Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[morbid]

3-4 av butikkene er av type innvandrer, resten er Rema, coop, norgesgruppen og bunnpris. Det er galskap.

 

[Stein 99]

Vet du omtrent hvor mye folk som bor i dette området?

 

[weld77]

Kan jo være marginene hadde vært bedre om man hadde hatt færre butikker? Her er en oversikt over dagligvarebutikker innenfor en radius av 5 minutter på sykkel.

Det kan man si (og hatt kortere åpningstider). Jeg har undret over hvorfor det finnes idiotisk mange matbutikker i Norge.

 

[morbid]

Vet du omtrent hvor mye folk som bor i dette området?

44k

 

[Pink_Panther]

Hva med mantraet om at konkurranse presser ned prisene? Visst brukte vi mer av den disponible inntekten på mat "i gamle dager" men inntekten var lavere og det var færre ting å bruke pengene til. Ingen internett, kanalpakker, mobiltelefon...
Jeg husker tilbake til den tiden hvor vi hadde kun Televerket å forholde oss til, og en av Europas laveste priser på telefoni. Samme gjaldt strøm, kun lokale kraftselskap uten konkurranse og Europas billigste strøm. Postvesenet, lokal drosje o.s.v.

 

[Stein 99]

Da jeg var liten var det flere butikker enn nå, men de var små. Kunne handle på bok(kreditt), kunne ringe å bestille varer og få de brakt hjem samme dag.
Der jeg bodde kunne jeg gå til 6 butikker på ca 5 min. og syklet jeg i 10 min. var det nok mange fler, kanskje 20-30. Det var en by med ca.17 ooo inb. dengang.
Alle disse ble nedlagt og de store overtok hele greia.

 

[morbid]

Hva med mantraet om at konkurranse presser ned prisene? Visst brukte vi mer av den disponible inntekten på mat "i gamle dager" men inntekten var lavere og det var færre ting å bruke pengene til. Ingen internett, kanalpakker, mobiltelefon...
Jeg husker tilbake til den tiden hvor vi hadde kun Televerket å forholde oss til, og en av Europas laveste priser på telefoni. Samme gjaldt strøm, kun lokale kraftselskap uten konkurranse og Europas billigste strøm. Postvesenet, lokal drosje o.s.v.

Konkureres vel mye på pris, men det konkureres vel så mye på tilgjengelighet, og det koster penger men er likt for alle aktørene. Kan vel knapt åpne en avis uten å bli møtt med en handlevogn med ræl og hvor den er billigst

 

[weld77]

Vi leide en hytte et lite stykke unna Dyreparken i Kristiansand for en del år siden. Dette er et av de rareste stedene jeg har sett når det kommer til tetthet av dagligvarebutikker.

Det var 8 år siden, de er der alle fortsatt.

 

[Aurora]

Da jeg var guttunge var det i kommunesentret 7 større og mindre matbutikker på ei strekning ca 500m, i en kommune som da var ca 1500 innbyggere. Totalt i kommunen var det da 12 matbutikker, hvorav en del selvsagt med et betydelig større utvalg enn bare mat. I tillegg kom slakterutikk, bakeri, meieri med utsalg m.m....

 

[Poirot]

Hva med mantraet om at konkurranse presser ned prisene? Visst brukte vi mer av den disponible inntekten på mat "i gamle dager" men inntekten var lavere og det var færre ting å bruke pengene til. Ingen internett, kanalpakker, mobiltelefon...
Jeg husker tilbake til den tiden hvor vi hadde kun Televerket å forholde oss til, og en av Europas laveste priser på telefoni. Samme gjaldt strøm, kun lokale kraftselskap uten konkurranse og Europas billigste strøm. Postvesenet, lokal drosje o.s.v.

Ja, selvsagt var alt bedre før:

- Årelange ventelister for å få installert fasttelefon
- Egne skyhøye takster for å ringe "fjernsamtaler" innenlands
- Postkontor som stengte så tidlig at en pendler ikke rakk åpningstiden og måtte vente til lørdag for å hente/sende en pakke
- Matbutikker som stengte kl.16.30
- Én fjernsynskanal og én radiokanal
- +++++

Verk og vesen, nei takk!

 

[Odd J]

Det går an å tenke seg en mellomting mellom sveivetelefoner og rovdyrkapitalisme.

