det går så fint så; de bygger vel ned hele hvalerlandet med vindgreier, og satser på balansekraft fra tyske kullkraftverk…Det er et eiendommelig skue å se på at regjeringen på den ene siden er bekymret for kraftprisen og kraftbalansen i Norge mens de samtidig jobber beinhardt med å redusere det norske kraftoverskuddet raskest mulig ved å bruke statlige penger på å etablere et knippe kraftsluk på ethvert nes i landet. Jeg er spent på om det noen sinne går opp for Vestre at dette ikke henger særlig på greip eller om han blir såpass rusa av den grønne vinen at synapsene slutter å fungere.
Det rekker de ikke med nåværende regime uansett.det går så fint så; de bygger vel ned hele hvalerlandet med vindgreier
Selskapet gikk på børs i 2021. De markedsførte seg da som en utfordrer i strømbransjen med satsing på lave priser og en digital modell.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde Skandia Greenpower 22.000 kunder, ned fra 31.000 kunder på toppen i fjerde kvartal 2021.
I rapporten for tredje kvartal oppga selskapet at det hadde en kortsiktig gjeld på 174,7 millioner kroner. Dette var hovedsakelig gjeld til selskapet som leverer kraften som Skandia Greenpower selger videre til sine kunder.
Neida, tut&kjør. Dette går strålende.
Vi ønsker å ta opp om selskaper bør kunne fjernes fra Strømportalen hvis de ikke oppfyller visse krav. Et annet spørsmål er om det bør være krav til kapital for å starte opp et strømselskap, og om det bør bli lettere å ta fra dem konsesjonen. I dag kan du omtrent skrive søknad på en serviett og få starte opp strømselskap i morgen, men det skal svært mye til å miste konsesjonen, sier han.
Kollaps i strømselskap-aksje etter krisemelding
Skandia Greenpower forsøker å holde seg i live, men har så langt ikke lyktes med å hente inn mer kapital eller finne samarbeidspartnere. Aksjen raste 84 prosent på Oslo Børs fredag.e24.no
Ja, han har allerede begynt å planlegge å nedsette et nytt utvalg for å følge utviklingen enda nøyere.Slutt å vær sarkastisk, nå har jo energikommisjonen lagt frem sin rapport så da løser Støre dette i en fei…
Det er, som Hatlebrekke er inne på, litt merkelig at det skjer først nå og ikke for et års tid siden. Det er vaskelig å se at det er særlig hold i eventuell påstand om at man skulle vente på energikommisjonen da det aldri var en del av dens mandat hva som skal skje på kort sikt.Nå har det forsåvidt vært jobbet en del allerede med hva mulighetsrommet menes å være (og ikke være) så hva dette utvalget faktisk skal se på er heller ikke så lett å skjønne.Ja, han har allerede begynt å planlegge å nedsette et nytt utvalg for å følge utviklingen enda nøyere.
Ikke kom her og si at denne regjeringen mangler handlekraft og gjennomføringsevne!Nytt utvalg skal se på strømprisen
I februar nedsetter regjeringen et utvalg som skal se på hva staten kan gjøre for å få ned strømprisen, skriver Dagbladet. SV mener arbeidet burde vært i gang.e24.no
Utredninger og utvalg blir alltid løsningen, når ideologi ikke ligger i pannebrasken. Denne regningen mangler totalt ideologi, og overlater løsninger til "ekperter" og "fagfolk".
Ideologien burde fortalt de at med en produksjonspris på 12 øre, er det totalt uakseptabelt med priser på flere kroner ut til forbruker. Det trengs overhodet ingen som helst utvalg for å fastslå det, det er bare å fastsette en akseptabel pris ut til forbruker- relatert til produksjonspris pluss et lite påslag. Pris på strøm skal være en del av velferdsstaten og fordelingspolitikk, ikke markedsstyrt. Det er slik sosialdemokratisk politikk SKAL være. Basta!
