morbid
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.574
- Antall liker
- 2.960
3-4 av butikkene er av type innvandrer, resten er Rema, coop, norgesgruppen og bunnpris. Det er galskap.
Det kan man si (og hatt kortere åpningstider). Jeg har undret over hvorfor det finnes idiotisk mange matbutikker i Norge.Kan jo være marginene hadde vært bedre om man hadde hatt færre butikker? Her er en oversikt over dagligvarebutikker innenfor en radius av 5 minutter på sykkel.
44kVet du omtrent hvor mye folk som bor i dette området?
Konkureres vel mye på pris, men det konkureres vel så mye på tilgjengelighet, og det koster penger men er likt for alle aktørene. Kan vel knapt åpne en avis uten å bli møtt med en handlevogn med ræl og hvor den er billigstHva med mantraet om at konkurranse presser ned prisene? Visst brukte vi mer av den disponible inntekten på mat "i gamle dager" men inntekten var lavere og det var færre ting å bruke pengene til. Ingen internett, kanalpakker, mobiltelefon...
Jeg husker tilbake til den tiden hvor vi hadde kun Televerket å forholde oss til, og en av Europas laveste priser på telefoni. Samme gjaldt strøm, kun lokale kraftselskap uten konkurranse og Europas billigste strøm. Postvesenet, lokal drosje o.s.v.
Ja, selvsagt var alt bedre før:Hva med mantraet om at konkurranse presser ned prisene? Visst brukte vi mer av den disponible inntekten på mat "i gamle dager" men inntekten var lavere og det var færre ting å bruke pengene til. Ingen internett, kanalpakker, mobiltelefon...
Jeg husker tilbake til den tiden hvor vi hadde kun Televerket å forholde oss til, og en av Europas laveste priser på telefoni. Samme gjaldt strøm, kun lokale kraftselskap uten konkurranse og Europas billigste strøm. Postvesenet, lokal drosje o.s.v.
Var innom min lokale Coop. Extra har skrudd tilbake prisene på alle varene som de var før 1 februar, unntatt Grandiosa med kjøttdeig og løk.For 7 dager siden gikk jeg inn i min lokale Extra butikk og knipset et bilde av prislabelen på hylla til 5 helt tilfeldige Orkla varer som er bestselgere i markedet. I dag knipset jeg et nytt bilde. Her er fasiten:
Stabburet leverpostei, opp fra 10.90 til 13.90 gir +27%
Vesterålens fiskeboller, opp fra 24.90 til 49.90 gir +100%
Nora tomatbønner, opp fra 12.50 til 14.90 gir +19%
Nugatti, opp fra 32.90 til 39.90, gir +21%
Grandiosa pizza, opp fra 59.90 til 63.50, gir 6%
Dette gir en gjennomsnittlig prisøkning på nesten 35% på disse dagligvarene fra forrige uke til denne uke. Sa du kun 9-10% økning...?
Helt enig.Vesterålen ruler i vanlige matbutikker. Basta.Eneste fiskeboller i butikk som er verdt etendes er Vesterålens, - og det selv om jeg er forutinntatt...
Resten smaker mel og ingenting..
Hvis de fortsatt er der, alle sammen, 8 år senere - så var det kanskje kundegrunnlag for dem alle...........Vi leide en hytte et lite stykke unna Dyreparken i Kristiansand for en del år siden. Dette er et av de rareste stedene jeg har sett når det kommer til tetthet av dagligvarebutikker.
Det var 8 år siden, de er der alle fortsatt.
Vis vedlegget 889244
For Norgesgruppen så kan man lese konsernregnskapet for å se hvor mye penger hele bøtteballetten genererer, det ligger fritt tilgjenglig på nett med flere års historikk. Det er ikke særlig mye som tyder på at dagligvarekjedene er spesielt bekymret for at noen skal titte på marginene deres, de er prosentuelt temmelig små og langt lavere enn hva som er normalt i de fleste virksomheter. Det blir imidlertid mye penger av det siden volumene er så store (omsetningen er totalt på 300 milliarder kroner i året eller hva det er innfor daligvarer og lignende). Europris har mye bedre marginer for eksempel - de omsatte i 2022 for litt over 9 milliarder kroner og satt igjen med litt over 1 milliard i fortjeneste.Aller mest minner det om et mafianettverk der man ønsker å gjøre det helt umulig (eller hvertfall svært ressurskrevende) å følge pengene og varestrømmen. Alle som har forsøkt å sette seg inn i hvor pengene blir av mellom åkeren og butikkhylla stenger huet i veggen. Man ender opp med ‘å anmode om moderasjon’ (de rødgrønne) eller ‘det er lov å tjene penger i dette landet’ (de blå).
