path (amplifier, pre-amplifier, etc). This is a fundamental part of proper gain-staging, as it fully utilizes the headroom of both devices. This is the reason that professional audio facilities will standardize the operating signal level between audio devices (usually at +4 dBu at -20 dBFS). With this type of configuration, the dynamic range of the amplifier will usually be the dominate noise factor.
Med 32 bits oppløsning, 120 dB SNR og inntil +24 dBu (12,3 V rms) output er jeg enig i at eventuelle hifi-nevroser trygt kan legges til side. Spesielt hvis man ikke har stenkoll på gain-strukturen gjennom kjeden. For de fleste av oss er det et langt større problem enn teknologien for volumkontroll.
Min RME er forøvrig en ADI2 Pro FS, dvs også med analoge innganger (for å plugge inn sånt som elgitar via Line6 Pod). Da vil jeg påstå at den funksjonelt
er en (hifi) pre, med analoge og digitale innganger, volumkontroll, eq, hodetelefonutganger, balanserte utganger, og til og med en fjernkontroll.
I RME’s verden er en preamp noe som tar mikrofonsignal inn og leverer linjesignal ut, ofte kombinert med A/D-converter for å gi digitalt signal ut. I hifi tilsvarer det et RIAA-trinn.
Jeg hadde forøvrig også en EC 4.8 pre en gang. Den fikk et veldig kort opphold hos meg, forsvant ut etter noen få måneder. Ser at den er erstattet av en forbedret «Mk II» hos EC nå.