Ja, en ideologi som ingenting har med sosialdemokrati å gjøre.Vel, det er vel nettopp ideologi som er problemet her. Brutal turbokapitalistisk ideologi der utelukkende tilbud og etterspørsel avgjør pris. Produksjonkostnader er helt irrelevant. Det samme er "varens" betydning for samfunnet. Det er en politisk kapitulering uten sidestykke. Hva skal vi med politikere eller etikk?
Det har ikke vært noe politisk mål at strømprisene i Norge skal være lavest mulig til folk og fe, snarere tvert imot. Her om dagen stod det i avisen at Trond Giske hadde tordnet at Norge ikke skal ha tyske strømpriser - det har vi stort sett hatt i flere tiår, også mens Trond Giske har vært i regjering. Jeg tviler imidlertid på at han faktisk har vært klar over det eller har blitt klar over det nylig. "Alle" i Norge tror at strømprisene i Norge har pleid å være kjempelave sammenlignet med utlandet, men det er ikke tilfelle. Som netto eksportør har Norge ligget noe under mesteparten av tiden, men det er snakk om noen få øre pr kWh i snitt. Og slik har det vært lenge. Angivelig siden 70-tallet, men jeg har ikke tilgang på så lange historikker.Produksjonkostnader er helt irrelevant. Det samme er "varens" betydning for samfunnet. Det er en politisk kapitulering uten sidestykke. Hva skal vi med politikere eller etikk?
Siden det aller meste av produksjonen og nesten alt av overføringskapasiteten er offentlig eid, er det kanskje litt snodig å kalle det «turbokapitalistisk ideologi». Inntekter til offentlige kasser som kan finansiere budsjettavtaler med SV via ekstraordinært utbytte fra Statkraft (eller Hafslund og BKK i kommunale tilfeller) ser vel ut som en bedre beskrivelse. Man skynder seg langsomt med å ta livet av gåsa som legger de gulleggene.Vel, det er vel nettopp ideologi som er problemet her. Brutal turbokapitalistisk ideologi der utelukkende tilbud og etterspørsel avgjør pris. Produksjonkostnader er helt irrelevant. Det samme er "varens" betydning for samfunnet. Det er en politisk kapitulering uten sidestykke. Hva skal vi med politikere eller etikk?
For 2023 budsjetterte staten med 80 milliarder i eksrainntekter fra høye strømpriser og ca 50 milliarder i strømstøtte (begge tallene ligger nok an til å bli betydelig lavere slik verden ser ut nå). Det betyr altså at det er ca 30 milliarder i statlige inntekter som brukes på andre formål politikere vil bruke penger på. Alternativene ville være å enten bruke mindre penger på slike formål eller ta inn tilsvarende i form av skatter og avgifter eller en kombinasjon av de to. Staten har i år gått for både og, altså ta inn masse ektrainntekter og samtidig øke det generelle skatte- og avgiftsnivået for å fiansiere det de mener trenger finansiering - i stor grad gapende hulll i poster i statsbudsjettet som ikke får allverdens oppmerksomhet. Justeringen av Folketrygdens grunnbeløp slår rimelig heftig inn for eksempel.Siden det aller meste av produksjonen og nesten alt av overføringskapasiteten er offentlig eid, er det kanskje litt snodig å kalle det «turbokapitalistisk ideologi».
Jeg tror "nei" kommer av at det ikke er plass i nettet, det er så vidt jeg vet eneste anledningen man faktisk har til å si nei. Ellers skal alle som vil få tilknytning "uten ubegrunnet opphold". Store punktforbrukere som industri krever mye infrastruktur i nettet for å få kraft, og er det ikke plass så er det ikke plass og intet politisk vedtak om ny grønn vin kan endre på det faktum.Interessant å se Helgemorgen på Nrk i morges hvor kraftbalansen var et tema i en god halvtime.
Bare siste året er det fra myndighetene sagt nei til industrisatsninger i nord-norge som krever strøm tilsvarende 4x det Melkøya vil ha behov for, fullt elektrifisert. Avslag på grunn av manglede kraft og manglende overføringskapasitet.
Dette var en tankevekker for meg på hvor bakpå vi er nå.