Nei, ingen aning hvorfor de har valgt å organisere seg slik - det er godt utenfor mitt fagfelt.Kanskje @Asbjørn har en ide? Men uansett så er resulatet for konsernet hva det er, så godt som alle disse selskapene er 100% eid. 162 av de er eiendomsselskaper for øvrig (et sameie eller borettslag er også et eget selskap i Norge). Det ser ut til å stort sett være en regional oppdeling av de forskjellige enhetene.Kan du i samme slengen greie ut om poenget med Norgesgruppens 314 datterselskaper?
Jeg snakker da altså om resultatet på konsernnivå, ikke på butikknivå. Dersom du mener at marginene er enormt mye høyere enn hva konserregnskapene viser så bør du fortrinnsvis har noe litt mer konkret å komme med enn en ide om at "det må være slik". Rema-konsernets totale overskudd før skatt utgjør under en tuselapp pr innbygger i Norge.Det sier seg selv at skal man få en importert vare til å koste det dobbelte i en norsk butikk som i en svensk butikk (fordi norsk kjøpekraft er større) så må man ta noen grep. Det å la kaffen eller kiwien gå gjennom flere selskaper før den ender opp i butikken er jo en måte å gjøre det på. Da legges det igjen overskudd i flere selskaper før påslaget i butikk, som dermed ikke trenger å være så stort.
E24 gjorde for noen år siden en øvelse hvor de skulle forklare hva som skjedde med prisen på en liter melk fra bonde til butikk. Noen år gammel, men det ble da estimert som følger (utprisen fra Tine til kjedene er hemmelig så det er ingen eksakt vitenskap)En bare liten omrokering av hvor de 300 milliardene legges igjen i verdikjeden for mat kunne gjort et hav av forskjell for norske, matvareproduserende bønder. .
1 liter melk, kjøpt i 1.75l pakke, koster 16.46 kroner pr liter eller ca 14.6 kroner før mva. Så prisen ut er ca 3 ganger prisen råvareleverandøren har. Basert på oversikten fra e24 så er det ikke en kjempeforskjell på hva bonden "koster" og hva Tine skal ha for foredling og emballering.^Melken er nå ca. 7 kr. dyrere i butikk, men bonden får fremdeles ca. kr. 5.- pr. liter
Vet ikke. De har ca 2100 butikker, så det er ikke ett AS per butikk, men tydeligvis en nokså finmasket oppdeling. Fordelen med det kan være tydelige ansvarsforhold nedover i systemet, mens det gjør det vanskeligere å drive ut synergier sidelengs. Jeg tipper det er en litt kulturell sak med kjøpmenn som gjerne vil ha kontroll i «eget» hus. Et industrielt selskap ville formodentlig ikke organisert seg på samme måte. Som du sier konsolideres alt i konsernregnskapet uansett, så det påvirker ikke konsernresultatet.Nei, ingen aning hvorfor de har valgt å organisere seg slik - det er godt utenfor mitt fagfelt.Kanskje @Asbjørn har en ide? Men uansett så er resulatet for konsernet hva det er, så godt som alle disse selskapene er 100% eid. 162 av de er eiendomsselskaper for øvrig (et sameie eller borettslag er også et eget selskap i Norge). Det ser ut til å stort sett være en regional oppdeling av de forskjellige enhetene.
Rema ser også ut til å ha et lass av datterselskaper (156) så det er tydeligvis ikke unikt for Norgesgruppen..
Jeg syens ikke synd på de på noen måte, men om vi antar at totalmarkdet er 300 milliarder kroner og fortjenesten hos alle er 5% så tilsvarer det 15 milliarder kroner i året, da er dette inkludert alt, også HORECA-segmenetet og hele sulamtitten.Teoretisk vil kapitalavkastningen i en bransje med velfungerende marked over tid konkurreres ned til kapitalkostnaden. Norgesgruppen har 59,5 % egenkapital og negativ rentebærende gjeld (!), så vektet kapitalkostnad kan vel ikke være så fryktelig høy, kanskje 8-10 %. Når kapitalavkastningen er ca det dobbelte av kapitalkostnaden ligger det en superprofitt der, selv om marginene ikke er så veldig mange prosent.
Det blir mye penger, selvsagt. Om man omsetter for 100 milliarder og tjener så lite som 1% så blir det en milliard i året. Men det at noen få har blitt styrtrike på dette er ikke et argument i seg selv, men kunne like gjerne sett for seg samme totalmarked spredt på 20 aktører med samme (eller større) fortjeneste uten at noen ville snakket om matvarebaroner. Driftsmarginen i denne bransjen er ikke spesielt høy og jeg antar det er grunnen til at kjedene har et helt avslappet forhold til en eventuell granskning av marginene. Europris som ses på som "billig" har mye høyere marginer som sagt.Og hva blir effekten over la oss si et par tiår? Med småpene marginer/superprofitt på de tre dørvaktene?
Noen blir veldig, veldig rike.Og hva blir effekten over la oss si et par tiår? Med småpene marginer/superprofitt på de tre dørvaktene?