Problemet er nok i større grad at man systematisk utestenges fordi man er utenfor "normalen", enn at man er kvotert inn. Når kunnskap alene ikke rekker mot systemet eller fordommene, så må det incitamenter til. På den måten har likestillingen i de nordiske samfunn hatt fremdrift i nær 100 år. Nå danner det seg en del reaksjonære motkrefter, og selv om man selv ikke helt ser det, er det enkelte som blir en del av den motkraften, uten å tenke helt igjennom saken. som f.eks. Spiralis innlegg som jeg påpekte tidligere; jeg tror ikke han selv ønsker å være reaksjonær, men holdningene bidrar så absolutt i den retning.
Et helt greit synspunkt, men da bør du også innrømme at målet ditt er å prioritere likestiling og variasjon framfor "resultater".
La meg ta et annet eksempel. Vi har i dag en "dramatisk" mangel på fastleger. For et par generasjoner siden hadde vi det som ble kalt "Familielegen". Hver familie var knyttet opp mot en "fast" lege. Denne legen kom hjem til deg og var i stort tilgjengelig H24. I dag gidder ikke leger stille opp H24, og de har min fulle støtte i det. Og hvis man makter å se skogen for bare trær vil man se at en vesentlig årsak til at vi nå har "for få" leger er at vi har fått inn masse kvinner i dette yrket, og andelen kvinner er stadig økende. Disse damene har det til felles at de ikke gidder å jobbe H24. De vil ha et privatliv ved siden av jobben, de vil ha mann og barn og tid til å være sammen med disse. Og ære være dem for det. Men mannfolkene for ikke så lenge siden benyttet "hjemme" som en sevicestasjon de kom innom mellom sine "viktige" oppdrag. Min eldste broder var en rimelig dyktig øyelege. Han pendlet mellom sykehus i Sverige, Norge og Danmark og var ofte kun hjemom for å bytte ut en koffert med skittent tøy med en annen med rent som kona (min svigerinne ) hadde pakket for ham. Han levde slik mange leger før ham hadde levd i generasjoner. Totalt usunt og lite smart, men slik hadde det vært tidligere og slik gjorde han det. Men dagens unge leger gidder ikke dette lenger, heldigvis, og det er kvinnene som har vist vei. Dette er som sagt vel og bra, men det har medført at vi ikke har noe overskudd av leger og da spesiellt fastleger. Det medfører en livsstil som de unge damer ikke vil leve.
Så for legeyrket har man ønsket å få inn flere kvinner, bra, men jeg tror ikke de som sto i spissen for denne driven for å rekrutere kvinner til legestudiet visste helt hva konsekvensen ville bli. Damene vil ikke bli "så viktige" at hele verden må dreie seg om dem for at kabalen skal gå opp. De har hatt andre prioriteringer. Og dette har nok også ledere i privat virksomhet også fått med seg og de har hatt det i bakhodet når de skulle rekrutere nye toppledere. Og når du spør en kandidat om hen er villig til å jobbe 25 timer i uka 8 dager i uka så vil (heldigvis) mange av damene si at så mye er det ikke verd å offre for en slik posisjon. Personlig tror jeg at dette er sterkt medvirkende til at ikke vi har flere topplede av hunnkjønn. En av mine nieser jobber innen finans. Hun hadde en grei men travel jobb. Så sluttet en kollega og oppgavene til denne kollegaen ble dyttet over på henne. Etter å ha spurt om når avlastningen kom og svaret var ullent og hun forsto at det nok ikke ville skje fordi hun jo klarte begge jobbene protesterte hun. Svaret var at hun ville bli "greit" belønnet senere når hun skulle "opp og fram" i firmaet. De fristet med partnerskap. Hun sa opp og fant en annen jobb der hun kunne ha et liv ved siden av jobben. Mange menn ville nok ha tatt et annet valg. Så denne "cut troat" mentaliteten vi finner mange steder i privat næringsliv tror nå jeg er like mye årsak til at damene ikke jobber som toppledere der, som at gamle gubber ikke vil ha damene inn i "sine" bedrifter.
Og ser vi på de damene som faktisk besitter toppjobber i næringslivet så er det ikke akkurat feminine egenskaper som slår en først. Ser man på de holdninger som disse damene presenterer så er de rimelig "maskuline" og gjerne tøffere i sine meninger en mange menn. Man kan selvsagt si at det er de gamle gubbers valg av "likemenn" som er årsak, men det er i alle fall ikke kjønnet som har vært en bremse for disse damene.
Og tilbake til disse "forferdelige" hvite 50+ foppall lederne. De begynte sin foppall kariere for rundt 40 år siden. Hvor mange jenter/kvinner spillte foppall da? Hvor mange gutter som begynte å spille foppall rundt 1980 gadd å fortsette som trenere og ledere etter som de vokste opp og fikk jobb og familie å tenke på? Selv i dag står vel ikke trenerkandidater og ledere i foppall klubber i kø for å få slippe til. De aller fleste slike frivillige organisasjoner sliter med å finne foreldre som gidder å stille opp for at ungene deres skal ha noe å drive med. Hvor mange damer eller invandrere stiller opp for å delta i den lokale foppalklubben? Det er ikke mange, noen unntak finnes heldigvis, men de er "few and far between". Så kritisere disse "forferdelige" hvite 50+ for at de stillte opp for sporten for snart en mannsalder siden og ikke bare bidro, men deltok i et løft for sporten er dypt urettferdig! I dag er det som sagt en mye større variasjon, både etnisk og kjønnsmessig, men man kan ikke ta en trener fra "Løkkalaget, gutter 12 år" og sette vedkommende opp som "en av landets fremste foppall trenere"! Om en del år vil bildet nok ha endret seg, men slikt tar tid, i alle fall om det også er et ønske om at "Løkkalaget" skal avansere til Elitedivisjonen, sånn småningom.
Og derfor står jeg fast på min konklusjon om at man på det nåværende tidspunkt må velge mellom resutater eller ulike former for variasjon.
At det er det mest reaksjonære Disqus har sett får forbli hans problem. Men lag en foppall samling der noen får trene med trenere fra toppklubbene i Elitedivisjonen og noen må trene med Ali ( hyggelig og motivert type for øvrig ) fra Løkkalaget er det bare bare å sette seg ned med poppcorn og se på reaksjonene til mor og far "helikopterforeldre", evt "curligforledre" om man foretrekker det, når det går opp for dem at deres barn.......................!