Det tar etter dagens forhold minst 10 år å forlenge en motorvei for kraft så ikke hold pusten. Politikere kan vedta all støtte de bare vil til industri her og der og ha så store visjoner om ny grønn industri de bare vil, men finnes det ikke infrastruktur for å få produsert eller transportert kraft så går det ikke uansett hvor mye de prater om det. Det er også litt morsomt at de enkelte aktører tror de skal få tilgang til billig kraft selv om summen av planer tilsier kraftmangel med den konsekvensen det har for prisene.weld77, du har sikkert mye riktig i det du skriver. Dette NEI var også relatert til fraflyttinga i Finnmark og et veldig behov for at det satses der, men da må også infrastrukturen være på plass for å skape attraktive arbeidsplasser og bosetning.
Kraftiverskuddet i nord pr i dag ligger i Nordland, ikke lenger nord. Og motorveien for å fraktre strømmen nordover til Finnmark er ikke tilstede i dag.
Nå viser det seg at det er ganske annerledes, for å si det mildt.– Medan andre europeiske land berre opplever tap som følgje av energikrisa, har Noreg store gevinstar. Ein skulle tru at Noreg i ein slik situasjon gav meir i straumstøtte enn nabolanda våre, ikkje mindre, seier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
På Malta har regjeringa gitt den statseigde energileverandøren mandat til å fryse prisane på 2014-nivå.
Vis vedlegget 890134
Noreg gir mindre i straumstøtte enn nesten alle andre i Europa – NRK Vestland
Norge har hatt tyske priser i flere tiår allerede siden lenge før Acer, kabel til Tyskland og det andre det nå skyldes på. Verdien av norsk vann, og følgelig hvor produsentene vil selge det settes stort sett alltid av europeis marginalkraft, det har vært kull + co2 eller gass + co2. Når prisene i f.eks Tyskland blir lavere enn i Norge så følger de norske ikke nødvendigvis med fordi norske, offentlig eide vannkraftprodusenter holder igjen på vannet siden de antar å kunne selge det dyrere på et senere tidspunkt. Ikke skjedd noen fundamental endring i denne mekansimen de siste årene selv om det virker som mange tror det.Nå hørte vi dagen lang at strømprisene, særlig i sør, skyldtes krigen, gassprisene og gud vet hva, derfor fikk vi tyske priser. Nå skjer det jo gang på gang at prisene i både Tyskland og Frankrike er betydelig lavere enn i Sør-Norge... Da er det altså et eller annet engelsk firma som skal ha noen skarve GW som setter den norske strømprisen... har NordPool bestemt seg for... Acer meg både her og der... dette virker mest som en norsk påfunn for å tviholde på høyest mulig pris...
Mulig du har gitt oss dem tidligere, men hvilke kilder har du som underbygger disse oppsiktsvekkende påstandene dine?Og med fare for å gjenta meg selv: Norge har ikke pleid å ha mye lavere strømpriser enn Europa, det er en usedvanlig seiglivet myte. Eksempelvis er Trond Giskes korstog nå stort sett fundert på denne misforståelsen. Vi hadde tyske priser da han satt i regjering også.
Det er ikke husholdningsprisene som omsettes i det europeiske strømmarkedet. I Tyskland f.eks har det vært skattlagt i huet og rævva for å finansiere det grønne skiftet, men det har ikke noe med "råvareprisen" å gjøre - som er hva som altså settes på Nordpool. At Norge har hatt europeiske kraftpriser i tiår er velkjent innenfor kraftbransjen, men langt mindre så innen folk flest og politikk. Det er en viktig grunn til at mye av diskusjonen i Norge ser noe underlig ut for folk på "innsiden" da svært mange oppfører seg som om dette er noe helt nytt som først kom med nye kabler til UK og Tyskland.Mulig du har gitt oss dem tidligere, men hvilke kilder har du som underbygger disse oppsiktsvekkende påstandene dine?
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var prisene (øre/kWh) for husholdningene i året 2000, da Giske var kirke-, utdannings- og forskningsminister: Danmark 174, Tyskland 106, Storbritannia 94, Norge 51.