Om vi ser på f.eks utbygging av kraftnett i Norge så betyr det at, gitt at det tar 10-15 år fra ide/behov til ferdig produkt, man i dag må ha en formening om hva behovet er om 10-15 år. Det er ikke gitt at et slikt system gir spesielt gode beslutninger heller uansett hvor forankret de måtte være og hvor mange runder med klager det har vært.
Nå er "alle" enige om at det trengs mer krafrproduksjon i Norge innen ganske kort tid, som i noen få år, men under nåværende regime så skjer det ingen ting av betydning på denne siden av 10-årsskiftet. Det har allerede gått snart halvannet år og strengt tatt har det ikke skjedd noesomhelst ennå.
Jeg tror nok du har vært mer langsynt på kraftforsyningsbehovet i Norge enn det politiske miljøet. Men det er snarere et argument for omstendige beslutninger enn et motargument.
Regjeringen gir kraftbransjen en ørefik, og truer med å frata selskaper konsesjonen. - Folk er blitt lurt, sier Terje Aasland til Dagbladet. Nå strammer regjeringen grepet.
www.dagbladet.no
Noen vil sikkert mene at det er selve regelverket til strømaktørene som ikke har vært godt nok og må strammes inn. Men sånn markedet fungerer i dag, vil alltid noen ha interesse av å lete med lys og lykte etter smutthull for å drive useriøs og villedende business.
Nå sist uke var jeg på filmfestival i Tromsø. Telefonen min var bortimot fri for strøm, ikke ville den ta lading pga dritt i ladeporten. Perfekt krise siden alle billettene lå på telefonen.
Kl 10 på lørdagsmorgen gikk jeg inn på en el-butikk og en hyggelig unggutt hjalp meg med rens av ladeporten. Mens telefonen lå til lading ble det litt snakk-snakk om diverse. Før han unggutten begynte i el-butikken jobbet han med strømsalg i ett av disse selskapene som har fått mye pepper. Han fortalte meg om spesifikke triks kontoret han jobbet på brukte for å få eldre mennesker på kroken. Dette via en type "aksept på melding". Når gamlingene svarte "Ja, jeg har forstått innholdet i tilbudet, men jeg vil ikke være kunde", så brukte selgerne å kutte rett etter "...ja, jeg har forstått tilbudet", sånn at avslaget ikke kom med. Deretter brukte selgerne denne "aksept på melding" mot kunden og tvinget ham/henne til å bytte strømselskap. Dette var bare en av metodene.
Selgere som jobber på provisjon vil alltid finne veier for å få betalt forfalte regninger på privaten, sånn er det. Og det er alltid de ressurssvake det går ut over, alltid de som i utgangspunktet har minst å rutte med, dem ender opp med å betale mer.
Jeg skulle ønske politikerne våre hadde en vilje til å se dypt nok inn i tingenes tilstand.
Kritikken hardner til mot ordningen som skal hjelpe norsk industri gjennom det grønne skiftet.
www.nettavisen.no
– Det er ikke riktig at CO2-kompensasjonsordningen gjør at bedrifter slipper å betale for utslipp, og Elkem må også kjøpe CO2-kvoter, skriver kommunikasjonsdirektør Fredrik Norman i eposten.
... – Det er riktig at kinesiske Bluestar eier ca. 53 prosent av selskapet, mens øvrige 47,1 prosent eies primært av norske aksjonærer, anført av Folketrygdfondet.
Listen over eiere i Elkem ser slik ut. Man skal være godt innsauset i LO/AP eller en kommikasjonsavdeling eller fordums industrinostalgi om man prøver å innbille almuen at Elkem er et norsk selskap og et stykke norsk industrihistorie som fortjener mest mulig statlige subsidier, billig kraft og alt som hører med om ikke fedrelandet skal gå fullstendig til grunne og nasjonen skal implodere.
Altså aksjefond som for alle praktiske formål er passive eiere og utenlanske banker som holder aksjer på vegne av utenlandske investorer. Den norske fylkingen ledes an av Folketrygdefondet som eier hele 3% av Elkem, og Trygdas investeringsunivers er uansett begrenset til Norge - aksjeinvesteringer utenfor Norge er det Oljefondet som tar seg av.