Matvarekjedene eier snart hele verdikjeden for mat og eter seg inn akkurat der de ønsker, om ikke annet så for å plassere de enorme kapitalreservene de disponerer.

Tror det var Hardingfele som skrev at Norgesgruppen består av over 300 selskaper. Antar at Rema og til en viss grad Coop er organisert på samme måten. Hvorfor? Det kan umulig være nødvendig for å hjelpe til med å selge deg og meg mat. Aller mest minner det om et mafianettverk der man ønsker å gjøre det helt umulig (eller hvertfall svært ressurskrevende) å følge pengene og varestrømmen. Alle som har forsøkt å sette seg inn i hvor pengene blir av mellom åkeren og butikkhylla stenger huet i veggen. Man ender opp med ‘å anmode om moderasjon’ (de rødgrønne) eller ‘det er lov å tjene penger i dette landet’ (de blå).

 

[Espen R]

For 7 dager siden gikk jeg inn i min lokale Extra butikk og knipset et bilde av prislabelen på hylla til 5 helt tilfeldige Orkla varer som er bestselgere i markedet. I dag knipset jeg et nytt bilde. Her er fasiten:

Stabburet leverpostei, opp fra 10.90 til 13.90 gir +27%
Vesterålens fiskeboller, opp fra 24.90 til 49.90 gir +100%
Nora tomatbønner, opp fra 12.50 til 14.90 gir +19%
Nugatti, opp fra 32.90 til 39.90, gir +21%
Grandiosa pizza, opp fra 59.90 til 63.50, gir 6%

Dette gir en gjennomsnittlig prisøkning på nesten 35% på disse dagligvarene fra forrige uke til denne uke. Sa du kun 9-10% økning...?

Var innom min lokale Coop. Extra har skrudd tilbake prisene på alle varene som de var før 1 februar, unntatt Grandiosa med kjøttdeig og løk.

Har hørt litt med min kontaktperson inn i dagligvarebransjen, han sier det er et bikkjeslagsmål nå. Når Extra doblet prisen på Vesterålens fiskeboller fra 25,- til 50,- var det et forsøk på å få en noenlunde fair pris på produktet. Fiskebollene som er laget av torsk og hyse fisket i nærområdene er et ekstremt subsidiert produkt. F eks koster Lofoten fiskeboller i kjøledisken 76,- for 350g, mens Vesterålens koster 24,90 for 550g. Så prisforskjellen taler for seg selv.
Jeg har testet Lofoten fiskeboller, Vesterålens er bedre, Imo.

 

[Aurora]

Eneste fiskeboller i butikk som er verdt etendes er Vesterålens, - og det selv om jeg er forutinntatt...
Resten smaker mel og ingenting..

 

[Elmer]

Eneste fiskeboller i butikk som er verdt etendes er Vesterålens, - og det selv om jeg er forutinntatt...
Resten smaker mel og ingenting..

Helt enig.Vesterålen ruler i vanlige matbutikker. Basta.

Dr.E

 

[Daniel62]

Vi leide en hytte et lite stykke unna Dyreparken i Kristiansand for en del år siden. Dette er et av de rareste stedene jeg har sett når det kommer til tetthet av dagligvarebutikker.

Det var 8 år siden, de er der alle fortsatt.

Vis vedlegget 889244

Hvis de fortsatt er der, alle sammen, 8 år senere - så var det kanskje kundegrunnlag for dem alle...........
Den viktigste her, Jens Eide, har utmerket leverpostei

 

[Elmer]

Jeg ble faktisk overrasket over at produsentleddet også var så dominert av noen få store aktører. All makt på noen få hender, ofte de samme som eier resten av kjeden.


De dominerer mathyllene – du betaler prisen - VG

 

[Pink_Panther]

Jeg nevnte Orkla tidligere i tråden, men de er visst prisgitt at kjedene vil ha dem.