Hva skulle Norge gjort uten en industri som antas å kreve 100 milliarder kroner i statlige overføringer de neste 7 årene? Dette i tillegg til fritak for elavgift (kanskje 50 mrd over samme tidsrom). Og denne industrien er i all hovesak eid av utenlandske eiere, eneste unntakene er Yara (som bruker gass og ikke strøm) og Hydro. Her må det subsidieres både i huet og ræva, ellers går offentlige finanser under.
På et eller annet tidspunkt, gitt en antalgelse om kraftmangel og magre utsiker til økt produksjon vil man kanskje etter hvert spørre seg hva man faktisk skal med denne industrien og hvorfor den må motta et tårn av penger i offentlig støtte. Den sysselsetter ikke spesielt mange og er ikke norskeid. Det er rart å se på at det snakkes om energieffektivisering i private hjem når kraftkrevende industri bruker 10 ganger så mye strøm som Oslo. Oslo bruker ca 4TWh årlig. Norsk Hydro bruker 18. Elkem rundt 4, altså som Oslo.
Man muligens spørre seg hva nasjonen faktisk vil bruke kraften sin til. Kraftkrevende industri sysselsetter ca like mange personer som det er frisører i Norge.
Tja... men så er det nå jævlig mange frisører i Norge og, da.... Frisører, klessjapper og burgesjapper er snart det eneste man finner norske bysentra....
Får se hva detaljene blir, men det er vanskelig å se for seg noe annet enn at om en slik mekanisme blir iverksatt så betyr det høyere priser, potensielt ekstremt høye priser. Flerårsmagasinene utgjør en betydelig del av den norske magasinkapasiteten og dersom dette vannet en eller annen gang ikke skulle bli tilgjengelig for produksjon så må norske priser presses over prisene i tilstøtende land for eventuelt å gi tilstrekkelig import til å dekke opp for mangelen både av energi og effekt. Det betyr i såfall også at det norske kraftsystemet ikke kan levere topplast til omverdenen når det er behov for det og da får fort andre land et stort problem også. Det er neppe uten grunn at nettoperatørene i Sverige/Finland/Danmark uttrykte bekymring for slike grep fra Norges side da ideen ble lansert for en god stund siden.
Får se hva detaljene blir, men det er vanskelig å se for seg noe annet enn at om en slik mekanisme blir iverksatt så betyr det høyere priser, potensielt ekstremt høye priser. Flerårsmagasinene utgjør en betydelig del av den norske magasinkapasiteten og dersom dette vannet en eller annen gang ikke skulle bli tilgjengelig for produksjon så må norske priser presses over prisene i tilstøtende land for eventuelt å gi tilstrekkelig import til å dekke opp for mangelen både av energi og effekt. Det betyr i såfall også at det norske kraftsystemet ikke kan levere topplast til omverdenen når det er behov for det og da får fort andre land et stort problem også. Det er neppe uten grunn at nettoperatørene i Sverige/Finland/Danmark uttrykte bekymring for slike grep fra Norges side da ideen ble lansert for en god stund siden.
Vår forsyningssikkerhet og vår varme i husene er blitt en forretningside, der prisene presses opp, og kraftselskapene kanskje får en lissepasning til å sette dem enda mer opp.
Energikommisjonen foreslår angivelig - og til ingens overraskelse at det må bygges ut mye kraftproduksjon. Og det raskt. Mye raskere enn hva man får til med dagens regime. Det kommer til å bli bråk. Mye bråk.
Onsdag legger Energikommisjonen frem utredningen om Norges energibehov og kraftproduksjon. Mandatet har blant annet vært å vise hvordan energiproduksjon i årene som kommer, kan sikre overskudd og rikelig tilgang på fornybar kraft.
DN erfarer at kommisjonen vil øke krafttilgangen med 60 TWh innen 2030. Det tilsvarer en økning på 40 prosent i forhold til kraftproduksjonen Norge hadde i 2022. Samlet brukte Norge 133,5 TWh i fjor og produserte 146 TWh. Ifølge Statnett kan Norge styre mot et kraftunderskudd allerede i 2027, hvis det ikke bygges ut betydelig mer kraft.
Kommisjonen vil at 40 TWh skal komme fra ny produksjon av kraft, mens 20 TWh skal frigjøres fra dagens kraftforbruk med omfattende energieffektivisering. Omfanget er sammenlignbart med det som er fremhevet i flere rapporter de siste månedene, fra forskjellige aktører som NHO og konsulentselskaper som PwC.
..
DNs kilder sier at kommisjonen vil ha «mer av alt», og at den understreker at det er viktig å komme raskt i gang med utbyggingen av havvind. Kommisjonen mener at rammebetingelsene og arealer for utbygging må komme på plass fort, slik at de første prosjektene kan stå produksjonsklare innen 2030. Kommisjonen ønsker også at det utformes mer helhetlig politikk for solkraft i Norge.
...
DN erfarer at flertallet i Energikommisjonen støtter umiddelbar elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Flertallet mener at planlagte prosjekter må komme raskt i gang, samt at igangsatte prosjekter ikke stopper opp. Denne linjen støttes, etter det DN kjenner til, av 11 av de 15 utvalgsmedlemmene, herunder både LO og NHO.
DN er kjent med at et betydelig mindretall av utvalget ønsker full elektrifisering i Nordsjøen ved hjelp av havvind. Elektrifisering av sokkelen med havvind i betydelig skala er ikke ventet å være mulig før 2030, selv om det finnes noen prosjekter som Equinors Trollvind som kan komme før dersom selskapene får tillatelse. DN erfarer at mindretallet støtter at sokkelen elektrifiseres fra land først, for så å erstattes av havvind på sikt.
Jonas og Erna står fast på sitt: De høye strømprisene er et resultat av en villet politikk. Som de mener fortsatt fungerer godt. Men det gjør ikke resten av landet!
Jonas og Erna står fast på sitt: De høye strømprisene er et resultat av en villet politikk. Som de mener fortsatt fungerer godt. Men det gjør ikke resten av landet!
Vi kan i alle fall legge enda en person til på listen som tror at Norge har pleid å ha mye lavere kraftpriser enn resten av Europa og europeiske kraftpriser var noe som plutselig oppstod da Norge ble koblet til Tykland og UK. Den listen begynner etter hvert å bli ganske lang.
^ Nei, nei. Prisen ville vært den samme og vi kunne ikke gjort noe som helst for å sikre lavere strømpriser for Norge.
Et toprissystem ville vært fatalt for norsk energisikkerhet og ville ført til at vi aldri kunne utviklet egne kraftressurser på en lønnsom måte.
Siden vi har hatt kabler og overføringslinjer til utlandet i minst 40-50 år tenker jeg det er et rimelig krav å skjønne at vi hadde strømeksport for de to siste kablene ble koblet opp, ja.
Det er vel også enighet om at den siste økningen i overføringskapasitet førte til noe høyere priser innenlands enn det ellers ville vært. Prognosen før åpning var at dette skulle være ganske lite, analysen underveis fant at det var noe større enn forventet, men fortsatt en relativt liten del av prisøkningen siden vi allerede var godt knyttet til det europeiske nettet via eksisterende forbindelser. Årsaken til prissjokket er ikke de to siste kablene, men det har bidratt.
Hvis man ser nøyere på hvilke kabler som går hvilken vei kan det se ut til at den siste Englandskabelen går mer i eksport-retning enn jeg ville forventet. Kablene til Tyskland, Nederland og Danmark skifter retning ut fra tilgjengeligheten av vindkraft der, som forventet og tilsiktet. Det ser også ut til at UK-forbindelsen skaper de litt merkelige situasjonene med høyere priser i Sør-Norge enn i nabolandene, inkludert Tyskland og Nederland. Da er det ikke så mye mer enn UK som kan sette den prisen.