 

[Odd J]

Det VG-oppslaget er veldig overflatisk og nører stort sett bare opp om forestillingen om at en leverandør kan diktere pris i butikk. Det kan leverandørene ikke. Men kjedene lar gjerne den forestillingen få stå der uten å korrigere. Husk: kommer man ikke inn i sortimentet til en kjede kan det bety kroken på døra. For produkter basert på kontinuerlig biologisk produksjon (melk og kjøtt først og fremst) er det avgjørende at man får solgt produksjonen videre kontinuerlig. Enhver brems i systemet gjør at problemer og kostnader tårner seg opp. Dette vet kjedene og elsker å stresse alle leverandører med å true med å ikke ta inn varene. For kjedene spillere det liten rolle, man kan bare ta inn fra andre leverandører, importere fra utlandet (med eller uten toll, spiller liten rolle) eller kjøre på med egne merkevarer.
Kjedene har aldri problemet med å skulle dekke inn arbeidsinnsats og kostnader som allerede er påløpt et produkt som produseres. Det problemet er det leverandørene som eier. Det koster å ha et slakteri operativt enten det er mye eller lite slakt som går gjennom der. Dette trenger kjedene ikke å tenke på et sekund. Det vil derfor aldri være symmetri i maktforholdet mellom leverandører og kjedene. Kjedene har makt, vilje og kapital til å vente ut hvilken som helst leverandør hvis kjedene blir irriterte. Spiller ingen rolle om du heter Orkla, Tine eller Nortura. Se hvor stille leverandørene er når diskusjonen om hvor pengene blir av nå når alt er blitt så dyrt. Ingen tør si noe selv om alle har meninger. Kjedene vet å straffe de som ytrer seg. Derfor får kjedene/Virke nå fortelle sin fremstilling av det hele uten motfortellinger fra leverandørene.

 

[Pink_Panther]

Det er vel ikke så enkelt som at det er kjedene som bestemmer hva som selger. Har ikke butikken Coca-Cola, Toro, Stabburet og Grandiosa leter kundene opp en butikk som fører de merkene.

 

[Aurora]

Problemet er at kjedene og i samrøre tvinger prisene til alle leverandører, og derved styrer markedet. I praksis er det i dag umulig å starte en frittstående matvarebutikk, da innkjøpspris på varer blir skyhøyt over det kjedebutikkene får... Det er her "svindelen " ligger....

 

[Dr Dong]

bryt dem opp; horisontalt som vertikalt.

 

[Odd J]

Leste et sted at colaprodukter og engangsbleier er omtrent det eneste man MÅ ha i en butikk som originalvarer. Småbarnsforeldre er viktige kunder.

 

[Espen R]

Angående egne merkevarer i butikk (EMV). Når det gjelder matvarer som surkål og fossenpizza, så skjønner jeg at folk kan ha smaksmessige preferanser om det står Stabburet eller Coop på produktet. Det jeg ikke skjønner er at folk orker å kjøpe Omo eller Blenda vaskepulver, når du får et akkurat like effektivt produkt til halve prisen pr vask når det står f eks Coop på pakningen.

 

[weld77]

Aller mest minner det om et mafianettverk der man ønsker å gjøre det helt umulig (eller hvertfall svært ressurskrevende) å følge pengene og varestrømmen. Alle som har forsøkt å sette seg inn i hvor pengene blir av mellom åkeren og butikkhylla stenger huet i veggen. Man ender opp med ‘å anmode om moderasjon’ (de rødgrønne) eller ‘det er lov å tjene penger i dette landet’ (de blå).

For Norgesgruppen så kan man lese konsernregnskapet for å se hvor mye penger hele bøtteballetten genererer, det ligger fritt tilgjenglig på nett med flere års historikk. Det er ikke særlig mye som tyder på at dagligvarekjedene er spesielt bekymret for at noen skal titte på marginene deres, de er prosentuelt temmelig små og langt lavere enn hva som er normalt i de fleste virksomheter. Det blir imidlertid mye penger av det siden volumene er så store (omsetningen er totalt på 300 milliarder kroner i året eller hva det er innfor daligvarer og lignende). Europris har mye bedre marginer for eksempel - de omsatte i 2022 for litt over 9 milliarder kroner og satt igjen med litt over 1 milliard i fortjeneste.

Dersom man mener at regnskapene til selskepene er juks, fanteri og genrell bløff og at egentlig tjener mye mer penger enn hva som står der så beskylder man de samtidig for ganske mye annet. Utover regnskapsforfalskning så betyr det fort også skattesnusk, gi feilinformasjon til finansmarkedet, ha noen korrupte revisorer med på laget og sikkert en del annet.

Edit: Her er en slide fra Orklas presentasjon for 3. kvartal 2022, de har ikke kommet med tall for Q4 ennå så dette er fra siste tilgjengelige. Resultatene til Orkla har ikke vært spesielt mye å rope hurra for så får vi se hva de sier for siste kvartal i 2022 - tallene kommer 14. februar.



SG&A er "Selling, general and administrative"
A&P er "Advertising and promotional"

Altså: Kostnadene øker over hele fjøla på alt av innsatsfaktorer stort set.

 

[Odd J]

Kan du i samme slengen greie ut om poenget med Norgesgruppens 314 datterselskaper? En bare liten omrokering av hvor de 300 milliardene legges igjen i verdikjeden for mat kunne gjort et hav av forskjell for norske, matvareproduserende bønder. Der er vederlag for lønn og innsatt kapital nå nede på 212000 kr pr årsverk iflg Gryttenutvalget, altså en tredjedel av hva gjennomsnittslønna i Norge ligget på. Et gjennomsnitt der lønnsmottakere ikke har skutt inn kapital i arbeidsplassen sin i det hele tatt. Så hva sier disse tallene deg om maktforholdene i matvarekjeden? Og hvorfor har man i årtier sett det som et problem at man ikke klarer å få innsyn i maktforhold, pengeflyt, muntlige avtaler og alt som foregår? Det begynner å bli lenge siden Stensnæautvalgets rapport kom ut. At konkurransetilsynet og blå regjeringer ikke vil se på dette er dessverre synd, men ikke uventet.

 

[Odd J]

Det sier seg selv at skal man få en importert vare til å koste det dobbelte i en norsk butikk som i en svensk butikk (fordi norsk kjøpekraft er større) så må man ta noen grep. Det å la kaffen eller kiwien gå gjennom flere selskaper før den ender opp i butikken er jo en måte å gjøre det på. Da legges det igjen overskudd i flere selskaper før påslaget i butikk, som dermed ikke trenger å være så stort.

 

[weld77]

Kan du i samme slengen greie ut om poenget med Norgesgruppens 314 datterselskaper?

Nei, ingen aning hvorfor de har valgt å organisere seg slik - det er godt utenfor mitt fagfelt.Kanskje @Asbjørn har en ide? Men uansett så er resulatet for konsernet hva det er, så godt som alle disse selskapene er 100% eid. 162 av de er eiendomsselskaper for øvrig (et sameie eller borettslag er også et eget selskap i Norge). Det ser ut til å stort sett være en regional oppdeling av de forskjellige enhetene.

Rema ser også ut til å ha et lass av datterselskaper (156) så det er tydeligvis ikke unikt for Norgesgruppen..

 

[weld77]

Det sier seg selv at skal man få en importert vare til å koste det dobbelte i en norsk butikk som i en svensk butikk (fordi norsk kjøpekraft er større) så må man ta noen grep. Det å la kaffen eller kiwien gå gjennom flere selskaper før den ender opp i butikken er jo en måte å gjøre det på. Da legges det igjen overskudd i flere selskaper før påslaget i butikk, som dermed ikke trenger å være så stort.

Jeg snakker da altså om resultatet på konsernnivå, ikke på butikknivå. Dersom du mener at marginene er enormt mye høyere enn hva konserregnskapene viser så bør du fortrinnsvis har noe litt mer konkret å komme med enn en ide om at "det må være slik". Rema-konsernets totale overskudd før skatt utgjør under en tuselapp pr innbygger i Norge.

 

[weld77]

En bare liten omrokering av hvor de 300 milliardene legges igjen i verdikjeden for mat kunne gjort et hav av forskjell for norske, matvareproduserende bønder. .

E24 gjorde for noen år siden en øvelse hvor de skulle forklare hva som skjedde med prisen på en liter melk fra bonde til butikk. Noen år gammel, men det ble da estimert som følger (utprisen fra Tine til kjedene er hemmelig så det er ingen eksakt vitenskap)



Tine er ingen gullgruve, så det gir i det minste en viss pekepinn på kostnadene ved foredling, emballering osv kontra ren produksjoni av råvaren. Det er basert på dette heller ikke vits å mene at butikken tar en fortjeneste på ca 20% av prisen før mva - butikken har også sine kostander den skal dekke i form av husleie, lønn til ansatte, pensjon, sykelønn, energi, svinn, tyverier osv som må tas inn i en eller annen miks av fortjenete på varlinjene den selger.