Det kan se ut til at UK kanskje har gjort seg selv mer avhengige av strømimport enn forventet. Kanskje man bør ta en prat med dem om dette. Fordelen med det er at UK står utenfor EU, EØS og ACER, så det er en rent bilateral affære. Ikke nødvendig å kaste andre barn ut med det badevannet. Det blir interessant å se om Støre er i stand til å ta en slik diskusjon, men uansett tipper jeg virkningen på norske strømpriser blir ensifret antall prosent.
The United Kingdom leaves the European Union today. However, until 31 December 2020, the so-called transition period applies. During the upcoming eleven months the UK will become a third country, but the EU rules will continue to apply, includin
Det er vel også enighet om at den siste økningen i overføringskapasitet førte til noe høyere priser innenlands enn det ellers ville vært. Prognosen før åpning var at dette skulle være ganske lite, analysen underveis fant at det var noe større enn forventet, men fortsatt en relativt liten del av prisøkningen siden vi allerede var godt knyttet til det europeiske nettet via eksisterende forbindelser. Årsaken til prissjokket er ikke de to siste kablene, men det har bidratt.
siden kapasitetsøkningen nå synes å synke inn som prisdriver for oss, så er det jo greit å se størrelsesordenen:
det er selvfølgelig ingen enkel øvelse å fastslå nøyaktig hvilken betydning det har hatt på prisene; da er jo en viss sammenlikning med før og etter realtert til sverige ikke helt uten relevans.
Hvis man ser nøyere på hvilke kabler som går hvilken vei kan det se ut til at den siste Englandskabelen går mer i eksport-retning enn jeg ville forventet. Kablene til Tyskland, Nederland og Danmark skifter retning ut fra tilgjengeligheten av vindkraft der, som forventet og tilsiktet. Det ser også ut til at UK-forbindelsen skaper de litt merkelige situasjonene med høyere priser i Sør-Norge enn i nabolandene, inkludert Tyskland og Nederland. Da er det ikke så mye mer enn UK som kan sette den prisen.
Antagelsen har vært at UK i all hovedsak ville gi eksport så akkurat det kommer neppe som noen overraskelse.
Prisen i Sør-Norge kan godt være høyere enn nabolandene med eller uten UK, produsentene kan bare holde tilbake vann om de tror de får bedre betalt for det i morgen eller neste uke. Så lenge de ikke blir redde for at de skal renne over når smeltingen kommer så kan de styre det stort sett som de vil.
Prisen i Sør-Norge kan godt være høyere enn nabolandene med eller uten UK, produsentene kan bare holde tilbake vann om de tror de får bedre betalt for det i morgen eller neste uke. Så lenge de ikke blir redde for at de skal renne over når smeltingen kommer så kan de styre det stort sett som de vil.
Det er vel minst like mye et spørsmål om inntekter til stats- og kommunekasser. Utbytte fra Statkraft har finansiert mangt et budsjettforlik. Det aller meste av produksjon og infrastruktur er offentlig eid.
Staten har også pleid å ta inn rundt 10 milliarder i elavgift som er en ren fiskal avgift på forbruk av elektrisk energi, i tilefelle noen måtte leve i den villfarelse at billigst mulig strøm til private og bedrifter har vært et slags mål. De som bruker enorme mengder kraft, altså kraftkrevende industi, har fritak.
For en noenlunde normal husholdning med et forbruk på 20.000kWh/år utgjør elavgiften ca 4000 kroner. Nå er den vel kuttet en del siden pengene uansett fosser inn i staten fra kraftverkene og flaskehalsinntekter.
Hvis politikerne bekymrer seg for at det blir for lite strøm, er det kanskje en idé å satse på noe annet enn kraftkrevende industri?
Forbruket vil nemlig eksplodere de nærmeste årene. Det handler om elektrifisering av transportsektoren, om elektrifisering av industri på fastlandet og ikke minst elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner på sokkelen og på land, går det frem av et utkast til rapport DN har sett.