 

[Pink_Panther]

^Melken er nå ca. 7 kr. dyrere i butikk, men bonden får fremdeles ca. kr. 5.- pr. liter

 

[weld77]

^Melken er nå ca. 7 kr. dyrere i butikk, men bonden får fremdeles ca. kr. 5.- pr. liter

1 liter melk, kjøpt i 1.75l pakke, koster 16.46 kroner pr liter eller ca 14.6 kroner før mva. Så prisen ut er ca 3 ganger prisen råvareleverandøren har. Basert på oversikten fra e24 så er det ikke en kjempeforskjell på hva bonden "koster" og hva Tine skal ha for foredling og emballering.

Hva melk koster om man kjøper en 10l dunk til hotellfrokosten aner jeg ikke.

 

[Odd J]

La oss si at de tre kjedene samlet går med 10 milliarder i overskudd årlig. Etter 10 år har man da 30 milliarder. Hva tror du det gjør med forhandlingsmakten overfor leverandører? Man kan vente ut hvilken som helst leverandør hvor lenge som helst. Coop selger omtrent ikke varer fra Gilde i perioder. Jeg har selv hørt tillitsvalgte i Nortura fortelle om forrige avtale med Coop. Det var et rent tapsprosjekt! Men man måtte bli kvitt produktene. Sånn er det over hele linja. Det er ytterst få produsenter som dikterer noe som helst overfor de tre store.

 

[Odd J]

Hvor ligger risikoen for kjedene? Man har kort omløpstid, tjener penger både på franchise,leie ut butikklokaler, eier transporten og grossistleddet. Man står også som produsent av EMV, som regel uten å eie fabrikkene, man får bare andre til å lage for seg. Kjedene vil ha alle ledd utenom akkurat der kostnad og risiko et størst, den biologiske varestrømmen.

 

[Asbjørn]

Nei, ingen aning hvorfor de har valgt å organisere seg slik - det er godt utenfor mitt fagfelt.Kanskje @Asbjørn har en ide? Men uansett så er resulatet for konsernet hva det er, så godt som alle disse selskapene er 100% eid. 162 av de er eiendomsselskaper for øvrig (et sameie eller borettslag er også et eget selskap i Norge). Det ser ut til å stort sett være en regional oppdeling av de forskjellige enhetene.

Rema ser også ut til å ha et lass av datterselskaper (156) så det er tydeligvis ikke unikt for Norgesgruppen..

Vet ikke. De har ca 2100 butikker, så det er ikke ett AS per butikk, men tydeligvis en nokså finmasket oppdeling. Fordelen med det kan være tydelige ansvarsforhold nedover i systemet, mens det gjør det vanskeligere å drive ut synergier sidelengs. Jeg tipper det er en litt kulturell sak med kjøpmenn som gjerne vil ha kontroll i «eget» hus. Et industrielt selskap ville formodentlig ikke organisert seg på samme måte. Som du sier konsolideres alt i konsernregnskapet uansett, så det påvirker ikke konsernresultatet.

https://www.norgesgruppen.no/globalassets/ars--og-barekraftsrapport-2021.pdf

Jeg ser fra årsrapporten at Norgesgruppen har en driftsmargin på 4,8 % og resultatmargin på 3,8 %. Det er ikke all verden, dominerende posisjon til tross. Derimot har de høy omsetningshastighet på kapitalen, så avkastning på anvendt kapital er småpene 18,6 %.

Teoretisk vil kapitalavkastningen i en bransje med velfungerende marked over tid konkurreres ned til kapitalkostnaden. Norgesgruppen har 59,5 % egenkapital og negativ rentebærende gjeld (!), så vektet kapitalkostnad kan vel ikke være så fryktelig høy, kanskje 8-10 %. Når kapitalavkastningen er ca det dobbelte av kapitalkostnaden ligger det en superprofitt der, selv om marginene ikke er så veldig mange prosent.