Mens produksjon fra vann og vind i Norge er drøye 153 TWh i et normalt år, var det samlede energiforbruket, inkludert sokkelen i 2021 på 326 TWh. Den fossile andelen var på 165 TWh, i hovedsak fordelt på olje og gassektoren, transport og landbasert industri, fremgår det av rapporten.
Så når det fossile skal ut, må mer fornybar kraftproduksjon inn. Hvis ikke vil de 20 TWh som Norge vanligvis har til overs, forsvinne. Da forsvinner også bufferen mot prisene i det europeiske kraftmarkedet.
Det pussige er at regjeringen ser ut til å anstrenge seg for å få etterspørselen opp ved å subsidiere ny kraftkrevende grønn industri som batterifabrikker. Slike fabrikker er riktignok en del av det grønne skiftet, uregulerbar strøm fra vind og sol må lagres på en eller annen måte, men det har jo lite eller ingenting med hvorvidt Norge når sine klimamål eller ikke. Trenger vi batterier, kan vi kjøpe dem av andre land.
Kommisjonen skisserer tre løsninger på dette dilemmaet.
1. Utsette elektrifiseringen, enten på sokkelen, i transportsektoren eller i industrien til kraftutbyggingen kommer skikkelig i gang. Det gir et pusterom, men på den annen side må man skyve på klimamålene.
2. Begrense tilknytningen av ny kraftkrevende industri, altså færre batterifabrikker og andre ting næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) liker å snakke om.
3. Gi full gass og få kraftunderskuddet rett i fleisen. Norge kan importere kraft fra Norden der kommisjonen mener det vil være overskudd. Ulempen er at det kommer til å svi i lommeboken til forbrukerne.
...
På et vis er den fremtidige kraftbalansen noe en ikke trenger å bekymre seg for. Ingen land kan bruke mer kraft enn det som er tilgjengelig gjennom egen produksjon og import. Fysikkens lover vil sørge for at det til enhver tid er perfekt balanse mellom forbruk og produksjon.
Dersom politikerne skal fortsette å love mer kraft til alle aktører som vil ha det, er det imidlertid fare for at politiske løfter om billig strøm til vanlige folk må justeres.
Men den målgruppen er kanskje ikke så viktig lenger.
«Statsminister Støre er på sitt beste en virkelig imponerende politiker av internasjonalt format; han kan snakke om Europas utfordringer og fremtid, og trekke opp de store linjene for vår tid, på måter som hever ham høyt over sine samtidige.»
««Hadde vi ikke hatt forbindelser til utlandet, måtte vi ha rigget oss for langt verre år enn 2010. I praksis måtte vi gjennomført en massiv kraftutbygging for å sikre at vi selv hadde nok kraft for ethvert tenkelig år».
Vi var på nippet til ikke å ha nok kraft i det meget virkelige året, 2022, herr Lund, og da hadde vi kabler som gikk for fullt - med kraft ut.»
«Fra Tysklandskabelen ble satt i drift i desember 2020 til og med august 2022 var det netto eksport ut av NO2 hver eneste måned til situasjonen var prekær. Den samlede nettoeksporten ut av denne regionen var 24 TWh i perioden. I samme periode sank magasinfyllingen i Sør-Norge i forhold til median fyllingsgrad med 23 TWh, fra +10 TWh til -13TWh.
Problemet i Sør-Norge i fjor var således at hele forsyningssikkerheten ble tappet fra lager og eksportert ut av NO2. »
Battericelleprodusenten HREINN har siden begynnelsen av 2022 jobbet med å finne et egnet sted for battericelleproduksjon i Norge. Valget falt på Viken Park i Fredrikstad.
Det er et eiendommelig skue å se på at regjeringen på den ene siden er bekymret for kraftprisen og kraftbalansen i Norge mens de samtidig jobber beinhardt med å redusere det norske kraftoverskuddet raskest mulig ved å bruke statlige penger på å etablere et knippe kraftsluk på ethvert nes i landet. Jeg er spent på om det noen sinne går opp for Vestre at dette ikke henger særlig på greip eller om han blir såpass rusa av den grønne vinen at synapsene slutter å fungere.