Produsenter binder mer kapital i fabrikker og lagerbeholdninger, så tallene blir litt annerledes. Siden du også nevnte Orkla: Årsrapporten for 2021 viste en driftsmargin på ca 12 % og resultatmargin rett under 10 %, men avkastning på anvendt kapital blir ca 8 %, omtrent som kapitalkostnaden.

Om man bare ser på de tallene for kapitalavkastning for en butikkjede og en leverandør kan det jo se ut til at det er i butikkjedene at profitten tas ut. Det sier vel også noe om maktkonsentrasjon og maktfordeling i bransjen, men forklarer nok ikke hvorfor maten er så dyr i Norge. Se heller på bosettingsstruktur og importvern.

 

[weld77]

Teoretisk vil kapitalavkastningen i en bransje med velfungerende marked over tid konkurreres ned til kapitalkostnaden. Norgesgruppen har 59,5 % egenkapital og negativ rentebærende gjeld (!), så vektet kapitalkostnad kan vel ikke være så fryktelig høy, kanskje 8-10 %. Når kapitalavkastningen er ca det dobbelte av kapitalkostnaden ligger det en superprofitt der, selv om marginene ikke er så veldig mange prosent.

Jeg syens ikke synd på de på noen måte, men om vi antar at totalmarkdet er 300 milliarder kroner og fortjenesten hos alle er 5% så tilsvarer det 15 milliarder kroner i året, da er dette inkludert alt, også HORECA-segmenetet og hele sulamtitten.

Om man drev non-porfit så ville det tilsvare under 3000 kroner pr innbygger i Norge.For en familie på fire ift SIFO-budsjettet så tilsier det at utgiftsposten "mat og drikke" ville gå ned med ca 11.000 kroner i året - fra rundt 150k til kanskje 140k, reelt mindre siden noe av reduksjonen også ville truffet restaurant og andre storkjøkkenaktører.

 

[Odd J]

Og hva blir effekten over la oss si et par tiår? Med småpene marginer/superprofitt på de tre dørvaktene?

 

[weld77]

Og hva blir effekten over la oss si et par tiår? Med småpene marginer/superprofitt på de tre dørvaktene?

Det blir mye penger, selvsagt. Om man omsetter for 100 milliarder og tjener så lite som 1% så blir det en milliard i året. Men det at noen få har blitt styrtrike på dette er ikke et argument i seg selv, men kunne like gjerne sett for seg samme totalmarked spredt på 20 aktører med samme (eller større) fortjeneste uten at noen ville snakket om matvarebaroner. Driftsmarginen i denne bransjen er ikke spesielt høy og jeg antar det er grunnen til at kjedene har et helt avslappet forhold til en eventuell granskning av marginene. Europris som ses på som "billig" har mye høyere marginer som sagt.

Hva synes du om at Tine tar nesten like mye for en liter melk som bonden? De får levert et produkt av hardt arbeid med lange dager og prosessere og emballere osv og vipps så er literprisen nesten doblet til nestemann i kjeden.

 

[Espen R]

Det norgesgruppen har gjort gjennom mange år er å posisjonere seg i markedet for fremtidig vekst gjennom å kjøpe opp attraktive arealer og eiendommer for sine butikker, også hidre konkurrenter å få tak i gode lokasjoner. På den måten strammer dem grepet.

 

[Odd J]

Skulle melkepris til bonde fulgt KPI skulle den vært på rundt 9 kr pr liter nå, ikke 5. Det er derfor norsk melkeproduksjon er på vei mot stupet. Så må du huske at prisutjevningsordningen der salg av drikkemelk på kartong subsidierer ost og smør (som krever mange liter pr kg ferdig vare) gjør sammenligningen mangelfull. Tine drives på det viset at man stort sett effektiviserer og legger ned meieri og avdelinger med jevne mellomrom for å holde kostnadene nede i takt med fallende volum og økt import. Vi er vel spente på hvor lenge Tine greier å opprettholde henteplikten på melk. Det kan vel ikke dreie seg om veldig mange år nå. Men på den annen side: det ligger an til et formidabelt ras på melk de neste ti årene så mulig det løser seg av seg selv.

 

[Asbjørn]

Og hva blir effekten over la oss si et par tiår? Med småpene marginer/superprofitt på de tre dørvaktene?

Noen blir veldig, veldig rike.